11 research outputs found
Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber
Rapporten legger vekt på å forklare egenskaper ved de 20 prosent lavest lønnede arbeidsforholdene (jobbene), og når det er relevant belyser vi lønnstakerne som besitter slike jobber
Nye variabler i a-ordningen: Ansettelsesform og årsak til sluttdato. Undersøkelse av datakvaliteten
Fra og med 1. januar 2021 rapporteres variablene ansettelsesform og årsak til sluttdato (sluttårsak)1
av arbeidsgivere gjennom a-ordningen. Rapporteringen er obligatorisk for alle ordinære og maritime
arbeidsforhold, og frivillig for frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar. I dette
notatet undersøkes datakvaliteten for disse variablene, der hensikten er å vurdere hvor godt egnet
disse er til bruk i statistikk- og analyseformål. Undersøkelsen dekker rapporteringen i perioden fra
januar 2021 til oktober 2021, som er de månedene endelige data er tilgjengelig for2
. Notatet
begynner med en kort beskrivelse av a-ordningen, herunder rapporteringen til a-ordningen og
videre databehandling, samt en beskrivelse av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).
I notatet fremkommer det at rapporteringen av variabelen ansettelsesform i a-ordningen gir stabile
fordelinger over den aktuelle perioden, der forventede sesongmønstre kan identifiseres. Andelen
uten verdi på variabelen faller raskt til et stabilt, lavt nivå for de arbeidsforholdstypene der
rapporteringen er obligatorisk. I analysen av konsistens fremkommer det at andelen som skifter
verdi for ansettelsesform fra måneden før er lav til å begynne med, og at denne reduseres
ytterligere i løpet av den observerte perioden. Retningen på endringen er for de fleste fra midlertidig
til fast ansettelsesform. Sammenligningen med AKU viser at nivået på andelen midlertidige
arbeidsforhold ligger høyere i a-ordningen enn i AKU. På hovednæringsnivå finnes det noen større
avvik, men andelen midlertidig ansatte er likevel størst i de samme næringsgruppene både i AKU og
a-ordningen.
Videre viser notatet at fordelingene for sluttårsak er relativt stabile over perioden, samtidig som
også denne tidsserien inneholder sesongeffekter. Andelen arbeidsforhold som mangler sluttårsak
når sluttdato er rapportert faller også raskt til et relativt lavt nivå for de arbeidsforholdene der
denne rapporteringen er obligatorisk, men denne andelen er likevel en del høyere enn tilsvarende
for ansettelsesform. Analysen av konsistens viser at en begrenset andel av ordinære og maritime
arbeidsforhold endrer sluttårsak mellom påfølgende måneder når sluttdato er uendret.
Det konkluderes med at det basert på funnene i dette notatet synes rimelig at disse variablene kan
anvendes til statistikk- og analyseformål
Jobber med lav lønn. En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn
Vi finner at lønnstakere som skifter næring og/eller yrke hyppigere går ut av jobber med lav lønn.
Lønnstakere som forblir i næringer med lavt lønnsnivå er mer utsatte for å forbli i jobber med lavere
lønn. Hvis lønnstakerne er i deltidsjobber av vekslende størrelse er det vanligere at de forblir i lavt
lønnede jobber. Resultatene er for en periode på seks år, fra 2017 til 2022.
I denne rapporten følger vi opp og går videre fra resultatene i Grini og Johnsen (2021), som belyste
egenskaper ved lønnsnivå og lønnsutviklingen i jobbene med de laveste lønningene. I den rapporten
var søkelyset på alle jobber med lønn blant de 20 prosent lavest lønnede. Eksempelvis var lærlinger
inkludert i datagrunnlaget. I denne rapporten går vi lenger ved å skille ut lønnstakere som har andre
aktiviteter som utdanning, herunder også lærlinger, eller er tilknyttet velferdsordninger. Hensikten
er å rette oppmerksomheten mot lønnstakere som først og fremst har arbeid som hovedaktivitet.
Kartleggingen gjennom deskriptiv statistikk viser at flere egenskaper er mer typiske i den nederste
delen av lønnsfordelingen sammenliknet med resten av jobbene i arbeidsmarkedet. Typisk er at lave
lønninger oftere opptrer blant lønnstakere som har jobb i utvalgte næringer og yrker. Næringene
med høy andel lønninger under grensene vi bruker er overnatting og servering, varehandel,
forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Jobbene er typisk i yrkesgruppen salgsog serviceyrker, samt blant hjelpearbeidere og innenfor rengjøring. Jobber med lav lønn er oftere
deltidsjobber, har få, om noen, utdanningskrav og er oftere enn andre jobber midlertidige, fremfor
faste.
I denne rapporten bringer vi også inn kjennemerker som ikke tidligere er brukt i lønnsstatistikken,
herunder tips og fagforeningsmedlemskap. Tips er i hovedsak konsentrert i overnatting og
servering, som også har stor andel jobber med lønn under grensene vi bruker i rapporten, altså er
tips som kompensasjon konsentrert blant de lavest lønte jobbene. For fagforeningsmedlemskap,
som avledes fra at det i skattemeldingen er søkt om fradrag for betalt fagforeningskontingent, ser vi
at det er lavere forekomst av medlemskap i fagforening i den nederste delen av lønnsfordelingen.
OECD publiserer lønnsstatistikk for heltidsansatte der de blant annet benytter et mål som kalles
«Low Pay Incidence», som vi på norsk kan kalle forekomst av lav lønn (OECD 2023). OECD beskriver
denne grensen som to tredeler av median lønn for heltidsansatte. Siden SSB har en lønnsstatistikk
omregnet til heltidsekvivalenter kan vi inkludere deltidsansatte i grunnlaget og beregne median
månedslønn per november for alle årene som dekkes av rapporten. Vi tar følgelig i bruk et nytt mål
for hva som kan anses som lav lønn som dekker både heltid og deltid.
Bruk av statistiske modeller bekrefter at næring er utslagsgivende for endring av lønnsplassering. I
siste delen av rapporten sammenstiller vi en rekke kjennemerker i en statistisk modell som søker å
beskrive virkningen kjennemerkene har på hvor langt opp i lønnshierarkiet man beveger seg på
årene fra 2017 til 2022. Helt til slutt søker vi å belyse hvilke kjennemerker som samvarierer mest
med å forbli i jobber med lav lønn. Ikke uventet er jobb i næringer med lav lønn kontra jobber i
næringer med høyere lønn viktig for å forstå sannsynligheten for fortsatt lavt lønnsnivå og det å
forbli i gruppen av jobber med lavest lønn.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har delfinansiert rapporten
A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic Mean
The weighted arithmetic mean is used in a wide variety of applications. An infinite number of possible decompositions of the change in the weighted mean are available, and it is therefore an open question which of the possible decompositions should be applied. In this article, we derive a decomposition of the change in the weighted mean based on a two-stage Bennet decomposition. Our proposed decomposition is easy to employ and interpret, and we show that it satisfies the difference counterpart to the index number time reversal test. We illustrate the framework by decomposing aggregate earnings growth from 2020Q4 to 2021Q4 in Norway and compare it with some of the main decompositions proposed in the literature. We find that the wedge between the identified compositional effects from the proposed two-stage Bennet decomposition and the one-stage Bennet decomposition is substantial, and for some industries, the compositional effects have opposite signs.A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic MeanpublishedVersio
Nasjonal og regional boligprisdynamikk: Hvilke faktorer er viktige og finnes det forskjeller?
Denne oppgaven undersøker nasjonal og regional boligprisdynamikk på kort og lang sikt. Det anvendes økonometriske metoder, herunder feiljusteringsmodeller for tidsseriedata og ”fixed effects”-estimering med paneldata, for å belyse en todelt problemstilling. For det første undersøkes hvilke faktorer som er viktige for boligprisutviklingen på kort og lang sikt, på nasjonalt og regionalt plan. For det andre, og i forlengelsen av dette, gjennomføres en komparativ analyse for å undersøke forskjeller i effektene sentrale variable har på boligprisene på et regionalt plan. På den måten undersøkes det empirisk om det er grunn til å hevde at forskjeller i boligprisutviklingen også skyldes ulike elastisiteter i markedene, eller om disse forskjellene kun stammer fra ulik utvikling i underliggende økonomiske faktorer. Resultatene fra analysene, som bygger på en lang rekke estimeringer med et betydelig antall ulike forklaringsvariabler, gir indikasjoner på at mye av boligprisutviklingen kan forklares av fundamentale faktorer, herunder renten (både boliglånsrenten og de langsiktige rentene), inntekten, formuen, arbeidsledigheten og boligmassen. I forlengelsen av dette gir de regionale analysene, der Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger inngår, tydelige indikasjoner på at de regionale boligmarkedene i Norge er preget av heterogenitet, og dermed at dette bør tas hensyn til i økonomisk politikk og analyse. Resultatene blir utsatt for flere betydelige robusthetstester, uten at disse gir noen grunn til forkaste analysenes hovedfunn
Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber
Rapporten legger vekt på å forklare egenskaper ved de 20 prosent lavest lønnede arbeidsforholdene (jobbene), og når det er relevant belyser vi lønnstakerne som besitter slike jobber
An exact additive decomposition of the weighted arithmetic mean*
The weighted arithmetic mean is used in a wide variety of applications. An infinite number of possible decompositions of the weighted mean are available, and it is therefore an open question which of the possible decompositions should be applied. In this paper, we derive a decomposition of the weighted mean that is rooted in functional analysis. Our proposed decomposition is easy to employ and interpret, and we show that it satisfies the difference counterpart to the index number time reversal test. We illustrate the framework by decomposing aggregate earnings growth from 2020Q1 to 2021Q1 in Norway and compare it with some of the main decompositions proposed in the literature. We find that the wedge between the identified compositional effects from the proposed decomposition and the Bennet decomposition is substantial, and for some industries, the compositional effects are of opposite signs
Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020?
Spredningen av korona og påfølgende smitteverntiltak innført av norske myndigheter fra 12. mars
2020, skulle få stor innvirkning på arbeidsmarkedet både for arbeidsgivere og arbeidstakere. I
denne rapporten beskrives mange av konsekvensene smitteverntiltakene hadde i perioden fra de
trådde i kraft, frem til og med mai 2021. Tiltakene, enten de nasjonale eller lokale, er ikke gjort rede
for utover startpunktet i mars.
I all hovedsak finner vi at konsekvensene var umiddelbare og kunne måles i statistikkene våre
allerede fra mars 2020. Av alle områder i norsk arbeidsliv som møtte de største konsekvensene var
det arbeidsplasser som var innrettet mot kontakt mellom mennesker som ble hardest rammet.
Typiske næringer var overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting og personlig
tjenesteyting, men også deler av transport og lagring ble preget av kravene som var stilt i
regelverket. Mange av personene som hadde jobber i disse næringene var ofte i jobber som krevde
mindre utdanning og det var mange unge som hadde disse jobbene.
I sammenlikningen med statistikk før pandemien har vi sett nøye på hvor annerledes
arbeidsmarkedet var i november 2020 sammenliknet med november årene før. I november 2020
var det blitt langt flere arbeidsledige og noen flere personer hadde begynt å ta ut pensjon, men
tyngdepunktet i endringene var knyttet ledighet. Bevegelsene i arbeidsmarkedet, jobbskifter, endret
også karakter sammenliknet med tidligere år. Særlig i offentlige sektor, offentlig administrasjon,
forsvar, sosialforsikring og helse- og sosialtjenester så var det en større tendens til skifte av jobb
innad i næringene. Det var langt færre Ikke-bosatte, som er personer med kortere opphold i Norge, i
arbeidsmarkedet i november 2020 enn tilsvarende tidspunkt tidligere år. Generelt var det flere
personer som var arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak i november 2020 enn tidligere år.
I rapporten ser vi også på utviklingen måned for måned. Det viktigste hovedtrekket er at etter den
første nedstengingen begynte en betydelig opphenting i løpet av sommeren. Denne positive
utviklingen varte til senhøsten 2020 da trenden igjen snudde fremover mot april 2021 da en
tilsynelatende forbedring synes å tre inn, en tendens nyere statistikk for august 2021 bekrefter. Når
vi følger identiske jobber i perioden november 2019 til mars 2020 og sammenlikner med samme
gruppe fra tidligere år finner vi at disse personene i større utstrekning enn i tidligere år befinner seg
utenfor arbeidslivet, men mange har skiftet jobb. Jobber som var identiske gjennom hele året ble
påvirket ved å få redusert arbeidstid i løpet av 2020 og særlig fra mars 2020 og frem mot
sommeren. Vi drøfter også hvordan beregningen av lønn og lønnsvekst påvirkes av endringene
beskrevet tidligere i rapporten. Et betydelig antall jobber forsvant ut av arbeidslivet fra mars 2020 og
mange av jobbene var lavere lønnet enn gjennomsnittet for alle jobber, noe som bidro til måling av
høy lønnvekst i noen næringer, og også samlet særlig i mai 2020.
Helt til slutt retter vi oppmerksomheten mot spørsmålet: Hvordan ville det gått uten en pandemi?
Dette gjør vi i et forsøk på å illustrere en samlet konsekvens av smitteverntiltakene, som var
betydelige gjennom 2020 og frem til mai 2021
Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007
I denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007,
og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange
opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år
det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode
og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke.
Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn.
Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet
Lønnsutvikling og lønnsforskjeller blant «unge voksne» utdannet i 2007
I denne rapporten tar vi utgangspunkt i personer som fullførte sin utdanning i 2007,
og som ikke har noen videreutdanning av betydning de neste ti årene. For å fange
opp «unge voksne» personer har vi også forutsatt at personene maksimalt er 27 år
det året de fullførte utdanningene. Disse personene følger vi så over en tiårsperiode
og observerer lønnsutvikling og andre kjennetegn ved personene, blant annet yrke.
Studien har særlig fokus på kjennetegnene til personer med lav lønn.
Arbeids- og sosialdepartementet har bidratt til finansiering av arbeidet