Er barnehage en risiko eller gevinst for barns utvikling?

Denne studien undersøkte sammenhengen mellom timer i barnehage og start i barnepass (all pass utenfor hjemmet) og barns utvikling hos 276 4–5-åringer. Resultatene tyder på at tid tilbrakt i barnehagen eller startalder i barnepass utenfor hjemmet verken er positivt eller negativt relatert til barns utvikling. Resultatene fra denne studien bør bidra til en dreining av oppmerksomheten i den pågående debatten om bruk av barnehage til en drøfting av de potensielle fordelene deltakelse i barnehage har, og hvilke muligheter en har for å styrke barns nysgjerrighet, kunnskap og mestring i stedet for fortsatt fokus på de potensielle skadene

Bokstaver, tall og geometriske figurer i barnehagen-preliminære resultater fra en pilotstudie seks barnehager: En ny vurderingsmetode?

Artikkelen er opprinnelig publisert i tidsskriftet Cepra-striben, og kan finnes på UCN forlagets sider ved å følge denne lenken: http://blad.ucn.dk/FoU/Ceprastriben/Ceprastriben19/Denne studien undersøker 141 norske fem-åringers kunnskap om bokstaver, tall og geometriske figurer. I tillegg beskriver vi likheter og forskjeller mellom barnehagene når det gjelder barnas gjenkjennelse av bokstaver, tall og geometriske figurer. Dataene ble samlet inn gjennom en metode der barna selv løste oppgaver som involverer tall, former og bokstaver via en elektronisk web-portal. Resultater viste at en relativt høy andel av barna i vår studie gjenkjente mange av bokstavene, tallene og de geometriske figurene. Allikevel var det noen variasjoner i utvalget. Spesielt fant vi relativt stor variasjon mellom barnehager. Resultatene er diskutert i forhold til et stadig økt fokus på tidlig intervensjon

Voldelige jenters opplevelse av skolen som arena for læring og sosialt samspill.

Denne artikkelen er publisert i Spesialpedagogikk. Utgivers nettsider finnes her: https://www.utdanningsnytt.no/spesialpedagogikk/Norsk: Kunnskapen om jenter med et volds- og aggresjonsproblem er langt mer sparsom enn tilsvarende vansker hos gutter. Denne studien utnytter data fra 9442 elever, hvorav 60 jenter og 254 gutter er definert til å ha voldelig atferd, for å undersøke hva som kjennetegner jenter som viser voldelig atferd. Resultatene viste blant annet at jenter med voldelig atferd trives dårligere, føler seg mer isolert og opplever sitt klassemiljø og relasjoner til medelever dårligere enn det gutter med voldelig atferd gjør. Resultatene og praktiske implikasjoner diskuteres i lys av relevant litteratur og tidligere forskning.English: Girls with violent behavior Knowledge about girls with violence and aggression problems is far sparser than the corresponding difficulties for boys. This study utilizes data from 9442 students, of which 60 girls and 254 boys are defined with violent behavior, in order to examine the characteristics of girls who show violent behavior. The results showed that girls with violent behavior enjoy school less, feel more isolated, and experience the class environment and relations with peers poorer than boys with violent behavior do. The results and practical implications are discussed in the light of relevant literature and previous research

Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner – forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold.

Dette er forlagets versjon av en artikkel publisert i Paideia. Lenke til tidsskriftets hjemmeside: https://www.inn.no/prosjektsider/sepu/tidsskriftet-paideiaDenne artikkelen har til hensikt å undersøke om elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner. Datamaterialet omfatter 4128 elever fra 5. til 10. klasse. Studien viser at variablene som er undersøkt, har forholdvis lik sammenheng med skolefaglige prestasjoner både for jenter og for gutter, men at jentene skårer høyere, spesielt på de lærervurderte variablene

Toddlers' stress during transition to childcare

© 2021 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/), which permits non-commercial re-use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited, and is not altered, transformed, or built upon in any way.In toddlers, the transition from home to childcare might elicit high levels of the stress hormone cortisol. Measuring cortisol may give an indicator for children’s experience and hence, may help improve this transition. We applied linear mixed model analyses to investigate the cortisol levels of 119 toddlers during their transition to childcare across time of day (morning, afternoon, and evening) and phase (accompanied by parents, separated from parents, and after four to six weeks in childcare). The influence of age, gender, number of siblings, and childcare group size was analyzed. Time of day and phase influenced cortisol levels significantly. On average, children had elevated cortisol levels in the afternoon throughout transition, with the peak coming in the separation phase. Cortisol levels declined significantly toward the evening. Children younger than 14 months showed higher evening levels and higher afternoon levels after 4–6 weeks in childcare. The findings suggest that the onset of childcare – particularly separation from parents – may be demanding for toddlers. Low evening levels indicate relief of tension at home. Higher levels of afternoon cortisol of under 14- months-old children at the follow-up measurement may indicate that younger children need more time to settle in at childcare.publishedVersio

Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner – forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold.

Dette er forlagets versjon av en artikkel publisert i Paideia. Lenke til tidsskriftets hjemmeside: https://www.inn.no/prosjektsider/sepu/tidsskriftet-paideiaDenne artikkelen har til hensikt å undersøke om elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner. Datamaterialet omfatter 4128 elever fra 5. til 10. klasse. Studien viser at variablene som er undersøkt, har forholdvis lik sammenheng med skolefaglige prestasjoner både for jenter og for gutter, men at jentene skårer høyere, spesielt på de lærervurderte variablene

Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner - forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold

Denne artikkelen har til hensikt å undersøke om elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold, kan bidra til å forklarekjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner. Datamaterialet omfatter 4128 elever fra 5. til 10. klasse. Studien viser at variablene som er undersøkt,har forholdvis lik sammenheng med skolefaglige prestasjoner både for jenter og for gutter, men at jentene skårer høyere, spesielt på de lærervurdertevariablene

Leder: Temanummer om synlig læring

Denne udgave af Paideia tematiserer synlig læring. Tidsskriftet indeholder hele syv forskningsartikler, der alle har været gennem fagfællers review og bedømmelse