Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Målet i prosjektet som rapporteres her var å få mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt, og å undersøke om det er noen sammenheng mellom konsentrasjonene av fosfor i grøfteavrenningen og fosforanalysene i toppjorda eller fosforgjødslingen. I dette prosjektet er det gjennomført 9 prøvetakingsrunder med uttak av vannprøver fra 15 grøfterør i Figgjoelvas nedbørfelt. Prøvetakingen foregikk i perioden fra august 2011 til mai 2012. I dataanalysene er data fra de foregående prosjektene for disse 15 grøfterørene inkludert. Det var stor variasjon i partikkel-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene både mellom grøfter og mellom prøvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor for enkeltgrøfter varierte fra 22 til 947 μg P/L, mens middel konsentrasjon av løst fosfat varierte fra 2 til 220 μg P/L. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 20 mg N/L mellom enkeltgrøfter. I dette prøvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller løst fosfat i grøftevannet. Det var økte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner i grøftevannet etter gjødsling i noen få tilfeller.publishedVersio

Effekt av avløpsslam på risiko for fosfortap

Tilførsel av avløpslam til jordbruksarealer etter dagens regelverk gir store fosfortilførsler, i mange tilfeller en større mengde fosfor enn det avlingene tar ut i løpet av 10 år. Jordas totale fosforinnhold, fosforets løselighet/tilgjengelighet og jordstruktur er viktige faktorer som påvirker fosfortapet fra jordbruksarealer. Denne rapporten gir en oversikt over kunnskapsstatus og kunnskapsbehov når det gjelder effekt av tilført avløpsslam på disse faktorene og dermed på risiko for fosfortap.publishedVersio

Konsekvensvurderinger av utkast til revidert forskrift om lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål

Lukket rapport. Åpnet februar 2017.Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper)

Plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam - Testing av analysemetodikk for tilgjengelig fosfor

Planteopptak av fosfor fra 12 ulike slamtyper er testet i potteforsøk og sammenlignet med fosforopptak fra mineralfosfor. Effektiviteten av fosfor i de ulike slamtypene varierte fra 12 til 39 % av mineralfosfor, beregnet fra sum fosforopptak i 6 høstinger av raigras. Sju ulike fosforekstraksjoner er testet mot fosforopptaket i raigras (P-AL, to ulike modifikasjoner av P-AL, oksalatløselig fosfor, Olsen P, vannløselig fosfor og fosfor ekstrahert med ionebytter (Fe-strips)). Standard P-AL metode viste dårlig sammenheng med fosforopptaket. Best sammenheng med fosforopptaket i plantene ga ekstraksjon med ionebytter (Fe-strips). Uten slammet med pH >11, forklarte fosfor ekstrahert med Fe-strips 67 % av variasjonen i fosforopptak. Fosforopptaket fra slammet hadde nær sammenheng med konsentrasjonen av fellingskjemikalier i slammet. Summen av jern og aluminium på molbasis, med halv vekt på jern forklarte 83 % av fosforopptaket i raigras.publishedVersio

Fosforgjødsling og vannkvalitet

Jordas fosforinnhold har stor betydning for risikoen for fosfortap. Skal miljømålene i vannforskriften nås, bør jordas fosforinnhold reduseres der dette er unødvendig høyt. I dette faktaarket gis det informasjon om hvordan redusert fosforgjødsling kan bidra til redusert fosforavrenning.publishedVersio

Kartlegging av fosfor i jord rundt Tunevannet

Formålet med dette prosjektet var å framskaffe mer kunnskap om fosforinnholdet i jorda i områder rundt Tunevannet. Lett tilgjengelig fosfor (P-AL og vannløselig fosfor) i jorda ned til 1 meters dyp ble undersøkt i 13 jordprofiler på 6 ulike lokaliteter. Tre av lokalitetene var områder med mistanke om lekkasje fra offentlige eller private kloakkledninger, to lokaliteter var på dyrka mark med høye P-AL verdier i matjordlaget og en lokalitet var på et relativt upåvirket område. I tillegg fikk vi tilgang på jordanalyseresultater fra en av jordbrukseiendommene ved Tunevannet. Jorda fra områder med mistanke om kloakklekkasje viste ingen tydelige tegn på påvirkning av kloakk. En stor del av jordbruksarealet som vi har analysetall for, har ønsket P-AL nivå ut i fra hensyn til både å sikre gode avlinger og minst mulig risiko for tap til vassdrag. En mindre del av jordbruksarealet har imidlertid et PAL nivå som gir økt risiko for tap. P-AL nivået på de arealene vi har data for er ikke tydelig endret siden 2001. Tre av fire jordprofiler på dyrka mark hadde svært lave konsentrasjoner av vannløselig fosfor i undergrunnsjorda. Tapene av vannløselig fosfor til grøftene er derfor sannsynligvis lavt.publishedVersio

Fosforkonsentrasjoner i overflate- og grøftevann ved oversvømmelse av dyrka mark

Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt som hadde som formål å undersøke om oversvømmelse av jordbruksarealer bidrar til å øke fosforkonsentrasjonen i vassdraget. Fem lokaliteter i øvre del av Haldenvassdraget som er hyppig utsatt for oversvømmelse ble valgt ut, og vannprøver ble tatt fra grøfterør både i flom- og normalsituasjoner i løpet av høst/vinter 2013/2014. I tillegg ble det tatt vannprøver fra bekken og overflatevannet på oversvømte arealer. Vurdert ut i fra dataene fra denne undersøkelsen, ser det ikke ut til at oversvømmelser om vinteren gir tydelig økte fosforkonsentrasjoner verken i overflatevann eller i grøftevannet

Analyser av næringsstoff og suspendert tørrstoff i turbide vannprøver - sammenligning av resultater fra fem ulike laboratorier

publishedVersio

Fosforgjødsling - betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann

På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er det utredet hvordan fosforgjødsling, påvirker fosforkonsentrasjonen i jord og fosfortapene fra dyrka jord under ulike jordforhold (P-AL, jordtype) og over tid. Utredningen bygger hovedsakelig på kunnskap fra Norge og Sverige, men resultater fra andre land er også trukket inn. Økt innhold av P-AL gir økt innhold av vannløselig fosfor i jorda og økt risiko for å tape fosfor. Sammenhengen mellom vannløselig fosfor og P-AL er avhengig av jordas bindingsegenskaper for fosfor. Reduksjon av unødvendig høye P-AL tall ved redusert fosforgjødsling er et langsiktig tiltak for reduserte fosfortap fra jordbruksarealer.publishedVersio