På hvilken måte kan bruk av kundeverksted være en hensiktsmessig metode for utvikling av dialogen med kundene?

På hvilken måte kan bruk av kundeverksted være en hensiktsmessig metode for utvikling av dialogen med kundene? med følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan man legge til rette for at tilbyder og kunde deler kunnskap med hverandre i kundeverkstedet? 2. På hvilken måte kan tilbyder legge til rette for (utvikling av) dialog mellom tilbyder og kunde i kundeverkstedet? Våre funn viser at kundeverksted kan være en god metode for utvikling av dialog mellom kunde og tilbyder dersom planlegging, gjennomføring og oppfølging i etterkant av kundeverkstedet kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Dersom tilbyder kan anvende dyktige prosessveiledere og gjennomføre kundeverkstedet uten uhensiktsmessig stor ressursbruk, mener vi at kundeverkstedet kan bidra til kundedrevet innovasjon gjennom styrking av dialog

På hvilken måte kan bruk av kundeverksted være en hensiktsmessig metode for utvikling av dialogen med kundene?

På hvilken måte kan bruk av kundeverksted være en hensiktsmessig metode for utvikling av dialogen med kundene? med følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan man legge til rette for at tilbyder og kunde deler kunnskap med hverandre i kundeverkstedet? 2. På hvilken måte kan tilbyder legge til rette for (utvikling av) dialog mellom tilbyder og kunde i kundeverkstedet? Våre funn viser at kundeverksted kan være en god metode for utvikling av dialog mellom kunde og tilbyder dersom planlegging, gjennomføring og oppfølging i etterkant av kundeverkstedet kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Dersom tilbyder kan anvende dyktige prosessveiledere og gjennomføre kundeverkstedet uten uhensiktsmessig stor ressursbruk, mener vi at kundeverkstedet kan bidra til kundedrevet innovasjon gjennom styrking av dialog

Rapportering fra krisesentrene 2006

I denne rapporten presenteres beboerstatistikk fra alle landets krisesentre og dagbesøkstatistikk fra 48 av de 50 krisesentrene i landet. Krisesentret i Bergen tilbyr ikke dagbesøk på samme måte som de øvrige sentrene, mens krisesentret i Sauda og omland ikke har hatt noen dagbrukere i 2006

En studie av oppslutningen om Fremskrittspartiet i lys av sosiale og politiske endringer : studie av oppslutningen om Fremskrittspartiet i lys av sosiale og politiske endringer

En studie av Fremskrittspartiets oppslutning i lys av sosiale og politiske endringer. Kan en analyse av konteksten rundt FrPs oppslutning bidra til ny innsikt i partiets suksess ved fylkestingsvalgene i 1987 og 1995? Dette spørsmålet oppsummerer kort hovedhensikten med oppgaven. Konteksten betyr i her forhold i omgivelsene som kan ha virket positivt inn på FrPs oppslutning. Studiet av konteksten betyr helt konkret at FrPs oppslutning i den enkelte kommune vil bli studert. Men kommunene står ikke alene i analysen, de utvalgte forklaringsfaktorene benyttes også på det individuelle plan. Med bruken av de samme forklaringsfaktorene på to ulike nivå avdekkes et annet formål bak oppgaven; å studere hvorvidt disse to datakildene utfyller hverandre. I utgangspunktet omfattes imidlertid konteksten som noe langt mer enn FrPs oppslutning i den enkelte kommune. Med dette trekkes trådene tilbake til slutten av 1960-tallet og endringer i velger- og partiatferden som kan oppfattes som et brudd med etterkrigstidens stabile politiske orden. I tid falt endringene sammen med overgangen fra det industrielle til det post-industrielle samfunn, og en endring i den politiske kultur - hvor blant annet velgernes holdninger og verdier har endret seg. I sum kan dette betraktes som fremveksten av New Politics. Skyteskiven for New Politics har særlig vært Rokkan og Valens konfliktlinjemodell som har stått sterkt for å forklare norske velgeres partipreferanse. Denne modellen kan sies å beskrive velgernes preferanser innenfor Old Politics. I omtrent samme tidsrom som endringene i den politiske kultur anses å ta til, ble et nytt høyreparti stiftet i Norge; Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) som i 1976 skiftet navn til Fremskrittspartiet. ALPs første valg var stortingsvalget i 1973, og den gang stod partiets protest mot det etablerte sentralt. Protesten rettet seg både mot "gamle" parti og mot velferdsstaten. ALPs suksess i 1973 kan på mange måter betraktes som en innledning til høyrebølgen. Disse forholdene danner utgangspunktet for analysen av Fremskrittspartiets sosiale og regionale nedslagsfelt ved fylkestingsvalgene i 1987 og 1995. Nedslagsfeltet omfatter både den individuelle FrP velgeren og kommunene hvor partiet gjorde det bra. Funnene viser at innvandringsspørsmålet som så klart preget de to lokalvalgene ikke gir særlig utslag som en kontekstuell forklaringsfaktor når man ser på hvor mange fjernkulturelle innvandrere som bor i den enkelte kommune. Heller ikke de arbeidslediges overrepresentasjon i FrPs velgermasse gir utslag som en kontekstuell forklaringsfaktor, mangel på utslag gjelder også forklaringsfaktoren som viser sosialhjelpens størrelse. På den annen side kan likevel alle disse tre forklaringsfaktorene være med på å skille ut de individuelle FrP velgerne. Et annet forhold som studeres er FrPs oppslutning i forhold oppslutningen om andre politiske parti. Her utvides konteksten til å omfatte alle stortings- og fylkestingsvalg fra første halvdel av 1970-tallet. I 1973 uttrykte jo ALP en tydelig protest mot de "gamle" partiene - og stjal særlig velgere fra Høyre og Arbeiderpartiet. I tillegg viser individuelle data et tydelig motsetningsforhold mellom de to nye fløypartiene; FrP og Sosialistisk Venstreparti. Analysen avdekker begge disse motsetningsforholdene, men disse har varierende styrke etter hvilke valg som studeres. Men etter kommune ved fylkestingsvalgene i 1987 og 1995 er det ingen tvil om at det tydeligste motsetningsforholdet er å finne mellom FrP og Senterpartiet. Motsetningsforholdet mellom FrP og Senterpartiet gjorde seg særlig gjeldende som et territorialt skille. FrPs kraftige utslag på en by-land dimensjon er på mange måter det store funnet i analysen, partiet har her det klareste utslaget av alle partiene. FrPs oppslutning var fremfor noe annet lokalisert til bykommunene. Territorialitet anses som et skille fra det førindustrielle samfunn, mens FrP på den annen side kan betraktes som et produkt av det post-industrielle samfunn. Undringen over hva dette kan bety avslutter også oppgaven som ikke har funnet støtte for å benytte de samme forklaringsfaktorene på både kommune og individnivå

Inntekt og forbruk

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger med små barn tar opp mest i lån, mens eldre husholdninger opplever sterkest vekst i inntektene. Ulikheten i inntektsfordelingen ser fortsatt ut til å øke, i 2002 har den rikeste tidelen av befolkningen 6,6 ganger høyere inntekt enn den fattigste tidelen. Forbruket er også klart økende. En stadig mindre andel av pengene våre går til mat, mens bil og bolig blir mer dominerende

Norske tenåringsmødre - få, men fattige

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Det blir stadig færre tenåringsmødrer i Noreg, samstundes er dei økonomiske levekåra til desse mødrene klårt dårlegare enn for mødrer som får barn seinare i livet. I 2001 hadde tenåringsmødrer meir enn tre gonger så stort sannsyn for å ha låginntekt som andre mødrer, og dei får langt oftare stønader som sosialhjelp og bustøtte. Sjølv etter fleire år klarer ikkje dei kvinnene som fekk barn som tenåringar å henta inn att forspranget i inntekt som dei andre mødrene har. Tvert i mot ser skilnadene ut til å auka. Å bli tenåringsmor kan vera inngangen på ein dårleg sirkel som kan resultera i dårlege økonomiske levekår seinare i livet

Smalhans eller det gode livet? : økonomisk levestandard før og etter alderspensjonering

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noIfølge opinionsundersøkelser gir mange uttrykk for at de frykter å få dårlig råd når de blir alderspensjonister. Ut i fra erfaringene til dagens pensjonister er det imidlertid ikke særlig grunnlag for en slik bekymring. Dersom en følger inntektsutviklingen til de fødselskull som passerte den formelle pensjonsalderen på 67 år i løpet av perioden 1993 - 2002, viser det seg at de fleste er i stand til å opprettholde den økonomiske levestandarden de hadde før de ble alderspensjonister. I tillegg finner det sted en betydelig formuesoppbygging, som ser ut til å fortsette også i årene etter alderspensjonering

Inntekt og forbruk

Norske husholdninger tar opp stadig mer lån, gjeldsveksten er på 7 prosent bare fra 2001 til 2002. I gjennomsnitt har husholdningene nesten en halv million kroner i gjeld. Husholdninger med små barn tar opp mest i lån, mens eldre husholdninger opplever sterkest vekst i inntektene. Ulikheten i inntektsfordelingen ser fortsatt ut til å øke, i 2002 har den rikeste tidelen av befolkningen 6,6 ganger høyere inntekt enn den fattigste tidelen. Forbruket er også klart økende. En stadig mindre andel av pengene våre går til mat, mens bil og bolig blir mer dominerende

Fortsatt mange utenfor arbeidslivet : sosial trygghet

Tross nedgang i antall mottakere av rehabiliteringspenger, dagpenger og sykepenger i 2005 er det fremdeles mange personer i yrkesaktiv alder som midlertidig eller varig er borte fra arbeidslivet grunnet helsesvikt. Stadig flere personer mottar uføreytelser og attføringspenger, samtidig som en vekst i antall førtidspensjonerte fører til færre yrkesaktive. Tallene for økonomisk sosialhjelp viser en nedgang både i antall mottakere og de totale utgiftene i 2005. Tallene er på samme nivå som i 2002, året før introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere trådte i kraft. 3 prosent av befolkningen mottar økonomisk sosialhjelp, og den gjennomsnittlige stønadstiden er 5 måneder av året

Utility of Fetal Movement Coordination in Assessing Nervous System Functioning after Prenatal Administration of the Neurotoxin Methylazoxymethanol (MAM)

It is now thought that some neuromotor disorders (e.g., cerebral palsy, ALS, Parkinson disease) may be the result of toxin exposure early in development. Consequently, methods to assess impairments in early nervous system functioning are of considerable interest to both researchers and clinicians. While such methods already have been developed for the postnatal period, few tools exist for the assessment of fetal nervous system functioning. Behavioral measures used in our lab have shown clear developmental patterns, suggesting they may be useful in detecting early assaults to the central nervous system. To test this hypothesis, pregnant rats were given an injection of the neurotoxin methylazoxymethanol (MAM) on E17 of gestation. On E20, 72 hours later, fetuses were prepared for in vivo testing, which consisted of the following behavioral observations: (a) spontaneous movement, (b) facial wiping in response to lemon infusion, and (c) response to an artificial nipple presentation. Quantification of these three measures showed clear disruptions of movement coordination in the MAM-treated subjects, with no discernable differences from saline controls in weight or anatomical measures. These findings suggest that prenatal behavioral assessments of motor coordination, either spontaneous or evoked, may be useful in identifying neural insult during fetal development