Management of Replacement Heifers for a High Reproductive and Calving Rate

A profitable beef operation involves producing the maximum pounds of beef at the least possible cost. Profitability is primarily dependent on reproductive performance, which is best measured by percent calf crop. "Percent calf crop", is the number of calves weaned, divided by the number of cows in the breeding herd at the start of the breeding season

A-2000: Close air support aircraft design team

The US Air Force is currently faced with the problem of providing adequate close air support for ground forces. Air response to troops engaged in combat must be rapid and devastating due to the highly fluid battle lines of the future. The A-2000 is the result of a study to design an aircraft to deliver massive fire power accurately. The low cost A-2000 incorporates: large weapons payload; excellent maneuverability; all weather and terrain following capacity; redundant systems; and high survivability

Clinical presentation, auscultation recordings, ultrasonographic findings and treatment response of 12 adult cattle with chronic suppurative pneumonia: case study

Auscultation is considered the critical component of the veterinary clinical examination for the diagnosis of bovine respiratory disease but the accuracy with which adventitious sounds reflect underlying lung pathology remains largely unproven. Modern portable ultrasound machines provide the veterinary practitioner with an inexpensive, non-invasive tool with which to examine the pleural surfaces and superficial lung parenchyma. Simultaneous recording of sounds overlying normal lung and defined pathology allows critical assessment of auscultated sounds in the same animal removing confounding factors such as respiratory rate and thickness of the chest wall (body condition). Twelve cows, referred to the University of Edinburgh Veterinary School, were diagnosed with chronic suppurative pneumonia and enrolled into this prospective study to record and monitor lung sounds, ultrasonographic findings, and response to a standardised antibiotic treatment regimen. Most cows (8/12) had a normal rectal temperature on presentation but all cows had received antibiotic therapy at some time in the previous two weeks and six animals were receiving antibiotic treatment upon admission. All cattle were tachypnoeic (>40 breaths per minute) with frequent and productive coughing, halitosis, and a purulent nasal discharge most noticeable when the head was lowered. Ultrasonographic examination of the chest readily identified pathological changes consistent with severe lung pathology subsequently confirmed as chronic suppurative pneumonia in four cows at necropsy; eight cows recovered well after antibiotic treatment and were discharged two to six weeks after admission. It proved difficult to differentiate increased audibility of normal lung sounds due to tachypnoea from wheezes; coarse crackles were not commonly heard. In general, sounds were reduced in volume over consolidated lung relative to normal lung tissue situated dorsally. Rumen contraction sounds were commonly transmitted over areas of lung pathology. Trueperella (formerly Arcanobacterium) pyogenes was isolated from three of four lung tissue samples at necrospy. Treatment with procaine penicillin for 42 consecutive days resulted in marked improvement with return to normal appetite and improvement in body condition in 8 of 12 cows (67%) where lesions did not extend more than 10-15 cm above the level of the olecranon on both sides of the chest

Herd-level risk factors associated with Leptospira Hardjo seroprevalence in Beef/Suckler herds in the Republic of Ireland

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The aim of the present study was to investigate risk factors for herd seropositivity to <it>Leptospira </it>Hardjo in Irish suckler herds. Herds were considered eligible for the study if they were unvaccinated and contained ≥ 9 breeding animals of beef breed which were ≥ 12 months of age. The country was divided into six regions using county boundaries. Herd and individual animal prevalence data were available from the results of a concurrent seroprevalence study. Herds were classified as either "Free from Infection" or "Infected" based on a minimum expected 40% within-herd prevalence.</p> <p>Questionnaires were posted to 320 farmers chosen randomly from 6 regions, encompassing 25 counties, of the Republic of Ireland. The questionnaire was designed to obtain information about vaccination; reproductive disease; breeding herd details; the presence of recognized risk factors from previous studies; and husbandry on each farm. Data collected from 128 eligible herds were subjected to statistical analysis.</p> <p>Results</p> <p>Following the use of Pearson's Chi-Square Test, those variables associated with a herd being "infected" with a significance level of P < 0.2 were considered as candidates for multivariable logistic regression modelling. Breeding herd size was found to be a statistically significant risk factor after multivariable logistic regression. The odds of a herd being positive for leptospiral infection were 5.47 times higher (P = 0.032) in herds with 14 to 23 breeding animals compared with herds with ≤ 13 breeding animals, adjusting for Region, and 7.08 times higher (P = 0.033) in herds with 32.6 to 142 breeding animals.</p> <p>Conclusions</p> <p>Breeding herd size was identified as a significant risk factor for leptospiral infection in Irish suckler herds, which was similar to findings of previous studies of leptospirosis in dairy herds.</p

En studie av barns selvregulering: Betydningen av psykososiale livsbelastninger og foreldres selvregulering

Bakgrunn: Evne til selvregulering regnes som en av de viktigste utviklingsoppgavene for barn, og har betydning for tilpasning og funksjon på mange områder av livet. Det er derfor viktig å få økt kunnskap om faktorer som påvirker barns utvikling av selvregulering. Hovedmålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom psykososiale livsbelastninger og barns selvregulering, og hvilken betydning foreldres selvregulering av følelser har for dette forholdet. Få studier, om noen, har undersøkt en slik sammenheng tidligere, og kunnskap om dette etterlyses i forskningsfeltet. Foreldres opplevelse av psykiske symptomer og sosial støtte fra partner ble inkludert som faktorer ved foreldre som kan virke inn på deres evne til selvregulering av følelser. Funn fra denne studien vil kunne gi viktig bidrag til utvikling av intervensjoner og forebyggende tiltak i arbeid med barn og deres familier. Metode: Denne tverrsnittstudien anvendte data fra baselinemålinger (Tid 1) i pilotstudien Innstilt på Barn, et forskningsprosjekt ved Psykologisk Institutt i Oslo. Forfatterne av denne hovedoppgaven var med på innsamling av datamaterialet. Utvalget bestod av 37 barn i alderen 5-6 år, og deres foreldre. Studien benyttet både direkte og indirekte mål på barns selvregulering; evne til responsinhibering på en Emotional Go/NoGo-oppgave (EGNG), samt foreldres rapportering om barns overkontrollerte regulering i Preschool Anxiety Scale Revised (PAS-R) og underkontrollerte regulering i Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI). Foreldre rapporterte om grad av psykososiale livsbelastninger siste 12 måneder, partnerstøtte og symptomer på psykisk stress den siste uken (Hopkins Symptom Checklist; HSCL). Studiens hypoteser ble undersøkt gjennom korrelasjonsanalyser og enkle og multiple regresjonsanalyser i SPSS. I tillegg ble makroen PROCESS brukt for å analysere medieringseffekter. Resultat: Studien fant ingen direkte sammenheng mellom psykososiale livsbelastninger og barns selvregulering, verken målt som responsinhibering (EGNG), foreldrerapportert overkontroll (PAS-R) eller underkontroll (ECBI). Foreldres svekkede selvregulering av følelser viste sammenheng med barns overkontrollerte selvregulering. Resultatene viste også en sammenheng mellom livsbelastninger og barns overkontrollerte selvregulering (PAS-R), mediert via foreldres selvregulering av følelser. Videre fant vi at psykososiale livsbelastninger negativt påvirket foreldres evne til selvregulering av følelser, delvis mediert av foreldres psykiske symptomer. Partnerstøtte fremkom ikke som mediator for sammenhengen mellom livsbelastning og foreldres selvregulering. Konklusjon: Studiens resultater belyser hvordan aspekter ved både barns og foreldres selvregulering henger sammen, og hvordan dette kan påvirkes negativt av psykososiale livsbelastninger. Slike funn bidrar til å forstå mer om barns selvregulering i belastende omgivelser, og anses viktig for videre forskning samt for klinisk og forebyggende arbeid med barn og foreldre

«Hvordan vil relasjonsbyggende tiltak påvirke det psykososiale miljøet for elever på yrkesfag?» En kvantitativ intervensjonsstudie

Relasjoner og relasjonsbygging i skolen får mer og mer fokus og det gjennomføres mange relasjonsbyggende tiltak i skolen, men spørsmålet er om tiltakene virker. Formålet med prosjektet mitt var å finne ut hvilken påvirkning relasjonsbyggende tiltak har på ungdom på yrkesfag. For å få svar på dette ble det gjennomført en intervensjonsstudie med en tiltaksklasse (TTK) og en kontrollklasse (KTK) innen yrkesfaglig studieretning. Tiltakene ble gjennomført i tre måneder i en tiltaksklasse, mens en kontroll klasse hadde «ingen» tiltak i den samme perioden. For å kunne måle hvilken påvirkning de relasjonsbyggende tiltakene hadde på elevene, ble det gjennomført pre- og posttest i begge klassene, pretest ved skolestart og posttest etter 3 måneder. Resultatene mellom klassene viser til forskjell i trivselsvurderingen, men resultatet viser ingen signifikans (p = ,13). Innen de andre faktorene vises det til mindre forskjeller mellom klassene. Det ble også gjort andre analyser, men forskjellen innen positiv utvikling viser til tilsvarende resultater. Derimot på noen negative utviklinger er det en signifikant forskjell mellom klassene (p = ,02). Kontroll klassen hadde mange flere svakere elevvurderinger ved posttest i forhold til besvarelsene ved pretest. Resultatene viste også at flere elever i tiltaksklassen hadde tanker om å slutte, men resultatene var ikke signifikante (p = ,21). Sammenheng mellom «trivselsvurdering» og «tanker om å slutte», basert på hele utvalget ble også analysert og denne korrelasjonen var signifikant (r = –,59, p < ,01). «Språklige utfordringer» eller «utfordringer med å få venner» ble vurdert for å se om disse faktorene hadde noen påvirkning på besvarelsene. Resultatene viser at de elevene som har «utfordringer med å få venner» viser til å være en sterk påvirkningsfaktor på det psykososiale læringsmiljøet. Alle resultatene er basert på et begrenset utvalg, 14 elever i tiltaksklassen og 12 elever i kontroll klassen slik at det er derfor vanskelig å generalisere utfra disse resultatene. Like fullt gir studien resultater som viser sammenhenger som det bør forskes videre på

Sykehusledelse Transformerende atferd?

Tema for oppgaven er sykehusledelse, og det har de siste årene vært stort fokus på ledelsesfunksjonen ved norske sykehus. Betydningen av ledelsesfunksjonen forventes å øke betydelig i fremtiden. Sykehuset kan ifølge organisasjonsteori beskrives som et fagbyråkrati. Ledelsesteorier, med tilhørende studier, peker på at transformasjonsledelse er en egnet form for ledelse i sykehus. Transformasjonsledelse appellerer til følelser og verdier, som kan synes virksomt i ledelse av profesjoner. I denne undersøkelsen har vi kartlagt ledelsesstil i et utvalgt sykehus, og hvorvidt ledelsesstil har sammenheng med kjennetegn ved sykehusomgivelsene. For å besvare denne problemstillingen har vi benyttet en kvantitativ strategi og foretatt en tverrsnittsundersøkelse. Utvalget av ledere er fra to divisjoner, og med to tilhørende ledernivåer. Datainnsamlingen ble gjort ved å benytte et spørreskjema. Vi utførte lineær regresjonsanalyse for å undersøke sammenhenger mellom ledelsesstil og kontekst, samt undersøkelse av sammenheng mellom utvalgte demografiske variabler og ledelsesstil. Undersøkelsen viser at sykehuslederne rapporterer en høy grad av en transformasjonell ledelsesstil, men vi fant ikke de øvrige ledelsesstilene teoretisk forbundet med transformasjonsledelse. Vi fant sammenhenger mellom sykehusets kontekst og ledelsesstil. Det var derimot ingen sammenhenger mellom tilhørighet til ulike ledergrupper og ledelsesstil. Til tross for forskjeller blant lederne, rapporterer de å utøve lik ledelsesstil. Sammen vurderes dette å støtte teorier om ledelse som et komplekst fenomen, hvor transformasjonell ledelsesstil synes å være en god tilpasning til sykehusomgivelsene