Behandleres virkningsantagelser og brugeres egenindsats - når mennesker med kronisk sygdom møder etablerede og alternative behandlere

Mennesker med kroniske sygdomme bruger ofte både etablerede og alternative behandlere. En udfordring for mennesker med kroniske sygdomme er, at etablerede og alternative behandlere ofte arbejder ud fra meget forskellige måder at forstå sygdom og behandling og ud fra forskellige antagelser om, hvad der virker, hvordan behandlingen virker, og i hvilke sammenhænge den virker. Formålet med artiklen er, at pege på at en dialog og et samarbejde mellem brugere, etablerede behandlere og alternative behandlere bl.a. kræver et kendskab til og et fælles arbejde med forskellige virkningsantagelser, forskellige kausalitetsforståelser og forskellige forståelser af og ønsker til behandlingsresultater. Artiklen er bygget op i tre niveauer. Første niveau er tæt på en bruger med migræne og hendes beretning om sit behandlingsforløb. På næste niveau trækker jeg på forskningsresultater fra kvalitative studier om brugeres erfarede virkninger af forskellige alternative behandlinger og opstiller en kategorisering af disse virkninger. På tredje niveau beskriver jeg forskellige virkningsantagelser og bagvedliggende kausalitetsforståelser. &nbsp

Brobygning mellem etablerede og alternative behandlere

Det er ofte et problem for mennesker med MS (MmMS), at de modtager mange forskellige symptomrettede behandlinger, som ikke er  koordineret i en behandlingsplan. I stigende grad søger MmMS behandlere, der forholder sig til hele personen, og ikke splitter personen op i symptomer. Mange MmMS opsøger alternative behandlere for at afprøve deres behandlinger og behandlingsresultater. Der initieres imidlertid sjældent et samarbejde mellem de etablerede og alternative behandlere, som patienterne vælger selv at kombinere. I erkendelse af at mange MmMS søger alternative behandlere, besluttede Scleroseforeningen i 2004 at søsætte et behandlings- og forskningsprojekt, der har til formål at udvikle og afprøve en model for brobygning mellem etablerede og alternative behandlere baseret på en forskningsbaseret evaluering og udforske, om et samarbejde baseret på denne model kan forbedre behandlingsresultater for MmMS. I denne artikel sætter vi fokus på udviklingen af en model for brobygning

Types of treatment collaboration between conventional and alternative practitioners—results from a research project at a Danish MS hospital

<strong>Introduction:</strong> More than 50% of the People with Multiple Sclerosis (PwMS) in Denmark use alternative treatment. Most of them combine alternative and conventional treatment, but PwMS often find that there is no dialogue, coordination or synergy between the parallel courses of treatment offered. For this reason the Danish Multiple Sclerosis Society conducted a research project to develop and examine different models for collaboration between conventional and alternative treatment providers. <br /><strong>Materials and methods: </strong>Empirical material consist of individual interviews with practitioners, a group interview with practitioners, a group interview with professional staff at the Danish MS hospital that provided the organisational framework for the project, interviews with patients as well as written responses from participating treatment providers in connection with practitioner-researcher seminars held. <br /><strong>Results:</strong> Collaboration between researchers and the treatment team resulted in the development examination of several models which describe the strengths and weaknesses of various types of collaboration. The models also show that the various types of collaboration place different requirements on the degree of 1) mutual acknowledgement and understanding among practitioners, 2) flexibility and resources in the organizational framework, and 3) patients' activities and own efforts, respectively.    <br /><strong>Perspectives:</strong> The relationship between integration and pluralism can contribute to a fruitful discussion in regards to the value of treatment collaboration. In addition to the many positive perspectives the characterise integration of different treatment modalities the project points to the importance of not overlooking the opportunities, values and potential inherent in a pluralistic ideal in the form of patients' own active efforts and the dynamism that can arise when the patient becomes a co-informant, co-coordinator and/or co-integrator.  <br /><br /

Use of complementary and alternative medicine at Norwegian and Danish hospitals

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Several studies have found that a high proportion of the population in western countries use complementary and alternative medicine (CAM). However, little is known about whether CAM is offered in hospitals. The aim of this study was to describe to what extent CAM is offered in Norwegian and Danish hospitals and investigate possible changes in Norway since 2001.</p> <p>Methods</p> <p>A one-page questionnaire was sent to all included hospitals in both countries. The questionnaire was sent to the person responsible for the clinical activity, typically the medical director. 99 hospitals in the authority (85%) in Norway and 126 in Denmark (97%) responded. Given contact persons were interviewed.</p> <p>Results</p> <p>CAM is presently offered in about 50% of Norwegian hospitals and one-third of Danish hospitals. In Norway CAM was offered in 50 hospitals, 40 of which involved acupuncture. 19 hospitals gave other alternative therapies like biofeedback, hypnosis, cupping, ear-acupuncture, herbal medicine, art therapy, homeopathy, reflexology, thought field therapy, gestalt therapy, aromatherapy, tai chi, acupressure, yoga, pilates and other. 9 hospitals offered more than one therapy form. In Denmark 38 hospitals offered acupuncture and one Eye Movement Desensitization and Reprocessing Light Therapy. The most commonly reported reason for offering CAM was scientific evidence in Denmark. In Norway it was the interest of a hospital employee, except for acupuncture where the introduction is more often initiated by the leadership and is more based on scientific evidence of effect. All persons (except one) responsible for the alternative treatment had a medical or allied health professional background and their education/training in CAM treatment varied substantially.</p> <p>Conclusions</p> <p>The extent of CAM being offered has increased substantially in Norway during the first decade of the 21^stcentury. This might indicate a shift in attitude regarding CAM within the conventional health care system.</p

Larry Dossey, Lægevidenskabens krise - Universet og menneskets sundhed: det banebrydende paradigme, København: Borgens Forlag, 1984, 301 s., 184,00 kr.

-

Utprøvinger av alternativ behandling innenfor helsevesenet i møte mellom helsepersonell og alternative behandlere

Internasjonalt og nasjonalt bruker stadig flere mennesker alternativ behandling i forbindelse med sykdom og helseplager. I økende grad trekkes alternativ behandling inn på sykehus, også i Norge. Helsepersonell ønsker mer kunnskap om alternativ behandling og ønsker å se hva alternativ behandling kan bidra med for deres pasienter. Flere helsepersonell ved ulike avdelinger ved norske sykehus har derfor tatt initiativ til å inndra alternativ behandling innenfor sin sykehusavdeling. Denne rapporten presenterer resultater fra et forskningsprosjekt hvor vi har ønsket å fremskaffe kunnskaper om hvilke erfaringer alternative behandlere og helsepersonell har fått med å utprøve alternative behandlinger på offentlige sykehus. Vår hensikt er at de utprøvninger som er under planlegging, kan dra nytte av disse erfaringer. Problemstillingene som har vært utforsket i prosjektet, er knyttet til helsepersonells motivasjon for utprøving av alternativ behandling på sykehus. Hva som kjennetegner forsøkene som utprøves, hvilke erfaringer helsepersonell og alternative behandlere har fått ved å samarbeide og hvilke former for samarbeid som har blitt etablert. Vi har også hatt fokus på hva helsepersonell har opplevd som hemmende og fremmende i forsøk på å etablere samarbeid med alternative behandlere. Forskningsdesignet som er valgt er et case-studie design. Det er i prosjektet anvendt flere datakilder: helsepersonell, alternative behandlere og initiativtakere samt flere datainnsamlingsmetoder: det kvalitative forskningsintervju, spørreskjema, dokumentarisk materiale og observasjon. I prosjektet inngår avdelinger fra UNN, Nordlandssykehuset Vesterålen, Sykehus Østfold i Moss og Fredrikstad, og NU-Sjukvården ved sykehusene i Uddevalla og Trollhättan. Avdelingene har selv kontaktet NAFKAM for å være med i studien. Hovedfunnet fra denne studien er at utprøvning av alternativ behandling og samarbeid mellom alternative behandlere og helsepersonell på norske sykehus er betinget av helsepersonells erfaringsbaserte kunnskaper om de behandlingsresultater alternative behandlere kan oppnå i behandlingen av pasienter. I det omfang helsepersonell erfarer at alternative behandlere kan tilføre pasientene positive behandlingsresultater, blir de motiverte til å utvikle et samarbeid med alternative behandlere. Det er således ikke evidens basert på metananalyser som er avgjørende for helsepersonalets motivasjon for å utprøve alternativ behandling på deres avdelinger, men helt klart deres erfaringsbaserte kunnskaper som guider dem. I utprøvningene er det anvendt både kombinasjoner av etablert og alternativ behandling og enkeltintervensjoner som akupunktur og musikkterapi. Målgruppene har vært pasienter på sykehus med et bredt spekter av diagnoser. Utøvere har vært både helsepersonell og alternative behandlere. Intensjonene har variert fra å teste spesifikke behandlingsmetoder til å utvikle behandlingssamarbeid og forbedre behandlingsresultatene for pasientene. 62 Samarbeidsformene i praksis har vært parallell behandling med eller uten kjennskap til hverandres behandlingsmodeller. Støttende ledelse, åpen og nysgjerrig avdelingskultur, press fra pasientorganisasjoner, motivert helsepersonell, prosjekt initiert nedenfra og helsepersonells egne erfaringer med positive behandlingsresultater er fremmende faktorer for utprøvning av alternativ behandling og for utvikling av samarbeid mellom alternative og helsepersonell på sykehus. Hemmende faktorer har vært interne barrierer, manglende kunnskaper om og skepsis til alternativ behandling og behandlingsresultater, begrensede ressurser og for kort innleggelsestid. Vi kan konkludere med at de utprøvninger vi har studert har gitt mulighet for ny læring og et forbedret samarbeidsklima på sykehusavdelinger. Samtidig erfarer helsepersonell at alternative behandlinger kan gi positive behandlingsresultater for deres pasienter. På bakgrunn av den stigende etterspørselen både fra pasient- og behandlerside etter samarbeid mellom helsepersonell og alternative behandlere, er det behov for at myndighetene bevilger midler til etablering av samarbeid mellom alternative behandlere og helsepersonell og til forskningsbaserte evalueringer av utvikling av forskjellige samarbeidsformer og av behandlingsresultatene som disse samarbeidsformene kan skape for pasientene