Interactions between geese and agriculture in Vestfold County, Norway; derogation shooting or human scaring as a tool for damage reduction?

1. Interactions between expanding goose populations and agriculture have increased the need for tools that reduce grazing damages on farmland. In recent year, geese have switched from preferring natural habitats to crops, a change having negative impacts on yields and plant composition that eventually leads to economic losses for the farmers. Various initiatives have been implemented by responsible authorities, as well as by individual landowners. Different scaring devices, including human scaring, derogation shooting and subsidy schemes are examples of crop protection tools. Both derogation shooting and scaring may have positive effects if they are conducted systematically and intensively. 2. In order to evaluate the effects of derogation shooting (shooting geese on farmland outside the hunting season), and human scaring, an experiment was conducted in early summer 2016 in Vestfold County at the property of Jarlsberg Hovedgård. The study site is located in an intensively driven farmland near a nature reserve used as roosting site by geese. Human scaring and derogation shooting were conducted with a few days interval (every second time). Site-use by geese, both before and after the action, was recorded, as well as their site-use in relation to crop-types and their growth stages. The distances between goose flocks and the fields where the shooting/scaring were conducted were also measured. 3. Around 500 geese used the study area, primarily young geese and non-breeders. Greylag Geese (Anser anser), the dominating species, decreased in numbers over study period, whereas Barnacle Geese (Branta leucopsis), although fewer in numbers, increased. Their site-use varied considerably among fields, from fields rarely visited by few geese to fields often visited by many geese. The location near the nature reserve was their “hot-spot”, a field with spring wheat, their most preferred crop in the total study period (62 % of the geese foraged on spring wheat). In the first part of the study period, 10-20 May, the new-sown stage of the crop was the plant stage most visited by geese (61 %), with a corresponding usage of sprouting plants (65 %) in the mid-period, 21-31 May. In the last part of the study period, 1-18 June, tillering plants were most preferred (66 %). 4. Five derogation shooting and four scaring events were conducted over the study period. In total, seven Greylag Geese were shot, although there were more shooting occasions varying from two to thirteen shots per event. This reflects the real situation for derogation shooting in the region. Marginal, but not significant, differences were found between the two methods. The number of geese in the study area after derogation shooting was on average smaller, but not significant different from the goose numbers after human scaring. The fraction of geese on the experimental fields, measured in relation to the total number of geese in the study area, was on average smaller after derogation shooting, but numbers varied considerably and were not different from the numbers after cases of human scaring. The distances between the various goose flocks on the farmland and the experimental fields were on average shorter after derogation shooting, but were not significantly different from the distances after human scaring. A model, analysing the factors affecting the field-use by geese, demonstrated that neither derogation shooting nor human scaring affected their site use the following day. The model suggests, however, that the geese have their favourite fields and follow the season’s progress of the various plant growth stages in spite of derogation shooting and human scaring in the area. 5. There are few scientific studies quantifying the effects of alleviating initiatives in the goose-agriculture conflict, both regarding national and international perspectives. Moreover, for the County of Vestfold, the present study is the first study ever where goose distribution on various crops is quantified. Results from the present study demonstrates that preventing goose damages by the use of derogation shooting or human scaring have limited effects in terms of goose numbers, both at neighbouring fields and at the specific field where the action is performed. No significant differences were found between the two methods. 6. Derogation shooting may be an important crop damage preventive tool on farmland. This study suggests, however, that the human scaring method may be just as efficient. The consequences are, however, regardless of method, apparently only short-termed, and presumably only detectable immediately after the shooting/scaring. Large-scale derogation shooting, where several geese are shot and many shots fired, can probably be a solution as this may scare more geese and also decrease goose numbers locally. Human scaring may also work as crop damage prevention if the most vulnerably fields, the “hot-spots” preferred by geese, are protected systematically over a longer time period.1. Interaksjon mellom store bestander av gjess og landbruk har ført til konflikter som trenger en løsning for å redusere beiteskader på landbruksarealer. Gjessene har endret spisevaner de senere år, og prefererer landbruksvekster i større grad enn tidligere da hovedføde var naturlige plantevekster. Konsekvenser av gjessenes fødevalg er reduserte avlinger og økt ugrasflora på utsatte arealer, samt økonomiske tap i landbruksnæringen. Ulike tiltak har vært prøvd ut av både offentlige myndigheter og private grunneiere. Eksempel på tiltak for å redusere skader forårsaket av gjess er ulike type skremsler, manuell jaging, skadefelling, og økonomisk kompensasjon til grunneiere som avsetter arealer til avlastningsarealer for gjess. Både skadefelling og jaging kan ha en effekt på gjessenes bruk av dyrket mark om dette gjennomføres systematisk og i stor skala. 2. For å finne ut om hvilket tiltak som har størst effekt av skadefelling og manuell jaging ble det forsommeren 2016 utført et eksperiment på Jarlsberg Hovedgård i Vestfold. Studieområdet ligger i et intensivt drevet landbruksområde, og er i nær tilknytning til Ilene naturreservat som er et viktig våtmarksområde for gjess. Eksperimentet gikk ut på å gjennomføre skadefelling og jaging annenhver gang, med noen dagers mellomrom. Gjessenes arealbruk både før og etter tiltakene var utført, ble registrert, samtidig som ble det registrert hvilke lokaliteter gjessene befant seg på, antallet av disse, og hvilke vekster og plantestadier de prefererte lokalitetene har. I ettertid ble avstand mellom lokalitet for tiltak og gjessenes oppholdssted etter tiltaket beregnet. 3. Antallet gjess i studieområdet, for det meste unge og ikke-hekkende, var i underkant av 500 individer. Det var hovedsakelig grågås (Anser anser), med en nedgang i antall i slutten av perioden, men også hvitkinngås (Branta leucopsis) var tilstede og økte i antall mot slutten av perioden. Gjessenes bruk av de ulike lokalitetene (jordteiger) varierte, fra sjelden benyttet av få gjess til ofte benyttet av mange gjess. Det var særlig lokaliteten nærmest Ilene naturreservat som var utsatt for gjennomgående stort beitepress i hele perioden over hele arealet. På denne lokaliteten er det vårhvete, og dette var også den veksten som gjennomgående var mest preferert (62 %). I første del av studieperioden, 10.-20. mai var nysådd (61 %) det prefererte plantestadiet, mens det i midtperioden, 21.-31, mai, var flest gjess på planter i spiringsfasen (65 %). I siste del av studieperioden, 1.-18. juni, var det flest gjess på planter i busking- og etableringsfasen (66 %). 4. Det ble utført til sammen 9 tiltak; fem skadefellinger og fire jaginger gjennom hele perioden. Ved skadefellingsforsøkene ble det skutt til sammen 7 grågås, men ingen hvitkinngås. Skuddantall pr. forsøk varierte fra 2 til 13 skudd. Det ble dokumentert marginale forskjeller mellom de to tiltakene. Antall gjess som var i studieområdet etter skadefelling var noe lavere enn etter jaging, med det var ingen statistisk signifikante forskjeller i noen av de etterfølgende dagene. Andel av gjessene i studieområdet som var på den spesifikke lokalitet der det enten ble jaget eller skadefelt var lavere etter skadefelling sammenlignet med etter jaging, men det var stor variasjon i antall gjess og forskjellene var ikke signifikante mellom de to tiltakene. Avstanden mellom gåseflokkene registrert i studieområdet og lokaliteten der det var blitt skadefelt/jaget var i gjennomsnitt noe lengre når det var blitt skadefelt, men heller ikke disse forskjellene var signifikante. I en modell som analyserer hvilke faktorer som påvirker gjessenes arealbruk i området, viser det seg at om gjessene jages eller skadefelles, og antall dager etter tiltakene, ikke har noen effekt på hvordan gjessene fordeler seg, i hvert fall ikke den påfølgende dag som er første systematiske registrering i området etter tiltaket. Modellen viser imidlertid at gjessene åpenbart har favorittmarker som foretrekkes og at de følger plantenes vekststadie gjennom sesongen. 5. Det finnes i dag få studier, både nasjonalt og internasjonalt, som vitenskapelig har evaluert effekter av forebyggende tiltak i gås-landbruk konflikten. For Vestfold har det frem til i dag heller ikke være foretatt noen systematiske registreringer av gjessenes arealbruk og evaluering av deres preferanser både av plantevekster og –stadier. Dette studiet er et bidrag til dette. Resultatene viser at forebyggende tiltak som skadefelling og jaging har begrenset effekt både i form av mengde gjess i hele området og på den spesifikke mark, i hvert fall frem til en dag etter tiltaket (og påfølgende dager). Det ble heller ikke funnet noen forskjeller i effekter når en sammenlignet tiltakene. 6. Skadefelling kan være et viktig verktøy i skadebegrensning av gjess på landbruksarealer. Resultater fra dette studiet viser imidlertid at å jage bort gjessene manuelt kan ha like stor/liten effekt. Eventuelle effekter, for begge metodene, er imidlertid åpenbart kortvarige. Skadefelling i stor skala, der mange gjess felles, kan imidlertid være en løsning både fordi dette gir større forstyrrelser som kan holde gjessene lengre borte og reduserer antallet med gjess i området som forårsaker skadene. Jaging kan også fungere om en fokuserer på de mest sårbare arealene, som gjessene foretrekker, og gjennomfører dette systematisk over tid

Interaksjon mellom gjess og landbruk i Vestfold; skadefelling eller jaging for å redusere beiteskader?

1. Interactions between expanding goose populations and agriculture have increased the need for tools that reduce grazing damages on farmland. In recent year, geese have switched from preferring natural habitats to crops, a change having negative impacts on yields and plant composition that eventually leads to economic losses for the farmers. Various initiatives have been implemented by responsible authorities, as well as by individual landowners. Different scaring devices, including human scaring, derogation shooting and subsidy schemes are examples of crop protection tools. Both derogation shooting and scaring may have positive effects if they are conducted systematically and intensively. 2. In order to evaluate the effects of derogation shooting (shooting geese on farmland outside the hunting season), and human scaring, an experiment was conducted in early summer 2016 in Vestfold County at the property of Jarlsberg Hovedgård. The study site is located in an intensively driven farmland near a nature reserve used as roosting site by geese. Human scaring and derogation shooting were conducted with a few days interval (every second time). Site-use by geese, both before and after the action, was recorded, as well as their site-use in relation to crop-types and their growth stages. The distances between goose flocks and the fields where the shooting/scaring were conducted were also measured. 3. Around 500 geese used the study area, primarily young geese and non-breeders. Greylag Geese (Anser anser), the dominating species, decreased in numbers over study period, whereas Barnacle Geese (Branta leucopsis), although fewer in numbers, increased. Their site-use varied considerably among fields, from fields rarely visited by few geese to fields often visited by many geese. The location near the nature reserve was their “hot-spot”, a field with spring wheat, their most preferred crop in the total study period (62 % of the geese foraged on spring wheat). In the first part of the study period, 10-20 May, the new-sown stage of the crop was the plant stage most visited by geese (61 %), with a corresponding usage of sprouting plants (65 %) in the mid-period, 21-31 May. In the last part of the study period, 1-18 June, tillering plants were most preferred (66 %). 4. Five derogation shooting and four scaring events were conducted over the study period. In total, seven Greylag Geese were shot, although there were more shooting occasions varying from two to thirteen shots per event. This reflects the real situation for derogation shooting in the region. Marginal, but not significant, differences were found between the two methods. The number of geese in the study area after derogation shooting was on average smaller, but not significant different from the goose numbers after human scaring. The fraction of geese on the experimental fields, measured in relation to the total number of geese in the study area, was on average smaller after derogation shooting, but numbers varied considerably and were not different from the numbers after cases of human scaring. The distances between the various goose flocks on the farmland and the experimental fields were on average shorter after derogation shooting, but were not significantly different from the distances after human scaring. A model, analysing the factors affecting the field-use by geese, demonstrated that neither derogation shooting nor human scaring affected their site use the following day. The model suggests, however, that the geese have their favourite fields and follow the season’s progress of the various plant growth stages in spite of derogation shooting and human scaring in the area. 5. There are few scientific studies quantifying the effects of alleviating initiatives in the goose-agriculture conflict, both regarding national and international perspectives. Moreover, for the County of Vestfold, the present study is the first study ever where goose distribution on various crops is quantified. Results from the present study demonstrates that preventing goose damages by the use of derogation shooting or human scaring have limited effects in terms of goose numbers, both at neighbouring fields and at the specific field where the action is performed. No significant differences were found between the two methods. 6. Derogation shooting may be an important crop damage preventive tool on farmland. This study suggests, however, that the human scaring method may be just as efficient. The consequences are, however, regardless of method, apparently only short-termed, and presumably only detectable immediately after the shooting/scaring. Large-scale derogation shooting, where several geese are shot and many shots fired, can probably be a solution as this may scare more geese and also decrease goose numbers locally. Human scaring may also work as crop damage prevention if the most vulnerably fields, the “hot-spots” preferred by geese, are protected systematically over a longer time period

Gåseregistreringer i Vestfold og Telemark 2023

Tombre, I.M., Andersen, G.E.B., Kristiansen, V. & Axelsen, T. 2023. Gåseregistreringer i Vestfold og Telemark 2023. NINA Rapport 2398. Norsk institutt for naturforskning. http://hdl.handle.net/11250/3107752 I Vestfold og Telemark ble det gjennomført en systematisk totaltelling av grågås, hvitkinngås og kanadagås 11.-13.august 2023. Totalt ble det registrert gjess i 119 lokaliteter (men betydelig flere lokaliteter ble sjekket) i 14 kommuner. Samlet i disse lokalitetene ble det registrert totalt 7797 grågjess, 1550 hvitkinngjess og 226 kanadagjess. Antall grågjess var over 3000 individer høyere enn i telling gjennomført i 2021, og for Tønsberg kommune separat viste registreringene i 2023 at det har vært en økning i forekomstene siden 2019 og 2020 på over 1000 grågjess. For hvitkinngjess er det usikkert om det er reelle endringer i bestanden, da tidligere antall både er høyere og lavere enn antallet dokumentert i 2023. Andel ungfugler i grågåsbestanden var 30%, noe som er omtrent som i tidligere år. Vanligste kullstørrelse i familiegruppene var to unger per par. Resultater fra tellingene i 2023 illustrerer viktigheten av flerårige dataserier for å kunne gi gode bestandsestimater og trender for de ulike gåseartene i fylket.Tombre, I.M., Andersen, G.E.B., Kristiansen, V. & Axelsen, T. 2023. Gåseregistreringer i Vestfold og Telemark 2023. NINA Report 2398. Norwegian Institute for Nature Research. http://hdl.handle.net/11250/3107752 Systematic counts of greylag geese (Anser anser), barnacle geese (Branta leucopsis) and Canada geese (Branta canadensis) were conducted in the county of Vestfold and Telemark 11-13 August 2023. Geese were registered in 119 different locations (although many more locations were checked for goose presence) in 14 different municipalities. In total, 7 797 greylag geese, 1 550 barnacle geese and 226 Canada geese were registered. For greylag geese, the numbers were around 1000 individuals higher than in 2019 and 2021. For barnacle geese, it was difficult to assess whether there was any real change in numbers as previous figures have both been higher and lower. The estimated number of greylag goose juveniles in the flocks (compiled) was 30%, which is approximately the same estimate as in previous years. The most common brood size was two young per pair. Results from the count in 2023 demonstrate the need for long-term monitoring in order to produce good estimates and population trends of the different goose species in the county

Gåseforekomster i Vestfold og Telemark og Østfold-området i 2021

Tombre, I. M., Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L. & Torp, J. 2021. Gåseforekomster i Vestfold og Telemark og Østfold-området i 2021. NINA Rapport 2039. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter registreringer av grågås, hvitkinngås og kanadagås i Vestfold og Telemark og Østfoldområdet. Hensikten med prosjektet var å få et estimat på lokale gåsebestander og fordelingen av disse. Det ble også gjort registreringer av kullstørrelser og andel ungfugler i grågåsbestandene for å vurdere tilveksten i 2021. I Vestfold og Telemark ble det i slutten av mai registrert 3835 adulte grågjess (4594 om en inkluderer små unger/pulli) og 286 adulte hvitkinngjess (360 inkludert små unger/pulli). Tidlig i august ble det i samme områdene registrert totalt 4601 individer av grågjess (inkludert årsunger/juvenile) og 1307 hvitkinngjess (inkludert årsunger/juvenile). Økningen av hvitkinngjess antas å skyldes noe suboptimale observasjonsforhold for hvitkinngås i mai og at færre var kommet inn til arealene der de lettere lar seg registrere. I Østfoldområdet ble det i slutten av mai registrert 2867 adulte grågjess (3617 inkludert pulli) og 514 hvitkinngjess (629 inkludert pulli). Tidlig i august var antallet grågås økt til 5371 (adulte og juvenile), noe som blant annet skyldes en stor flokk observert i Indre Østfold. Hvor vidt dette er en del av den lokale hekkebestanden, eller fugler ankommet utenfra er usikkert. Også i Østfoldregionene var tallet på hvitkinngås høyere i begynnelsen av august sammenlignet med registreringene i slutten av mai, da 1055 individer (adulte og juvenile) ble registrert. Sammenlignbare data i Vestfold-kommuner i 2019 og 2020 viser noe færre grågjess og noe mer hvitkinngjess (mai-registreringene) i 2021. For Østfoldområdet ble det for mai måned registrert noenlunde likt antall grågås i 2021 som i 2020, mens det ble registrert flere hvitkinngjess i 2021 sammenlignet med 2020. Kun mindre flokker med kanadagjess ble registrert, og da noe mer i Østfoldområdet enn i Vestfold og Telemark. Totalt ble det registrert 94 adulte individer i Vestfold og Telemark i mai og 149 i Østfoldområdet (begge tall inkluderer årsunger/juvenile). I august ble det registrert 74 kanadagjess i Vestfold og Telemark og 383 i Østfoldområdet. Det er store variasjoner i gåseforekomstene mellom lokaliteter, og flest gjess ble registrert i naturreservatene og i omkringliggende områder. I mai var gjennomsnittlig kullstørrelse (små unger) litt over tre unger per familie for grågås (3,4±0,4, n=28), og litt under tre unger for hvitkinngås (2,8±0,6, n=5). Dette skiller seg ikke ut fra tidligere år. For grågås var antall unger i de observerte familiene i august i gjennomsnitt tre unger (3,0±0,2, n=33). Andel ungfugler i grågåsflokkene i august ble estimert til 24,4%. Dette er noe lavere enn året før (36,7%), men hvor vidt dette er en reell nedgang er usikkert. Registreringene i denne rapporten er relevant kunnskap for lokal og regional miljø- og landbruksforvaltning. Rapporten viser en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder, og resultatene videreformidles også til europeiske forvaltningsplaner for gjess der Norge har forpliktelser.Tombre, I. M., Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L. & Torp, J. 2021. Goose registrations in the county of Vestfold and Telemark and in the region of Østfold in 2021. NINA Report 2039. Norwegian Institute for Nature Research. The present report summarises registrations of greylag geese (Anser anser), barnacle geese (Branta leucopsis) and Canada geese (Branta canadensis) at both sides of the exterior parts of Oslofjorden, the county of Vestfold and Telemark and the Østfold-region. The main purpose of the registrations was to quantify local goose abundances and estimate brood sizes and juvenile fractions in greylag goose flocks in August (before the autumn hunt and southward migration). Registrations were conducted in late May and early August 2021. In Vestfold and Telemark, 3835 adult greylag geese (4594 when goslings were included) were registered in May, and 286 adult barnacle geese (360 when goslings were included). In August, 4601 greylag geese and 1307 barnacle geese were counted (including both adults and juveniles). We assume that the increase in barnacle goose numbers was mainly caused by the conditions when geese were counted in May, as many families may still be in coastal areas out of range for observations. In the Østfold-region 2867 adult greylag geese were registered in May (3617 when goslings were included), and 514 adult barnacle geese (629 when goslings were included). In August, 5371 greylag geese and 1055 barnacle geese were counted (including both adults and juveniles). A large flock, which could have arrived from areas further north on early migration, may have influenced the high number of greylag geese in August. We can not exclude, however, the possibilities that they were local breeders undetected in May. Comparable data from previous registrations in some of the municipalities in Vestfold revealed slightly less greylag geese in 2021 compared to 2019 and 2020. In the same areas, more barnacle geese were registered in 2021 compared to 2019 and 2020. In the region of Østfold, May-numbers for greylag geese were similar to registrations in 2020, whereas the number of barnacle geese was higher. Only smaller flocks of Canada geese were registered. In Vestfold and Telemark 94 and 74 adult geese were registered in May and August respectively. Corresponding figures for Østfold were 149 and 383 individuals. Goose abundances varied significantly between locations within and between municipalities. The largest flocks were found in the nature reserves and on agricultural fields nearby. In May, average brood size was 3,4 (±0,4, n= 28 families) for greylag geese and 2,8 (±0,6, n=5 families) for barnacle geese. The averages were not different from the brood sizes registered the previous year, but the sample size for barnacle geese in 2021 was limited. The brood size for greylag geese in August was 3,0 (±0,2, n=33 families). In August, greylag goose flocks were searched for juveniles, and based on seven flocks from different part of the study area a total fraction of 24,4% juveniles was estimated. This is somewhat smaller than the figure from 2020 (36,7%) but whether this is a real reduction is difficult to assess based on available data. The goose registrations in the present report are relevant both for the environmental and agricultural authorities/managers, as they provide a current overview of goose abundances and potential areas of conflict between geese and agriculture. Results are reported to the European Goose Management Platform, where Norway has commitments

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder

Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås

Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Gjess i Ytre Oslofjord og Telemark. Antall og ungeproduksjon i 2020 for grågås og hvitkinngås. NINA Rapport 1876. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter resultater fra systematiske registreringer av grågås (Anser anser) og hvitkinngås (Branta leucopsis) på begge sider av den ytre delen av Oslofjorden og kystdelen av Telemark (områdene der det er kjent at det er gjess. Det ble også gjort en vurdering av familiestørrelser i mai, juli og august, samt en vurdering av andel ungfulger som er i grågåsbestanden august som et mål på årets produksjon og rekruttering. I slutten av mai ble det registrert totalt 7523 grågjess og 737 hvitkinngjess i hele studieområdet, mens det i slutten av juni ble registrert 6062 grågjess og 714 hvitkinngjess. Gjessene var fordelt relativt likt på begge sider av fjorden med 4091 grågjess i mai i Vestfold og Telemark og 3432 grågjess i Østfold (nå del av Viken). For hvitkinngås var tallene henholdsvis 336 individer i Vestfold og Telemark og 401 individer i Østfold. Grågås er den vanligste gåsearten i regionen og utgjorde 86,7% av alle observasjonene mens hvitkinngås utgjorde 9,3%. Kanadagjess (Branta canadensis) ble også registrert når disse ble observert, men disse utgjorde et mindretall og representerte 4,0% av registreringene. En oversikt over lokalitetene med flest gjess er presentert i denne rapporten, og samlet for hver side av Oslofjorden presenteres oversikter som viser gåseforekomstene i hver kommune. I Vestfold og Telemark er det Færder og Tønsberg som har de største gåseforekomstene mens det i Østfold er flest gjess i Fredrikstad, Hvaler og Moss. For grågås-familiene som ble registrert i mai var gjennomsnittlig kullstørrelse fire unger per familie. Dette gjennomsnittet var redusert til to unger per familie når registreringene ble gjennomført i juli og august. Andel ungfugler i grågåsbestanden ble estimert til 36,1% og antyder en god hekkesesong. Verdien må imidlertid ses i lys av at dette representerer observasjoner fra kun to lokaliteter i Tønsberg; Ilene og Presterødkilen naturreservater. Hvor vidt dette er representativt for hele regionen er derfor usikkert. Registreringene presentert i denne rapporten er et bidrag for å få en bedre oversikt over geografisk fordeling, bestand og ungeproduksjonen hos gjess i de ytre delene av Oslofjorden i 2020. Dette er relevant kunnskap for lokal og regional forvaltning da det gir en oversikt over lokale forekomster og eventuelle konfliktområder.Tombre, I. M. Andersen, G. E. B., Axelsen, T., Kristiansen, V., Rasmussen, L., Syvertsen, R., Torp, J., Andersen, T., Antonsen, A., Botnermyr, R., Brandt, M., Eriksen, I. M., Fløseth, L., Fossum, B. V., Fredriksen, Å. S., Haga, A., Hansen, A. H., Hanssen, M. R., Hauge, F., Haugøy, G., Høyer-Jonassen, U., Haakaas, M., Johansen, P. -A., Karlsen, H. E., Krokeide, S., Kræmer, F., Lohne, M., Lundstad, I., Lågbu, Ø., Melland, A., Meyer, R., Moholt, Ø., Nilsen, R. N., Nyquist, T., Solhaug, R. B., Sondbø, S. M., Stigen, E., Tjønnås, T., Tronsen, K. S. & Viker, M. 2020. Geese in the exterior part of the Oslofjord area and Telemark, Norway. Numbers and the production of young in 2020 for greylag geese and barnacle geese. NINA Report 1876. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes the results of systematic and coordinated registrations of greylag geese (Anser anser) and barnacle geese (Branta leucopsis) in the exterior parts of the Oslofjord-area, Norway, in the spring/summer of 2020. Eight municipalities were surveyed at the eastern side of Oslofjorden, and eleven municipalities were surveyed on the western side. In addition to total counts, assessments of family sizes were conducted in May, July and August. An assessment of the juvenile:adult ratio in staging flocks of greylag geese was also conducted in August as a measure of the recruitment in the population. In May 2020 (22-25 May), a total of 7 523 greylag geese and 737 barnacle geese were registered in the study area. Corresponding figures for June (26-28 June) were 6 062 greylag geese and 714 barnacle geese. Numbers were more or less equally distributed between the eastern and western parts of the fjord, with May-figures of 4 091 greylag geese and 336 barnacle geese at the western side and 3 432 greylag geese and 401 barnacle geese on the eastern side. The most common goose species in the study area is the greylag goose, constituting 86,7% of all the registered geese, whereas barnacle geese constituting 9.2% of the registrations. Canada geese (Branta canadensis) were also registered when they were observed, but they counted a minor part of the geese with a fraction of 4,0%. An overview of all the locations with geese is presented in the report, showing the main geographic areas and municipalities with the highest goose numbers. For the western side of Oslofjorden, the municipalities of Tønsberg and Færder had the highest numbers, whereas most geese were registered in the Fredrikstad, Hvaler and Moss municipalities on the eastern side. For the greylag goose families registered, average brood size in May was four goslings per family. In July and August, on the other hand, the average brood size was reduced to two goslings per family. An estimation of the juvenile:adult ratio in August was 36,1%, suggesting a good breeding season in 2020. This figure is based on a limited sample form a few sites on the western side of the fjord, however, and should therefore be interpreted with caution. Mores sites, from both sides of the fjord with a wider distribution would presumably provide a more accurate and representative figure. The registrations presented in this report contribute to an improved overview of numbers and geographical distribution of greylag geese and barnacle geese, as well as providing estimates of family sizes and the production of young in the exterior parts of the Oslofjord area in 2020. Such knowledge is relevant for local and regional goose management, including the management of conflicts related to the distribution and numbers of geese