29 research outputs found
Mobil voldsalarm : en friere hverdag?
Mobil voldsalarm har i perioder vĂŠrt gjenstand for mye oppmerksomhet fra interesseorganisasjoner, politikere og media.
Rapporten belyser utfordringer politiet og
andre offentlige myndigheter stilles overfor nÄr de mÄ gjÞre et utviklingsarbeid i medienes sÞkelys.
FĂžrst og fremst beskriver rapporten hvordan
trusselutsatte kvinner opplever tilvÊrelsen med mobil voldsalarm. UndersÞkelsen viser pÄ den ene siden at voldsalarmen er viktig i kvinnenes liv. Den bidrar til Þkt trygghet, stÞrre bevegelsesfrihet og bedret livskvalitet. Samtidig kommer det fram at flere av kvinnene er blitt utsatt for trusler til tross for alarmen, og kanskje
det aller viktigste; at terskelen er hĂžy for Ă„ utlĂžse alarmen i en trusselsituasjon.
Det har vĂŠrt mye oppmerksomhet knyttet til
de tekniske sidene ved alarmbruken. Denne
undersĂžkelsen viser at de menneskelige sidene
knyttet til bruken av alarmen er en vel sÄ stor utfordring som de tekniske for at mobil voldsalarm skal fungere som et effektivt forebyggende virkemiddel
Hvorfor er feltet seksuelle overgrep mot barn preget av stereotype oppfatninger?
See abstract in article
Barnehusevalueringen 2012 : delrapport 1 : barnehusmodellens implikasjoner for politiets arbeid med fokus pÄ dommeravhÞr og rettsmedisinsk undersÞkelse
«Barnehusene» er et tverrfaglig, samlokalisert tiltak rettet mot barn og unge utsatt for seksuelle overgrep eller vold, eller som har vĂŠrt vitne til vold. Det fĂžrste barnehuset i Norge ble opprettet i 2007, og det er nĂ„ barnehus i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Hamar, TromsĂž og Stavanger - det Ă„ttende Ă„pner i Ă
lesund i lÞpet av 2012. PÄ barnehusene gjennomfÞres dommeravhÞr, rettsmedisinsk undersÞkelse, rÄdgivning og behandling. Ordningen gÄr ut pÄ at fagfolkene kommer til den som har vÊrt utsatt for overgrep, slik at han eller hun slipper Ä forholde seg til mange ulike instanser. Det er lagt vekt pÄ at lokalene skal vÊre innbydende og funksjonelle, og vÊre tilpasset barn og ungdom i ulike aldersgrupper.
I rapporten presenteres barnehusenes historikk, erfaringer med barnehus fra andre land, og ikke minst hvilke erfaringer man sÄ langt har med de norske barnehusene. Grunnlagsmaterialet bygger pÄ intervjuer, spÞrreundersÞkelser og dokumenter.
VÄre funn viser at mÄten dommeravhÞrene gjennomfÞres pÄ ikke endres i barehusene, men at rammevilkÄrene for dommeravhÞrene har blitt vesentlig bedre. Det tverrfaglige samarbeidet vurderes som positivt, og til tross for en del utfordringer, er impliserte aktÞrer i hovedsak tilfreds med arbeidet ved barnehusenes. PÄ noen omrÄder er det samtidig behov for avklaringer. Dette gjelder bÄde rammebetingelser og mÄlgrupper, og spÞrsmÄl knyttet til gjennomfÞringen av rettsmedisinsk undersÞkelse
Navigating precarious times? The experience of young adults who have been in care in Norway, Denmark and England
At a time of heightened international debate about youth precarity, how do we understand and support transitions to adulthood for people who have been in care? This paper reports on a qualitative longitudinal study of 75 young adults (aged 16â32 years) from Norway, Denmark, and England. All had been in care during childhood and at the time of their recruitment to the study all were in education, employment or training. Against the context of a literature largely focused on transitions specific to âleaving careâ, our analysis addresses aspects of early adulthood which are not specific to being care experienced; some (such as romantic break-ups, or moving home) might be considered normative, whilst others (such as changing course or dropping out of university) are less common. Cross-national analysis shows how care and wider welfare systems intersect with informal networks in everyday lives, functioning to scaffold young people, or to exacerbate precarity, as they navigate biographical transitions in early adulthood. The research shows the importance of developing socially and culturally located biographical accounts of âtransitionâ that recognise the complexities, uncertainties and essential interdependence of everyday lives and emerging adulthoods
Deconstructing doing well; what can we learn from care experienced young people in England, Denmark and Norway?
This paper addresses the conceptualization of âoutcomesâ for care experienced people through an in-depth longitudinal study of 75 young adults in Denmark, England and Norway. âOutcomeâ studies have played a crucial role in raising awareness of the risk of disadvantage that care experienced people face, across a variety of domains including education and employment. These studies may have an unintended consequence, however, if care experienced people are predominantly viewed, and studied, through a problem-focused lens. The danger is that policy and research neglects other â perhaps less readily measurable â aspects of experience, including subjective understandings â what matters to care experienced people themselves. Our analyses are based on an in-depth qualitative longitudinal study, which explored meanings of âdoing wellâ over time among care experienced people (aged 16â32), all of whom were âsuccessfulâ in relation to traditional indicators of participation in education and/or employment (including voluntary work). Across countries, their accounts revealed the importance of attending to subjective and dynamic understandings of âdoing wellâ, and the significance of ordinary, mundane and âdo-ableâ lives. Participantsâ narratives highlight aspects of doing well that raise challenging questions about how traditional outcome indicators â and corresponding policy priorities â might better capture what young people themselves see as important. A narrow interpretation of outcomes may lead to misrecognition of what it means to do well, and so to a stigmatizing âway of seeingâ care experienced lives. A broader conceptualization of outcomes is necessary to recognize â and so to develop policy and services to support â the complex, dynamic relationality of doing well
Institusjonsplassering - siste utvei?
I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt pÄ fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger pÄ en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig mÄlsetting med reformen er oppnÄdd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk Þkning i antall fosterhjem. Resultatene viser ogsÄ at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det er imidlertid vanskelig Ä vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i Ärene etter reformen trÄdte i kraft. Her gjenstÄr derfor et viktig utviklingsarbeid
Forced Marriage Protection Orders. Et egnet beskyttelsestiltak i norsk rett?
Dette notatet drÞfter overfÞringsverdien av et sivilrettslig tiltak i England og Wales i arbeidet med Ä bekjempe tvangsekteskap i Norge. I 2008 ble sÄkalte Forced Marriage Protection Orders (FMPO) innfÞrt i engelsk rett for Ä beskytte ofre for tvangsekteskap. En FMPO er en sivilrettslig kjennelse som avsies av en familiedomstol. En kjennelse kan for eksempel ha som mÄlsetting Ä forhindre at foreldre fÞrer en datter/sÞnn ut av landet for Ä gifte henne/ham bort med tvang, eller kjennelsen kan pÄlegge foreldre Ä hente hjem en datter/sÞnn som er etterlatt i utlandet.
Notatet beskriver dette beskyttelsestiltaket, herunder utviklingen og vilkÄrene for Ä ilegge det. Med utgangspunkt i engelsk rettspraksis, drÞftes om og i hvilken utstrekning norsk rett tilbyr lÞsninger pÄ problemstillinger som slike kjennelser kan omfatte. PÄ denne bakgrunn drÞftes spÞrsmÄlet om i hvilken grad dette er et beskyttelsestiltak som kan bidra til Ä forebygge og bekjempe tvangsekteskap i norsk sammenheng.
Notatet er skrevet som del av NOVAs forskningsprogram om vold i nÊre relasjoner, under en tilleggsbevilgning fra Kunnskapsdepartementet for Ä styrke forskningen pÄ temaene negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjÞnnslemlestelse.
- Publikasjonen kan bestilles, pris kr. 90,
Institusjonsplassering - siste utvei?
I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt pÄ fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger pÄ en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig mÄlsetting med reformen er oppnÄdd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk Þkning i antall fosterhjem. Resultatene viser ogsÄ at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det er imidlertid vanskelig Ä vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i Ärene etter reformen trÄdte i kraft. Her gjenstÄr derfor et viktig utviklingsarbeid
Institusjonsplassering - siste utvei?
I 2010 ble det iverksatt en evaluering av barnevernsreformen av 2004, fordelt pÄ fem deloppdrag. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen av institusjonstilbudet. Rapporten bygger pÄ en omfattende dokumentanalyse, analyser av barnevernsstatistikken, en surveystudie til fagteamansatte og institusjonsledere, en casestudie samt en litteraturgjennomgang. Resultatene viser at en viktig mÄlsetting med reformen er oppnÄdd, nemlig en vridning bort fra institusjonsbruk og en sterk Þkning i antall fosterhjem. Resultatene viser ogsÄ at institusjonstilbudet har blitt mer likeverdig. Det er imidlertid vanskelig Ä vite om tilbudet har like god kvalitet over hele landet. Videre er konklusjonen at det verken har blitt et tilstrekkelig eller et tilstrekkelig differensiert tilbud i Ärene etter reformen trÄdte i kraft. Her gjenstÄr derfor et viktig utviklingsarbeid