Overvåking av Ytre Oslofjord 2013. Årsrapport

Innenfor overvåkingen av Ytre Oslofjord ble det i 2013 gjennomført undersøkelser i vannmasser, på bløtbunn med SPI-kamera (Sediment Profile Imaging) og grabbing (faunaanalyser), samt dykkeundersøkelser på hardbunn. Stasjoner som ligger i de ytre delen av randsonen og på den vestre og ytre del av Oslofjorden har bedre miljøforhold i vannmassene enn de som ligger lengre inn i sidefjordene, lengre fra sentrale deler av fjorden. Nedre voksegrense til et utvalg av bunnlevende makroalger ble undersøkt ved Småholmane i Østfold og Sandsundholman og Vågøy i Telemark. Undersøkelsen viser at det var god status på Småholmane, god status på Sandsundholmen og meget god status på Vågøy. Generelt var tilstanden på bløtbunn i 2013 noe bedre enn tidligere rundt Tønsberg (Kanalen, Vestfjorden-nordre, Vestfjorden-søndre), noe dårligere i Iddefjordens hovedbasseng («meget dårlig»), mens det stort sett var likt med tidligere i Drammensfjorden-indre («meget dårlig»), Frierfjorden («moderat») og Leira («god»). En stor del av variasjonen mellom enkelte år forklares ved endring i belastning og uregelmessig utskifting av dypere vannmasser i fjordområder

Fornebu Brygge. Konsekvensutredning – natur i sjø

Prosjektleder: Mats WaldayArkitektene Haptic og Oslo Works har utarbeidet skisse for hvordan det kan se ut når planområdet for Fornebu Brygge er ferdig utbygd. Dette er nærmere beskrevet i rapporten. For å få kunnskap om det marine miljøet innenfor planområdet har NIVA gått gjennom eksisterende litteratur samt kartlagt og foretatt biologiske undersøkelser av de eksisterende marine naturtyper. Rapporten beskriver avbøtende tilpasninger prosjektet Fornebu Brygge har gjort for å unngå eller begrense negative påvirkninger, og gir forslag til naturfremmende tiltak som kan gi gode muligheter for positive økologiske funksjoner til området. Samlet konsekvensgrad for naturmangfold i sjø vurderes til Ubetydelig konsekvens for alternativ 1, mens alternativ 2 vurderes til Noe negativ konsekvens. Konsekvenser for tema vannmiljø vurderes som lokale og ubetydelige etter vannforskriftens krav, både for alternativ 1 og 2. Sett i sammenheng med utredningsområdets vannforekomst, vil Fornebu Brygge være et lite tiltak som trolig ikke vil ha negative konsekvenser utenom utredningsområdet. Ingen viktige marine naturverdier vil påføres betydelig miljøskade hverken av alternativ 1 eller alternativ 2.Fornebu Brygge ASpublishedVersio

Tilstandsklassifisering av makroalger i sjøsonen. Revidering av komboindeksen.

Prosjektleder: Camilla With FagerliKomboindeksen er en klassifiseringsindeks for makroalger som baserer seg på vurderinger av makroalgesamfunnets tilstand i fjæresonen kombinert med vurderinger i sjøsonen. Komboindeksen har blitt utprøvd gjennom Miljødirektoratets ØKOKYST program siden 2017. Det er ønskelig å tilpasse komboindeksen slik at den kan inkluderes som indeks for tilstandsvurdering av makroalgesamfunn i klassifiseringsveilederen. Basert på nåværende kunnskapsgrunnlag foreslås det å inkludere nedre voksedyp for sukkertare og beitetrykk fra kråkeboller som vurderingsparametere for økologisk tilstandsvurdering i en revidert utgave av komboindeksen. For å undersøke sammenhengen mellom organisk belastning og masseforekomster av filtrerende organismer bør forekomsten av filtrerende organismer registreres systematisk under datainnsamling for komboindeksen.MiljødirektoratetpublishedVersio

A synthesis review of nature positive approaches and coexistence in the offshore wind industry

Offshore wind is one of the major fast-growing renewable energy industries, and sustainable implementation of offshore wind farms (OWF) is desired. Nature positive approaches have been proposed to promote biodiversity gain and improve ecosystem resilience. At the same time, coexistence has been considered a way to mitigate the race for ocean space and better integrate the development of the OWF industry. Here, we provide a systematic narrative synthesis review on nature positive approaches and coexistence in OWFs. We observed an increased interest in the topics over the last 5 years, with most of the documents coming from the northern hemisphere, in particular Europe and the North Sea. Literature is mostly related to bottom-fixed turbines, with relatively fewer documents available regarding floating offshore wind, which is a nascent industry. There is a lack of long-term in situ assessments of the impact of nature positive approaches. Whilst there are various biodiversity impacts of OWFs, the literature highlights the artificial reef effect and biodiversity protection and gain (diversity and abundance) for ecological and economically relevant groups. Coexistence strategies with OWF, such as fisheries, aquaculture, and marine-protected areas, bring positive and negative outcomes for the environment, and further investigation on their integration should be explored.publishedVersio

Repeated environmental baseline survey at AF Miljøbase Vats in conjugation with the Ekofisk cessation EPRD project

In this study, the environmental contamination by AF Environmental Base Vats (AFEBV) was assessed before and after the facilities demolition activities in the Ekofisk cessation EPRD project. Seafloor debris and contaminant concentrations in soil, groundwater and fjord sediments were measured in 2015 and compared with similar data from the 2009 baseline study. ROV inspections found generally normal biological conditions of the algae and benthic animals but also much anthropogenic scrap at the seabed, although the amount has decreased by 2015 in comparison to 2009 as a result of clean-up operations. The survey revealed that soil in the ultimate vicinity of the base has become more contaminated with PAHs, metals and mercury in particular. The annual monitoring programme revealed peak concentrations in moss and soil samples in 2010, but subsequent actions to reduce spreading of dust from the working area have resulted in decreasing contaminant levels in both types of samples. Assessment of groundwater samples showed low levels of all contaminants, indicating that the impermeable deck at the base prevents contaminant transfer. Sediments collected in the fjord adjacent to the demolition plant showed PAH levels largely in class II, but one PAH component and TBT was in class IV. Similar findings of TBT and PAH have been reported before 2009 and no evidence was found for a consistent change in the level of these contaminant between 2009 and 2015. Levels of PCB7, mercury and other metals were generally low (class I) in sediment samples from all fjord stations.AF Offshore Deco

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2017. Fagrapport

Overvåkningsprogrammet av vannmassene i Ytre Oslofjord fremskaffer informasjon om miljøtilstand og tilførsler, med fokus på næringssalter (eutrofi). Rapporten beskriver tilførsler for 2016 samt undersøkelser og resultater for planteplankton, hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i 2017. Vinteren 2016/2017 fant det ikke sted noen større utskiftning av bunnvannet i randsonen og i de mer lukkede fjordene. Stasjoner nærmere hovedfjorden hadde utskiftning av bunnvannet i perioden. Næringssaltnivåene var i vinterperioden lavere eller likt med 2016, mens sommerverdiene var noe høyere. Ved Leira, Larviksfjorden og Sandefjordsfjorden var det vinterstid betydelig lavere nitratkonsentrasjoner enn tidligere år. Sannsynlig årsak er vinterproduksjon av planteplankton før våroppblomstringen. Økningen i næringssalter sommerstid er forårsaket av økt avrenning. Ved Sandefjordsfjorden og Kippenes ble det i juli registrert økning i næringssalter samtidig med en økning i saltholdigheten i overflaten. Innblanding av næringsrikt vann fra underliggende vannlag til overflaten forklarer observerte endringer.Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2017. FagrapportpublishedVersio

Forbedring av oksygenforhold ved kunstig omrøring i Oslofjorden

Prosjektleder: André StaalstrømIndre Oslofjorden har ca. 11,4 km² med havbunn hvor vannmassen over er periodevis eller permanent anoksisk. I denne rapporten blir effekt av nedpumping av overflatevann på oksygenforholdene modellert. Det blir dokumentert at Paddehavet har anoksiske forhold, og at nedpumping av 250 liter/s med overflatevann i en periode på 9 dager vil gi kunne gi 100 % oksygenmetning i hele vannsøylen, og det er sannsynlig at opp mot 120000 m² av sjøbunnen vil gå fra å være anoksisk til å få tilbake bioturberende organismer. Siden oppholdstiden i dypvannet er gitt av topografiske forhold, vil det være nødvendig å gjenta nedpumping av overflatevann med jevne mellomrom, for å oppnå en varig forbedring av oksygenforholdene.HafslundpublishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2017

Jordbruk er den største enkeltkilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen til Ytre Oslofjord. Økt landbruk og befolkningsvekst rundt Ytre Oslofjord vil føre til en økt belastning på fjorden hvis ikke reduserende tiltak gjennomføres. Glomma, Drammenselva, Numedalslågen og Skienselva står for nær 90% av ferskvannstilførselen til Ytre Oslofjord og vannføringen i disse elvene er økende. Det er også målt en signifikant økning i tilførsler av nitrogen og fosfor fra Glomma, Drammenselva og Numedalslågen som knyttes til den økte vannføringen. Tilstanden for vannmassene ved stasjoner nær de åpne delene av fjordområdet klassifiserte til «god» i 2017. Det samme gjaldt for Larviksfjorden og Leira ved Hvaler, mens øvrige fjordområder har forhøyede nivåer av næringssalter – særlig Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, og havnet i dårligere tilstandsklasser. Drammensfjorden og Iddefjorden/Ringdalsfjorden, samt Frierfjorden har også dårlige oksygenforhold i bunnvannet. Våroppblomstringen av planteplankton fant sted i mars i 2017, som anses som den «historiske normalperioden» for våroppblomstringen. Stillehavsøsters ble første gang registrert i 2014, da på 6 stasjoner. I 2017 ble det registrert stillehavsøsters på 10 stasjoner. Høy forekomst av kiselalger/ blågrønnalger og tarmgrønske på stasjoner ved Sandefjord, og delvis Stavern, Hankø og Leira, er en indikasjon på næringssaltpåvirkning. Det er ikke funnet klar sammenheng mellom artssammensetningen og næringssalter målt i vannmassene i nærheten. Nedre voksegrenseindeksen basert på nedre voksegrense for 9 makroalger, ga «god» økologisk tilstand på to stasjoner og «moderat» økologisk tilstand på 6 stasjoner.Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Årsrapport for 2017publishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2019-2023 - Årsrapport 2020

Prosjektleder Mats WaldayDenne rapporten sammenfatter resultatene av miljøovervåkingen i Ytre Oslofjord 2020. Det er gjennomført tilførselsberegninger for 2019. Jordbruk er største enkeltkilde for menneskeskapte tilførsler av fosfor og nitrogen til fjorden. Tilførsler fra befolkning utgjør om lag 25% av de totale tilførslene av både fosfor og nitrogen, og bidraget fra avløpsrenseanlegg ser ut til å ha økt noe i senere år. Videre ble det gjennomført vannmasseundersøkelser ved 17 stasjoner der hydrologiske forhold, samt fysiske, kjemiske og biologiske parametere ble undersøkt og klassifisert etter veileder 02:2018. Ni av stasjonene får moderat tilstand, mens resten får god. Undersøkelser og klassifisering av bløtbunnfauna på fem stasjoner viste god tilstand, unntatt i Drammensfjorden hvor den var moderat. I 2020 ble det også gjennomført SPI-undersøkelser i antatt trålpåvirkete områder ytterst i Ytre Oslofjord for å vurdere effekt av tråling på havbunnen. Analysen av SPI-bildene og overflatebildene viste i mange tilfeller forstyrrelser i sedimentet som antas kommer fra trålaktivitet.publishedVersio

Undersøkelse av hydrografiske og biologiske forhold i Indre Oslofjord Årsrapport 2021

Prosjektleder/Hovedforfatter André StaalstrømVannkvaliteten er moderat på alle målestasjonene i Indre Oslofjord, inkludert Drøbaksundet. Det var dypvannsfornyelse i Bunnefjorden i 2021, kun litt over to år etter forrige dypvannsfornyelse. NFR sitt nye dypvannsutslipp i Bunnefjorden har gitt signifikant mer vertikal omrøring, som sannsynligvis var medvirkende til at dypvannet ble fornyet tidligere enn forventet. Drøbakjetéen har en positiv virkning på den vertikale omrøringen i fjorden og må bevares. I november 2021 ble det observert den største planteplanktonoppblomstringen i Oslofjorden på flere tiår.publishedVersio