Performance of low-literate community health workers treating severe acute malnutrition in South Sudan

No Abstract

Sluttrapport fra ett-år med evaluering av overvåking av meldingspliktige sykdommer under covid-19 epidemien

Hovedbudskap: Evalueringen av Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), har pågått gjennom det siste året. Evalueringen har dokumentert at systemet var robust nok til å opprettholde sin funksjon under covid-19-epidemien. Dette ble muliggjort på grunn av et omfattende digitaliseringsarbeid med å oppgradere systemet som ble startet før epidemien og som ble ytterligere intensivert under covid-19-epidemien. Overvåkingssystemet var fleksibelt nok til at en ny sykdom, som krevde mer laboratorie- og menneskelige ressurser enn alle andre meldingspliktige sykdommer til sammen, kunne inkluderes på listen over meldingspliktige sykdommer. Overvåkingssystemet var mest ustabilt i april-mai 2020, etter utvidelse av meldingsplikten, oppskalering av laboratoriekapasitet for covid-19 testing og innføring av strenge smitteverntiltak. Etter denne første utfordrende perioden ble imidlertid systemets stabilitet gjenopprettet. Mindre oppmerksomhet mot tilfeller med milde symptomer har medført lavere sensitivitet og datakvalitet i rapportering fra primærhelsetjenesten. Det var også redusert representativitet for overvåking av smittsomme sykdommer i noen fylker og personer under 20 år. Komplettheten av innmeldinger til MSIS fra primærhelsetjenesten ble redusert under covid-19-epidemien, mens rapporteringsforsinkelser totalt sett var kortere, noe som kan tilskrives nye rapporteringsverktøy og forbedret brukerstøtte. Av 145 leger som deltok i MSIS-brukerundersøkelse, oppga 40 (28 %) at de ikke alltid melder meldingspliktige sykdommer. Det er behov for å inkludere legene i systemet slik at deres følelse av eierskap til MSIS øker. Dette kan gjøres ved å forbedre deres tilgang til MSIS-data og styrke tilbakemeldinger fra FHI

Undersøkelse blant MSIS-brukere om deres erfaring med rapportering av meldingspliktige sykdommer under Covid-19-epidemien

Innledning Medisinske mikrobiologiske laboratorier og diagnostiserende leger rapporterer 72 meldepliktige sykdommer til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). FHI har arbeidet med å forbedre funksjonaliteten til MSIS de siste to årene i samarbeid med ulike institusjoner, medisinske foreninger og laboratorier. Covid-19-epidemien har imidlertid vært en betydelig belastning for helsevesenet og kan ha påvirket funksjonen til MSIS. Siden april 2020 har FHI sett en kraftig reduksjon i antall meldte tilfeller av meldepliktige sykdommer til MSIS og har derfor fulgt MSIS-funksjonen nøye i regelmessige rapporter (www.fhi.no/publ/2020/covid-19-msis/). I dette prosjektet inviterte vi MSIS-brukere for å kartlegge opplevde barrierer og tilretteleggere for rapportering av meldingspliktige sykdommer før og under COVID-19-epidemien. Metode Vi undersøkte ulike trinn som bestemmer rapportering til MSIS: (a) tilgjengelighet av helsetjenester for pasienter som vil oppsøke lege; (b) tilgjengelighet av laboratorietesting for diagnostiserende leger; (c) legenes opplevelse av å melde til MSIS; (d) tilbakemeldinger fra FHI til MSIS-brukere. Målgruppen for denne tverrsnittsundersøkelsen var helsepersonell som brukte MSIS mellom juni 2019 og desember 2020. Vi samlet inn data ved hjelp av et anonymt elektronisk spørreskjema opprettet og distribuert ved bruk av Questback-programvaren. Resultat Av de 164 svarene på undersøkelsen, samtykket og svarte 161 leger. Alle fylker var representert. Av respondentene var 67 % kommuneleger, 14 % andre primærhelseleger, 13 % var spesialister på sykehus eller leger i spesialisering og 6 % var annet helsepersonell. Av alle deltakerne i studien, uavhengig av sin rolle, hadde 41 % mer enn 20 års arbeidserfaring. Nesten 60 % av respondentene observerte en reduksjon i antall konsultasjoner for smittsomme sykdommer under covid-19-epidemien. Reduksjon i konsultasjoner ble oftere rapportert av primærhelseleger (68 %), mens ingen effekt av epidemien på konsultasjoner ble oftere rapportert av sykehusspesialister (19 %). 92 % av respondentene svarte at reduksjonen i konsultasjoner var effekten av smitteverntiltak som førte til færre øvrige infeksjoner, mens 71 % indikerte mindre helsebesøk av pasienter med mildere symptomer. 14 % av respondentene rapporterte om utfordringer med tilgang til laboratorieanalyser under covid-19-epidemien. Av disse oppga 38 % at årsaken til begrensede laboratorieanalyser var prioritering av SARS-CoV-2-testing over andre analyser, og 33 % pekte på begrenset tilgjengelighet av reagenser. Av alle respondentene svarte 72 % at de alltid rapporterte meldingspliktige tilfeller til MSIS i løpet av evalueringsperioden. Årsaker til ikke å melde tilfeller var manglende tid, forvirring om ansvaret for å rapportere ulike sykdommer eller tekniske vanskeligheter. Rapporteringsplikt under covid-19 ble oftere ansett som lav eller middels prioritet av kommuneleger enn av annet helsepersonell (29 % vs. 15 %). Det var ingen store forskjeller i opplevde utfordringer med å rapportere meldingspliktige sykdommer under covid-19-epidemien sammenlignet med perioden før. I begge perioder indikerte respondentene som de viktigste utfordringene: 1. Manglende opplysninger til å fylle ut MSIS-meldingsskjemaet (før epidemien: 47 %, under epidemien: 48 %); 2. Rapportering tar for lang tid (45 % mot 41 %); 3. Usikkerhet om hvilken klinisk informasjon som er nødvendig for å rapportere (33 % mot 39 %). Rapporterte IT-utfordringer under covid-19-epidemien inkluderte problemer med tilgang til det nettbaserte rapporteringsskjemaet og mangel på integrert MSIS-meldeskjema i elektronisk pasientjournal. Av de 145 studiedeltakerne rapporterte 80 % å få støtte fra MSIS-teamet under covid-19 epidemien. For å finne statistikk, brukte 115 av respondentene www.fhi.no, 74 brukte www.msis.no og 44 brukte statistikk.fhi.no. De fleste respondentene var fornøyde med datapresentasjonen på de tre plattformene. Noen deltakere uttrykte imidlertid forvirring om mangfoldet av plattformer og mangelen på aktualitet av MSIS-data, noe som reduserte bruken av dem. Flere kommuneleger nevnte i fritekstkommentarene at de er fornøyde med den nye plattformen Sykdomspulsen for kommunetjenesten der de har tilgang til mange relevante indikatorer for kommunen og deres region. 64 % deltakerne indikerte at den foretrukne formen for tilbakemelding fra MSIS er e-post nyhetsbrev, og 43 % nevnte rapporter publisert på FHI sitt nettsted. Diskusjon Denne undersøkelsen hadde som mål å kartlegge brukeropplevelsen til helsepersonell med MSIS-rapportering før og under covid-19-epidemien, og å få deres synspunkter på hvordan MSIS kan styrkes ytterligere. Kommunelegene var overrepresentert, noe som sannsynligvis gjenspeiler økt bruk av MSIS i denne gruppen under epidemien. Rapporterte utfordringer med MSIS-melding inkluderte tidsbegrensninger og uklar veiledning om innmelding. Ifølge flere respondenter er det vanskelig å bruke ett felles MSIS-meldeskjema for 72 meldingspliktige sykdommer. Det er uklart hvilke variabler som er obligatoriske og avgjørende for rapportering, og hvilke variabler som kan fullføres og oppdateres ved en senere oppdatering. For å motivere brukere til å rapportere til MSIS, må FHI sikre både tilgang til overvåkingsdata og gi tilbakemelding om hvordan MSIS-data brukes til å tolke den epidemiologiske situasjonen, og til å oppdage utbrudd. MSIS-dataene er tilgjengelige via tre forskjellige nettsider. Fram til 2010 sendte FHI ut nyhetsbrev per post med utvalgte indikatorer og tolkninger av MSIS-data til sluttbrukerne. Studiedeltakere indikerte at den foretrukne tilbakemeldingen fra MSIS ville være et nyhetsbrev via e-post med utvalgte MSIS-indikatorer og tolkninger. Konklusjon Undersøkelsen viste at det ikke var noen større økning i utfordringene i MSIS-rapporteringen under covid-19-epidemien sammenlignet med referanseperioden før, og heller ingen stor forskjell mellom helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten. De viktigste utfordringene som ble rapportert av helsepersonell inkluderte: usikkerhet om sykdomsspesifikke retningslinjer for rapportering og ansvarsfordeling; ett felles meldeskjema for å rapportere alle meldingspliktige sykdommer; balansen mellom sanntidig innsending av MSIS-meldeskjema og fullstendige opplysninger; forvirrende tilgang til MSIS-data fra tre forskjellige plattformer; samt mangel på tilbakemelding som kan være nyttig for deltakerens daglige arbeid. Vi anbefaler å fortsette å forbedre MSIS-funksjonen for å styrke eierskapsfølelsen blant MSIS-brukere og forbedre fleksibiliteten i overvåkingssystemet

Sociodemographic determinants of catch-up HPV vaccination completion between 2016-2019 in Norway

Between 2016 and 2019, a catch-up human papillomavirus (HPV) vaccination took place in Norway for women born between 1991 and 1996. The aim of this study was to identify sociodemographic determinants of complete vaccination (3 doses) and partial vaccination (1–2 doses). A random sample of 10,000 women who were offered catch-up HPV vaccination were invited. We assessed the association between sociodemographic characteristics and vaccination completion using univariable and multivariable multinomial logistic regression. Of 4,967 respondents, 3,464 (63%) received complete vaccination and 298 (7%) received partial vaccination. 30% did not receive any vaccination and functioned as reference group. Compared with having Norwegian caregivers, having a caregiver from non-western countries decreased the odds of partial and complete vaccination (aOR = 0.57; 95%CI = 0.35–0.95 and aOR = 0.57; 95%CI = 0.44–0.74). Having a caregiver from other western countries decreased the odds of complete vaccination (aOR = 0.72; 95%CI = 0.52–0.98). Residing in Norway for 10 years or longer significantly increased the odds of complete vaccination (aOR = 2.65; 95%CI = 1.58–4.43). Being in a relationship significantly increased the odds of partial vaccination compared with being single (aOR = 1.50; 95%CI = 1.02–2.21). Being married (aOR = 0.66; 95%CI = 0.50–0.86) and having children (aOR = 0.53; 95%CI = 0.42–0.68) decreased the odds of complete vaccination. Having university education increased the odds of both partial and complete vaccination (aOR = 2.19; 95%CI = 1.47–3.25 and aOR = 4.11; 95%CI = 3.33–5.06). Having a caregiver born outside of Norway, having children and being married decreased the odds of receiving complete HPV vaccination. This highlights the need to target communication around HPV vaccination toward different ethnic communities and include more specific messaging that having children and being married does not necessarily prevent HPV infections

Easy access to vaccination was important for adherence during the 2016–2019 HPV catch-up vaccination in Norway

Between September and October 2019, the Norwegian Institute for Public Health (NIPH) surveyed women born between 1991 and 1996 who were offered catch-up vaccination for human papilloma virus (HPV). The aim was to identify determinants of vaccine schedule adherence. A random sample of 10,000 women who were offered catch-up vaccination were invited to participate in the survey. We defined adherence as receiving all three doses. Determinants of HPV vaccination adherence were investigated using descriptive, univariable and multivariable logistic regression analyses providing adjusted odds ratios (aOR). Data from 3,762 respondents who received at least one dose were included. Overall, 92.1% (95% CI = 89.3–91.9) of those initiating vaccination adhered to the complete schedule. The following factors were significantly associated with HPV vaccination adherence compared to non-adherence: country of origin (aOR = 0.43; 95% CI = 0.47–0.97), having children (aOR = 0.51; 95% CI = 0.35–0.73), ease of finding out where to get vaccinated (aOR = 1.94; 95% CI = 1.69–2.23), preference for receiving information from health authorities (aOR = 1.37; 95% CI = 1.04–1.81) and vaccination being readily available (aOR = 2.28; 95% CI = 1.50–3.37). Information from NIPH via SMS and social media were negatively associated for Norwegians (aOR = 0.68, 95% CI = 0.46–1.01) and positively associated for those whose country of origin was not Norway (aOR = 1.48, 95% CI = 0.69–3.14; not significant). Those who did not adhere to the full vaccination schedule reported that they had forgotten (40.4%; 95% CI = 33.5–47.8) or had no time (32.9%; 95% CI = 26.2–40.4). Despite NIPH’s targeted communication campaign, the main barriers for HPV vaccination adherence were difficulty to find out where to get the vaccine, forgetting to take the vaccine or not having time to complete the schedule

Humanitarian program cycle.

Elderly people in humanitarian crises, a forgotten population: A call for action</p

Evaluation of community based surveillance in the Rohingya refugee camps in Cox's Bazar, Bangladesh, 2019.

BackgroundFollowing an influx of an estimated 742,000 Rohingya refugees in Bangladesh, Médecins sans Frontières (MSF) established an active indicator-based Community Based Surveillance (CBS) in 13 sub-camps in Cox's Bazar in August 2017. Its objective was to detect epidemic prone diseases early for rapid response. We describe the surveillance, alert and response in place from epidemiological week 20 (12 May 2019) until 44 (2 November 2019).MethodsSuspected cases were identified through passive health facility surveillance and active indicator-based CBS. CBS-teams conducted active case finding for suspected cases of acute watery diarrhea (AWD), acute jaundice syndrome (AJS), acute flaccid paralysis (AFP), dengue, diphtheria, measles and meningitis. We evaluate the following surveillance system attributes: usefulness, Positive Predictive Value (PPV), timeliness, simplicity, flexibility, acceptability, representativeness and stability.ResultsBetween epidemiological weeks 20 and 44, an average of 97,340 households were included in the CBS per surveillance cycle. Household coverage reached over 85%. Twenty-one RDT positive cholera cases and two clusters of AWD were identified by the CBS and health facility surveillance that triggered the response mechanism within 12 hours. The PPV of the CBS varied per disease between 41.7%-100%. The CBS required 354 full-time staff in 10 different roles. The CBS was sufficiently flexible to integrate dengue surveillance. The CBS was representative of the population in the catchment area due to its exhaustive character and high household coverage. All households consented to CBS participation, showing acceptability.DiscussionThe CBS allowed for timely response but was resource intensive. Disease trends identified by the health facility surveillance and suspected diseases trends identified by CBS were similar, which might indicate limited additional value of the CBS in a dense and stable setting such as Cox's Bazar. Instead, a passive community-event-based surveillance mechanism combined with health facility-based surveillance could be more appropriate

Health of migrants, refugees and asylum seekers in detention in Tripoli, Libya, 2018-2019: Retrospective analysis of routine medical programme data.

Libya is a major transit and destination country for international migration. UN agencies estimates 571,464 migrants, refugees and asylum seekers in Libya in 2021; among these, 3,934 people are held in detention. We aimed to describe morbidities and water, hygiene, and sanitation (WHS) conditions in detention in Tripoli, Libya. We conducted a retrospective analysis of data collected between July 2018 and December 2019, as part of routine monitoring within an Médecins Sans Frontières (MSF) project providing healthcare and WHS support for migrants, refugees and asylum seekers in some of the official detention centres (DC) in Tripoli. MSF had access to 1,630 detainees in eight different DCs on average per month. Only one DC was accessible to MSF every single month. The size of wall openings permitting cell ventilation failed to meet minimum standards in all DCs. Minimum standards for floor space, availability of water, toilets and showers were frequently not met. The most frequent diseases were acute respiratory tract infections (26.9%; 6,775/25,135), musculoskeletal diseases (24.1%; 6,058/25,135), skin diseases (14.1%; 3,538/25,135) and heartburn and reflux (10.0%; 2,502/25,135). Additionally, MSF recorded 190 cases of violence-induced wounds and 55 cases of sexual and gender-based violence. During an exhaustive nutrition screening in one DC, linear regression showed a reduction in mid-upper arm circumference (MUAC) of 2.5mm per month in detention (95%-CI 1.3-3.7, p<0.001). Detention of men, women and children continues to take place in Tripoli. Living conditions failed to meet minimum requirements. Health problems diagnosed at MSF consultations reflect the living conditions and consist largely of diseases related to overcrowding, lack of water and ventilation, and poor diet. Furthermore, every month that people stay in detention increases their risk of malnutrition. The documented living conditions and health problems call for an end of detention and better protection of migrants, refugees and asylum seekers in Libya