Studie av Soma Øst-bru

Master's thesis in Structural engineeringRapporten studerer forskjellen i krefter og armering for 4 slakkarmerte bruer, disse er modellert som skall- og bjelkemodeller. Bruene har en konstant bredde (B) på 5 meter, sidespennet for bruene skrives som 0.6875*L, hvor L er lengden på midtspennet. Forholdet for bruene (L/B) er: 1.1, 1.5, 2.2 og 3.0. Bruene er modellert, analysert og dimensjonert i Sofistik. Resultater for krefter og armeringsmengder, samt relative forskjeller er presentert både grafisk og ved tabell. Referansemodellen «Soma Øst» (L/B=2.2) er hentet fra et samtidig prosjekt ved bruavdelingen, SVV i Stavanger. Denne modellen er verifisert ved hjelp av håndberegninger. Prosedyrer i Sofistik er også kontrollert manuelt med basis i EK2 [1], N-400 [2] og designprogrammet NMH [2]. Skall- og bjelkemodellene gir ulike resultater for krefter og armering gitt forutsetningene i rapporten. Fundamentale forskjeller i teori sees i sammenheng med resultater og det drøftes for de forskjellige lasttilfellene. Forholdet mellom tverr og lengdearmering for skallmodeller gir betydelig mer enn 20% for enveisplater. Type lastvirkning er avgjørende for armeringsforskjeller mellom skall- og bjelkemodell. Eksentriske laster som gir bøyning i tverretning gir armering i tverretning for skallmodell. Bjelkemodellen armerer i lengderetning for eksentriske laster noe som utgjør at behovene for bjelke- og skallmodeller er svært ulike. Skallmodeller er krevende å verifisere i motsetning til bjelkemodellen som er enklere. Plateeffekter hvor tverrkontraksjoner er med på å øke stivheten synliggjøres spesielt i de tilfeller hvor L/B er lite. Når L/B øker og er høyere enn to fremkommer det at kreftene distribueres mer i lengderetning

Utvikling i boforhold 1987-1997 : Rapport til Boligutvalget

Fire av fem voksne nordmenn bor i bolig som husholdningen eier, og enda flere ønsker å bo i eid bolig. Eierandelen totalt har endret seg lite de siste ti årene. Det har imidlertid blitt større generasjonsforskjeller. I 1987 var eierandelen lavest blant yngre og eldre. I de ti årene etter 1987 har eierandelen økt blant eldre, særlig enslige eldre, og blitt litt lavere blant yngre. Mye tyder på at det særlig har skjedd blant de mindre etablerte. Det er først og fremst blant unge/yngre enslige at andelen som bor i eid bolig er blitt redusert. Senere etablering blant unge har også bidratt til at eierandelen blant unge er redusert. Antakelig er også utviklingen blant de unge noe av forklaringen på at eierandelen blant "fattige" og blant sosialhjelpsmottakere har gått noe ned. Geografisk er forskjellene i andelen eiere forholdsvis små (andelen selveiere varierer imidlertid betydelig, og er lav i Oslo). Tallene kan tyde på at forskjellen mellom landsdelene er blitt litt redusert

Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg

Rapporten presenterer tabeller om individuelle endringer i barns bosted eller boordning når foreldrene bor hver for seg, om foreldrene har endret barnets boordning siden de selv skilte lag og hva slags endringer de i så fall har gjennomført. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en utvalgsundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Gjennom undersøkelsen ble det samlet inn opplysninger om alle barna i foreldrerelasjonen. Tabellene i denne rapporten bygger på opplysninger om det yngste barnet. Det er ikke den geografiske dimensjonen ved eventuelle endringer i bo-ordning som beskrives, men endringer i den faktiske/juridiske tilknytningen mellom barnet og foreldrene. Det skilles mellom tre bo-ordninger. Barnet kan bo fast hos mor, bo fast hos far eller ha delt bosted. I det siste tilfellet bor barnet omtrent like mye hos far som hos mor, og foreldrene deler den daglige omsorgen for barnet. Blant foreldre som ikke (lenger) bodde sammen i 2012, bodde barna fast hos mor i 66 prosent av tilfellene, hos far i 8 prosent, og i 25 prosent av tilfellene praktiserte foreldrene en ordning med delt bosted for barnet. Hvis foreldrene tidligere hadde valgt å la barnet bo fast hos mor, bodde det fortsatt hos mor på intervjutidspunktet i 92 prosent av tilfellene. Blant dem som tidligere hadde valgt delt bosted for barnet, var det noe færre, 83 prosent, som fortsatt hadde delt bosted på intervjutidspunktet, og blant dem som tidligere valgte å la barnet bo fast hos far, bodde barnet fortsatt hos far på intervjutidspunktet i 71 prosent av tilfellene. Det å bo fast hos mor ser altså ut til å være den mest stabile bo-ordningen. Mens 78 prosent av de ikke yrkesaktive fedrene rapporterte at de hadde hatt en boordning hvor barnet bodde fast hos mor hele tiden siden bruddet, gjaldt dette 55 prosent av de yrkesaktive fedrene. Det var mindre forskjell etter hvorvidt mor var yrkesaktiv eller ikke. Mens 72 prosent av de ikke yrkesaktive mødrene rapporterte at de hadde hatt barnet boende fast hos seg helt siden bruddet, gjaldt dette 67 prosent av de yrkesaktive mødrene. Blant de yrkesaktive mødrene er det en klar tendens til at andelen som svarer at barnet har bodd fast hos mor hele tiden er høyere jo færre timer mor arbeider, og at andelen som svarer at barnet har hatt delt bosted hele tiden er lavere jo færre timer mor arbeider. Blant mødre som i 2012 jobbet deltid, var andelen hvor barnet bodde fast hos mor hele tiden, 75 prosent, blant dem som jobbet tilnærmet heltid (31-40 timer per uke) 67 prosent og blant dem som arbeidet mer enn full tid (41 timer eller mer) 58 prosent. Andelen av mødrene som hadde delt bosted for barnet hele tiden, var 13 prosent blant dem som arbeidet deltid, 21 prosent blant dem som arbeidet tilnærmet full tid og 26 prosent blant dem som arbeidet mer enn full tid. I den siste gruppen (41 timer eller mer) var det relativt mange mødre som rapporterte at de hadde endret bo-ordning for barnet fra at det bodde fast hos mor til at det hadde delt bosted (5 prosent av alle), mens omtrent like mange (4 prosent) rapporterte om endring motsatt veg, fra delt bosted til å bo fast hos mor. Konflikter mellom foreldrene kan gjøre det vanskeligere å opprettholde en ordning med delt bosted for barnet. Blant foreldre som tidligere hadde delt bosted og ”i stor grad” eller ”til en viss grad” opplevde at de hadde konflikter med den tidligere partneren, var det noe færre som på intervjutidspunktet fortsatt hadde delt bosted, enn blant dem som ”i liten grad” opplevde konflikt og blant dem som ”ikke i det hele tatt” opplevde noen konflikt, 76 mot henholdsvis 84 og 85 prosent. I de fleste tilfellene var delt bosted erstattet med en ordning hvor barnet bodde fast hos mor. Blant foreldre hvor barnet tidligere hadde delt bosted, var andelen som ikke hadde endret bo-ordningen, noe høyere blant fedre og mødre som (fortsatt) var enslige på intervjutidspunktet, enn blant dem som da bodde sammen med (ny) partner, henholdsvis 87 og 80 prosent for fedrenes vedkommende og 83 og 75 prosent for mødrene. I de fleste tilfellene var ordningen med delt bosted for barnet erstattet med en ordning hvor barnet bodde fast hos mor. Delt bosted for barnet ser ut til å være en mer stabil bo-ordning når foreldrene lever som enslige enn når de flytter sammen med en ny partner

Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012. Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg

Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?

I denne rapporten analyseres endringer i barns bosted i tiden 2002 til 2012 blant foreldre som bor hver for seg, og hvorvidt det var andre grupper som valgte en ordning med delt bosted, eller en ordning der barnet bodde hos far, i 2012 enn tidligere. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002, Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 og Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg

Denne rapporten tar for seg samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Vi ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike grupper foreldre. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012 gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemente

Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?

I denne rapporten presenteres en del resultater om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg blir det gitt en oversikt over hvor mange av dem som har mye kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012 gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen». Prosjektet er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Barnebidrag før og etter bidragsreformen : en analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004

1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag for barn man ikke bor fast sammen med. På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Statistisk sentralbyrå gjennomført to utvalgsundersøkelser blant foreldre som lever atskilt, - den første høsten 2002 og den andre høsten 2004. Både foreldre som bor sammen med barna til daglig, og de som ikke bor sammen med barna, deltok. Disse foreldregruppene kalles her henholdsvis omsorgsforeldre og samværsforeldre. De to undersøkelsene gir et bilde av foreldrenes fordeling av omsorg og ansvar for felles barn, og av deres økonomiske situasjon, ett år før og ett år etter at de nye reglene trådte i kraft. Denne rapporten diskuterer hvorvidt det var endringer i betalt og mottatt barnebidrag for felles barn fra 2002 til 2004. Analysene tyder på at fedre uten samvær i gjennomsnitt betalte høyere barnebidrag i 2004 enn i 2002. I 2002 mottok mødre med lav inntekt noe lavere bidrag enn dem med høy inntekt, når vi tar hensyn til andre forskjeller mellom de to gruppene. I 2004 var det omvendt. Da mottok mødre med lav inntekt mer i bidrag enn dem med høy inntekt. Fedre med høy inntekt betalte omtrent like høyt bidrag i 2002 og i 2004, men ikke i de tilfellene hvor mor samtidig hadde lav inntekt. Da betalte fedrene i gjennomsnitt noe mer i 2004 enn i 2002. Disse endringene i fordelingen av betalt og mottatt barnebidrag etter foreldrenes inntekt, og omfanget av samværsforelderens kontakt med barnet/barna, stemmer nokså bra overens med hva vi ventet å finne etter innføringen av de nye beregningsreglene for barnebidrag. Det kan se ut til at en del av foreldrene har foregrepet reformen og tatt den på forskudd. I de tilfellene hvor barna bodde omtrent like mye hos hver av foreldrene, tok foreldrene allerede før bidragsreformen hensyn til kostnadene ved samvær når bidraget ble fastsatt, mens andre grupper med mye samvær først begynte å ta hensyn til samværet i bidragsfastsettelsen etter at de nye reglene for beregning av barnebidrag var trådt i kraft

Mer faktisk enn avtalt samvær : samværsforeldres samvære med sine barn

Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna omtrent så mye som avtalen forutsetter eller mer. Både mødrenes og fedrenes svar tyder på det. Men noen fedre har også mindre samvær med barna enn avtalt, færre ifølge samværsfedrenes egne svar enn ifølge mødrenes. Når barna bor fast hos far, er de i mange tilfelle omtrent like mye sammen med begge foreldrene