Overføring av smittestoffer fra ku til kalv i melkefôringsperioden - en litteraturstudie

The purpose of this literature review was to evaluate if it should be avoided to keep the cow and calf together after birth because of the risk of transmission of infectious pathogens from the cow to the preweaning calf. The sources of transmission of common infections in newborn calves are described. E.coli, rotavirus, bovine coronavirus, Clostridium spp., Cryptosporidium spp., Giardia and Eimeria spp. are ubiquitous, and infected calves can excrete extreme numbers of microorganisms and cause contamination of the environment. According to the literature, microorganisms in the environment represent a higher risk than adults for transmission to the newborn, and hygienic measures and good passive immune status of the newborn are important prophylaxes. Transplacental transmission of bovine virus diarrhea virus may cause persistently infected individuals, which represent the most important route of viral shedding. Mycoplasma bovis usually cause infection in newborn calves with the pathogen often transmitted from the environment. The importance of the cow for direct transmission to the calf is dubious. Resent research has demonstrated that Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis can be spread by bio-aerosols, and that intrauterine infection is quite common. Some authors suggest that separation of the dam and calf might be less effective in preventing the spread of this infection than previously anticipated. The authors’ conclusion is that cows in Norway do not represent a greater risk of transmission of pathogens to the newborn calf than the other calves and young animals in the herd

Gi kalven mer melk!

Fôring av spedkalv i melkeproduksjon har fått stor oppmerksomhet det siste tiåret. Mange forskningsmiljøer har bidratt med mye ny kunnskap. Høgskolen i Nord-Trøndelag har i år utgitt nye anbefalinger for melkefôring av kalv, og temaet fikk også stor oppmerksomhet under årets husdyrforsøksmøte. I det følgende gjengis kort noen av de nyeste anbefalingene og forskningsresultatene innen fagfeltet

Calf rearing in organic dairy production

Organic farmers utilize a wide variety of practices for suckling and separation of cows and calves, and experiences vary. This constitutes an important resource for finding and testing management practices that may improve animal welfare and diminish stress at separation. Farmers’ increased awareness of their animals’ behaviours may provide improvements in welfare and production in the years to come

Improving welfare for dairy cows and calves at separation.

The results indicate that both the intensity and extent of the behavioural reaction to separation is alleviated when cow and calf are separated with physical contact. In dairy herds practicing suckling systems, fence-line separation may increase cow and calf welfare compared to separation into pens allowing merely auditory contact

Velferd hos storfe

Tidligere ble god fysisk helse, høy tilvekst/ytelse og god fruktbarhet ansett å være ensbetydende med at dyret hadde det bra. I dag regnes ikke dette som tilstrekkelige indikatorer. Atferd, stressmestring og ulike uttrykk for dyrs mentale tilstand står sentralt. Negative indikatorer som sjukdom og atferdsforstyrrelser må vurderes, sammen med tilstedeværelse av positive indikatorer som lek og annen trivselsatferd. Denne artikkelen omhandler i hovedsak de delene av velferdsbegrepet som omfatter trivsel og mulighet for naturlig atferd

Helse- og velferdsplanlegging i økologisk melkeproduksjon - med egen protokoll for kalv

Rapporten gjengir resultater fra EU-prosjektet CORE Organic ANIPLAN 2007-2010. Prosjektet dokumenterte at et planmessig arbeid for bedre dyrehelse og dyrevelferd i økologiske melkekubesetninger førte til redusert medisinbruk gjennom bedre helse. I prosjektet ble det utviklet en protokoll som hjelpemiddel for å registrere kalvers helse og velferd. Denne samt en veileder er vedlegg til rapporten

Effekt av forskjellige separasjonsmetoder på atferden til melkekyr og kalver - foreløpige resultater.

Det er foreløpig undersøkt 4 par i hver gruppe. FK førte til signifikant mindre rauting blant kalvene, (p = 0,001) og videre til at kalver lå signifikant mer i dagene etter separasjonen (p = 0,006) sammenlignet med HK. Generelt ble det observert mindre alert adferd ved denne separasjonsmetoden hos kalvene (p < 0,0001). FK-kalver viste også sjeldnere adferden urolig/vandring sammenlignet med HK kalvene (p < 0,0001). Dette samsvarer med funn av andre som har vist at separasjon med fortsatt mulighet til fysisk kontakt minsker kalvenes rauting og vandring (Haley, 2006; Price et al., 2003; Stookey et al., 1997). Rauting og bevegelse kan gjenspeile motivasjon til gjenforening, noe som ved FK fortsatt var mulig. For kalven kan FK separasjon uten avvenning ligne den første delen av avvenningen slik den foregår i naturen: kalven får ikke die, men har fortsatt mulighet til fysisk kontakt med mor (Haley, 2006). Det var ingen effekt på antall ganger kuene rautet mellom FK og HK Rauting med lukket munn ble hyppigere observert ved FK. Resultatene er gjengitt i tabell . FK-kuer sto mer og hvilte enn HK-kuer (p = 0,017,), og viste mer ”avslappet ” adferd (sove/hvile liggende og stående samt drøvtygging liggende/stående) (p < 0,0001)

Sudden exposure to warm water causes Instant behavioural responses indicative of nociception or pain in Atlantic salmon

Thermal treatment has become the most used delousing method in salmonid aquaculture. However, concerns have been raised about it being painful for the fish. We studied the behavioural response of Atlantic salmon acclimated to 8°C when transferred to temperatures in the range 0–38°C. Exposure time was 5 min or until they reached the endpoint of losing equilibrium and laying on their side, a sign of imminent death. At temperatures below 28°C, none of the fish reached endpoint within the 5-min maximum. At 28°C four of five fish reached endpoint, and fish reached endpoint more rapidly as temperature increased further. Fish transferred to temperatures above 28°C had higher swimming speed immediately after transfer and maintained a high swimming speed until just before loss of equilibrium. Their behaviour was from the start characterised by collisions into tank walls and head shaking. Just before loss of equilibrium they started breaking the surface of the water, swimming in a circle pattern and in some instances displayed a side-wise bending of their body. In other words, salmon transferred to temperatures above 28°C showed instant behavioural responses indicative of nociception or pain.publishedVersio

Welfare Criteria in Reindeer Husbandry

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked. Dyrevelferd kan defineres som «Individets subjektive opplevelse av sin tilstand i sitt forsøk på mestre sitt miljø». Velferdsindikatorer vil i denne sammenheng være et utvalg enkle, målbare faktorer eller tilstander ved dyret og/eller driften. Utfordringen her var å foreslå riktige faktorer som var praktisk tilpasset dyrearten og reindriftens behov. En god indikator forteller mye om dyrets velferd, er praktisk målbar og måles likt av ulike observatører. Velferdsindikatorer kan måles på dyret selv (dyrebaserte indikatorer) og i det miljøet dyret lever i inkludert stellrutiner (ressursbaserte indikatorer). Produksjonsparametere (som slaktevekt/kjøttfylde) kan inngå, men med en viss forsiktighet i tolkningen. Gode produksjonsresultater og fine slakteskrotter er ikke alene en garanti for god dyrevelferd, mens lav kalvingsprosent, små og magre slakt definitivt kan tyde på mangler i dyrets levemiljø. Dagens moderne reindrift har mange dyrevelferdsmessige fordeler sammenlignet med øvrig husdyrhold. Reinen holdes ekstensivt på helårsbeite der de fritt kan utnytte naturen og få utløp for instinkter og adferdsmessige behov, uten de begrensninger som fjøs og et kunstig husdyrmiljø medfører. Norsk tamrein er i tillegg relativt frisk og plaget av få smittsomme sykdommer. Basert på allerede utviklede avkryssings skjema for dyrevelferd til andre husdyrarter, har forskerne kommet med et forslag til spørsmål som reindriftsutøveren selv kan bruke til egenkontroll og dokumentasjon av god drift i reinflokken gjennom året. Disse spørsmålene er ikke absolutte og skjemaet er ment som et første utkast. Det kan godt tenkes at flere og andre punkter bør være med, avhengig av lokale forhold og behov. Ved å gå gjennom sin flokk to ganger per år, kan reineier bli klar over både sterke og svake sider ved egen drift og motiveres til å gjøre forbedringer der de trengs mest. Godt formulerte spørsmål kan dessuten bidra til økt bevisstgjøring om de krav som gjelder, og fungere som tips og råd til hvordan drifta kan optimaliseres. En slik dokumentasjon kan i neste omgang være et viktig verktøy for å kunne kreve tiltak eller tilskudd fra forvaltningen. Til slutt kan slakteriet bruke dokumentasjonen som kriterium for god kvalitet og eksempelvis gi bedre pris for kjøtt med god lagringskapasitet, som dermed egner seg for å omsettes som ferskvare.The aim of this project was to identify different factors that might affect welfare of reindeer and that could be implemented in the production systems, on pasture, in fences, at the slaughterhouse, through product marking and future quality systems. In later years there has been an increased focus on animal health and welfare in reindeer production. Negative focus has been enhanced by media with reports of low carcass weights, especially in Finnmark, and with reduced meat quality and bad reputation for the reindeer industry as a result. Animal stress during handling has in addition to this, been shown to give negative effects on meat quality and shelf life. Using simple and practical welfare indicators, the welfare of other production animals in agriculture have been systematically evaluated. If a similar system for the assessment of reindeer welfare could be developed, it would contribute to a economic and cultural sustainable industry. Food chains, processers and consumers demand large carcasses of good quality. With a documentation of good animal welfare throughout the value chain, the marketing of reindeer products would be improved and markets could also expand. Animal welfare could be defined as “the individual’s subjective experience of its mental and physical condition as regards its attempt to cope with its environment”. Welfare indicator will thus be a selection of simple, easy to measure factors or conditions of the animal and/or the production environment. The challenge was here to suggest correct factors that also were practically adjusted to the animal species and the needs of the reindeer industry. A good welfare indicator will tell a lot about the animals welfare, it is easy to measure and is measured the same by different observers. Welfare indicators can be measured on the animal itself (animal based indicators) and its living environment (resource based indicators). Production parameters (carcass weights and –composition) may be included, but with careful interpretation. Good production results and nice carcasses are not a guarantee for good animal welfare per se, while low calving percentage, small and skinny carcasses definitively may indicate deficiencies in the animal environment. Modern reindeer production involves many benefits regarding animal welfare compared to animal production in agriculture. The reindeer are allowed to range free on pastures all year round where they can utilize nature resources, without the limiting factors of a barn environment and its limitations on instincts and natural behaviour. Norwegian reindeer are also relatively healthy and have few infectious diseases in the current population. Based on other standardized forms with checkboxes developed for agriculture, the researchers in the present project have suggested a selection of questions that may be used for self-control and documentation of good management in the reindeer herd throughout the year. These questions are not comprehensive but meant as a first draft. Other checkpoints and questions might be more relevant for other local conditions and needs. A review of the flock twice a year can reveal both strengths and weaknesses of own management and motivate for improvements where most needed. If questions are formulated correctly, they may also raise awareness on rules and regulations and function as advice on how flock management could be optimized. Such documentation may in turn be used as a tool when applying for subsidies or preventive measures from the government administration. Slaughter houses may also use the documentation as criteria for good quality and give extra price for meat that is suited for distribution as fresh produce

FARMERS TAKING RESPONSIBILITY FOR HERD HEALTH DEVELOPMENT – STABLE SCHOOLS AS A TOOL FOR DAIRY HEALTH AND WELFARE PLANNING IN EUROPE

Achieving and maintaining a high herd health and welfare status is an important aim in organic livestock farming.The different conditions between countries call for models that are relevant for different farming types that can be integrated into local practice. In stable schools, farmers take responsibility for health and welfare planning by identifying issues, setting goals and acting to improve the health situation based on farm-specific data e.g. milk production. This paper reviews the results from intervention studies that used the FFS approach for animal health and welfare planning, providing an overview of on-going activities and their implementation into advisory situations in selected European countries. Research studies with stable schools as an intervention tool showed improvements regarding the specific project aim on the majority of the participating farms. Farmers and facilitators were convinced of the approach and benefits for dairy herds. Farmers’ attitude and attention towards theirs herds and their ownership of the process appear to be crucial success factors for herd health and welfare situations. In some European countries this method has been implemented in advisory practice and in other regions there are promising opportunities