Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Rogaland. Status, motiver og barrierer for grønn omstilling i ulike næringer.

Resultater fra undersøkelsen av grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Rogaland viser at industrien i størst grad, og primærnæringene og varehandel i minst grad har gjennomført grønn omstilling. Videre har langt flere mellomstore enn små bedrifter gjennomført grønn omstilling. Blant SMB-er som har gjennomført grønne innovasjoner har markedsrelaterte forhold i form av nye forretningsmuligheter og etterspørsel etter grønne løsninger vært viktige drivere. Bedriftenes kunnskap og strategier for grønn omstilling, bransjens tilrettelegging og tilgang på offentlige støtteordninger har også vært viktige motiver for SMB-enes grønne omstilling. Resultatene impliserer at økt etterspørsel etter grønne løsninger i private og offentlige anbud, videreutvikling og oppfølging av strategier og verktøy for grønn omstilling i den enkelte bransje og bedre tilpasninger av offentlige støtteordninger for grønn omstilling til SMB-ers behov, vil være viktige tiltak for å stimulere grønn omstilling blant SMB-er i Rogaland.Grønn omstilling blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Rogaland. Status, motiver og barrierer for grønn omstilling i ulike næringer.publishedVersio

Forstudie Sirkulære muligheter i Sauda og Suldal

Denne forstudien har undersøkt potensialet for utvikling av nye vekstnæringer ved å tilrettelegge for sirkulært og bioøkonomisk samarbeid i Sauda og Suldal. Forstudien har kartlagt ressurs- og sidestrømmer til en gruppe etablerte og nyetablerte bedrifter innen energi-, prosess-, hav-, skog- og jordbruknæringene i de to kommunene, og hos potensielle ikke-regionale avtakerbedrifter. Resultatene viser at det er relativt store ubenyttede sidestrømmer av kjølevann, varmt vann (40 grader) og CO2. Når en inkluderer nyetablert bedrifter som enda ikke har startet produksjon har de to kommunene også en relativt stor tilgang på oksygen som ubenyttet sidestrøm. Tilgang på relativt store mengder kortreist CO2 gir eksempelvis mulighet for etablering av karbonfangstanlegg for produksjon av karbonnanofiber for bruk i blant annet komposittmaterialer, batteri- og brenselcelle-produksjon. En annen mulighet er etablering av et CO2-gjenvinningsanlegg for leveranse av CO2-gass til matindustrien. Resultater fra kartleggingen viste videre at det er et godt grunnlag for etablering av et biogassanlegg i Sauda eller Suldal basert på en relativ god tilgang til husdyr-, husdyr-, husholdningsavfall og fiskeslam i de to kommunene, som kan suppleres med leveranser fra Rogaland for øvrig. Å oppgradere biomassen om til produkter med høyere verdi, som insekter, kan være en annen interessant mulighet, men i så fall må samarbeidet/innsamlingen av sidestrømmer utvides utenfor regionen for å gi nok egnete ressurser. Videre kan produksjon av fotoautotrofe mikroalger basert på både CO2 som allerede er produsert i regionen og CO2 fra biogassproduksjon være svært interessant for å skape høyverdiprodukter ut av denne sidestrømmen. Forstudien har utviklet et massebalanseverktøy til bruk i forretningsutvikling og videre analyse og simuleringer. Massebalanseanalysen presenterer resultater for to utvalg. Ett for intervjuede etablerte bedrifter i Sauda og Suldal som har produksjon i dag, og ett annet for alle de intervjuede bedriftene i undersøkelsen. For hvert av de to utvalgene presenteres totalt planlagt produksjon, totalt planlagt forbruk og rest for 18 ulike side- og ressursstrømmer. Resultatene fra massebalanseanalysen må ses i lys av at vi innenfor rammene av forstudien ikke har hatt mulighet til å innhente nøyaktig kvantum for alle 18 side- og ressursstrømmer fra alle intervjuede bedrifter. Erfaringen når det gjelder suksessfaktorer for etablering og drift av en industripark for sirkulært samarbeid er at det er viktig å etablere en klar visjon og mandat for samarbeidet. Med en klar visjon og mandat er det enklere å mobilisere industriparkbedriftene til deltakelse og rekruttere nye bedrifter til industriparken. Å ha eierskap til ulike infrastrukturtjenester som tilbys innad i industriparkene omtales som viktig. Ved å eie areal, kraftnett og vannmagasiner og -distribusjon vil man kunne tilby gode rammebetingelser for industriparkens bedrifter. Erfaringen er at denne type eierskap også gir industriparken høy kompetanse og bedre forutsetninger for å ta beslutninger om investeringer i infrastruktur og prosesser som er sentrale i det grønne skiftet. Av fellestjenester fremheves viktigheten av å fasilitere og igangsette FoU-prosjekter for å sikre innovasjon og utvikling i industriparkene.Forstudie Sirkulære muligheter i Sauda og SuldalpublishedVersio

Boligpiloter tilpasset beboere med alvorlig rus- og psykisk (ROP) lidelse. Funksjons- og ytelsesbeskrivelser for tre beboerprofiler

Rapporten presenterer funksjons- og ytelsesbeskrivelser for tre pilotboliger tilpasset tre beboerprofiler med alvorlig rus og psykiske lidelser (ROP) som vil stå ferdigstilt i Karmøy kommune høsten 2024. Forskningsprosjektet har som formål å utvikle bedre tilpassede boligtilbud til beboere med alvorlig ROP med fokus på tilpasning av fysiske boligelementer. Brukermedvirkning med beboere, kommunalt ansatte og bruker- og pårørende organisasjoner har dannet kunnskapsgrunnlaget for tilpasninger av arkitektur, materialer, boligteknologi og brannsikkerhetsløsninger til brukergruppenes behov. Funksjons- og ytelsesbeskrivelsene har etter ønske fra prosjektets deltakerkommuner blitt tilpasset mannlige beboere med bakgrunn i at menn statistisk sett utgjør majoriteten innen kategorien beboere med alvorlig ROP. Ved å tilpasse ytelsesbeskrivelser til tre ulike boligprofilers behov har prosjektet søkt å etterkomme føringer om mer individuelle tilpasning og tilrettelegging for medvirkning i boligutviklingen, som påpekt i nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024) . Videre har det vært viktig å legge til rette for ombruk av boligene. Kommunene har behov for flere boliger tilpasset beboere med alvorlig ROP, men også for bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen. For å ivareta hensynet til ombruk har prosjektet utviklet fleksible og skalerbare boligkonsepter. Boligenes arkitektur er fleksibel når det gjelder plassering av bolig på tomten og størrelse, og det er tilrettelagt for implementering av alternative boligtekniske- og brannsikkerhetsløsninger slik at boligene effektivt kan tilpasses andre brukergrupper.Boligpiloter tilpasset beboere med alvorlig rus- og psykisk (ROP) lidelse. Funksjons- og ytelsesbeskrivelser for tre beboerprofilerpublishedVersio

Innovasjonssystemet til den norske tunnelsikkerhetsnæringen

I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan innovasjonssystemet til den norske tunnelsikkerhetsnæringen kan skape gode vilkår for innovasjon og entreprenørskap. Vi har undersøkt hvordan entreprenører på system- og bedriftsnivå inkludert statlige aktører, stimulerer innovasjon og vekst gjennom endring av ressurser (assets), kobling av aktører og statlig politikk. Prosjektets resultater viser at næringen har behov for endringer i institusjonelle ressurser. Oppgradering av regelverk, utvikling av standarder og etablering av en uavhengig aktør for godkjenning av nye løsninger vil kunne stimulere økt innovasjon og implementering av nye løsninger innen næringen. Lite dialog og mangel på strukturert samarbeid mellom leverandører og næringens kunder, dvs. norske tunnelforvaltere og tunnelentreprenører, samt svake koblinger til IKT-næringen, er barrierer for leveranser og innovasjon sett fra leverandørenes ståsted. Å styrke dialog og etablere strukturert samarbeid med utenlandske tunnelentreprenører som opererer på det norske markedet, samt styrke dialog og samarbeid med utenlandske tunnelentreprenører, -leverandørkjeder og -markeder, vil være viktig for å stimulere norske leverandørers internasjonale vekststrategier

Innovasjonssystemet til den norske tunnelsikkerhetsnæringen

I dette prosjektet har vi undersøkt hvordan innovasjonssystemet til den norske tunnelsikkerhetsnæringen kan skape gode vilkår for innovasjon og entreprenørskap. Vi har undersøkt hvordan entreprenører på system- og bedriftsnivå inkludert statlige aktører, stimulerer innovasjon og vekst gjennom endring av ressurser (assets), kobling av aktører og statlig politikk. Prosjektets resultater viser at næringen har behov for endringer i institusjonelle ressurser. Oppgradering av regelverk, utvikling av standarder og etablering av en uavhengig aktør for godkjenning av nye løsninger vil kunne stimulere økt innovasjon og implementering av nye løsninger innen næringen. Lite dialog og mangel på strukturert samarbeid mellom leverandører og næringens kunder, dvs. norske tunnelforvaltere og tunnelentreprenører, samt svake koblinger til IKT-næringen, er barrierer for leveranser og innovasjon sett fra leverandørenes ståsted. Å styrke dialog og etablere strukturert samarbeid med utenlandske tunnelentreprenører som opererer på det norske markedet, samt styrke dialog og samarbeid med utenlandske tunnelentreprenører, -leverandørkjeder og -markeder, vil være viktig for å stimulere norske leverandørers internasjonale vekststrategier.publishedVersio

Innovasjon i anleggsbransjen

Nye Veier har vært en sentral aktør og bidragsyter til innovasjon i anleggsbransjen gjennom systematisk å ta i bruk totalentreprise på alle prosjekter, teste ut nye gjennomføringsmodeller, legge til rette for forenklinger og prosjektoptimalisering, og sette høye krav til bærekraft og digitalisering. Samtlige informanter oppfatter at nye samarbeidsformer er den største innovasjonen i bransjen de siste fem årene, og en driver for økt innovasjon i bransjen. Forenklinger og optimalisering av prosjekt har dokumenterte effekter særlig knyttet til reduserte klimagassutslipp og kostnader. En ønsket effekt av digitalisering er økt effektivisering, men dette er i mindre grad dokumentert, og flere mener at det fulle potensialet ennå ikke tatt ut

Innovasjon i anleggsbransjen

Nye Veier har vært en sentral aktør og bidragsyter til innovasjon i anleggsbransjen gjennom systematisk å ta i bruk totalentreprise på alle prosjekter, teste ut nye gjennomføringsmodeller, legge til rette for forenklinger og prosjektoptimalisering, og sette høye krav til bærekraft og digitalisering. Samtlige informanter oppfatter at nye samarbeidsformer er den største innovasjonen i bransjen de siste fem årene, og en driver for økt innovasjon i bransjen. Forenklinger og optimalisering av prosjekt har dokumenterte effekter særlig knyttet til reduserte klimagassutslipp og kostnader. En ønsket effekt av digitalisering er økt effektivisering, men dette er i mindre grad dokumentert, og flere mener at det fulle potensialet ennå ikke tatt ut.Innovasjon i anleggsbransjenpublishedVersio

Institutions and spin-offs: determining factors for etablishment and early market entry success for innovation based spin-offs from KIBS. In "Knowledge Intensive Business Services and Regional Competitiveness", ISBN 9781138859364

Over the past few decades, activities of Knowledge Intensive Business Services (KIBS) can be interpreted as an important trend in the economic evolution of industrialised nations. KIBS firms are private sector companies that provide professional knowledge to other businesses and organisations. KIBS are key sources for information, consultation and professional knowledge, and have expanded tremendously during the past decade. This expansion demonstrates increased utilisation of KIBS, and that their importance to innovations across economic domains will also increase over time. This chapter attempts to link KIBS to the analytical structure of concepts, including regional innovation systems, knowledge exchanges and patterns of innovation. It investigates the role and function of KIBS in an innovation system. The chapter explores the evolution capacities of KIBS firms and their key influence factors by examining the interactions between these service firms and their clients and explores the interactive transformation associated with the different evolutionary stages of local industrial structure.acceptedVersio

Dialogkonferanser som verktøy for innovasjon

Virkemiddelet “dialogkonferanse” har vært utviklet i VRI Rogaland i løpet av VRI 2 perioden. Virkemidlene «bedriftsprosjekt» og «dialogkonferanse» har vært de to mest brukte og kan derfor regnes som de viktigste virkemidlene i VRI Rogaland sitt samhandlingsprosjekt i VRI 2. I noen prosjektår har dialogkonferanser også vært det mest brukte virkemiddelet. En dialogkonferanse er en konferanse som er satt i gang med økonomisk støtte fra VRI Rogaland. Dialog mellom FoU, næringsliv og det offentlige om et forhåndsbestemt tema, som er relevant for regionale innovasjon, bør stå sentralt. Det er vanlig at kompetansemeglerne søker om konferansemidler på vegne av partner(e) i det regionale partnerskap. I VRI 3 endrer virkemiddelet «dialogkonferanse» navn til «innovasjonsdialog» som er en riktigere betegnelse i forhold til målet med virkemiddelet i VRI. Denne forskningsstudien har hatt som mål å få innsikt i hvordan virkemiddelet fungerer, evaluere effekt og virkning samt komme med noen anbefalinger om hvordan verktøyet kan utvikles videre

Samhandling i regi av VRI: Effekt på regionens innovasjon

Virkemiddelet “dialogkonferanse” har vært utviklet i VRI Rogaland i løpet av VRI 2 perioden. Virkemidlene «bedriftsprosjekt» og «dialogkonferanse» har vært de to mest brukte og kan derfor regnes som de viktigste virkemidlene i VRI Rogaland sitt samhandlingsprosjekt i VRI 2. I noen prosjektår har dialogkonferanser også vært det mest brukte virkemiddelet. En dialogkonferanse er en konferanse som er satt i gang med økonomisk støtte fra VRI Rogaland. Dialog mellom FoU, næringsliv og det offentlige om et forhåndsbestemt tema, som er relevant for regionale innovasjon, bør stå sentralt. Det er vanlig at kompetansemeglerne søker om konferansemidler på vegne av partner(e) i det regionale partnerskap. I VRI 3 endrer virkemiddelet «dialogkonferanse» navn til «innovasjonsdialog» som er en riktigere betegnelse i forhold til målet med virkemiddelet i VRI. Denne forskningsstudien har hatt som mål å få innsikt i hvordan virkemiddelet fungerer, evaluere effekt og virkning samt komme med noen anbefalinger om hvordan verktøyet kan utvikles videre.Norges forskningsrå