Nullutslippsgravemaskin. Læringsutbytte fra elektrifisering av anleggsmaskiner

Prosjektet "Zero Emission Digger" (ZED) har som hovedmål å realisere prototyper for to utslippsfrie 17,5 tonns beltegravemaskiner tilpasset bruk på byggeplasser. Hensikten med prosjektet er å utvikle maskinene fra et konseptdesign til et kommersielt markedsledende produkt innen miljø- og klimavennlige anleggsmaskiner. Gjennom samarbeid mellom industri- og forskningspartnere vil prosjektet videreutvikle dagens "state of the art" for hybride og batterielektriske framdriftssystemer slik at det blir mulig å realisere bruk av nullutslippsgravemaskiner i storskala. De utslippsfrie gravemaskinene vil bli demonstrert på byggeplasser i Oslo kommune, og erfaringer herfra vil gi føringer for det videre utviklingsarbeidet med anleggsmaskiner og nullutslippsløsninger. Denne rapporten presenterer det tekniske, organisatoriske, miljømessige og økonomiske læringsutbyttet fra elektrifisering av anleggsmaskiner, og samler erfaringer fra ulike aktørers utprøving av de elektriske pilot-gravemaskinene på diverse byggeplasser i Norge. Rapporten beskriver også utfordringene som oppstår i forbindelse med anskaffelse og bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner. I 2017 ble forskrift om offentlige anskaffelser1 §7-9 endret til at "Oppdragsgiveren skal legge vekt på å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og kan stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen". Hendelser har åpnet muligheten for å innhente informasjon fra flere maskiner og flere brukersituasjoner enn opprinnelig planlagt. Prosjektet ZED har bidratt med informasjon til mange offentlige og private prosjekter, rapporter og kunnskapsgrunnlag, inklusive Klimasats 2030

30 tonns utslippsfri gravemaskin. Teknologistatus, kartlegging og erfaringer

Prosjektet "Zero Emission Digger" (ZED) har som hovedmål å realisere en prototyp for en utslippsfri 30 tonns beltegravemaskin. Hensikten med prosjektet er å utvikle en slik maskin fra et konseptdesign til et kommersielt markedsledende produkt innen miljø- og klimavennlige anleggsmaskiner. Gjennom samarbeid mellom industri- og forskningspartnere vil prosjektet videreutvikle dagens "state of the art" for hybride og batterielektriske fremdriftssystemer slik at bruk av nullutslippsgravemaskiner i storskala kan realiseres. Den 30 tonns utslippsfrie gravemaskinen vil bli demonstrert på byggeplasser i Oslo kommune, og erfaringer fra disse bygge- og anleggsplassene vil gi føringer for det videre utviklingsarbeidet med anleggsmaskiner og nullutslippsløsninger. Denne rapporten gir en kort introduksjon til konstruksjon, virkemåte og forventet lastprofil for en tradisjonell 30 tonns gravemaskin, samt en oversikt over relevante teknologier og systemer for nullutslippsdrift av kjøretøyer og maskiner med fokus på status for bruk i anleggsmaskiner. Rapporten gir også en generell oversikt over teknologistatus for miljøvennlige anleggsmaskiner basert på direkte elektrisk drift eller batteridrift, samt en gjennomgang av pågående utvikling av batteri- og hydrogenteknologi. I dag fins det tallrike eksempler på at nullutslippsteknologier er på full fart inn i den norske transportsektoren. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. En betydelig andel (> 35 %) av personbilene som selges som nye i Norge i dag, er basert på batteriteknologi enten som rene elbiler eller som plug-in-hybride kjøretøyer. Flere produsenter av tyngre kjøretøyer har også utviklet batteridrevne lastebiler for varedistribusjon. De siste årene har også utviklingshastigheten og bruken av hydrogenteknologier økt betraktelig. På global basis var det i 2017 rapportert over 7 000 hydrogen(person-)biler på veien. Innen tungtransport er utviklingen også positiv, og flere aktører vil tilby kjøretøyer i løpet av de neste årene. Hos ASKO i Trondheim er det planlagt å innføre de første hydrogendrevne lastebilene i Nord-Europa, og det første kjøretøyet vil demonstreres i løpet av 2018. Distribusjonsbilene utvikles og bygges hos Scania, der hydrogentankene kommer fra norske Hexagon og brenselcellesystemet fra Canadiske Hydrogenics. I samarbeid med Bosch utvikler amerikanske Nikola Motor semitrailere med brenselceller og opptil 200 mils rekkevidde. Ølprodusenten Anheuser-Bosch er den første store offentlig kjente kunden. De har bestilt 800 trailere og får de første i 2020. Bruken av batterier i transportsektoren har økt kraftig de siste årene. Det har medført store kostnadsreduksjoner, blant annet som følge av storskalafordeler ved masseproduksjon. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. Hydrogenteknologi har også fått en økende interesse, og er spesielt tatt i bruk i tyngre kjøretøyer og i maritim sektor, hvor flere pilotprosjekter i Norge er på trappene. Produksjonsvolumet og kostnadsreduksjonen har ennå ikke hatt den samme utviklingen som for batterier. Det er likevel ikke urimelig å forvente en liknende kostnadskurve også for hydrogenteknologi, nå som denne tas i bruk i større grad. Spesielt kan dette forventes med tanke på Kinas sterkt økende engasjement innen hydrogen. De elektriske systemene som er nødvendig for batteridrift og/eller hydrogendrift av en gravemaskin, vil være relativt like tilsvarende systemer for andre typer elektriske og/eller hybride kjøretøyer. Elektriske maskiner og kraftelektronikkomformere med nødvendig ytelse og hensiktsmessige driftskarakteristikker for slike systemer er allerede kommersielt tilgjengelige, men valg av systemkonfigurasjon om bord på gravemaskinen vil i stor grad avhenge av energilagringssystemet og forventet driftsprofil. Denne rapporten inneholder en generell oversikt over relevante systemkonfigurasjoner for elektrisk drift av store gravemaskiner, inkludert mulige løsninger for batterilading fra kraftnettet eller andre kilder, basert på erfaringer fra andre elektrisk drevne maskiner eller kjøretøyer. Funksjonalitet og ytelse for det elektriske energiomformingssystemet er ikke betraktet som en begrensning for utvikling av nullutslippsløsninger for gravemaskiner, men valg av systemkonfigurasjon og optimalisert dimensjonering av komponenter kan ha betydelig innvirkning på investeringskostnader og brukskarakteristikkene for slike maskiner. Med utgangspunkt i mulighetene for nullutslippsdrift av anleggsmaskiner, og gjennom å gi en oversikt over utvikling og bruk av nullutslippsteknologi i andre sammenhenger, viser denne rapporten at det foregår en rask utvikling av nye produkter og løsninger. Det foregår også en kontinuerlig teknologiutvikling, spesielt for batterier og brenselsceller, som muliggjør nye anvendelser og forbedrede ytelser eller reduserte kostnader ved utnyttelse av nullutslippsløsninger. For rene batteridrevne løsninger er de tekniske begrensningene stort sett knyttet til mulig driftstid og tilgjengelig ladeeffekt, mens tilsvarende begrensninger for hydrogendrevne maskiner er relatert til praktiske problemstillinger rundt lagring og tilgang på hydrogen. I tillegg er det fortsatt en del skepsis når det gjelder bruk av hydrogen og sikkerhet, noe som er med på å bremse utbredelsen av teknologien. Norge har over 100 år med gode erfaringer med håndtering av store mengder hydrogen, og dagens teknologi og løsninger er også videreutviklet sikkerhetsmessig. Utover slike praktiske forhold er det i stor grad kostnader og usikkerhet om markedsgrunnlaget for nye nullutslippsløsninger som begrenser utviklingstakten og anvendelsesområdene for nullutslippsteknologi.publishedVersio

30 tonns utslippsfri gravemaskin. Teknologistatus, kartlegging og erfaringer

Prosjektet "Zero Emission Digger" (ZED) har som hovedmål å realisere en prototyp for en utslippsfri 30 tonns beltegravemaskin. Hensikten med prosjektet er å utvikle en slik maskin fra et konseptdesign til et kommersielt markedsledende produkt innen miljø- og klimavennlige anleggsmaskiner. Gjennom samarbeid mellom industri- og forskningspartnere vil prosjektet videreutvikle dagens "state of the art" for hybride og batterielektriske fremdriftssystemer slik at bruk av nullutslippsgravemaskiner i storskala kan realiseres. Den 30 tonns utslippsfrie gravemaskinen vil bli demonstrert på byggeplasser i Oslo kommune, og erfaringer fra disse bygge- og anleggsplassene vil gi føringer for det videre utviklingsarbeidet med anleggsmaskiner og nullutslippsløsninger. Denne rapporten gir en kort introduksjon til konstruksjon, virkemåte og forventet lastprofil for en tradisjonell 30 tonns gravemaskin, samt en oversikt over relevante teknologier og systemer for nullutslippsdrift av kjøretøyer og maskiner med fokus på status for bruk i anleggsmaskiner. Rapporten gir også en generell oversikt over teknologistatus for miljøvennlige anleggsmaskiner basert på direkte elektrisk drift eller batteridrift, samt en gjennomgang av pågående utvikling av batteri- og hydrogenteknologi. I dag fins det tallrike eksempler på at nullutslippsteknologier er på full fart inn i den norske transportsektoren. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. En betydelig andel (> 35 %) av personbilene som selges som nye i Norge i dag, er basert på batteriteknologi enten som rene elbiler eller som plug-in-hybride kjøretøyer. Flere produsenter av tyngre kjøretøyer har også utviklet batteridrevne lastebiler for varedistribusjon. De siste årene har også utviklingshastigheten og bruken av hydrogenteknologier økt betraktelig. På global basis var det i 2017 rapportert over 7 000 hydrogen(person-)biler på veien. Innen tungtransport er utviklingen også positiv, og flere aktører vil tilby kjøretøyer i løpet av de neste årene. Hos ASKO i Trondheim er det planlagt å innføre de første hydrogendrevne lastebilene i Nord-Europa, og det første kjøretøyet vil demonstreres i løpet av 2018. Distribusjonsbilene utvikles og bygges hos Scania, der hydrogentankene kommer fra norske Hexagon og brenselcellesystemet fra Canadiske Hydrogenics. I samarbeid med Bosch utvikler amerikanske Nikola Motor semitrailere med brenselceller og opptil 200 mils rekkevidde. Ølprodusenten Anheuser-Bosch er den første store offentlig kjente kunden. De har bestilt 800 trailere og får de første i 2020. Bruken av batterier i transportsektoren har økt kraftig de siste årene. Det har medført store kostnadsreduksjoner, blant annet som følge av storskalafordeler ved masseproduksjon. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. Hydrogenteknologi har også fått en økende interesse, og er spesielt tatt i bruk i tyngre kjøretøyer og i maritim sektor, hvor flere pilotprosjekter i Norge er på trappene. Produksjonsvolumet og kostnadsreduksjonen har ennå ikke hatt den samme utviklingen som for batterier. Det er likevel ikke urimelig å forvente en liknende kostnadskurve også for hydrogenteknologi, nå som denne tas i bruk i større grad. Spesielt kan dette forventes med tanke på Kinas sterkt økende engasjement innen hydrogen. De elektriske systemene som er nødvendig for batteridrift og/eller hydrogendrift av en gravemaskin, vil være relativt like tilsvarende systemer for andre typer elektriske og/eller hybride kjøretøyer. Elektriske maskiner og kraftelektronikkomformere med nødvendig ytelse og hensiktsmessige driftskarakteristikker for slike systemer er allerede kommersielt tilgjengelige, men valg av systemkonfigurasjon om bord på gravemaskinen vil i stor grad avhenge av energilagringssystemet og forventet driftsprofil. Denne rapporten inneholder en generell oversikt over relevante systemkonfigurasjoner for elektrisk drift av store gravemaskiner, inkludert mulige løsninger for batterilading fra kraftnettet eller andre kilder, basert på erfaringer fra andre elektrisk drevne maskiner eller kjøretøyer. Funksjonalitet og ytelse for det elektriske energiomformingssystemet er ikke betraktet som en begrensning for utvikling av nullutslippsløsninger for gravemaskiner, men valg av systemkonfigurasjon og optimalisert dimensjonering av komponenter kan ha betydelig innvirkning på investeringskostnader og brukskarakteristikkene for slike maskiner. Med utgangspunkt i mulighetene for nullutslippsdrift av anleggsmaskiner, og gjennom å gi en oversikt over utvikling og bruk av nullutslippsteknologi i andre sammenhenger, viser denne rapporten at det foregår en rask utvikling av nye produkter og løsninger. Det foregår også en kontinuerlig teknologiutvikling, spesielt for batterier og brenselsceller, som muliggjør nye anvendelser og forbedrede ytelser eller reduserte kostnader ved utnyttelse av nullutslippsløsninger. For rene batteridrevne løsninger er de tekniske begrensningene stort sett knyttet til mulig driftstid og tilgjengelig ladeeffekt, mens tilsvarende begrensninger for hydrogendrevne maskiner er relatert til praktiske problemstillinger rundt lagring og tilgang på hydrogen. I tillegg er det fortsatt en del skepsis når det gjelder bruk av hydrogen og sikkerhet, noe som er med på å bremse utbredelsen av teknologien. Norge har over 100 år med gode erfaringer med håndtering av store mengder hydrogen, og dagens teknologi og løsninger er også videreutviklet sikkerhetsmessig. Utover slike praktiske forhold er det i stor grad kostnader og usikkerhet om markedsgrunnlaget for nye nullutslippsløsninger som begrenser utviklingstakten og anvendelsesområdene for nullutslippsteknologi

30 tonns utslippsfri gravemaskin. Teknologistatus, kartlegging og erfaringer

Prosjektet "Zero Emission Digger" (ZED) har som hovedmål å realisere en prototyp for en utslippsfri 30 tonns beltegravemaskin. Hensikten med prosjektet er å utvikle en slik maskin fra et konseptdesign til et kommersielt markedsledende produkt innen miljø- og klimavennlige anleggsmaskiner. Gjennom samarbeid mellom industri- og forskningspartnere vil prosjektet videreutvikle dagens "state of the art" for hybride og batterielektriske fremdriftssystemer slik at bruk av nullutslippsgravemaskiner i storskala kan realiseres. Den 30 tonns utslippsfrie gravemaskinen vil bli demonstrert på byggeplasser i Oslo kommune, og erfaringer fra disse bygge- og anleggsplassene vil gi føringer for det videre utviklingsarbeidet med anleggsmaskiner og nullutslippsløsninger. Denne rapporten gir en kort introduksjon til konstruksjon, virkemåte og forventet lastprofil for en tradisjonell 30 tonns gravemaskin, samt en oversikt over relevante teknologier og systemer for nullutslippsdrift av kjøretøyer og maskiner med fokus på status for bruk i anleggsmaskiner. Rapporten gir også en generell oversikt over teknologistatus for miljøvennlige anleggsmaskiner basert på direkte elektrisk drift eller batteridrift, samt en gjennomgang av pågående utvikling av batteri- og hydrogenteknologi. I dag fins det tallrike eksempler på at nullutslippsteknologier er på full fart inn i den norske transportsektoren. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. En betydelig andel (> 35 %) av personbilene som selges som nye i Norge i dag, er basert på batteriteknologi enten som rene elbiler eller som plug-in-hybride kjøretøyer. Flere produsenter av tyngre kjøretøyer har også utviklet batteridrevne lastebiler for varedistribusjon. De siste årene har også utviklingshastigheten og bruken av hydrogenteknologier økt betraktelig. På global basis var det i 2017 rapportert over 7 000 hydrogen(person-)biler på veien. Innen tungtransport er utviklingen også positiv, og flere aktører vil tilby kjøretøyer i løpet av de neste årene. Hos ASKO i Trondheim er det planlagt å innføre de første hydrogendrevne lastebilene i Nord-Europa, og det første kjøretøyet vil demonstreres i løpet av 2018. Distribusjonsbilene utvikles og bygges hos Scania, der hydrogentankene kommer fra norske Hexagon og brenselcellesystemet fra Canadiske Hydrogenics. I samarbeid med Bosch utvikler amerikanske Nikola Motor semitrailere med brenselceller og opptil 200 mils rekkevidde. Ølprodusenten Anheuser-Bosch er den første store offentlig kjente kunden. De har bestilt 800 trailere og får de første i 2020. Bruken av batterier i transportsektoren har økt kraftig de siste årene. Det har medført store kostnadsreduksjoner, blant annet som følge av storskalafordeler ved masseproduksjon. Dette er først og fremst knyttet til bruken av batterier i elektriske- og hybride kjøretøyer. Hydrogenteknologi har også fått en økende interesse, og er spesielt tatt i bruk i tyngre kjøretøyer og i maritim sektor, hvor flere pilotprosjekter i Norge er på trappene. Produksjonsvolumet og kostnadsreduksjonen har ennå ikke hatt den samme utviklingen som for batterier. Det er likevel ikke urimelig å forvente en liknende kostnadskurve også for hydrogenteknologi, nå som denne tas i bruk i større grad. Spesielt kan dette forventes med tanke på Kinas sterkt økende engasjement innen hydrogen. De elektriske systemene som er nødvendig for batteridrift og/eller hydrogendrift av en gravemaskin, vil være relativt like tilsvarende systemer for andre typer elektriske og/eller hybride kjøretøyer. Elektriske maskiner og kraftelektronikkomformere med nødvendig ytelse og hensiktsmessige driftskarakteristikker for slike systemer er allerede kommersielt tilgjengelige, men valg av systemkonfigurasjon om bord på gravemaskinen vil i stor grad avhenge av energilagringssystemet og forventet driftsprofil. Denne rapporten inneholder en generell oversikt over relevante systemkonfigurasjoner for elektrisk drift av store gravemaskiner, inkludert mulige løsninger for batterilading fra kraftnettet eller andre kilder, basert på erfaringer fra andre elektrisk drevne maskiner eller kjøretøyer. Funksjonalitet og ytelse for det elektriske energiomformingssystemet er ikke betraktet som en begrensning for utvikling av nullutslippsløsninger for gravemaskiner, men valg av systemkonfigurasjon og optimalisert dimensjonering av komponenter kan ha betydelig innvirkning på investeringskostnader og brukskarakteristikkene for slike maskiner. Med utgangspunkt i mulighetene for nullutslippsdrift av anleggsmaskiner, og gjennom å gi en oversikt over utvikling og bruk av nullutslippsteknologi i andre sammenhenger, viser denne rapporten at det foregår en rask utvikling av nye produkter og løsninger. Det foregår også en kontinuerlig teknologiutvikling, spesielt for batterier og brenselsceller, som muliggjør nye anvendelser og forbedrede ytelser eller reduserte kostnader ved utnyttelse av nullutslippsløsninger. For rene batteridrevne løsninger er de tekniske begrensningene stort sett knyttet til mulig driftstid og tilgjengelig ladeeffekt, mens tilsvarende begrensninger for hydrogendrevne maskiner er relatert til praktiske problemstillinger rundt lagring og tilgang på hydrogen. I tillegg er det fortsatt en del skepsis når det gjelder bruk av hydrogen og sikkerhet, noe som er med på å bremse utbredelsen av teknologien. Norge har over 100 år med gode erfaringer med håndtering av store mengder hydrogen, og dagens teknologi og løsninger er også videreutviklet sikkerhetsmessig. Utover slike praktiske forhold er det i stor grad kostnader og usikkerhet om markedsgrunnlaget for nye nullutslippsløsninger som begrenser utviklingstakten og anvendelsesområdene for nullutslippsteknologi

Efficacy and safety of baricitinib in hospitalized adults with severe or critical COVID-19 (Bari-SolidAct): a randomised, double-blind, placebo-controlled phase 3 trial

International audienceAbstract Background Baricitinib has shown efficacy in hospitalized patients with COVID-19, but no placebo-controlled trials have focused specifically on severe/critical COVID, including vaccinated participants. Methods Bari-SolidAct is a phase-3, multicentre, randomised, double-blind, placebo-controlled trial, enrolling participants from June 3, 2021 to March 7, 2022, stopped prematurely for external evidence. Patients with severe/critical COVID-19 were randomised to Baricitinib 4 mg once daily or placebo, added to standard of care. The primary endpoint was all-cause mortality within 60 days. Participants were remotely followed to day 90 for safety and patient related outcome measures. Results Two hundred ninety-nine patients were screened, 284 randomised, and 275 received study drug or placebo and were included in the modified intent-to-treat analyses (139 receiving baricitinib and 136 placebo). Median age was 60 (IQR 49–69) years, 77% were male and 35% had received at least one dose of SARS-CoV2 vaccine. There were 21 deaths at day 60 in each group, 15.1% in the baricitinib group and 15.4% in the placebo group (adjusted absolute difference and 95% CI − 0.1% [− 8·3 to 8·0]). In sensitivity analysis censoring observations after drug discontinuation or rescue therapy (tocilizumab/increased steroid dose), proportions of death were 5.8% versus 8.8% (− 3.2% [− 9.0 to 2.7]), respectively. There were 148 serious adverse events in 46 participants (33.1%) receiving baricitinib and 155 in 51 participants (37.5%) receiving placebo. In subgroup analyses, there was a potential interaction between vaccination status and treatment allocation on 60-day mortality. In a subsequent post hoc analysis there was a significant interaction between vaccination status and treatment allocation on the occurrence of serious adverse events, with more respiratory complications and severe infections in vaccinated participants treated with baricitinib. Vaccinated participants were on average 11 years older, with more comorbidities. Conclusion This clinical trial was prematurely stopped for external evidence and therefore underpowered to conclude on a potential survival benefit of baricitinib in severe/critical COVID-19. We observed a possible safety signal in vaccinated participants, who were older with more comorbidities. Although based on a post-hoc analysis, these findings warrant further investigation in other trials and real-world studies. Trial registration Bari-SolidAct is registered at NCT04891133 (registered May 18, 2021) and EUClinicalTrials.eu ( 2022-500385-99-00 )