Jaktstatistikken fra Hedmark fylke tilsier at hjorten er tilbake for godt i
Hedmark og befinner seg i en sterk vekstfase. Med det følger mange forvaltningsutfordringer.
Vi har studert hjortens forflytningsmønster og
trekkatferd ved å merke 51 hinder med GPS på fire merkeplasser i henholdsvis
Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot og Stange kommune. De aller fleste
hindene oppholdt seg i et sommerområde som var atskilt fra vinterområdet.
Avstanden mellom de to områdene var gjennomsnittlig lenger enn
for hinder merket på Vest- og Sørlandet. For tre av hindene var avstanden
rundt 100 km. På trekkruten var hindene innom forskjellige kommuner,
og totalt ble vårt studieområde utvidet fra de fire vinterkommunene til
29 kommuner for hele året. Vi anbefaler derfor en mer regional forvaltning
av hjorten enn dagens forvaltning på eiendoms- eller kommunenivå.
Innmark og fôringsplasser ble flittig brukt av hindene, og da spesielt
nattestid.
Overvåkning av fôringsplasser for elg som opprinnelig ble
etablert for å redusere trafikkulykker og beiteskader i skogen, viste at
hjorten var til stede på samtlige plasser langs Glommas hoveddalføre i
Stor-Elvdal og Rendalen kommuner. Mye tyder på at hjorten har tatt over flere plasser, og at elg og hjort til en viss grad unngikk hverandre i tid og
rom. Det kan tenkes at hjorten kan minske den ønskede effekten av vinterfôring
av elg. Hvis vinterfôring skal fortsette, anbefaler vi å legge ut
flere siloballer samtidig per fôringsplass for å sikre elgens tilgang til fôr
