Om begreper: Atferdsanalyse: Når eksistens blir sirkulær bør man ta et skritt ut av sirkelen

Alle fagdisipliner hviler nødvendigvis på noen vitenskapsfilosofiske grunnforutsetninger. Atferdsanalysen tar som startpunkt for sin disiplin utgangspunkt i prinsipper basert på; determinisme, pragmatisme, kontekstualisme og en stringent forståelse av begrepet kontroll, selv sammenlignet med andre naturvitenskaplige disipliner. Første formålet med manuskriptet er å påpeke at begrunnelsen for den stringente forståelsen av begrepet kontroll er sirkulær og dermed ikke så solid som sentrale tekster i den atferdsanalytiske litteraturen gir uttrykk for. Det andre formålet handler om at det i atferdsanalytiske tekster er underkommunisert hvilke utfordringer det er i overgangen fra atferdsanalyse som fagdisiplin til atferdsanalytisk-basert tjenesteyting. Argumentene som benyttes for å opprettholde integriteten i egen fagdisiplin, kan anses som irrelevante når atferdsanalytiske kunnskap skal benyttes i kliniske sammenhenger. Derfor bør atferdsanalysen, til tross for at de fortsatt kan analysere alt ut fra eget begrepsapparat, samtidig anerkjenne at de må ta steget ut av egen fagdisiplin for å søke en rettferdiggjøring og det grunnlaget som er nødvendig for å kunne praktisere kunnskapen.publishedVersio

Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient‐Based Approach

To monitor the changes in the landscape, and to relate these to ecological processes, we need robust and reproducible methods for quantifying the changes in landscape patterns. The main aim of this study is to present, exemplify and discuss a gradient‐based index of land use intensity. This index can easily be calculated from spatial data that are available for most areas and may therefore have a wide applicability. Further, the index is adapted for use based on official data sets and can thus be used directly in decision‐making at different levels. The index in its basic form consists of two parts where the first is based on the data of buildings and roads and the second of infrastructure land cover. We compared the index with two frequently used ‘wilderness indices’ in Norway called INON and the Human Footprint Index. Our index captures important elements of infrastructure in more detailed scales than the other indices. A particularly attractive feature of the index is that it is based on map databases that are updated regularly. The index has the potential to serve as an important tool in land use planning as well as a basis for monitoring, the assessment of ecological state and ecological integrity and for ecological accounting as well as strategic environmental assessments. infrastructure; land use; index; landscape; planning; monitoringpublishedVersio

Seleksjon er vel og bra - men hva med variasjonen? Et bidrag for varierte undersøkelser av privat atferd

Utgangspunktet for artikkelen er Skinners påstand om at en seleksjonsmodell på operant nivå ikke kan forutsette at organismer tilpasser seg miljøet—derimot at det utelukkende er miljøet som former og opprettholder atferd. Skinner tar feil hvis han mener at den eneste måten å studere atferd på er å anta at omgivelsene påvirker atferd alene. Diskusjoner rundt privat atferd er utsatt for å bli tolket til det motsatte; at individer tilpasser seg omgivelsene. Likevel, hva som er en riktig og gal måte avhenger av formålet med undersøkelsen. Vi argumenterer for tre forhold: 1) Gitt en nødvendig utvidet seleksjonshistorie vil kompleks privat atferd inneha kausalelementer i seg og utgjør således en forskjell på lik linje med offentlig atferd; 2) Atferdsvitenskapens mål (i.e., beskrivelse, prediksjon og kontroll) er verdibaserte. Problemet med verdisystemet er at det mangler regler for hvordan målene skal vektes innbyrdes når ulike hensyn tilsier at ikke alle målene kan oppfylles samtidig. Vitenskapsmålet kontroll—nærmere bestemt kravet om manipulerbare årsaker—ser ut til å ugyldiggjøre de andre målene. Dermed blir det vanskelig å inkludere viktige ikke-manipulerbare årsaker i analysene. Det er behov for variasjon i hvordan målene vektes; 3) Eksperimentelle data og fortolkninger er utgangspunktet for analysene av kompleks privat atferd. I tillegg, og i tråd med 1), 2) og 3), er det hensiktsmessig å stimulere til metodologiske diskusjoner og å inkludere andre former for undersøkelsesmetoder for å studere kompleks, privat atferd. Vi trenger en økt metodologisk variasjon

Characterisation and mapping of landscape types, a case study from Norway

The European Landscape Convention emphasises the human perception of landscapes in its definition of the landscape, and promotes citizen participation in landscape management processes. On the other hand, landscape definitions adopted by the natural scientific tradition of landscape research, emphasises a material understanding of the landscape, with a more descriptive focus that includes landscape mapping. We discuss the inherent conflict between the ELC definition and propose that the ELC and natural scientific landscape definitions can be made complementary by considering landscape research as a two-phase process. The landscapes are typified, characterised and mapped in accordance with the natural science-based material landscape tradition in the first phase, and stakeholders of all kinds can be invited into an open process of landscape evaluation and development of management strategies and policies in a second phase of landscape analysis. We exemplify how the first phase in this two-phase process can be carried out, giving an overview of the system for landscape typification and characterisation developed for Nordland County, Norway as part of the Nature in Norway (NiN) system for typification and description of nature’s variation. The role of such a system in landscape research is briefly outlined and plans for further development of the system into a landscape classification system intended for mapping of landscapes in all of Norway, are presented.Das Europäisches Landschaftsübereinkommen (ELK) definiert Landschaft als “ein vom Menschen als solches wahrgenommenes Gebiet, dessen Charakter das Ergebnis des Wirkens und Zusammenwirkens natürlicher und/oder anthropogener Faktoren ist” und betont die Notwendigkeit die Öffentlichkeit aktiv an der Entwicklung von Landschaften zu beteiligen. Der vorliegende Artikel diskutiert den Konflikt zwischen der Landschaftsdefinition der ELK, die die menschliche Wahrnehmung ins Zentrum rückt, und einem naturwissenschaftlichen Verständnis des Landschaftsbegriffes, welches mehr auf die physischen Gegebenheiten und deren Erfassung und Beschreibung konzentriert ist. Um diese unterschiedlichen Perspektiven zusammenzubringen wird ein zweistufiger Ansatz zur Landschaftsanalyse vorgestellt: In der ersten Phase werden die Landschaften im Untersuchingsgebiet - einer naturwissenschaftlichen Herangehensweise folgend - anhand ihrer physischen Gegebenheiten typisiert, karakterisiert und kartiert, Auf dieser Grundlage können dann in der zweiten Phase Anspruchsgruppen und die Öffentlichkeit an der weiteren Landschaftsanalyse, sowie ihrer Bewertung und der Indentifikation von Zielen und Massnahmen der Landschaftsentwicklung beteiligt werden.Am Beispiel des norwegischen Regierungsbezirkes “Nordland” wird aufgezeigt, wie die erste Phase eines solchen Zwei-Stufen-Prozesses umgesetzt werden kann. Es wird das hierfür entwickelte System zur Typisierung and Karakterisierung der Landschaften vorgestellt und mögliche Anwendungsbereiche eines solchen Systems in der Landschaftsforschung diskutiert. Schliesslich werden Pläne für eine Weiterentwicklung dieses Systems für eine nationale Anwendung in Norwegen umrissen

A Critical View of the National Student Survey as a Quality Indicator in Norwegian Higher Education

Student surveys are an integral part of quality assessment in the education sector and play a vital role in the justification of policies and decisions on governmental, institutional and individual levels. Each year in Norway a governmental agency for quality assurance in education conducts a national survey inviting all registered second year bachelor’s and master’s students to provide online feedback on their perceived study quality. We discuss the limits of the results' interpretability in the light of previous research criticising the validity of student surveys for the assessment of educational quality in general and discuss in more detail the limitations in the chosen Norwegian example. This article aims to increase the awareness of these challenges and stimulate a science-based development of alternative assessment forms of educational quality. The relationship between the educational sector's core activity and the survey's focus is discussed; suggestions for paths to improvement are made. We argue further that the nationwide assessment lays bare the conceptual deficits that may be of equally high importance for educational system evaluations in other countries.publishedVersio

Formation of Stimulus Equivalence as a Function of Number of Trials vs. Number of Programmed Consequences During Training of Baseline Relations

To eksperimenter undersøkte om antall trials under trening med en lineær serie (LS) treningsstruktur påvirket respondering i henhold til stimulusekvivalens. I Eksperiment 1 var 30 voksne forsøkspersoner fordelt i tre grupper, med 10 i hver gruppe. Alle treningsblokkene inneholdt henholdsvis 18 trials1 (Gruppe 1), 36 trials (Gruppe 2), og 54 trials (Gruppe 3). I Eksperiment 2 ble 24 forsøkspersoner fordelt i grupper som lignet de i Eksperiment 2, men her var økningen i antall trials introdusert i en treningsblokk uten programmerte konsekvenser. For begge eksperimentene inneholdt testblokken testtrials og baselinetrials uten programmerte konsekvenser. Resultatene viste at antall forsøkspersoner som responderte i henhold til stimulusekvivalens var to i Gruppe 1, fire i Gruppe 2, og fem i Gruppe 3 for Eksperiment 1 og to, tre og fem for de tilsvarende gruppene i Eksperiment 2. Resultatene fra Eksperiment 1 og 2 antyder at den avgjørende variabelen for emergens av ekvivalensklasser er antall trials og ikke antall programmerte konsekvenser. Reaksjonstidsdataene er vist kun fra Eksperiment 1, og disse reflekterte ikke variasjoner i antallet av baselinetrials i treningsblokkene.Two experiments investigated whether the number of trials during training with a linear series (LS) training structure affected responding in accordance with stimulus equivalence. In Experiment 1, 30 adult participants were divided into three groups, with 10 in each group. All training blocks contained 18 trials (Group 1), 36 trials (Group 2), and 54 trials (Group 3). In Experiment 2, 24 participants were divided into three groups as inExperiment 1 but the increase in the number of trials was only employed in the training block without programmed consequences. In both experiments, the test block contained test trials and baseline trials without programmed consequences. The results showed that the number of participants who responded according to stimulus equivalence was two in Group 1, four in Group 2, and five in Group 3 for Experiment 1 and two, three and five for the corresponding groups in Experiment 2. Experiments 1 and 2 suggest that the influential variable in producing equivalence classes, is the number of training trials and not the number of programmed consequences. The reaction time data are shown only for Experiment 1, and these data did not reflect variations in the number of baseline trials in the training blocks.publishedVersio

Om begreper: intraverbaler som de viktigste byggeklossene i en atferdsanalytisk akademisk pedagogikk

publishedVersio

Peer review of teaching and peer mentoring in higher education. From model to implementation

Det er ifølgje stortingsmeldinga om kultur for kvalitet i høgare utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017) ei forventning om at institusjonane i høgare utdanning får på plass system for kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning. Føremålet med denne scoping reviewen er å skaffe oversikt over litteratur som beskriv modellar som finst for gjennomføring av fagfellevurdert undervisning, samt peike på deira fordelar, ulemper og hindringar. Deretter argumenterer vi for ein utvald modell som eignar seg i høgare utdanning. Scoping reviewen er utført ved hjelp av ein femstegsmodell frå Arksey og O´Malley (2005). Resultata indikerer at det er den kollegabaserte modellen for fagfellevurdert undervisning som er best eigna for høgare utdanning. Modellen må tilpassast den institusjonen der han skal nyttast. Modellen må vere fleksibel, frivillig og utviklast frå eit såkalla nedanifrå-og-opp-perspektiv dersom ein skal lukkast med å halde rettleiinga oppe over tid. Lukkast ein med det perspektivet, er kollegarettleiing og fagfellevurdert undervisning ein eigna strategi for å jobba med å forbetre undervisning i høgare utdanning.According to Report No. 16 (2016–2017), Quality Culture in Higher Education, there is a demand for implementing a system of peer review of teaching and peer mentoring in higher education. The aim of this scoping review is to draw an overview of literature describing existing models of how to perform peer mentoring, whilst pointing to their advantages, disadvantages and challenges. Furthermore, we will argue for a specific model best suited in higher education. This scoping review is performed through a model of five stages, designed by Arksey and O’Malley (2005). The results indicate that peer mentoring combined with a colleague approach is best suited for higher education. In order to succeed with the model over time, it must be adapted to the institution, as well as being flexible, voluntary and developed from a down-and-up-perspective. When implemented correctly, peer review of teaching and peer mentoring is an appropriate strategy for improving teaching in higher education.publishedVersio

Tegnøkonomi som klasseintervensjon for å korte ned latenstiden etter friminutt

Lærings-og undervisningshemmende atferd er de vanligste formene for problematferd i skolen, og inkluderer at elevene kommer for sent til timene. Tegnøkonomi er en intervensjon som har vist gode resultater på flere arenaer. Tegnøkonomi er tidligere benyttet for å påvirke elever til å komme raskere inn i klasserommet etter friminutt. Intervensjonene i denne studien ble gjennomført i to skoleklasser. Elevene brukte unødvendig lang tid på å komme til ro på plassene etter friminuttene. Data er samlet inn etter en plan i tråd med en ABAB-design. Intervensjonen innebar å levere tokens hver gang minst 80 % av deltakerne nådde kriteriet for forsterkning. Tokens ble vekslet inn i foretrukne aktiviteter og materielle stimuli etter et VR8 skjema. Data viser at tiltaket hadde god effekt. I både eksperiment A og eksperiment B vises en rask endring fra basislinjebetingelsen til intervensjonsbetingelsen; gjennomsnittlig antall minutter fra det ringer inn til deltakerne sitter rolig på stolene sine går ned

En empirisk studie av forløperidentifisering og responsklasse-hierarkier

I studien benyttet vi velkjente prosedyrer for å identifisere forløpere til utfordrende atferd, vi gjennomførte sjekk på samvariasjon mellom forløpere og utfordrende atferd, og undersøkte om det var felles opprettholdende konsekvenser. Et ytterligere siktemål var å gjennomføre en ekstinksjonsprosedyre for å undersøke om forløpere var etablert som et responsklasse-hierarki. Data viser at det er mulig å identifisere forløpere til utfordrende atferd ved hjelp av intervju. Samvariasjon mellom forløpere og utfordrende atferd ble funnet hos en av to deltagere. Hos deltakeren der det ikke ble funnet samvariasjon var den utfordrende atferden lavfrekvent. Hos denne deltakeren var det imidlertid mulig å demonstrere ett responsklasse-hierarki av forløpere. Funksjonelle analyser ble gjennomført, men atferdsfunksjon ble avdekket kun hos en av deltakerne. Flere studier av forløpere som medlemmer av responsklasse-hierarkier er ønskelig