Habitat og tiltak i Aurlandsvassdraget – Statusrapport 2022

I løpet av de siste tiårene, spesielt fra 2010 og fremover, har det blitt gjennomført flere miljøtiltak i Aurlandsvassdraget for å forbedre eller gjenopprette fiskehabitatforholdene. Dette inkluderer tiltak som gytegrusutlegg, ripping av armert elvebunn og restaurering av sideelver. I 2022 utførte NORCE LFI en ny kartlegging av habitatet i de anadrome elvestrekningene av Aurlandsvassdraget. Målet med kartleggingen var å vurdere statusen til de fysiske fiskehabitatene og evaluere effekten av habitat- og restaureringstiltakene med tanke på gyteforhold og skjulmuligheter for ungfisk. Resultatene viser en økning i gyteområder i Aurlandselva (7168 m2, 3 %) siden forrige kartlegging i 2017 (6679 m2, 2.8 %) og særlig sammenlignet med 2009 (1178 m2, 0.5 %). I Vassbygdelva var det en liten nedgang sammenlignet med 2017 (fra 3578 til 3204 m2 og fra 6.1 % til 5.4 %). Gytearealet 2022 var imidlertid også her betydelig større enn i 2009 (325 m2, 0.6 %). Skjultilgangen har økt fra et gjennomsnitt på 5.5 (2013) til 8.5 (2017) og videre til 9.1 (2022) vektet skjul i Aurlandselva. Tilsvarende målinger i Vassbygdelva viser gjennomsnittlig vektet skjul på 11.1 i 2022 sammenlignet med 12 i 2017 og 10.7 i 2013. Gyteplassene var jevnt fordelt i hele vassdraget i 2022. Restaurerte sideelver og tilkoblede vannveier har vist høyere andel gyteareal (5-9 %), skjulverdi (9-11 vektede skjul) og tetthet av ungfisk (90-255 ind./100 m2). Forventet levetid for gytegrusutlegg er estimert til gjennomsnittlig 13-18 år. Rippede områder ser ut til å vedvare over mange år med kun små endringer i skjultilgang etter 8 år. Alt i alt viser resultatene at habitatforbedrings- og restaureringstiltakene har ført til ønskede effekter på habitatkvalitet. Det gis en oversikt over tiltakene som er gjennomført de siste 10 årene. Rapporten drøfter også anbefalte videre tiltak, vedlikehold, utviklingen av fiskebestanden og mulige årsakssammenhenger.Habitat og tiltak i Aurlandsvassdraget – Statusrapport 2022publishedVersio

Helhetlig tiltaksplan og klimasårbarhetsanalyse for Sokndalsvassdraget

I et tverrfaglig samarbeid som inkluderer ferskvanns- og restaureringsbiologi, klimaforskning, hydrologi og hydraulikk vises at vassdragsmiljøet i Sokndalsvassdraget er påvirket av en rekke fysiske inngrep og forurensing. Etter at forsuring er håndtert ved kalking vurderes finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet som hovedpåvirkning. Utslippene har ført til svært lite skjul i elvebunn med reduserte forhold for elvemusling og svært lave fisketettheter. Flomdemping med flomtunell vil medføre virkning på miljøforhold som har blitt undervurdert i tidligere studier. Det er særlig plantevekst og sedimenteringsforhold som vil endres ved flomdemping, men også elvemorfologi vil kunne påvirkes. Miljørisikoen økes betydelig fordi det finnes allerede en storskala og langvarig finsedimentforurensing i vassdraget. Problemvekst av vannplanter og opphoping av sediment vil ved siden av miljøeffekter påvirke landbruk, ev. vannbruk, friluftsliv og kunne føre til lokal oversvømmelsesfare (krypsivproblematikk). Hydraulisk modellering viste at en flomtunell fra Lono i kombinasjon med elverestaurering og sikringstiltak vil kunne være et alternativ som gir lavere kostnader og mindre miljørisiko. Omfang av miljøpåvirkning vil avhenge hvilken type flomdemping som velges, beliggenhet av flomtunell og ved hvilken vannføring flomdemping begynnes. Miljørisiko vil være størst for flomtunnel ved Prestbro, vedvarende finsedimentustlipp og hyppig flomdemping fra 20-års flom og mindre. Det viktigste tiltaket for å avbøte negativ miljøpåvirkning av flomdemping er å stoppe ytterligere finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet og skånsom rensing av elvebunn som er påvirket av finsediment derfra. Dette vil kunne flerdoble fisketetthetene som er svært lave i dag. Deretter vil prioritering av miljøtiltak være avhengig av valgt scenario og omfang av flomdemping. Demping av mindre flommer (Q50) samt stopp av finsedimentustlipp og rensing av elvebunn fra Sandbekk og nedover vil kunne sikre miljøforhold og fiskeproduksjon samt bedre habitatet for elvemusling i forhold til 2020. Et worst case scenario for miljøet vil være at finsedimentpåvirkningen fra Sandbekk fortsetter og det samtidig innføres en sterk flomdemping der også mindre flommer under Q20 dempes fra Prestbro. I så fall må det regnes med en sterkt redusert miljøtilstand med fare for at elvemusling forsvinner og laks- og ørretproduksjon reduseres sterkt. I tillegg må det regnes med problemvekst av planter inkludert krypsiv og opphoping av sedimenter med medfølgende konsekvenser for miljø, landbruk, friluftsliv og lokal oversvømmelsesfare nedenfor Prestbro.Helhetlig tiltaksplan og klimasårbarhetsanalyse for SokndalsvassdragetpublishedVersio

Ekstraordinær overvåking av lakselussituasjonen i Nordhordland våren 2023

I forbindelse med overvåking av utvandrende laksesmolt fra elvene Vosso og Dale ble det tidlig i mai 2023 oppdaget sjøørret med kraftige påslag av lakselus langt inne i fjordsystemet. På oppdrag fra Miljødirektoratet ble det derfor iverksatt oppfølgende undersøkelser med prøvetaking av sjøørret og laksesmolt. Ved hjelp av en storruse plassert ut ved Herdla, ytterst i Herdlefjorden, i perioden 13.05 til 24.05.2023 ble det totalt registrert 41 sjøørret og 8 laksesmolt. De fleste sjøørretene var tydelig skadet av lakselus, og flere hadde nedbeitet ryggfinne og sår. Sjøørretene hadde i gjennomsnitt 74 lus per fisk. Det laveste antallet lus som ble observert per fisk var 10 lus og det meste var 237 lus. Gjennomsnittlig antall lus i forhold til fiskevekt var 0,3 lus per gram sjøørret. De høye lusetallene funnet på sjøørreten på Herdla samsvarer med observasjoner av sjøørret med luseskadet og avvikende atferd i de indre fjordområdene hhv. Bolstadfjorden og Dalevågen hvor sjøørreten som var hardest rammet kun veide 140 gram og hadde 242 lus, hvilket gir en relativ intensitet på 1.7 lus/g fisk. I storrusen på Herdla ble det også fanget inn 8 laksesmolt inkludert både ville laksesmolt og klekkerismolt. Laksesmolten som ble fanget hadde i gjennomsnitt 6,6 lus dersom en teller med alle stadier av lus, og 2,25 lus dersom man bare teller fastsittende stadier. Denne distinksjonen er gjort fordi det er usikkerhet knyttet til om bevegelige stadier kan ha forflyttet seg fra sjøørret til laksesmolt inne i storrusen. Samlet sett viser den ekstraordinære overvåkningen av lakselus et høyt smittepress i fjordene. Dette er sannsynligvis et resultat av relativt høyt smittepress fra oppdrettsanleggene i områdene i kombinasjon med lav ferskvannsavrenning grunnet sen snøsmelting.Ekstraordinær overvåking av lakselussituasjonen i Nordhordland våren 2023publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.publishedVersio

Kartlegging av gjedde og sørv i Storånavassdraget, Sandnes kommune

Det er kjent at både Bråsteinvatnet og Stokkalandsvatnet har tette bestander av sørv. Sørven har sannsybnligvis vært tilstede i vassdraget siden utsettinger på 1960-tallet. de senere årene er det også rapportert inn fangst av gjedde i Bråsteinvatnet. På oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland har NORCE LFI gjennomført prøvefiske

Kartlegging av habitatforhold, fiskeundersøkelser og tiltaksanalyse for sidebekker i Suldal.

Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Fylkesmannen i Rogaland om å få utført fysisk og biologisk kartlegging, og forslag til tiltak i 23 sidebekker til Suldalsvassdraget i Rogaland. I tillegg var Statkraft interessert i å finansiere tilsvarende undersøkelser i ytterligere 2 sidebekker (Førlandskanalen og Kvilldalsåa). NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, samt ungfiskundersøkelser. Eksisterende informasjon om vassdragene ble også hentet inn i underveis i arbeidet. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere fisketetthet, habitatforhold og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på habitatforholdene og fiskebestanden. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst

Kartlegging av habitatforhold, fiskeundersøkelser og tiltaksanalyse for sidebekker i Suldal.

Bakgrunnen for oppdraget var et ønske fra Fylkesmannen i Rogaland om å få utført fysisk og biologisk kartlegging, og forslag til tiltak i 23 sidebekker til Suldalsvassdraget i Rogaland. I tillegg var Statkraft interessert i å finansiere tilsvarende undersøkelser i ytterligere 2 sidebekker (Førlandskanalen og Kvilldalsåa). NORCE LFI fikk oppdraget og har i denne forbindelse gjennomført feltarbeid i form av kartlegging av habitat og fysiske inngrep, samt ungfiskundersøkelser. Eksisterende informasjon om vassdragene ble også hentet inn i underveis i arbeidet. Samlet gir resultatene av arbeidet grunnlag for å kunne vurdere fisketetthet, habitatforhold og påvirkningsgrad av fysiske inngrep på habitatforholdene og fiskebestanden. I tillegg gir de mulighet til å anbefale tiltak for å gjenopprette mest mulig naturlig tilstand i hver enkelt vannforekomst.publishedVersio

Hydromorfologiske tiltak til bedring av miljøtilstand i Espedalselva

Espedalsvassdraget er et svært produktivt habitat for sjøaure og laks. Deler av vassdraget er nesten urørt, har en enestående og særpreget morfologi. Generelt sett finnes det mye skjul og gode habitatforhold for ungfisk av laks og sjøaure. Likevel er det en rekke hydromorfologiske inngrep, deriblant fraføring av vann til Flørli kraftverk, forbygninger, tørrlegging av sideløp og sandutslipp fra sandtak. Det anslås at disse inngrepene samlet kan ha redusert smoltpotensialet i vassdraget med ca. 14 %. Som følge av vannforskriftsarbeidet og mulig vilkårsrevisjon av konsesjon til Flørli kraftverk er det behov for å vurdere og gjennomføre tiltak til sikring og forbedring av vannmiljøet. Det anbefales følgende tiltak dersom økologisk tilstand skal sikres og forhold for sjøaure og laks skal forbedres: 1) Bevaring av de resterende gode miljøforholdene (sandfang ved grustak, bevaring av eksisterende sideløp m.m.). 2) Vurdering av fiskepassasjer til Røssdalen eller øvre Vindøla 3) Vurdering av vannslipp i perioder. 4) Utlegging av gytegrus i Espedalselva rett nedenfor Espedalsvatnet og i øvre elv. 5) Restaurering/tilkobling av sideløp. 6) Justering og vedlikehold av terskler og forbygninger. Best kost-nytte effekt forventes for etablering av sandfang og bevaring av vassdragshabitatet. Deretter følger grusutlegg, tilkobling av sideløp og justering av terskler og forbygninger.publishedVersio

Gassmetning i Otra nedenfor Brokke 2018 - 2019

Gassovermetning fra Brokke kraftverk har ligget over 110 % i 35-36 % av tiden i perioden 2018-2019. Toppverdien var 176 % (2018). Årsgangene og intensitet samsvarte med årene før og var preget av 8 uker lange overmetningsperioder i vårløsningene samt kortere perioder ellers knyttet til regnvær (3-10 dager). Som i årene før må det derfor regnes med gassblæresyke for fisk og bunndyr som er rammet av overmetningen. En nøyaktig oppmaling av gasstransport gjennom Hekni kraftverk viste at det ikke forekommer utlufting der. Målinger ovenfor og nedenfor deflektoren på Tjurrmo dam vist at den fungerte etter hensikten og luftet vannet godt. Gassovermetning ble redusert med 65-82 %, maksimal gassmetning nedenfor var 107 %, median 103 % TGP. Det anbefales å fortsette overvåkingen på Brokke og Tjurrmo dam og å samarbeide med bl.a. forskningsprosjektene SUPERSAT og DEGAS for å finne løsninger