Introduksjon: Komparative perspektiver på entreprenørskap og sosial endring

Dette er introduksjonen til et spesialnummer om entreprenørskap. Det forteller hvordan entreprenørskapsbegrepet kom inn i antropologien på 1960-tallet og dets betydning for antropologiens kjernevirksomhet – å frembringe kunnskap om hvordan mennesker skaper mennesker og samfunn. Deretter følger en kritisk vurdering av fremveksten av en global entreprenørskapsdiskurs, fra proto-økonomenes spede forsøk på å modellere de økonomiske prosessene i landbruket til et verdensomspennende neoliberalt regime for økonomisk vekst. Deretter situerer vi entreprenørskap i både den norske og den internasjonale antropologien, gjennom drøfting av teori og empiri i tre verker fra ulike tidsepoker: Fredrik Barth (1963), Eldar Bråten (2013) og Richard Pfeilstetter (2022). Den siste delen introduserer de åtte artiklene som følger, og avsluttes med to innsikter om hva antropologiske studier av entreprenørskap bidrar med.publishedVersio

Kjeder, entreprenørskap og antropologisk kunnskapsdannelse

Temaet for artikkelen er hvilken rolle entreprenørskap har spilt i varehandelsrevolusjonen, det at tusenvis av uavhengige bedrifter har blitt integrert i enorme globale varehandelskjeder. Transformasjonene har ikke skjedd gjennom mekanisk tilpasning til teknologiske innovasjoner, globalisering av produksjonen eller nye organisatoriske formater slik det ofte fremstilles i businesslitteraturen. Artikkelen viser hvordan endringene har blitt kjempet gjennom som følge av entreprenørers ofte motstridende hensikter og forsøk på å finne lokale løsninger. Artikkelen gjennomgår særtrekkene ved den diskursive formasjonen som er dannet rundt entreprenøren som kunnskapsobjekt, og bruker dette som springbrett for å identifisere entreprenører og deres rolle for kjededannelsen. Denne fremgangsmåten benevnes i artikkelen som «en ny-etnografisk orientering», og det påpekes at en slik orientering har manifestert seg i faget de siste ti år. Den består av koblinger mellom diskursanalytiske innsikter og den formen for refleksiv, erfaringsbasert kunnskap som tradisjonelt har vært antropologiens varemerke. Den nye litteraturen viser med all tydelighet verdien av det antropologiske prosjekt, som er å dokumentere menneskelig variasjon og muligheter. Spesielt i møtet med usikkerheten og mangetydighet som preger økonomisk virksomhet i dag, er etnografi en god base for kunnskapsutvikling i møtet med de ensrettende systemforklaringer det lett gripes til. Det empiriske materialet er hentet fra noen kritiske år i en norsk varehandelskjede da de siste sporene etter en frivillig medlemsorganisasjon ble feiet vekk og nye supermarkedsrutiner ble forsøkt innført – alt mens kundene knapt merket de harde kampene som påvirket formen og kvaliteten på varestrømmene frem til dem

The rise and demise of a supply chain

This article investigates the global ‘retail revolution’ through the path chosen by key people in the Norwegian trade network called Technical Supplies Partner (TSP). The story is told from the perspective of a single entrepreneur working closely together with an A-team of fiercely independent shop-owners who helped transform TSP from a voluntary association into a market-leading Scandinavian retail chain. The trade network then became a global supply chain, before finally nearly going bankrupt. Three main points are made. The first is that the ‘retail revolution’ occurred as the result of new technology and market liberalization, but only as these were mediated through people’s efforts at new venture creation. The second point is that entrepreneurship itself changes the conditions for entrepreneurship, and the third that ethnography is a good method for investigating how entrepreneurship changes the conditions for entrepreneurship

Evaluation report on the NECA-NHO collaboration program 2003-2011

A WRI-report by senior researcher Brøgger, Benedicte concludes that the program has had an impact on the well-being of three main groups of stakeholders: youth, women and entrepreneurs

Å jobbe med arbeidsglede – hva kan virksomheter få ut av det?

AFI fikk i desember 2012 i oppdrag av Virke å gjennomgå eksisterende kunnskap om arbeidsglede. Denne rapporten er en noe bearbeidet versjon av den første. I rapporten gås det gjennom en stor internasjonal forskningslitteratur om arbeidsglede. Arbeidsglede eller jobbengasjement er et samlebegrep for en rekke positive faktorer knyttet til et arbeidsforhold. Begrepet stammer fra en nyskapende kobling mellom klassiske arbeidsmiljøstudier og positiv psykologi. I rapporten presenteres hva litteraturen sier om å skape betingelser for arbeidsglede, effektene av den, og dens mørkere sider. Forskningsresultatene har ikke form av endelige bevis, men det vi kan kalle sterke forskningsbaserte antakelser om at høyt jobbengasjement gi økt produktivitet, økt kundetilfredshet, økt nyskapning, større jobbtrofasthet og lavere sykefravær. Det gjelder i ulike bransjer og yrker. Konklusjonen i rapporten er at hovedmønsteret av disse antakelsene er såpass klart at det er rimelig å anta at det vil være fornuftig for de fleste virksomheter å satse på oppnå en høy grad av arbeidsglede blant medarbeiderne

Å jobbe med arbeidsglede – hva kan virksomheter få ut av det?

AFI fikk i desember 2012 i oppdrag av Virke å gjennomgå eksisterende kunnskap om arbeidsglede. Denne rapporten er en noe bearbeidet versjon av den første. I rapporten gås det gjennom en stor internasjonal forskningslitteratur om arbeidsglede. Arbeidsglede eller jobbengasjement er et samlebegrep for en rekke positive faktorer knyttet til et arbeidsforhold. Begrepet stammer fra en nyskapende kobling mellom klassiske arbeidsmiljøstudier og positiv psykologi. I rapporten presenteres hva litteraturen sier om å skape betingelser for arbeidsglede, effektene av den, og dens mørkere sider. Forskningsresultatene har ikke form av endelige bevis, men det vi kan kalle sterke forskningsbaserte antakelser om at høyt jobbengasjement gi økt produktivitet, økt kundetilfredshet, økt nyskapning, større jobbtrofasthet og lavere sykefravær. Det gjelder i ulike bransjer og yrker. Konklusjonen i rapporten er at hovedmønsteret av disse antakelsene er såpass klart at det er rimelig å anta at det vil være fornuftig for de fleste virksomheter å satse på oppnå en høy grad av arbeidsglede blant medarbeiderne

Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Rapporten gir en fremstilling av resultater fra forprosjektet Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør som ble gjennomført i Vestfold av Arbeidsforskningsinstituttet as (AFI) høsten 2002. Rapporten har to deler. I første del gjennomgås betingelser for å kunne utvikle det regionale partnerskapet i Vestfold, eller det vi har kalt organisering av det regionale rom. Deretter følger forslag til hovedprosjekter innen følgende områder: næring, kompetanse, kultur, samferdsel og utviklingskapital. Til slutt anbefales en egen satsning på utvikling av fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Utviklingen av partnerskapet og internutviklingen i fylkeskommunen henger nøye sammen, men vi anbefaler allikevel å nærme seg dette som separate prosjektområder fordi prosjektene krever ulik metodikk, prosesser og framdrift. I rapportens annen del gis først korte gjennomganger av hvordan vi forstår begrepet region, og av forskningsmetode og prosjektdesignet. Deretter følger en fremstilling av viktige trekk ved situasjonen i Vestfold i dag. Fremstillingen tar utgangspunkt i de ulike settene med aktører som er engasjert i arbeidet med regional utvikling, og tar også for seg samarbeidsutfordringer og -erfaringer. Disse ulike aktørene, og kvaliteten på koblingene mellom dem, utgjør nå-situasjonen som det regionale partnerskapet kan utvikle seg videre fra. Rapporten viser at det i Vestfold er for mange arenaer med for svake koblinger, men den viser også at det omfattende samarbeid som har vært, og den utviklingskompetanse som finnes, gir et godt grunnlag for utvikling av et robust regionalt partnerskap. Emneord: Regional utvikling, partnerskap, organisasjonsutvikling, nettverk, næringsutvikling, innovasjon, strategi, ledelse, dialo

The setting for collaboration about tax compliance in Norway

The concept of “cooperative compliance” has been used by the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) as a guideline for reform of tax administrative practices in many countries (OECD, 2013, 2014). The purpose of this working paper is to give a description of the institutional context for the adaptation of the guidelines in Norway, describing viewpoints from each stakeholder group. The data is based on analyses of project documents from the Norwegian Tax administration, annual reports, white papers, tax memos and tax strategies from large companies and tax advisors, and 31 interviews with tax officials, tax managers and tax advisors. Findings are that the motivations for paying or avoiding taxes vary, both within the stakeholder groups and between them. The national tax administration is concerned with compliance as the transparency and fairness of taxpayer treatment, measured in terms of the filing and assessment procedures. The companies are concerned with tax compliance as paying what it costs and fair competition, while the tax advisors balance commercial and legal aspects of different compliance alternatives. Regardless of differences in positions and tasks done, the infrastructure for collaboration and the normal process of work that feeds into it, the common denominator is pragmatism, working out a way to handle tax administration with as little fuss as possible and with as limited use of resources as possible

The setting for collaboration about tax compliance in Norway

The concept of “cooperative compliance” has been used by the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) as a guideline for reform of tax administrative practices in many countries (OECD, 2013, 2014). The purpose of this working paper is to give a description of the institutional context for the adaptation of the guidelines in Norway, describing viewpoints from each stakeholder group. The data is based on analyses of project documents from the Norwegian Tax administration, annual reports, white papers, tax memos and tax strategies from large companies and tax advisors, and 31 interviews with tax officials, tax managers and tax advisors. Findings are that the motivations for paying or avoiding taxes vary, both within the stakeholder groups and between them. The national tax administration is concerned with compliance as the transparency and fairness of taxpayer treatment, measured in terms of the filing and assessment procedures. The companies are concerned with tax compliance as paying what it costs and fair competition, while the tax advisors balance commercial and legal aspects of different compliance alternatives. Regardless of differences in positions and tasks done, the infrastructure for collaboration and the normal process of work that feeds into it, the common denominator is pragmatism, working out a way to handle tax administration with as little fuss as possible and with as limited use of resources as possible

Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør

Rapporten gir en fremstilling av resultater fra forprosjektet Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør som ble gjennomført i Vestfold av Arbeidsforskningsinstituttet as (AFI) høsten 2002. Rapporten har to deler. I første del gjennomgås betingelser for å kunne utvikle det regionale partnerskapet i Vestfold, eller det vi har kalt organisering av det regionale rom. Deretter følger forslag til hovedprosjekter innen følgende områder: næring, kompetanse, kultur, samferdsel og utviklingskapital. Til slutt anbefales en egen satsning på utvikling av fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør. Utviklingen av partnerskapet og internutviklingen i fylkeskommunen henger nøye sammen, men vi anbefaler allikevel å nærme seg dette som separate prosjektområder fordi prosjektene krever ulik metodikk, prosesser og framdrift. I rapportens annen del gis først korte gjennomganger av hvordan vi forstår begrepet region, og av forskningsmetode og prosjektdesignet. Deretter følger en fremstilling av viktige trekk ved situasjonen i Vestfold i dag. Fremstillingen tar utgangspunkt i de ulike settene med aktører som er engasjert i arbeidet med regional utvikling, og tar også for seg samarbeidsutfordringer og -erfaringer. Disse ulike aktørene, og kvaliteten på koblingene mellom dem, utgjør nå-situasjonen som det regionale partnerskapet kan utvikle seg videre fra. Rapporten viser at det i Vestfold er for mange arenaer med for svake koblinger, men den viser også at det omfattende samarbeid som har vært, og den utviklingskompetanse som finnes, gir et godt grunnlag for utvikling av et robust regionalt partnerskap. Emneord: Regional utvikling, partnerskap, organisasjonsutvikling, nettverk, næringsutvikling, innovasjon, strategi, ledelse, dialo