Open process innovation practices : an exploratory study

Master's thesis Industrial Economics and Technology Management IND590 - University of Agder 2018Konfidensiell til / confidential until 01.07.202

Relationship of body mass index with aromatisation and plasma and tissue oestrogen levels in postmenopausal breast cancer patients treated with aromatase inhibitors

Background: Recent data have raised concern about the clinical efficacy of aromatase inhibitors in overweight and/or obese breast cancer patients. We report in vivo aromatase inhibition and plasma and tissue oestrogen levels in relation to body mass index (BMI) status among breast cancer patients treated with different aromatase inhibitors. Methods: We compared data on in vivo aromatase inhibition (64 patients) as well as plasma and tissue oestrogen levels from patients participating in our studies to BMI values. Results: We found a weak positive correlation between pretreatment aromatisation level and BMI (n = 64; R = 0.236; p = 0.060) but no correlation between on-treatment aromatisation levels or percentage aromatase inhibition and BMI within patient subgroups treated with any of a panel of aromatase inhibitors. Pre-treatment levels of plasma estradiol (p < 0.001), estrone (p = 0.001) and estrone sulphate (p = 0.002) correlated to BMI. While on-treatment levels of plasma estrane sulphate correlated to BMI in patients on letrozole (R = 0.601; p = 0.001; n = 25 for all) or anastrozole (n = 12; R = 0.611; p = 0.035) therapy, letrozole suppressed plasma estrone sulphate more than anastrozole independent of BMI. No correlation between on-treatment tumour oestrogen levels and BMI was recorded. Conclusions: Our unique data do not support a lack of effective aromatase inhibition in overweight patients or therefore a need for alternative therapy. The higher levels of estrogens in overweight postmenopausal breast cancer patients before and during aromatase inhibition may be due to effects of BMI on oestrogen metabolism rather than aromatisation

An Analysis of International CO2 agreements

We examine the effects on GNP for groups of countries after introducing different schemes of tradable CO2 emission rights. The analysis is based on a numerical general equilibrium model of the world economy. The development of prices and trade of energy carriers and emission rights are investigated.Climate change, CO2 permits, numerical equilibrium model

Relationship of body mass index with aromatisation and plasma and tissue oestrogen levels in postmenopausal breast cancer patients treated with aromatase inhibitors

Background: Recent data have raised concern about the clinical efficacy of aromatase inhibitors in overweight and/or obese breast cancer patients. We report in vivo aromatase inhibition and plasma and tissue oestrogen levels in relation to body mass index (BMI) status among breast cancer patients treated with different aromatase inhibitors. Methods: We compared data on in vivo aromatase inhibition (64 patients) as well as plasma and tissue oestrogen levels from patients participating in our studies to BMI values. Results: We found a weak positive correlation between pretreatment aromatisation level and BMI (n = 64; R = 0.236; p = 0.060) but no correlation between on-treatment aromatisation levels or percentage aromatase inhibition and BMI within patient subgroups treated with any of a panel of aromatase inhibitors. Pre-treatment levels of plasma estradiol (p < 0.001), estrone (p = 0.001) and estrone sulphate (p = 0.002) correlated to BMI. While on-treatment levels of plasma estrane sulphate correlated to BMI in patients on letrozole (R = 0.601; p = 0.001; n = 25 for all) or anastrozole (n = 12; R = 0.611; p = 0.035) therapy, letrozole suppressed plasma estrone sulphate more than anastrozole independent of BMI. No correlation between on-treatment tumour oestrogen levels and BMI was recorded. Conclusions: Our unique data do not support a lack of effective aromatase inhibition in overweight patients or therefore a need for alternative therapy. The higher levels of estrogens in overweight postmenopausal breast cancer patients before and during aromatase inhibition may be due to effects of BMI on oestrogen metabolism rather than aromatisation.publishedVersio

Elevers begrepsforståelse i naturfag sett i sammenheng med lærernes arbeidsmetoder

I denne oppgaven har jeg fokusert på begrepsforståelse i naturfag. Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse om begrepsforståelse i naturfag blant elever og lærere på 8.trinn. Spørreundersøkelsen er utgangspunkt for masteroppgaven som ønsket å se nærmere på følgende problemstillinger: Forstår elevene begrepene som blir brukt i lærebok i naturfag? Hvordan jobber elevene med fagstoffet underveis? Hvordan mener elevene at lærerne tar tak i begrepsforståelsen i naturfag? Er elever og lærere bevisst hvordan de skal møte de ulike formene for tekst i naturfag? Oppgaven gir et innblikk i hvordan elevene møter en naturfagtekst og hvilke ord de støter på som de synes er problematiske å forstå. Metoden som har blitt brukt er en kvantitativ tilnærming. Jeg har gjennomført en ordtest og en spørreundersøkelse blant elever i en østlandskommune, og en spørreundersøkelse blant lærerne i samme kommune. Begge spørreundersøkelsene var basert på lukkede spørsmål, men på spørreundersøkelsen som gikk ut til elevene, var det i tillegg et spørsmål om vanskelige ord som var et åpent spørsmål uten svaralternativ. 238 elever og fem lærere svarte på spørreundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført via den elektroniske læreplattformen It’s learning. Som utgangspunkt for spørreundersøkelsen til elevene hadde jeg en tekst hentet fra læreboka i naturfag for 8.trinn ”Tellus 8”. Tellus 8 ble valgt fordi det var denne læreboka som ble brukt av skolene. Jeg valgte også et kapittel som alle elevene hadde arbeidet med tidligere i skoleåret slik at alle skulle stille likt.I tillegg til spørsmål fra Tellus 8 ble både elever og lærere spurt om hvordan de arbeidet med begrepsforståelse i naturfag. Spørsmålene som gikk direkte på Tellus 8 viste at størsteparten av elevene valgte riktig svaralternativ. Det var likevel en forholdsvis stor andel som valgte feil svaralternativ, selv om spørsmålene fra teksten skulle være forholdsvis enkle. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at elevene bruker lite tid på å lese informasjon ut fra tabeller, diagrammer og lignende. Et flertall av elevene svarer at de bare av og til eller sjelden tar seg tid til å se på tabeller i naturfagsboka. I tillegg mener over 10 % av elevene at læreren sjelden bruker tid på det samme. 35 % av elevene mener at læreren av og til bruker tid på å forklare diagram, skjemaer og lignende i naturfagsboka. Ut fra svarene til elevene så ser det ut som elevene mener at det er nokså tilfeldig om diagrammer og lignende blir gjennomgått. Ut fra svarene elevene kommer med på spørsmålene fra Tellus, så ser det ut som om det bør fokuseres mer på å hente ut informasjon fra skjemaer, diagram og grafer. Det viser seg også at mange elever er usikre på hva tallene og bokstavene står for i forbindelse med kjemiske forbindelser. I spørsmål om hva et vannmolekyl består av, velger 35 % av elevene feil svaralternativ. I oppgaven er det en oversikt over hvilke ord elevene så på som vanskelige i fra teksten. Ordene aggregattilstand, atomer og bestanddeler var nevnt av flest elever. Blant de ordene flest elever nevner er det typiske naturfaglige ord, mens blant ordene som bare er oppgitt av et par elever kommer det også mer dagligdagse ord som utnytte, utforske og karakteristiske. Når det gjelder hvorvidt læreren gjennomgår vanskelige ord, så har elever og lærere litt forskjellig syn på denne saken. Det kan være interessant at nesten 20 % av elevene mener at vanskelige ord sjelden blir gjennomgått. Men så er det selvfølgelig forskjellig syn på hva gjennomgang av vanskelige ord er. Elev og lærer kan ha ulikt syn på hvilke ord som bør gjennomgås. Et ord som er lett forståelig for en elev kan være vanskelig for en annen i samme klasse. Synet på naturfag som fag er langt på vei positiv og en svarprosent på rundt 50 % av både jenter og gutter svarer at de liker naturfag godt. Guttene er jevnt over litt mer positive til faget enn jentene