Future narratives for two locations in the Barents region

What does the future look like from the perspective of municipalities in various locations in the Barents region? What climatic, social and environmental challenges might there be, and how might local people respond? This report documents the results from two workshops held in Kirovsk and Bodø in 2015, addressing above questions. These workshops are part of a series of four workshops across the Barents region with the aim to build visions of different local futures in the Barents region under different climatic and socio-economic contexts. All workshops use the same methodology and research question, and connect local change to global scenarios. A secondary aim of this report is to offer a description of and reflection on the methods employed as a basis for further development of the approach. The method follows a bottom-up, participatory scenario building approach, and is based on identifying local drivers of change which are of especial importance or uncertainty in the region. These locally important drivers are then evaluated in the form of narratives in context of four different global scenarios of alternative futures of societal development, known as the shared socioeconomic pathways (SSPs). The entire exercise, from driver identification to narrative development, involves a mixture of local actors together with researchers, using knowledge and understanding from both communities. The resulting narratives highlight locally important issues different from pan-Arctic evaluations of future change. They also show that local development is perceived as closely linked to global processes, such as changes related to climate, but especially socio-economic factors such as demography, resource markets or politics

Hvordan øke selvforsyningsgraden i norsk jordbruk?

publishedVersio

Mapping of the digital climate nudges in Nordic online grocery stores

This paper explores how 21 Nordic online food retailers nudge their customers towards more climate-friendly food choices. We use a choice architecture taxonomy dividing the nudges into decision information, decision structure, and decision assistance. We find that most retailers use several types of climate nudges. Most of these are decision information type nudges, such as personalized carbon footprint apps and climate labels. Wide use of non-salient nudges, often presenting the climate impact after the customers have made their purchase, limits the potential impact of information on consumers' environmental footprints. Furthermore, the use of broad climate categories and aggregated CO2 measures reflect the challenges in calculating the footprints of individual products. The lack of industry-wide standards for emission data and climate labels makes the current situation challenging for customers wanting to compare emissions across stores. Our results also show that few stores have any form of decision structure or decision assistance nudges, even though these are often found to be themost effective types in the literature on nudges.We endwith discussing promising digital climate nudging opportunities for retailers seeking to reduce the environmental footprint of their customers.publishedVersio

Storfe, driftssystem og klima

Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land. Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser

Storfe, driftssystem og klima

Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land. Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser

Storfe, driftssystem og klima

Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land.Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser