Social security pension generosity and the effect on household saving

This paper examines the substitution between pension wealth and household saving by studying Norway’s 2011 pension reform. The analysis identifies the effect of reductions in social security pension generosity on household saving using cohort, time and sector variation in pension wealth induced by the reform. Our study focuses on saving behavior between ages 57-61 for the 1954- 1956 birth cohorts, who are the first three birth cohorts affected by a reduction in future pension wealth due to the reform. We find that they increased their saving rate around 1.2 percentage points (annually) after the reform, which corresponds to a five-year increase in household saving of about 27,000 NOK. When taking into account the remaining life-cycle changes to household saving, this corresponds to an offset effect of about 56 percent of the total loss in pension wealth.The authors gratefully acknowledges the Norwegian Ministry of Labor and Social Inclusion for funding through the PensjonsLAB program

Sykefravær og frafall fra arbeidsmarkedet. Betydningen av sammensetningen av sykemeldte

Utviklingen i sykefravær over tid vil blant annet preges av hvordan sammensetningen av lønnstakere endres. Om det over tid blir en større andel lønnstakere med en høyere sannsynlighet for sykefravær enn tidligere, vil dette gjenspeiles i en økt sykefraværsprosent til tross for at den underliggende trenden i sykefravær ikke endrer seg. Dette fenomenet omtales ofte som «sammensetningseffekter». Sammensetningseffekter er alltid til stede, men omfanget kan variere. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan slike sammensetningseffekter påvirker utviklingen i både sykefraværsprosenten og frafall fra arbeidsmarkedet etter langtidssykefravær. Til dette bruker vi en dekomponeringsmetode for å skille mellom sammensetningseffekter som skyldes endret sammensetning av lønnstakere, og den underliggende trenden i sykefravær eller frafall etter langtidssykefravær. Ved å benytte oss av data fra a-ordningen hos Statistisk sentralbyrå og NAVs registre for perioden 2015–2020, finner vi at sammensetningseffekter står for en liten andel av endringen i legemeldt sykefraværsprosent i perioden. Dette gjelder både når vi benytter opplysninger om utdanning, kjønn, arbeidstid, næring, innvandringskategori og alder til dekomponering av utviklingen for populasjonen samlet, samt separat for hver av bransjene i bransjeprogrammet til IA-avtalen. Årsaken til dette er at sammensetningen av lønnstakere langs mange av kjennemerkene vi ser på utvikler seg sakte over tid. Dette medfører at det heller ikke blir store effekter av sammensetningen av lønnstakere på utviklingen i den legemeldte sykefraværsprosenten i perioden vi ser på. For endringen i frafall etter langtidssykefravær over tid (målt ved hjelp av en frafallsindikator) er bidragene fra sammensetningseffekter generelt noe større, noe som følger av at den beregnes ut ifra andelen langtidssykemeldte lønnstakere. Dette er en gruppe som varierer mer i sammensetningen enn populasjonen sett under ett, slik at bidragene fra sammensetningen til utviklingen i frafallsindikatoren er noe større

Utdanning og yrke. Sammenhenger mellom utdanning og yrke blant sysselsatte og i utlyste stillinger

Rapporten er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og inngår i et prosjekt som framskriver arbeidstilbud og sysselsetting fordelt på utdanninger.Denne rapporten bruker opplysninger om ansatte fra registerbasert sysselsetting (2003–2014) og aordningen (2015–2022), samt utlyste stillinger fra NAV og Statistisk sentralbyrå (2015–2022), til å undersøke sammenhenger mellom utdanning og yrke. Rapporten gir ikke noen uttømmende oversikt for alle enkeltyrker eller -utdanninger. I stedet forsøker vi å vurdere mer overordnede spørsmål, som hvorvidt vi finner tegn til endringer i sammenhengene mellom utdanning og yrke over tid eller knyttet til konjunkturer, samt hvorvidt data for utlyste stillinger kan gi oss et detaljert bilde av etterspørsel etter forskjellige typer kompetanse. Vi finner at konsentrasjonen av utdanning innen yrke (og motsatt) varierer betydelig mellom yrker. Konsentrasjonen er høyest innenfor lisensierte yrker (yrker som krever en bestemt utdanning) og andre profesjonsrettede yrker, som domineres av en eller noen få utdanninger. Konsentrasjonen er lavere innen en del tjenesteytende yrker, som ikke har noen tydelig «typisk» utdanning. Andelen av lønnstakere i konsentrerte yrker har falt noe siden 2003, men samvarierer ikke nevneverdig med konjunktursyklusen (målt som registrert arbeidsledighet). Fordelingen av konsentrasjon er også omtrent stabil fra 2015 til 2019, uavhengig av konjunkturforhold, både for alle ansatte og for nyansatte. Det kan være endringer i graden av konsentrasjon innen enkeltyrker eller - utdanninger, men samlet finner vi ikke tegn til endrede sammenhenger mellom utdanning og yrke. Vi finner heller ikke at virksomheter i perioder med et stramt arbeidsmarked reagerer med å ansette personer med andre typer utdanning i et gitt yrke. I Statistisk sentralbyrås framskrivinger av sysselsetting etter utdanningsgrupper legges det til grunn at utdanningssammensetningen innen næringer utvikler seg jevnt, og som i nær fortid. Analysene i denne rapporten gir ikke noe grunnlag for konkrete endringer i disse framskrivingene. Fordelingen av yrker blant utlyste stillinger på næringsnivå samsvarer godt med fordelingen av yrker blant ansatte på aggregert næringsnivå, mens det er vanskeligere å koble utlyste stillinger og nyansettelser på virksomhetsnivå. Dette kan blant annet skyldes forskjeller i utlyst yrke og yrke til den nyansatte, samt variasjon i tid mellom den stillingsutlysning og oppstart av den nyansatte. Vi finner også at antall nyansatte er høyere enn antall utlyste stillinger. Dette avviket har blitt mindre over tid, men det ser fortsatt ut til at en del stillinger ikke lyses ut via formelle kanaler. Det overordnede samsvaret mellom utlyste stillinger og nyansatte tyder på at utlyste stillinger kan bidra til et mer omfattende mål på etterspørsel etter arbeidskraft. Men dette krever en bedre forståelse av praksis knyttet til utlysning av stillinger, og hvordan denne varierer blant annet mellom næringer og yrker

A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic Mean

The weighted arithmetic mean is used in a wide variety of applications. An infinite number of possible decompositions of the change in the weighted mean are available, and it is therefore an open question which of the possible decompositions should be applied. In this article, we derive a decomposition of the change in the weighted mean based on a two-stage Bennet decomposition. Our proposed decomposition is easy to employ and interpret, and we show that it satisfies the difference counterpart to the index number time reversal test. We illustrate the framework by decomposing aggregate earnings growth from 2020Q4 to 2021Q4 in Norway and compare it with some of the main decompositions proposed in the literature. We find that the wedge between the identified compositional effects from the proposed two-stage Bennet decomposition and the one-stage Bennet decomposition is substantial, and for some industries, the compositional effects have opposite signs.A Two-Stage Bennet Decomposition of the Change in the Weighted Arithmetic MeanpublishedVersio

Fiscal policy, macroeconomic performance and industry structure in a small open economy

We analyse how fiscal policy affects both the macroeconomy and the industry structure, using a multi-sector macroeconomic model of the Norwegian economy with an inflation targeting monetary policy. Our simulations show that the magnitude of the government spending and labour tax cut multipliers, whether monetary policy is active or passive, is comparable to what is found in the literature. A novel finding from our simulations is that the industry structure is substantially affected by an expansionary fiscal policy, as value added in the non-traded goods sector increases at the expense of value added in the traded goods sector. Moreover, expansionary fiscal policy reduces the mark-ups in the traded goods sector, while the mark-ups are roughly unchanged in the non-traded goods sector. The contraction of activity in the traded goods sector increases when monetary tightening accompanies the fiscal stimulus. Hence, we find that such a policy mix is likely to produce significant de-industrialization in a small open economy with inflation targeting.publishedVersio

Endringer i tildeling av ytelser fra NAV

Sammendrag I perioden 1993 til 2007 var det en endring i tildelingen av arbeidsrelaterte ytelser hos NAV. Andelen nye ytelsesforløp som startet med helserelaterte ytelser økte nokså jevnt, samtidig som andelen nye ytelsesforløp knyttet til arbeidsledighet jevnt over ble redusert. Ved å estimere en tildelingsfunksjon for ytelser undersøker vi om denne vridningen skyldes en endret sammensetning av ytelsesmottakere eller andre forhold. Vi finner at deler av vridningen i ytelsesmottak ikke skyldes en endring i sammensetningen av mottakere. Andre potensielle forklaringer diskuteres. Nøkkelord: ytelser, NAV, tildelingsfunksjo

The heterogeneous costs of job displacement – the case of firm closures in Norway

Several studies have found that there is in general a negative effect of job displacement on a large set of various labor market outcomes. However, many of these studies only compare the workers who remain in a firm upon closure (the stayers), and do not consider the workers displacing in the process leading up to this final displacement event (the early leavers). Neglecting these early leavers may lead to biased estimates of the costs of displacement. Using Norwegian administrative register data, I identify the early leavers and the stayers by determining when the selective labor turnover directly related to the downsizing process starts by comparing the post-separation outcomes of workers separating from closing and non-closing firms using a difference-in-difference approach. Having established that selective labor turnover starts two years prior to firm closure, I estimate the costs of displacement using a double difference-in-difference approach. I find that the cost of displacement in terms of annual pensionable income is greater for the stayers compared to the early leavers. Specifically, the annual income loss for the stayers is from 2.2 to 4.5 percent higher in the five years after the displacement year. Using a three-way fixed effects log-wage model estimated prior to the start of the downsizing process, I construct empirical human capital distributions for the early leavers and the stayers. The resulting distributions lend support to the hypothesis that the stayers are negatively selected in terms of general human capital and positively selected in terms of firm-specific human capital. From a search-theoretical point of view, this may explain why the negative effect of displacement on income is greater for the stayers than for the early leavers

Sykefravær og frafall fra arbeidsmarkedet. Betydningen av sammensetningen av sykemeldte

Utviklingen i sykefravær over tid vil blant annet preges av hvordan sammensetningen av lønnstakere endres. Om det over tid blir en større andel lønnstakere med en høyere sannsynlighet for sykefravær enn tidligere, vil dette gjenspeiles i en økt sykefraværsprosent til tross for at den underliggende trenden i sykefravær ikke endrer seg. Dette fenomenet omtales ofte som «sammensetningseffekter». Sammensetningseffekter er alltid til stede, men omfanget kan variere. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan slike sammensetningseffekter påvirker utviklingen i både sykefraværsprosenten og frafall fra arbeidsmarkedet etter langtidssykefravær. Til dette bruker vi en dekomponeringsmetode for å skille mellom sammensetningseffekter som skyldes endret sammensetning av lønnstakere, og den underliggende trenden i sykefravær eller frafall etter langtidssykefravær. Ved å benytte oss av data fra a-ordningen hos Statistisk sentralbyrå og NAVs registre for perioden 2015–2020, finner vi at sammensetningseffekter står for en liten andel av endringen i legemeldt sykefraværsprosent i perioden. Dette gjelder både når vi benytter opplysninger om utdanning, kjønn, arbeidstid, næring, innvandringskategori og alder til dekomponering av utviklingen for populasjonen samlet, samt separat for hver av bransjene i bransjeprogrammet til IA-avtalen. Årsaken til dette er at sammensetningen av lønnstakere langs mange av kjennemerkene vi ser på utvikler seg sakte over tid. Dette medfører at det heller ikke blir store effekter av sammensetningen av lønnstakere på utviklingen i den legemeldte sykefraværsprosenten i perioden vi ser på. For endringen i frafall etter langtidssykefravær over tid (målt ved hjelp av en frafallsindikator) er bidragene fra sammensetningseffekter generelt noe større, noe som følger av at den beregnes ut ifra andelen langtidssykemeldte lønnstakere. Dette er en gruppe som varierer mer i sammensetningen enn populasjonen sett under ett, slik at bidragene fra sammensetningen til utviklingen i frafallsindikatoren er noe større

Tilstedeværelse, lønnsutvikling og sysselsetting. En registerbasert studie

Hva som er bestemmende for lønnsutvikling og sannsynligheten for å havne utenfor arbeidsmarkedet er et sammensatt og komplekst område. Ulike typer fravær fra jobb, både planlagt og ikke-planlagt, påvirker trolig tilknytningen til arbeidsmarkedet over tid

Tilstedeværelse, lønnsutvikling og sysselsetting. En registerbasert studie

Hva som er bestemmende for lønnsutvikling og sannsynligheten for å havne utenfor arbeidsmarkedet er et sammensatt og komplekst område. Ulike typer fravær fra jobb, både planlagt og ikke-planlagt, påvirker trolig tilknytningen til arbeidsmarkedet over tid