Vurdering av kartleggingsgrunnlaget for kvikkleire i strandsonen

Etatene Statens vegvesen (SVV), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Jernbaneverket (JBV) har, gjennom etatssatsningsprosjektet Naturfare - Infrastruktur, Flom og Skred (NIFS) et delprosjekt (DP6) som omhandler kvikkleire. Fra NGI er det bestilt en rapport med hensikt å vurdere kartleggingsgrunnlaget for kvikkleire i strandsonen. Rapporten presenterer også et forslag til metode, basert på dagens metodikk for landområder, for hvordan ”sjøspesifikke” forhold skal ”bygges inn” i tidligere ”landspesifikk” metode for faregradsvurdering (potensiell fare). For øvrig gjennomgår rapporten tidligere etablert metodikk, med et ”kritisk” blikk til de implikasjoner som følger av at man nå vurderer skred som går utenfor ”strandlinja”

Utstrekning og utløpsdistanse for kvikkleireskred basert på katalog over skredhendelser i Norge

Rapporten gir en totaloversikt over kvikkleireskred i Norge med hensyn til skredutbredelse og utløpsdistanse. Rapporten baserer seg på en detaljert morfologisk studie av over 40 skred i marine avsetninger i Norge og hvor det også finnes gode geotekniske data. Mye av dette er allerede publisert i artikkelform på engelsk, men den nåværende norske rapporten vil gi plass til en mer fullstendig oversikt med komplette kart og referansematerial

Forebyggende kartlegging mot skred langs strandsonen i Norge

NIFS-programmet har vært en felles satsing mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energi­direktorat og Statens vegvesen. Etatene har store felles utfordringer, og et godt samarbeid er kostnadseffektivt og kompetanseoppbyggende for organisasjonene. Programmet er gjennomført i perioden 2012–2015, med sluttseminar i april 2016. NIFS har hatt som mål å utvikle kunnskap og gode, effektive og fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer og bidra til økt samfunnssikkerhet. Gjennom FoU-programmet er det utredet og doku­mentert ulike problemstillinger knyttet til flom og skred. Resultatene har verdi for utøvelse av etatenes samfunnsoppdrag. Implementering av resultat og konkrete anbefalinger tilligger de respektive etatene. Rapporten gir en oppsummering av erfaringer om strandsoneproblematikk oppnådd gjennom 10 års forskning og utviklingsaktiviteter. Dette inkluderer en vurdering av effekten av å bruke sjødata og geofysiske data på land (20 resistivitet) på faregradsvurderinger mht kvikkleireskred

Polarization-Resolved Raman Study of Bulk-like and Davydov-Induced Vibrational Modes of Exfoliated Black Phosphorus

Owing to its crystallographic structure, black phosphorus is one of the few 2D materials expressing strongly anisotropic optical, transport, and mechanical properties. We report on the anisotropy of electron–phonon interactions through a polarization-resolved Raman study of the four vibrational modes of atomically thin black phosphorus (2D phosphane): the three bulk-like modes <i>A</i>_<i>g</i>¹, <i>B</i>_2<i>g</i>, and <i>A</i>_<i>g</i>² and the Davydov-induced mode labeled <i>A</i>_<i>g</i>(<i>B</i>_2<i>u</i>). The complex Raman tensor elements reveal that the relative variation in permittivity of all <i>A_g</i> modes is irrespective of the atomic motion involved lowest along the zigzag direction, the basal anisotropy of these variations is most pronounced for <i>A</i>_<i>g</i>² and <i>A</i>_<i>g</i>(<i>B</i>_2<i>u</i>), and interlayer interactions in multilayer samples lead to reduced anisotropy. The bulk-forbidden <i>A</i>_<i>g</i>(<i>B</i>_2<i>u</i>) mode appears for <i>n</i> ≥ 2 and quickly subsides in thicker layers. It is assigned to a Davydov-induced IR to Raman conversion of the bulk IR mode <i>B</i>_2<i>u</i> and exhibits characteristics similar to <i>A</i>_<i>g</i>². Although this mode is expected to be weak, an electronic resonance significantly enhances its Raman efficiency such that it becomes a dominant mode in the spectrum of bilayer 2D phosphane

Relationship between electrical resistivity and basic geotechnical parameters for marine clays

Recently, considerable efforts have been made in the attempt to map quick clay areas using electrical resistivity measurements. However there is a lack of understanding regarding which soil parameters control the measured resistivity values. To address this issue, inverted resistivity values from 15 marine clay sites in Norway have been compared with basic geotechnical index properties. It was found that the resistivity value is strongly controlled by the salt content of the pore fluid. Resistivity decreases rapidly with increasing salt content. There is also a relatively clear trend of decreasing resistivity with increasing clay content and plasticity index. Resistivity values become very low (≈5 Ω·m) for high clay content (>50%), medium- to high-plasticity (Ip ≈ 20%) materials with salt content values greater than about 8 g/L (or corresponding remoulded shear strength values greater than 4 kPa). For the range of values studied, there is poor correlation between resistivity and bulk density and between resistivity and water content. The data studied suggest that the range of resistivity values corresponding to quick clay is 10 to 100 Ω·m, which is consistent with other published limits. A comparison is made between two-dimensional electrical resistivity tomography (ERT) and resistivity cone penetration test (RCPTU) data for two of the sites and the two sets of data show similar trends and values irrespective of scale effect.Deposited by bulk impor