CLIC Detector and Physics Status

This contribution to LCWS2016 presents recent developments within the CLICdp collaboration. An updated scenario for the staged operation of CLIC has been published; the accelerator will operate at 380 GeV, 1.5 TeV and 3 TeV. The lowest energy stage is optimised for precision Higgs and top physics, while the higher energy stages offer extended Higgs and BSM physics sensitivity. The detector models CLIC_SiD and CLIC_ILD have been replaced by a single optimised detector; CLICdet. Performance studies and R&D in technologies to meet the requirements for this detector design are ongoing.Comment: Talk presented at the International Workshop on Future Linear Colliders (LCWS2016), Morioka, Japan, 5-9 December 2016. C16-12-05.

Detailed Measurements of Shower Properties in a High Granularity Digital Electromagnetic Calorimeter

The MAPS prototype of the proposed ALICE Forward Calorimeter (FoCal) is the highest granularity electromagnetic calorimeter, with 39 million pixels of $30 \times 30 \mu$m$^{2}$. Particle showers can be studied with unprecedented detail with this prototype. Electromagnetic showers at energies between 2 GeV and 244 GeV have been studied and compared to Geant4 simulations. Simulation models can be tested in more detail than ever before and the differences observed between FoCal data and Geant4 simulations illustrates that improvements in electromagnetic models are still possible.Comment: Proceedings of CHEF 2017, 2-6 October 2017, Lyon, Franc

Multidistsiplinaarne geriaatriline hindamine – võimalus eaka inimese probleemide ja vajaduste objektiivseks hindamiseks ning ressursside otstarbekaks kasutamiseks

Eesti Arst 2018; 97(4):225–227 &nbsp

Arbeidstilbudseffekter av flat inntektsbeskatning : en studie av teori og empirisk forskning om påstanden at flat skatt gir økt arbeidstilbud

Denne oppgavens bidrag ligger først og fremst i at den forsøker å finne støtte i teori og empirisk forskning om påstanden at flat skatt gir økt arbeidstilbud. Som en del av dette gjøres det rede for sammenhengen mellom skatt på arbeidsinntekt og arbeidstilbud, og hvordan arbeidsinsentiver påvirkes av endringer i skattesatsstrukturen. Oppgaven er bygget opp på følgende måte. I kapittel 2 defineres begrepet flat skatt og det gis en kortfattet oversikt over endringer i satsstrukturen som følge av flat skatt-reformer i et utvalg av land. Som vi skal se, basert på den gitte definisjonen på flat skatt, er det ingen land som har fullt ut flat inntektsbeskatning. Erfaringer fra gjennomførte flat skatt-reformer viser at omleggingen til flat skatt har innebært kutt i de høyeste marginalskattesatsene på arbeidsinntekt og økt bunnfradrag i de fleste flat skatt-landene i Øst-Europa. Kapittel 3 gjennomgår relevant økonomisk teori som er knyttet til skatt på arbeidsinntekt og mulige effekter på arbeidstilbud som følge av endringer i skattestrukturen. Det tas utgangpunkt i den stiliserte representativ aktør modellen for å illustrere effektivitetsvirkninger knyttet til beskatning av arbeidsinntekt. Videre analyseres effektivitetsvirkninger i et progressivt kontra et flatt skattesystem. Siden det i virkeligheten er mulig å avstå fra eller delta i arbeidmarkedet, utvides deretter teorien til å omfatte dette scenario. Som vi skal se, vil skattenes faktiske innvirkning på tilpasning i arbeidsmarkedet blant annet avhenge av hvilke muligheter arbeidstakerne har til å tilpasse arbeidstiden. I kapittel 4 gis en oversikt over empiriske resultater i et utvalg av studier som ser på sammenhengen mellom flat beskatning og arbeidstilbud i Norge, Russland og Estland. Disse blir så diskutert opp mot økonomisk teori. Resultatene fra denne type arbeidsstudier presenteres ofte i form av arbeidstilbudselastisiteter, som viser hvor mange prosent arbeidstilbudet øker dersom lønnen etter skatt øker med én prosent (lønnselastisiteten). Oppsummeringsvis kan det sies at teoretisk analyse ikke gir noen entydige konklusjoner om konsekvensene av flat skatt for samfunnsøkonomisk effektivitet i form av arbeidstilbud. Spørsmålet om hvordan arbeiderne endrer arbeidstilbud som følge av endringer i skattesatsene må følgelig konkluderes på empirisk grunnlag. De empiriske studiene gjengitt i oppgaven gir sprikende resultater. Samlet for disse empiriske studiene er det vanskelig å finne likhetstrekk og tendenser som gir grunnlag for å konkludere med om innføring av flat skatt fører til økt arbeidstilbud. I tillegg vanskeliggjør ulikheter i arbeidsmarkedsstruktur og skatteregler i landene sammenligninger mellom studiene. Vi kan derimot se tendenser i de ulike demografiske gruppene. Alle studiene viser at reduksjoner i de høyeste marginalskattesatsene ikke har sterke effekter på arbeidstilbud til de høytlønnede. Når det gjelder de lavtlønnede er tendensene varierende siden undersøkelsene gir ulike resultat for denne gruppen

Cognitive development of children with non-progressive unilateral brain lesion

http://www.ester.ee/record=b4336575~S1*es

Corpus-based analysis of a set of recent Japanese loanwords in English

This thesis analyses a set of 20 recent Japanese loanwords from the Oxford English Dictionary Online, which have appeared most recently in an English context to find out which loanwords and how often they occur in the English Web 2015 corpus and what topic they are related to.https://www.ester.ee/record=b5374937*es

Multinationals and corporate social responsibility

This paper aims to shed some more light on the current debate related to corporate social responsibility (CSR), specifically considering multinational enterprises (MNEs) and the complexities they face when dealing with international issues and a range of stakeholders. It discusses notions of CSR in the context of wider debates, including the question for whom and for what the firm exists, how responsibilities can or should be managed and by whom, and what room there is for managerial discretion. Particular attention is paid to cross-cultural differences, exploring the existing variety in ethical and societal norms relevant to MNEs: those originating from international agreements, those that are part of a so-called ‘market morality’ and those applicable in home and host countries. Although these norms may overlap, they can diverge as well, leaving ample room for managerial discretion in a ‘moral free space’. The paper also explores recent trends, particularly the increasing importance of emerging economies such as China, which suggests that the picture is becoming even more complex, pointing at clear challenges for research and practice