Techniques for transportation and release of juvenile lobster

When rearing the lobster juveniles in intensive units, the goal is to raise lobster juveniles with morphology, colour, genetic and behaviour similar to wild lobsters in the chosen release area. Transportation is either wet transportation, with the lobsters submerged, kept separate one by one, or packed out-of-water in transportation boxes between humid and cool materials. Transportation in water allows few lobsters per kg of cargo, but handling of the lobsters is avoided. Lobsters packed in humid materials face handling, heavy burdens and high densities, but due to their motionless positions, little damage is seen during the transportation. This transport is light weighted since little water is being transported. At reception at the release area, the water tanks with lobsters can be placed either on land or submerged in the sea. The boxes with humid materials must be unpacked within 24 hours from packing. The lobsters from these boxes must be transfered into acclimatization tanks, where they need 10-15 min to recover vigilance. Survival is at least 98 % for both transportation techniques. Several techniques have been suggested for the release, of which three have been tested and commonly used: divers, pipes and "sowing" lobsters onto the sea surface. The first two techniques offer safe and precise release of the lobster at the bottom, but are rather slow. Both techniques demand special equipment and diving is also special crew demanding. "Sowing" is quick and easy, but dependent of good weather, slack currents and absence of predators. In late February and March these criterias can be met in Southern Norway. It is important to choose the release area with care, so every lobster gets enough space and shelter and finds the right depth and food. NORSK SAMMENDRAG: Under den intensive oppdrettsfasen er det viktig å ta hensyn til at form, farge, genetikk og atferd hos hummeren er mest mulig lik vill hummer i det utvalgte utsettingsområdet. Transport kan foregå enten med hummeren i vann eller pakket i fuktig og kaldt substrat. Vanntransport er svært skånsom for hummeren, men har liten kapasitet per fraktenhet, da hver hummer fraktes i brett med individuelle kammer. På grunn av et stort vannvolum er dette en tung transport. I fuktig substrat i en standard fiskekasse ligger hummeren tett og trangt, men rolig. Denne metoden tillater transport av store antall yngel med lite volum og lav vekt. Ved mottak av vanntransportert hummer, kreves det kun plass til vanntankene på land, eller de kan senkes i sjøen. Ved mottak av hummer i fuktig substrat, må transportkassene pakkes opp innen 24 timer etter pakking. Hummeren trenger 10-15 min akklimatisering i kar med sjøvann før den er rolig og observant nok til å settes ut i sjøen. Overlevelsen er over 98 % ved begge transportmetodene. Ved selve utsettingen er det foreslått mange metoder, mens tre er utprøvd; dykkere, ror og direkte "utsåing". De to første er skånsomme, trygge og nøyaktige, men langsomme. Begge krever spesialutstyr. Dykking krever også spesialmannskap. Direkte utsåing er skånsom, rask og rimelig, men egner seg bare ved visse tider av året, når rovdyr er fraværende og vær og strøm er fordelaktig. Februar og mars har vist seg best egnet for slik utsetting. Det er viktig at utsettingsstedet velges med omhu, så hummeren bunnslår på rett dyp og finner tilstrekkelig plass, skjul og mattilgang

Lessons Learned : Norwegian Marine Management

"A short summary of the reason behind the development of the Norwegian integrated management plans for the Marine Environments of the Barents Sea, Norwegian Sea and the North Sea. The participating bodies are identified, as well as the design of the preparations, the governance and evaluation of the Barents Sea management plan. Finally, lessons learned, both positive and challenging, are listed." Invited presentation at the HARMONY WS 1, Copenhage

Mate choise in homarid lobsters, will they recognise their own species?

As European and American lobsters are so similar that it is difficult to spot the difference, and as they have so many similarities in behaviour and life history, this study was initiated to test if they could make distinctions between the species when coexcisting. Female European lobsters, close to moulting/spawning, were released in a tank with one European and one American male in a tank with two shelters available. The American and European males were dominant in half of the trials. Registrations were made of which lobsters where fighting, visiting another lobster, cohabitating and mating. Dominance had no importance. The European lobsters chose to interact more and for longer duration of time with each other. Mating, mating attempts and peaceful cohabitation occurred only between these lobsters. The American lobsters showed less social activity. It seems like it is a barrier between the species, where species-specific chemical communication probably is of importance. NORSK SAMMENDRAG: Siden europeisk og amerikansk hummer er så like at det er vanskelig å se forskjell, og de samtidig har tilsynelatende lik atferd og livshistorie, så ble det undersøkt hvorvidt hummeren selv kunne skille på art. Hunnhummer som ble vurdert til å være nær skallskifte/gyting ble introdusert til en europeisk og en amerikansk hann i et felleskar med to skjul. Den dominerende hannen var like ofte en amerikaner som en europeer, for å se om art eller dominans var viktig. Det ble registrert hvilke hummere som slåss, besøkte hverandre, delte skjul og parret seg. Dominans viste seg å være uten betydning. De europeiske hummerne fant fram til hverandre og brukte mest tid uansett aktivitet på hverandre. Parring og parringsforsøk forekom kun mellom europeisk hummer, i likhet med fredelig deling av skjul. Amerikansk hummer var gjennomgående mindre sosialt aktiv. Det ser ut til å være en barriere mellom artene, der artsforskjeller i kjemisk kommunikasjon trolig er til stede

Assessing the state of the Barents Sea using indicators: How, when, and where?

Two end-to-end ecosystem models, NORWECOM.E2E and NoBa Atlantis, have been used to explore a selection of indicators from the Barents Sea Management plans (BSMP). The indicators included in the BSMP are a combination of simple (e.g. temperature, biomass, and abundance) and complex (e.g. trophic level and biomass of functional groups). The abiotic indicators are found to serve more as a tool to report on climate trends rather than being ecological indicators. It is shown that the selected indicators give a good overview of the ecosystem state, but that overarching management targets and lack of connection between indicators and management actions makes it questionable if the indicator system is suitable for direct use in management as such. The lack of socio-economic and economic indicators prevents a holistic view of the system, and an inclusion of these in future management plans is recommended. The evaluated indicators perform well as an assessment of the ecosystem, but consistency and representativeness are extremely dependent on the time and in what area they are sampled. This conclusion strongly supports the inclusion of an observing system simulation experiment in management plans, to make sure that the observations represent the properties that the indicators need.publishedVersio

Set-up of the Nordic and Barents Seas (NoBa) Atlantis model

End-to-end models are important tools when moving towards an ecosystem based approach to fisheries management. Atlantis is one such end-to-end model. Atlantis has been developed forseveral areas, including Australia, U.S., and European waters, and models for other areas are under development, The models give unique opportunities to explore spatial impact of climate and fisheries, and includes all levels from physical forcing to top predators in the system, including bacteria, phytoplankton, zooplankton, fish, benthos and marine mammals. Atlantis for the Nordic and Barents Seas (NoBa) has been built with the aim of representing the key species and processes in the areas, where the main objective is to explore combined climate and fisheries scenarios. In setting up the model several thousand parameters need to be defined This report provides an overview and explanations of key parameters used to initialize the model

Set-up of the Nordic and Barents Seas (NoBa) Atlantis model

End-to-end models are important tools when moving towards an ecosystem based approach to fisheries management. Atlantis is one such end-to-end model. Atlantis has been developed forseveral areas, including Australia, U.S., and European waters, and models for other areas are under development, The models give unique opportunities to explore spatial impact of climate and fisheries, and includes all levels from physical forcing to top predators in the system, including bacteria, phytoplankton, zooplankton, fish, benthos and marine mammals. Atlantis for the Nordic and Barents Seas (NoBa) has been built with the aim of representing the key species and processes in the areas, where the main objective is to explore combined climate and fisheries scenarios. In setting up the model several thousand parameters need to be defined This report provides an overview and explanations of key parameters used to initialize the model

Ecosystem-related monitoring, assessments and management advices for the Norwegian, Barents and North Seas

submittedVersio

Forvaltningsrelevante naturenheter i sjø — Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter for fiskeri og havbruk.

Stortingsmeldingen «Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold» (Meld. St. 14 (2015-2016)) peker på viktigheten av å sikre fremtidige generasjoners mulighet til å skape verdier basert på velfungerende økosystemer, og i den sammenheng behovet for å kartlegge natur. I forbindelse med forvaltningens oppgave om å lage en framtidig samlet offentlig instruks for kartlegging av marin natur, utarbeidet NIVA, på bestilling fra Miljødirektoratet, en rapport (NIVA rapport L.NR 7672-2021) med forslag til relevante forvaltningsenheter. Rapporten tok utgangspunkt i kartlegging ved bruk av NiN kartleggingssystem, og foreslo et utvalg naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. Aktuelle rapport er svar på en bestilling fra Fiskeridirektoratet, der Havforskningsinstituttet bes om å supplere ovennevnte rapport med naturenheter som er viktig for fiskeri og havbruksnæringen. For å kunne kartlegge områder som er sentrale for viktige økosystemtjenester, foreslår Havforskningsinstituttet å utvide naturenheter til også å omfatte funksjonsområder for arter, og områder viktig for struktur og sentrale økosystemprosesser. Totalt foreslås 20 abiotiske fysiske enheter, 3 biotiske fysiske enheter, 6 hovedgrupper av funksjonsområder (for totalt 46 arter) og 9 struktur og prosessområder som grunnlag for kartlegging av marin natur. Foreliggende rapport er et første utkast til Havforskningsinstituttet sin anbefaling ved valg av kartleggingsenheter i sjø. Ny og utfyllende kunnskap om arter og prosesser, vil kunne endre bildet om hva som er mest presserende å ivareta.Forvaltningsrelevante naturenheter i sjø — Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter for fiskeri og havbruk.publishedVersio

Hummer - biologi, fiske og forvaltning

The European lobster (Hornarus gammarus) can become very old and a maximum age of 50 years have been suggested. Compared to crabs and spiny lobsters, the fecundity of lobsters is relatively low per hatching. The eggs hatch into quite large but vulnerable planctonic larvae, which develop through four moults into bottom-living juveniles. The first two or three egg batches seem to be of both lower quantity and quality than later batches. During the larval stages predation probably is high and the larvae are sensitive to unfavourable climatic conditions. Norway is located at the northern border of the geographical distribution area of lobsters and low summer temperature can induce delayed hatching and larval development, resulting in years with considerably reduced recmitment. Thus, it can be anticipated that the lobster stock in Norway is vulnerable for overexploitation, since the recmitment is not stabile. Lobsters have been traded in Europe for more than 300 years, and about 100 years in America. The American lobster is numerous and the fishery is economically viable in coastal comrnunities both in north-eastem USA and along the east coat of Canada. The European lobster landings are only 2.5 % of the American lobster landings. Outside Great Britain, no lobster populations in Europe can support a year round fishery. Some still remember "the good old days" in Norway, when each trap contained at least one lobster even when they were hauled twice a day. Today, one lobster per 10 traps each day is regarded as good. The reduced lobster stock could be a result of long-term overexploitation. The size composition of landed lobster through the history, indicates that intensity and effectivity of the fishery had and has a major impact on the populations. The population is now at a minimum and a restoration through natural reproduction will probably take very long time, irrespective of management strategy. Since the early 1960s and until today there is caught less lobster in Norway per year than ever before, both measured as registered landings and catch per unit effort. The marked value of the yearly landings (app. 30 metric tons (t)) is about 1 000 000 &. If the yearly landings could be increased to 500 t, the marked value would be approximately 15 000 000 £. Obviously, this would lead to a rewarding fishery. The present Norwegian management do not protect the population from overexploitation. The lobster fishery is generally restricted by seasonal protection from 1 June to 1 October, and als0 from 1 January to 1 October on the south-east coast. In addition the minimum legal size generally is set at 25 cm total length, except on the south-east coast where the minimum legal size is 24 cm total length. The only legal fishing gear is lobster pots. The lobster stock might be increased either through releasing cultured juveniles or through an improved management strategy. In Norway several efforts have been made to enhance the lobster stocks through releasing reared larvaeljuveniles, but no increase in abundance has been documented, mainly due to the absence of a reliable tagging procedure. In addition the released lobsters were young and fragile (pelagic lwae and pstlarvae) and the surrvival can thus be expected to be low. The Institute of Marine Research has since 1988 released 6-12 months old, micro-wire-tagged juveniles. It is still too early to evaluate the effect of these releases, but five years after the first large scale release, the landings at the release locations constitute of 30-60% released lobsters. It is, however, unclear if it is possible to produce a sufficient number of juveniles to enhance the total Norwegian lobster stock. The management strategy might be improved considerably, with the main aim towards a legislation that assures a sustainable reasonable exploitation without reducing the recmitment. Primarily, the spring fishery should be closed and a maximum legd size should be introduced. This would lead to an increased protection of large highly reproductive animais. Secondly, restnctions in use and adjustments in design of other bottom fishing gear should be evaluated. In situations with seriously depleted locd stocks a total stop in the fishery als0 should be appraised. Improved public information and biologicd monitoring of the stock would be important elements in any new effort of enhancing the Norwegian lobster population. NORSK SAMMENDRAG:Hummeren kan bli svært gammel, kanskje så mye som 50 år. Den produserer forholdsvis få avkom pr. år, men kan til gjengjeld forplante seg hele livet. Det er uklart om de første kullene har høy overlevelsesevne, siden hunnene ikke er i stand til å produsere egg av topp kvalitet før etter flere gytinger. I tillegg er larvene sårbare for klimaforhold og rovdyr, slik at naturlig overlevelse det første året er lav. Norge ligger helt nord i hummerens utbredelsesområde, og lave sommertemperaturer sannsynliggjør at rekrutteringen kan være særlig lav i år med ugunstige klimaforhold. Derfor kan en for hummer forvente at det på samme måte som for marine fiskearter finnes gode og dårlige år, noe som igjen kan medføre at hummeren langs norskekysten er spesielt sårbar for overfiske siden reproduksjonen ikke er stabil. Eldre fiskere minnes rekordfangster på en hummer pr. teine og teinetrekk to ganger i døgnet. Siden 1960-årene har imidlertid 6n hummer i døgnet pr. 10 teiner vært ansett som et godt utbytte. Til tross for lave fangster, blir mange av de lokale bestandene utsatt for hard beskatning hvert år og en kan anta at fiske er den viktigste bestandsregulerende faktoren. Hummerfisket har endret seg betraktelig i etterkrigstiden. Fra å være et kommersielt deltidsfiske, har økningen i antall motoriserte småbåter og bruken av kysten i fritidsøyemed ført til at andelen ulovlig fiske har tiltatt. Selv om det ulovlige fisket er medvirkende til at hummerbestanden er liten, så bør det heller ikke underslås at det lovlige fisket, slik det er i dag, også er for stort. Det er for eksempel vist at vårfisket tar ut en høy andel av de store og mest reproduktive hunnene. Med dagens forvaltning og fiskepress, vil hummerbestanden bli fisket ned før den har fått utnyttet sitt forplantningspotensial. Historien har lært oss at bestandsøkninger vil bli fulgt av økt fiske, med påfølgende ytterligere bestandsnedganger. Slik hummerfisket foregår i dag, kan en ikke forvente at bestanden kan økes varig. Hummerbestanden er forsøkt styrket på to måter. Enten gjennom utsetting av oppdrettede yngel eller gjennom en bedret forvaltning. Forsøk på styrking av bestander gjennom utsetting av yngel har foregått i over hundre år, men resultatene er umulig å vurdere, hovedsakelig fordi den utsatte yngelen ikke var merket. Havforskningsinstituttet startet imidlertid utsetting av merket yngel i 1988 og foreløpige gjenfangster viser at utsatt hummer utgjør en stor andel av fangstene i utsettings- området. Det er imidlertid for tidlig å vurdere om det er mulig å produsere et tilstrekkelig antall yngel til å kunne styrke bestanden på landsbasis. Forvaltningen kan bedres på flere punkter, og hovedmålsettingen bør være å arbeide mot et regelverk som sikrer en langsiktig beskatning uten å svekke rekrutteringen. Tiltak som i første rekke bør vurderes er vårfredning i hele landet og innføring av et maksimumsmål. Disse tiltakene vil beskytte store reproduktive hunner i større grad enn ved dagens regler. I andre rekke kan redskapsrestriksjoner som hindrer hummer som bifangst i fiske etter andre arter være aktuelle tiltak. En forutsetning for redskapsrestriksjoner er at fisket etter andre arter ikke blir påvirket i vesentlig grad. Som et krisetiltak kan også totalfredning være aktuelt. Utsetting av yngel kan komme i tillegg til andre tiltak for å sikre regelmessig lokal rekruttering i områder med høyt fiskepress. Holdningsendrende informasjon og faglig overvåkning av bestanden må være viktige element for å vurdere effekten av faktorer i framtidig hummerforvaltning

Localizing the Sustainable Development Goals for Marine and Coastal Management in Norway: A Venture Overdue

Meeting global challenges requires regional and local alignment of institutional and business practices. The purpose of our work is to understand, using qualitative systems analysis, how the Sustainable Development Goals can be achieved through local, cross-sectoral solutions. In this chapter, we start by reviewing the status quo of marine and coastal management in Norway and contrast with the United Nations’ expectations for localization of the Sustainable Development Goals. One key finding is that despite vast knowledge on ocean and coastal use and management, Norway has very few examples of actual localization of the Sustainable Development Goals. We present a case study from Andøy Municipality where we use Social-Ecological Systems mapping to spawn awareness and spur local businesses to harness relevant sustainability targets at the local level.publishedVersio