En førsteklasse i Namibia : hvordan anerkjenner skolen elevenes sosiokulturelle bakgrunn?

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2009Norsk: Skolesystemene i mange land i Afrika bygger på vestlige verdier, og innholdet kritiseres for å være fjernt fra elevenes hverdag. Skoleelever i Namibia scorer dårligere på lesing, skriving og regning enn elever fra flere andre afrikanske land. Jeg har fulgt en førsteklasse i Namibia ved skolestart og sett på hvordan skolen anerkjenner elevenes sosiokulturelle bakgrunn. Anerkjennelse av elevenes sosiokulturelle bakgrunn er en forutsetning for at integrerende sosialisering skal kunne finne sted. Integrerende sosialisering innebærer at elevene får sin identitet bekreftet samtidig som det foregår en perspektivutvidelse, gjennom delvis eller fullt interessefellesskap og verdifellesskap mellom hjem og skole. Jeg har gjort en casestudiene, hvor jeg har observert mer og mindre strukturert, intervjuet en lærer, fire elever og deres familier, samt studert styringsdokumenter, planer og læremateriell. Ved hjelp av disse metodene har jeg funnet at undervisningen i 1.klasse er preget av rask progresjon og mye repetisjon. Innholdet i undervisningen er i stor grad løsrevet fra konteksten, og den mest brukte arbeidsmåten er korsnakking. Alle læremidlene er imidlertid produsert lokalt. Elevene får i liten grad anerkjent sin språklige bakgrunn, og noen av elevene må bruke et navn de ikke kjenner til på skolen. Det er i stor grad interessefelleskap mellom hjemmene og skolen, mens det ser ut til at det er for stor verdikonflikt mellom flere av hjemmene og skolen, til at integrerende sosialisering skal kunne finne sted. English: A 1st grade in Namibia: How do the school acknowledge the pupils’ sociocultural background? The educational systems in many African countries are based on western values, and the curricula are criticized for being distant from the pupils’ everyday life. Namibian pupils have lower scores in reading, writing and mathematics than pupils from many other African countries. I did my research in a Namibian 1.st grade for the first three weeks at school. My main question was how the school acknowledge the pupils’ sociocultural background. Acknowledging the pupils’ sociocultural background is a condition to make integrating socialization possible. Integrating socialization imply that the pupils get their identity recognized at the same time as new perspectives are added. For this to happen, there have to be partly or completely fellowship in interests and values between the home and the school. I did a case study, which included more and less structured observation. I interviewed a teacher, four pupils and their families, and I also studied government documents, plans and teaching material. By means of these methods I found that the teaching in 1st grade is characterized by a fast progression and repetition. The content of the teaching is often separated from the context, and the most common teaching method is talking as a choir. All the teaching material is local produced. The pupils don’t get their language acknowledged, and some of the pupils have to use a name they are not familiar with at school. There is a fellowship in interests between the homes and the school, but it seems like the conflict in values are too big between some of the homes and the school. This means that the conditions for integrated socialization are not complete

En førsteklasse i Namibia : hvordan anerkjenner skolen elevenes sosiokulturelle bakgrunn?

Norsk: Skolesystemene i mange land i Afrika bygger på vestlige verdier, og innholdet kritiseres for å være fjernt fra elevenes hverdag. Skoleelever i Namibia scorer dårligere på lesing, skriving og regning enn elever fra flere andre afrikanske land. Jeg har fulgt en førsteklasse i Namibia ved skolestart og sett på hvordan skolen anerkjenner elevenes sosiokulturelle bakgrunn. Anerkjennelse av elevenes sosiokulturelle bakgrunn er en forutsetning for at integrerende sosialisering skal kunne finne sted. Integrerende sosialisering innebærer at elevene får sin identitet bekreftet samtidig som det foregår en perspektivutvidelse, gjennom delvis eller fullt interessefellesskap og verdifellesskap mellom hjem og skole. Jeg har gjort en casestudiene, hvor jeg har observert mer og mindre strukturert, intervjuet en lærer, fire elever og deres familier, samt studert styringsdokumenter, planer og læremateriell. Ved hjelp av disse metodene har jeg funnet at undervisningen i 1.klasse er preget av rask progresjon og mye repetisjon. Innholdet i undervisningen er i stor grad løsrevet fra konteksten, og den mest brukte arbeidsmåten er korsnakking. Alle læremidlene er imidlertid produsert lokalt. Elevene får i liten grad anerkjent sin språklige bakgrunn, og noen av elevene må bruke et navn de ikke kjenner til på skolen. Det er i stor grad interessefelleskap mellom hjemmene og skolen, mens det ser ut til at det er for stor verdikonflikt mellom flere av hjemmene og skolen, til at integrerende sosialisering skal kunne finne sted. English: A 1st grade in Namibia: How do the school acknowledge the pupils’ sociocultural background? The educational systems in many African countries are based on western values, and the curricula are criticized for being distant from the pupils’ everyday life. Namibian pupils have lower scores in reading, writing and mathematics than pupils from many other African countries. I did my research in a Namibian 1.st grade for the first three weeks at school. My main question was how the school acknowledge the pupils’ sociocultural background. Acknowledging the pupils’ sociocultural background is a condition to make integrating socialization possible. Integrating socialization imply that the pupils get their identity recognized at the same time as new perspectives are added. For this to happen, there have to be partly or completely fellowship in interests and values between the home and the school. I did a case study, which included more and less structured observation. I interviewed a teacher, four pupils and their families, and I also studied government documents, plans and teaching material. By means of these methods I found that the teaching in 1st grade is characterized by a fast progression and repetition. The content of the teaching is often separated from the context, and the most common teaching method is talking as a choir. All the teaching material is local produced. The pupils don’t get their language acknowledged, and some of the pupils have to use a name they are not familiar with at school. There is a fellowship in interests between the homes and the school, but it seems like the conflict in values are too big between some of the homes and the school. This means that the conditions for integrated socialization are not complete

Qualidade nutricional de cenoura e alface cultivadas em Mossoró-RN em função da densidade populacional Nutritional quality of carrot and lettuce grown in Mossoró-RN, Brazil, as affected by plant densities

O experimento foi realizado durante o período de junho a setembro de 2003, na área experimental do departamento de Ciências Vegetais da Universidade Federal Rural do Semi-Árido (UFERSA), em Mossoró-RN, com o objetivo de avaliar o efeito de densidades populacionais de cenoura e de alface, em segundo, cultivo na qualidade nutricional desses cultivos em sistema de consorciação em faixa. O delineamento experimental utilizado foi o de blocos casualizados, com os tratamentos arranjados em esquema fatorial 4 x 4, com três repetições. As populações de referência para o cultivo solteiro (PRCS) foram de 500.000 plantas.ha-1 para a cenoura e de 250.000 plantas.ha-1 para a alface, que corresponderam à densidade populacional de 100%. Os tratamentos foram resultantes da combinação de quatro populações de cenoura (40%, 60%, 80% e 100% da PRCS) com quatro populações de alface (40%, 60%, 80% e 100% da PRCS). As características avaliadas nas raízes da cenoura foram firmeza, conteúdo de vitamina C, carotenóides totais e beta-caroteno, e nas folhas da alface firmeza, conteúdo de vitamina C, carotenóides totais e clorofila total. Foram utilizadas a cv Brasília (cenoura) e a cv. Tainá (alface). As associações de densidades populacionais de cenoura e alface não afetaram qualquer característica de ambas as culturas. Porém, as densidades populacionais da cenoura influenciaram as características da cenoura, e as densidades de alface afetaram as características da folha de alface. A firmeza, conteúdo de vitamina C e de beta-caroteno nas raízes da cenoura diminuíram com o aumento da densidade deste cultivo, enquanto que o conteúdo de carotenóides totais aumentou com o incremento na densidade populacional desta cultura. Mesmo comportamento decrescente também foi observado no conteúdo de vitamina C, carotenóides totais e de clorofila total nas folhas de alface com o aumento da densidade populacional de alface.<br>The experiment was carried out from June to September of 2003, in the experimental area of "Universidade Federal Rural do Semi-Árido" (UFERSA), in Mossoró, Rio Grande do Norte state, Brazil, in order to evaluate the effect of carrot and lettuce populational densities in a second growing period on their nutritional quality in a strip-intercropping system. A randomized complete block design was used with the treatments arranged in a 4 x 4 factorial scheme with three replications. The treatments consisted of the combination of four carrot-plant densities (40%, 60%, 80% and 100% of the recommended sole crop density - RSCD) with four lettuce-plant densities (40%, 60%, 80% and 100% of the RSCD). The reference populations for carrot and lettuce in sole crop, corresponding to 100%, were of 500,000 plants.ha-1 and 250,000 plants.ha-1, respectively. Carrot cv. Brasília and lettuce cv. Tainá were planted. Quality characteristics evaluated were firmness and content of vitamin C, total carotenoids and beta-carotene for carrot roots and firmness, contents of vitamin C, total carotenoids and total chlorophyll for lettuce leaves. The associations of plant densities of carrot and lettuce did not affect any of the assessed characteristics in both crops. However, both carrot and lettuce plant densities affected the traits evaluated in both crops. The firmness, contents of vitamin C and beta-carotene in carrot roots decreased as the plant densities of carrot increased, while the content of total carotenoids increased as carrot population increased. The same decreasing behavior was observed in contents of vitamin C, total carotenoids and chlorophyll in the lettuce leaves with an increase in the plant densities of lettuce