Manx Arrays: Perfect Non-Redundant Interferometric Geometries

Interferometry applications (e.g., radio astronomy) often wish to optimize the placement of the interferometric elements. One such optimal criterion is a uniform distribution of non-redundant element spacings (in both distance and position angle). While large systems, with many elements, can rely on saturating the sample space, and disregard “wasted” sampling, small arrays with only a few elements are more critical, where a single element can represent a significant fraction of the overall cost. This paper defines a “perfect array” as a mathematical construct having uniform and complete element spacings within a circle of radius equal to the maximum element spacing. Additionally, the largest perfect non-redundant array, comprising six elements, is presented. The geometry is described, along with the properties of the layout and situations where it would be of significant benefit to array application and non-redundant masking designs

Cavitating Langmuir Turbulence in the Terrestrial Aurora

Langmuir cavitons have been artificially produced in the earth's ionosphere, but evidence of naturally-occurring cavitation has been elusive. By measuring and modeling the spectra of electrostatic plasma modes, we show that natural cavitating, or strong, Langmuir turbulence does occur in the ionosphere, via a process in which a beam of auroral electrons drives Langmuir waves, which in turn produce cascading Langmuir and ion-acoustic excitations and cavitating Langmuir turbulence. The data presented here are the first direct evidence of cavitating Langmuir turbulence occurring naturally in any space or astrophysical plasma.Comment: 4 pages, 4 figures, published in PRL on 9 March 2012 http://link.aps.org/doi/10.1103/PhysRevLett.108.10500

Fysisk selvoppfatning og treningsmotivasjon - finnes det ulikheter mellom kjønn, og blir vår treningsmotivasjon påvirket av vår fysiske selvoppfatning?

Meningen med denne studien er å undersøke om det er kjønnsforskjeller i motivasjon til trening på treningssenter og i den fysiske selvoppfatningen hos norske idrettsstudenter. Det blir også undersøkt om det er en sammenheng mellom type treningsmotivasjon og i den fysiske selvoppfatningen til studentene. Metoden som ble benyttet for å svare på problemstillingene var kvantitativ metode i form av en spørreundersøkelse med et semistrukturert spørreskjema. Utvalget besto av 160 idrettsstudenter som studerer idrett eller personlig trener (PT) på høgskolenivå. Etter bestått ekskluderingskriteriene ble det tilslutt 82 respondenter (k:53, m:29) i en alder av 19-26 år som ble med i studien. Spørreskjemaet ble utformet og besvart via Survey-Exact. Datamaterialet ble analysert i Microsoft Excel 2010. Resultatene viser at både menn og kvinner i denne studien scorer høyest på indre motivasjon til trening, men kvinnene scorer signifikant høyere på ytre motivasjon enn mennene (p ≤.01). Kvinnene scorer statistisk signifikant lavere på fysisk selvoppfatning enn mennene (p ≤.01). Det ble også funnet noen signifikante sammenhenger mellom type motivasjon og fysisk selvoppfatning når alle respondentene var samlet, men korrelasjonene var svake. Når det ble delt på kjønn var det ingen tydelige sammenhenger eller ulikheter. Konklusjonen er at kvinner og menn som studerer idrett er lik når det kommer til trening på treningssenter. De trener stort sett for de samme grunnene. At kvinner er mer ytre motivert enn menn blir forklart fra ulike perspektiv. Blant annet at de kan være mindre selvbestemt enn menn, og at de føler mindre kompetanse til trening hvis de sammenligner seg med menn. At kvinnene scorer lavere på fysisk selvoppfatning kan forklares ved at mennene er mer fysisk aktive, og at kvinnene føler mer på et kroppspress utenfra. Funn i undesøkelsen avdekker ikke om det kan være en sammenheng mellom type treningsmotivasjon og fysisk selvoppfatning

Using radar beam-parks to characterize the Kosmos-1408 fragmentation event

We describe the use of radar beam-park experiments to characterize the space debris resulting from a recent fragmentation event, the deliberate demolition of the defunct Kosmos-1408 satellite. We identify the Kosmos-1408 fragments and present distribution of measurement parameters as well as proxy orbit parameters. We present and apply a novel technique to estimate the size of objects by matching the signal to noise ratio of the detection to the radiation pattern of the radar. With this method we estimate the size distribution of the debris cloud. We also demonstrate how a pair of beam-park observations can be used to perform a crude, yet seemingly reliable, initial orbit determination. Finally, we present followup observations 5 months after the fragmentation that show a still compact cloud of debris

An imaging interferometry capability for the EISCAT Svalbard Radar.

Interferometric imaging (aperture synthesis imaging) is a technique used by radio astronomers to achieve angular resolution that far surpasses what is possible with a single large aperture. A similar technique has been used for radar imaging studies of equatorial ionospheric phenomena at the Jicamarca Radio Observatory. We present plans for adding an interferometric imaging capability to the EISCAT Svalbard Radar (ESR), a capability which will contribute significantly to several areas of active research, including naturally and artificially enhanced ion-acoustic echoes and their detailed relation in space and time to optical phenomena, polar mesospheric summer echoes (PMSE), and meteor studies. Interferometry using the two antennas of the ESR has demonstrated the existence of extremely narrow, fieldaligned scattering structures, but having only a single baseline is a severe limitation for such studies. Building additional IS-class antennas at the ESR is not a trivial task. However, the very high scattering levels in enhanced ion-acoustic echoes and PMSE means that a passive receiver antenna of more modest gain should still be capable of detecting these echoes. In this paper we present simulations of what an imaging interferometer will be capable of observing for different antenna configurations and brightness distributions, under ideal conditions, using two different image inversion algorithms. We also discuss different antenna and receiver technologies