Gastrointestinal nematodes of moose (Alces Alces) in relation to supplementary feeding

Winter supplementary feeding of wildlife is controversial because it may promote parasite and disease transmission by host aggregation. We investigated the effect of winter supplemental feeding of Scandinavian moose (Alces alces) on gastrointestinal (GI) parasite infection in two counties of southern Norway by comparing fecal egg counts of moose using, and not using, feeding stations between January 2007 and March 2010. We identified three different GI nematodes based on egg morphology. All three were found in Hedmark county while in Telemark county we found only Trichuris sp. (prevalence 33%). Prevalence of Trichostrongylidae (65%) and Nematodirus sp. (26%) in Hedmark was not affected by feeding station use. However, the probability of infection varied significantly between years sampled (Trichostrongylidae) and age class (Nematodirus sp.). Fecal egg counts (FEC), a proxy for intensity of infection, of Trichostrongylidae were higher in the year when winter weather conditions were more challenging and prevalence was higher, and decreased with increasing body mass. Adult moose had higher FECs than did juvenile moose, and female juveniles had lower abundances than did male juveniles. Use of feeding stations did not affect probability of infection with any of the nematodes or intensity of infection with Trichostrongylidae. We discuss our findings in terms of parasite life histories and recommend that parasitologic surveillance be included in the monitoring of feeding programs

Hjortens trekkmønster skaper forvaltningsutfordringer i Hedmark

Jaktstatistikken fra Hedmark fylke tilsier at hjorten er tilbake for godt i Hedmark og befinner seg i en sterk vekstfase. Med det følger mange forvaltningsutfordringer. Vi har studert hjortens forflytningsmønster og trekkatferd ved å merke 51 hinder med GPS på fire merkeplasser i henholdsvis Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot og Stange kommune. De aller fleste hindene oppholdt seg i et sommerområde som var atskilt fra vinterområdet. Avstanden mellom de to områdene var gjennomsnittlig lenger enn for hinder merket på Vest- og Sørlandet. For tre av hindene var avstanden rundt 100 km. På trekkruten var hindene innom forskjellige kommuner, og totalt ble vårt studieområde utvidet fra de fire vinterkommunene til 29 kommuner for hele året. Vi anbefaler derfor en mer regional forvaltning av hjorten enn dagens forvaltning på eiendoms- eller kommunenivå. Innmark og fôringsplasser ble flittig brukt av hindene, og da spesielt nattestid. Overvåkning av fôringsplasser for elg som opprinnelig ble etablert for å redusere trafikkulykker og beiteskader i skogen, viste at hjorten var til stede på samtlige plasser langs Glommas hoveddalføre i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Mye tyder på at hjorten har tatt over flere plasser, og at elg og hjort til en viss grad unngikk hverandre i tid og rom. Det kan tenkes at hjorten kan minske den ønskede effekten av vinterfôring av elg. Hvis vinterfôring skal fortsette, anbefaler vi å legge ut flere siloballer samtidig per fôringsplass for å sikre elgens tilgang til fôr

Gastrointestinal nematodes of moose (Alces Alces) in relation to supplementary feeding

Winter supplementary feeding of wildlife is controversial because it may promote parasite and disease transmission by host aggregation. We investigated the effect of winter supplemental feeding of Scandinavian moose (Alces alces) on gastrointestinal (GI) parasite infection in two counties of southern Norway by comparing fecal egg counts of moose using, and not using, feeding stations between January 2007 and March 2010. We identified three different GI nematodes based on egg morphology. All three were found in Hedmark county while in Telemark county we found only Trichuris sp. (prevalence 33%). Prevalence of Trichostrongylidae (65%) and Nematodirus sp. (26%) in Hedmark was not affected by feeding station use. However, the probability of infection varied significantly between years sampled (Trichostrongylidae) and age class (Nematodirus sp.). Fecal egg counts (FEC), a proxy for intensity of infection, of Trichostrongylidae were higher in the year when winter weather conditions were more challenging and prevalence was higher, and decreased with increasing body mass. Adult moose had higher FECs than did juvenile moose, and female juveniles had lower abundances than did male juveniles. Use of feeding stations did not affect probability of infection with any of the nematodes or intensity of infection with Trichostrongylidae. We discuss our findings in terms of parasite life histories and recommend that parasitologic surveillance be included in the monitoring of feeding programs

Hjortens trekkmønster skaper forvaltningsutfordringer i Hedmark

Jaktstatistikken fra Hedmark fylke tilsier at hjorten er tilbake for godt i Hedmark og befinner seg i en sterk vekstfase. Med det følger mange forvaltningsutfordringer. Vi har studert hjortens forflytningsmønster og trekkatferd ved å merke 51 hinder med GPS på fire merkeplasser i henholdsvis Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot og Stange kommune. De aller fleste hindene oppholdt seg i et sommerområde som var atskilt fra vinterområdet. Avstanden mellom de to områdene var gjennomsnittlig lenger enn for hinder merket på Vest- og Sørlandet. For tre av hindene var avstanden rundt 100 km. På trekkruten var hindene innom forskjellige kommuner, og totalt ble vårt studieområde utvidet fra de fire vinterkommunene til 29 kommuner for hele året. Vi anbefaler derfor en mer regional forvaltning av hjorten enn dagens forvaltning på eiendoms- eller kommunenivå. Innmark og fôringsplasser ble flittig brukt av hindene, og da spesielt nattestid. Overvåkning av fôringsplasser for elg som opprinnelig ble etablert for å redusere trafikkulykker og beiteskader i skogen, viste at hjorten var til stede på samtlige plasser langs Glommas hoveddalføre i Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Mye tyder på at hjorten har tatt over flere plasser, og at elg og hjort til en viss grad unngikk hverandre i tid og rom. Det kan tenkes at hjorten kan minske den ønskede effekten av vinterfôring av elg. Hvis vinterfôring skal fortsette, anbefaler vi å legge ut flere siloballer samtidig per fôringsplass for å sikre elgens tilgang til fôr