Norse Kings’ Sagas Spread to the World

 &nbsp

Gammelt tidsskrift - nytt forlag - ny drakt

Det har neppe gått Maal og Minnes lesere forbi at tidsskriftet i fjor rundet 100 år. Gjennom alle disse åra har tidsskriftet holdt stø kurs i det faglige landskapet. Det har, som det er formulert i Magnus Olsens programartikkel i første nummer (1909), brakt bidrag til belysning av norsk aandsliv fra de eldste tider til vore dage og belyst sprog og sprogminder av enhver art (saasom stedsnavne), den skrevne litteratur, folkedigtning .... Når det gjelder tema er det ingen tvil om at Maal og Minne er tilbakeskuende, men når det gjelder vitenskapelig standard, problemstillinger og metoder, har tidsskriftet alltid ligget langt framme. Både redaksjonen og Bymålslaget vil arbeide for å holde denne tradisjonen i hevd. Stadig oppmerksomhet på nye tema innen nordistikken, nye metoder og nye ideer sikrer at Maal og Minne til enhver tid er et aktuelt og moderne tidsskrift

To bidrag om Rök-steinen

Ved Röks kirke i Östergötland, mellom Ödeshög ogVadstena, ligger Sveriges mest kjente runestein, etvakkert monument som rager to og en halv meterover jorda og en drøy meter under. Den har tekst påalle sider, og med sine over 170 ord er den også denordrikeste runesteinen vi kjenner. Innskriften erhemmelighetsfull og vanskelig å tolke, men det erikke fordi tegnene er utydelige. De kan stort settidentifiseres med stor sikkerhet. Det er når tegneneskal settes sammen til meningsfull tekst at diskusjonenbegynner

En etterlatt artikkel av Stefán Karlsson

Stefán Karlsson var en av de fremste eksperter på den norrøne håndískriftkulturen, særlig det som gjaldt språkhistorie, skrifthistorie, og paleografi. Han var utdannet ved Københavns Universitet under veiledning av professor Jón Helgason på den Arnamagnæanske håndskriftísamlingen, men hadde også kortere studieopphold i Sverige og Norge. Etter mange år i København vendte Stefán tilbake til Island og begynte sitt arbeid på den islandske håndskriftsamlingen (Handritaístofnun ÃÂslands), som i 1972 ble erstattet av Stofnun ÃÂrna Magnússonar á ÃÂslandi. Stefán arbeidet her, ikke bare fram til han gikk av for aldersgrensa i 1998, men helt til sin død, og var en enestående kapasitet på sitt område. Siden hans institutt var et samlingspunkt for forskere fra hele verden, er det svært mange som har fått nyte godt av hans kunnskaper og erfaring

First results from the L3+C experiment at CERN

The L3+C experiment combines the high-precision spectrometer of the L3 detector at LEP, CERN, with a small air shower array. The momenta of cosmic ray induced muons can be measured from 20 to 2000 GeV/c. During the 1999 data taking period 5 billion muon events were recorded in the spectrometer. From April until mid Summer 2000 an additional 3 billion muon events have been recorded as well as 25 million air shower events. Here the first results on the muon momentum spectrum and charge ratio will be presented

Det tapte håndskriftet Kringla

Heimskringla, i Norge bedre kjent som Snorres kongesagaer , er overlevert gjennom flere håndskrifter fra middelalderen. Det viktigste av disse ble kalt Kringla. Det in var skrevet på Island midt på 1200-tallet og inneholdt hele verket. Kringla gikk dessverre tapt da Universitetsbiblioteket i København brant i 1728, men var da heldigvis avskrevet, helt eller delvis, flere ganger. Nesten alle de utgaver av Heimskringla vi har i dag, bygger i hovedsak på disse avskriftene. Denne avhandlingen inneholder en beskrivelse av det tapte håndskriftet, dets innhold, historie og anvendelse. Alle de kjente avskriftene av manuskriptet er tekstkritisk undersøkt for å bringe klarhet i om de er innbyrdes uavhengige. På grunnlag av den tekstkritiske undersøkelsen er så avskriftenes relative nøyaktighet vurdert. Avhandlingen belyser også virksomheten ved de filologiske institusjonene der sagamanuskriptene ble avskrevet og benyttet på 1600-tallet: Universitetet i København, Stangeland på Karmøy, der historikeren Thormod Torfæus holdt hus, og Antikvitetskollegiet i Uppsala/Stockholm Avhandling for graden dr.artium 2000 DET HISTORISK-FILOSOFISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO ISSN 0806-3222 Acta Humaniora nr. 8

Code of honour under debate in two Icelandic sagas

This article examines the prevailing honour code in two Old Norse sagas, namely one saga about early Icelanders, the saga of Gisle Sursson, Gisla saga Súrssonar and one dealing with events from a late medieval society, the saga of Torgils and Havlide, Ϸorgils saga ok Hafliða. Jørgensen shows how honour functions as a driving force behind human actions, but also how the honour code changes with the transition from the old honour culture to the nascent Christian society

Kunnskap i det mytiske universet

Kunnskap verdsettes høyt innenfor den norrøne litteraturen og i det my-tiske universet som blir trukket opp gjennom gudediktene i Edda. Det my-tiske universet er dels åpent, dels skjult. Det åpne kan erfares medalminnelige menneskelige sanser, mens det skjulte i utgangspunktet er util-gjengelig for de levende. Kunnskap kan deles inn på samme vis. Åpen kunn-skap kan man tilegne seg ved hjelp av alminnelige sanser, mens den skjultekrever noe ekstra. Trolldom og innsikt i framtida er eksempler på skjultkunnskap. I sin jakt på skjult kunnskap besøker Odin de lokalitetene derkunnskapen finnes – i det skjulte, i en brønn, i fjellet, i dødsriket. Verdens-treet Yggdrasil består av en synlig og en skjult halvdel, og fra den åpne vir-keligheten leder brønner ned i den skjulte. Brønnene er knyttet til skjultkunnskap. Treet illustrerer tydelig en modell med skjult og åpen kunnskap.Den kan være et nyttig verktøy til å forstå den norrøne litteraturen. Artik-kelen viser til slutt eksempler på dette

Literature and Honour

The articles included in this volume emanate from the project After Honour, initiated by the research group Literature and Affect, Department of Linguistics and Scandinavian Studies, at the University of Oslo. The following 15 articles are written by scholars from Norway, Denmark and Iceland. In May 2015, the research group arranged a kick-off workshop, and during the autumn we organized two seminars, each followed by workshop: ‘Honour, war and violence in literature’ (25 September), and ‘The welfare state and the fall of honour groups’ (20 November). In Spring 2016, the Master’ course NOR4460 Literature and honour was a part of the teaching portfolio at the Department of Linguistics and Scandinavian Studies. It was led by Thorstein Norheim, and several of the contributors to this volume, and research group members, contributed with lectures. The course generated several Master’s theses related to the honour concept. In August 2016, Cecilie Takle initiated her Ph.D.-project, ‘Honor Codes in Contemporary Scandinavian Fantasy Literature for Children and Young Adults’. We would like to thank the Department of Linguistics and Scandinavian Studies at the University of Oslo for the financial support, which helped us to initiate the research group and work out the research project. We are particularly grateful to Per Thomas Andersen for his major role in initiating this, and outlining the research project. We would also like to thank Stefka Georgieva Eriksen for her contribution during the start-up phase and the first seminars. This OA-book is financially supported by the Department of Linguistics and Scandinavian Studies, University of Oslo, by the Publishing fund for UiO researchers, and the foundation Fritt Ord