Organisatoriske utfordringer ved bruk av sensorteknologi i kommunehelsetjenesten

Masteroppgave helse- og sosialinformatikk- Universitetet i Agder, 2015Masteroppgavens tema er bruk av velferdsteknologi i den kommunal pleie og omsorgstjenesten. Innføring av sensorbaserte alarmer vil trolig føre til større belastning for hjemmetjenesten, og dermed behov for endring av kommunenes organisering av alarmmottak. Utfra dette blir problemstillingen Hvilke muligheter og utfordringer vil en økt bruk av sensorteknologiske hjelpemidler gi for pleie og omsorgstjenestene i Listerkommunene? Forskerspørsmål som stilles er: Hva bør gjøres av organisatoriske endringer ved innføring av teknologien? Kvalitativ metode er benyttet ved hjelp av observasjon og intervju av ansatte i Listerkommunene. Utfra dette kan det antydes noen slutninger og anbefalinger. Dagens alarmsystem viser ikke hvilken type alarm som mottas, dette bør innføres. Ved valg av leverandør bør det lages gode avtaler angående brukerstøtte og teknisk oppfølging. Det er ressurskrevende å innføre ny teknologi, kommunene bør sørge for å ha tilstrekkelig bemanning. Flere informanter nevner høy arbeidsbelastning og samtidighetskonflikt som utfordringer ved økt antall alarmer. Noen kommuner har positiv erfaring med å bruke pårørende som alarmmottakere. Informantene fra kommuner der det allerede er en form for mottakssentral er mest fornøyd med organiseringen, og flere informanter ønsker at alarmene blir vurdert før de viderekobles til hjemmetjenesten. Behovet for et mottak i en eller annen form synes å være et ønske blant flere av informantene. Fordelen er redusert arbeidsbelastning for hjemmetjenesten. Mindre kjennskap til bruker og geografiske forhold beskrives som ulemper. For å etablere en solid og stabil mottakstjeneste anbefales en døgnbemannet sentral for mottak av meldinger

WHO multicentre study for the development of growth standards from fetal life to childhood: The fetal component

Background: In 2006 WHO presented the infant and child growth charts suggested for universal application. However, major determinants for perinatal outcomes and postnatal growth are laid down during antenatal development. Accordingly, monitoring fetal growth in utero by ultrasonography is important both for clinical and scientific reasons. The currently used fetal growth references are derived mainly from North American and European population and may be inappropriate for international use, given possible variances in the growth rates of fetuses from different ethnic population groups. WHO has, therefore, made it a high priority to establish charts of optimal fetal growth that can be recommended worldwide. Methods: This is a multi-national study for the development of fetal growth standards for international application by assessing fetal growth in populations of different ethnic and geographic backgrounds. The study will select pregnant women of high-middle socioeconomic status with no obvious environmental constraints on growth (adequate nutritional status, non-smoking), and normal pregnancy history with no complications likely to affect fetal growth. The study will be conducted in centres from ten developing and industrialized countries: Argentina, Brazil, Democratic Republic of Congo, Denmark, Egypt, France, Germany, India, Norway, and Thailand. At each centre, 140 pregnant women will be recruited between 8 + 0 and 12 + 6 weeks of gestation. Subsequently, visits for fetal biometry will be scheduled at 14, 18, 24, 28, 32, 36, and 40 weeks (+/− 1 week) to be performed by trained ultrasonographers. The main outcome of the proposed study will be the development of fetal growth standards (either global or population specific) for international applications. Discussion: The data from this study will be incorporated into obstetric practice and national health policies at country level in coordination with the activities presently conducted by WHO to implement the use of the Child Growth Standards