Historical changes in macroalgal communities in Hardangerfjord (Norway)

Hardangerfjord is the second largest fjord in Norway and is situated on the southwest coast. During the last century the fjord has been influenced by a variety of anthropogenous activities such as industry, hydro-electrical power plants and since 1980 an increase in fish farming. This study was carried out in order to investigate whether changes in the macroalgal communities of Hardangerfjord have taken place since the 1950s. The macroalgal composition at a number of stations investigated in 2008–2009 was compared to recordings from the same stations during the 1950s. While the distribution and abundance of dominant groups (fucoids, kelps) showed a high resilience when compared to recordings from the 1950s, some changes in the macroalgal communities in the fjord were evident. The present study showed higher species richness and a higher frequency of species with a warm-water affinity. Since the first part of the 1990s an increase in summer sea surface temperatures has taken place in the area, and the observed algal changes suggest a pronounced temperature effect on macroalgal communities. A number of red algal species was observed to protrude further into the fjord in the present study than in the 1950s, probably caused by altered salinity regime due to the electrical power industry.publishedVersio

Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på grunt vann (0-50 meters dyp) til søknader om akvakultur i sjø - Kunnskapsleveranse til Fiskeridirektoratet

Denne rapporten er en del-leveranse på bestilling 20/16132 «Kunnskapsstøtte: forslag til metodikk for kartlegging av sårbart naturmangfold». Denne rapporten komplementerer rapporten: Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø (https://imr.brage.unit.no/imr-xmlui/handle/11250/2825884). Fiskeridirektoratet er oppdragsgiver på begge rapportene. Rapporten anbefaler prosedyrer for kartlegging av bunnsamfunn i et område eller ved en lokalitet som ønskes tatt i bruk til ulike akvakulturformål. Hensikten med en slik undersøkelse er å kartfeste forekomst og tetthet, samt å estimere omfang av arter som bidrar til å danne grunne naturtyper som står på Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018) eller på OSPARS liste over truede og/eller minkende habitat (OSPAR, Reference Number: 2008-6). Spesielle grunne naturtyper jfr. Håndbok for kartlegging av marint mangfold (DN- 2007) og forvaltningsrelevante marine naturenheter (Bekkby mfl. 2021) kan også omfattes av en slik undersøkelser. En slik kartlegging kan også avdekke spredte forekomster av arter med rødlistestatus som ikke danner en naturtype.publishedVersio

Kartlegging av havnespy (Didemnum vexillum) i Haugesund og Karmøy kommune

Den fremmede sjøpungen havnespy (Didemnum vexillum) ble første gang observert i Norge nær Stavanger i 2020. Høsten 2021 ble den også funnet i Haugesund og mange funn ble registrert av dykkere. Sommeren 2023 gjennomførte vi en undersøkelse der vi kartla forekomsten av havnespy i Haugesund og Karmøy kommune ved hjelp av en liten ROV. Det ble funnet mye havnespy sentralt i Haugesund by over ett område på 1,5 km2, men med spredte kolonier utenfor dette området. Vi fant ikke arten på travle kaier i Karmøy kommune på vestsiden av Karmsundet, noe som indikerer at spredning av larver om sommeren har vært den viktigste vektoren for spredning. Kaiene på Risøy er trolig det første stedet der arten ble etablert da det der ble funnet svært mye av arten og der den har kolonisert nesten alt tilgjengelig hardbunns-substrat.Kartlegging av havnespy (Didemnum vexillum) i Haugesund og Karmøy kommunepublishedVersio

Forslag til metode for kartlegging av sårbare arter og naturtyper på dypt vann til søknader om akvakultur i sjø - Kunnskapsleveranse til Fiskeridirektoratet

Denne rapporten er en del-leveranse på bestilling 20/16132 «Kunnskapsstøtte: forslag til metodikk for kartlegging av sårbart naturmangfold». Rapporten bygger på og erstatter Forslag til metode for kartlegging av korall og svamp ved nye akvakulturanlegg som ble publisert i 2020 som del-leveranse på bestilling 18/3675 «Kunnskapsstøtte til forvaltning av svamper og koraller». Fiskeridirektoratet er oppdragsgiver på begge rapportene. Rapporten anbefaler prosedyrer for kartlegging av bunndyrsamfunn i et område eller ved en lokalitet som ønskes tatt i bruk til ulike akvakulturformål og der det er aktuelt å pålegge søker en bestemt kartlegging fordi det er sannsynlig at man vil finne sårbare dype naturtyper (>50 meters dyp) (jfr. forundersøkelse i NS 9410:2016). Hensikten med en slik undersøkelse er å kartfeste forekomst og tetthet, og å estimere omfang av arter som bidrar til å danne dype naturtyper som står på Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2018) eller på OSPARS liste over truede og/eller minkende habitat (OSPAR, Reference Number: 2008-6). Det er i dag kun naturtyper som er bygget av korall/sjøfjær eller svamp som er definert som sårbare eller truede i områder som er dypere enn 50 meter langs kysten av Norge. OSPAR definerer «Sjøfjærbunn og gravende megafauna» som en egen naturtype (truet og /eller minkende habitat). En slik kartlegging kan også avdekke spredte forekomster av arter med rødlistestatus som ikke danner en naturtype. En egen rapport med forslag til metodikk for kartlegging av sårbare naturtyper på grunnere vann vil publiseres høsten 2021.publishedVersio

Forslag til metode for kartlegging av korall og svamp ved nye akvakulturanlegg - Kunnskapsleveranse til Fiskeridirektoratet

Denne rapporten er en del-leveranse av bestilling på «Kunnskapsstøtte til forvaltning av svamper og koraller» der Fiskeridirektoratet er oppdragsgiver (Bestilling 18/3675). Rapporten anbefaler prosedyrer for kartlegging av bunndyrsamfunn i et område eller ved en lokalitet som ønskes tatt i bruk til ulike akvakulturformål og der det er aktuelt å pålegge søker en bestemt kartlegging fordi det er sannsynlig at man vil finne sårbare naturtyper bygget av korall og svamp.publishedVersio

Sporing av utslipp fra matfiskanlegg ved hjelp av fettsyrer

En undersøkelse ved matfiskanlegg i Jøsenfjorden (Rogaland) og Vikna (Nord-Trøndelag

Effekter av utslipp av oppdrettsfôr på svamp

Studie utført på oppdrag fra Fiskeridirektoratet, november 2013-201

Reduced physiological performance in a free-living coralline alga induced by salmon faeces deposition

Maerl beds are formed by the accumulation of free-living coralline algae and have considerable ecological significance due to the high diversity of associated fauna and flora. The rapid expansion of the Atlantic salmon Salmo salar aquaculture industry in Norway may have major impacts on surrounding maerl beds through the release of effluents, including fish faeces. This study is the first to test the effects of salmon faeces and inorganic sediment deposition on the photosynthesis, respiration, calcification and pigment content of the coralline alga Lithothamnion soriferum. In a 6 wk laboratory experiment, inorganic sediment and salmon faeces deposition significantly reduced the amount of light reaching the surface of coralline algae. No impact of inorganic sediment deposition was detected on L. soriferum physiology, while salmon faeces deposition increased respiration rate and reduced net primary production and calcification. The accumulation of salmon faeces stimulates proliferation of bacteria, with adverse consequences on L. soriferum physiology due to the potential release of toxic compounds. Burial by salmon faeces deposition also affects the physiology of coralline algae due to the flocculation of sticky faeces particles, which may limit nutrient and gas exchanges in the vicinity of thalli. Carbon dioxide accumulation in the vicinity of L. soriferum may lead to a decline in pH and alter the calcification process in cell walls. In natural maerl beds, the negative effect of faeces deposition may be exacerbated by longer-term exposure and the presence of other chemicals released by fish farms.publishedVersio

Regional impact from fin-fish farming in an intensive production area (Hardangerfjord, Norway)

The Hardangerfjord is one of the largest salmon-farming areas in Norway, with an annual production of approximately 70,000 metric tonnes. The regional impact of fin-fish farming in a fjord environment was studied during 2008–2010. Ecological conditions in intertidal macroalgal and benthic deep basin communities were studied in addition to measurements of nutrients and chlorophyll-a values. Macroalgal communities in the intertidal zone and the deep water fauna communities showed a high ecological status in the intermediate part of the fjord and a good status in the inner part of the fjord. Faunal communities in the outermost basin indicate that the assimilative capacity for farm waste of this deep basin could be limited. Nutrients and chlorophyll-a values were within national thresholds defined as high water quality. The good ecological conditions of the parameters studied in the fjord show little evidence of a regional impact from the fish farming industry despite the intensive production level.publishedVersio