Keeping it Country while Dancing with the Elite

The published work is protected by a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported License. https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/This article examines programme and audience development at the "Norwegian Country Meeting" after this festival achieved status as a Norwegian hub festival for country music in 2012. Building on ethnographic data, this article focuses on the effects cultural policies and authoritative criteria for aesthetic quality have had on a popular musical event. The results show how cultural policy may be operationalized based on the dominating preferences of the cultural elite. In this context 'musical gentrification' (Dyndahl et al. 2014), a structural phenomenon in which low culture is absorbed into the legitimate culture with inclusionary and exclusionary outcomes, becomes a central theoretical concept. The significance of the study is reflected in its descriptions of how cultural practices and policies relate to wider systems of power and socio-aesthetic inequality.publishedVersio

Folkelige og distingverte fellesskap: Gentrifisering av countrykultur i Norge - en festivalstudie

Denne doktorgradsstudien er et etnografisk arbeid med fokus på endringsaspekter ved programinnholdet og kjennetegn ved publikumssammensetningen til Norsk Countrytreff etter at festivalen fikk status som knutepunkt for countrysjangeren i Norge i 2012. Studien belyser hvordan et bestemt kulturpolitisk tiltak og autoritative kriterier for kunstnerisk kvalitet, nyskaping og publikumsutvikling kan prege en i utgangspunktet folkelig og kommersiell kulturhendelse og ekspressiv form. Countrymusikkens utviklingshistorie og nedslagsfelt spenner vidt, med tidvis steile fronter mellom de folkelige og de mer distingverte representantene. Disse aktørene består av musikere, arrangører, journalister, kulturpolitikere og ulike publikumssegmenter, men kan på generelt grunnlag beskrives som deltakere i møter mellom de ’hippe’ og ’harry’ uttrykkene og den ’hippe’ og ’harry’ fansen. På bakgrunn av de ulike representasjonsstemmene diskuterer avhandlingen hvor definisjonsmakten ligger og hvilke aktører som er premissleverandører for den legitime countrysmaken. Studien viser hvordan kulturpolitikken kan operasjonaliseres på måter som hviler på kultur- og utdanningsklassens dominerende preferanser og praksiser. I denne sammenhengen utgjør begrepet ’musikalsk gentrifisering’ en sentral del av studiens sammensatte forklaringsmodell. Dette begrepet bygger på innsikter fra Bourdieus kultursosiologi, men går utover dette ved å vise til et strukturelt fenomen hvor tradisjonell lavkultur eller arbeiderklassekultur tas opp i den legitime kulturen med ulike inkluderende og ekskluderende virkninger for artister og publikum. Studien oppfyller dermed et maktavslørende formål kjent fra vitenskapsfelter som tverrfaglige kulturstudier, sosiologi, populærmusikk- og musikkpedagogisk forskning. Studien har som utgangspunkt at all musikk er verdifull og at det sentrale autentisitetskriteriet er relativt i populærmusikalske meningsforhandlinger. Undersøkelsen viser blant annet hvordan countrymusikk kan erfares på individuelle og kollektive plan. Den viser hvordan den rituelle festivalopplevelsen kan fremstå som liminal og ikke-liminal, det vil si som en erfaringstilstand hvor sosiale forskjeller noen ganger utjevnes og andre ganger forsterkes. Et stykke på vei nyanserer studien hvordan såkalt ’altetende’ musikksmak virker ved hjelp av den musikkstilistiske i begrepsveven ’kulturelt beslektede musikkformer’, ’hard-core/soft-shell country’ og ’musikalsk habitus’. Undersøkelsen belyser hvordan smak og avsmak artikuleres i intertekstuelle diskurser og på tvers av sosiale felt som dialog og monolog, og som ’didaktisk kosmopolitisme’ – et begrep som innføres i sammenheng med fellesskapsdannelser på mikronivået for kulturell praksis, som igjen kan kobles til noen av de strukturelle føringene en demokratisk kulturpolitikk innebærer. De empiriske dataene som danner grunnlag for den etnografiske analysen, er samlet inn gjennom bruk av både kvalitative og kvantitative metoder. Disse omfatter feltbaserte observasjoner, intervjuer, spørreundersøkelse og dokument-/tekstanalyse. Studien inngår som del av det NFR-støttede forskingsprosjektet Musical gentrification and sociocultural diversities (2013-2017)

Gifted children

Bacheloroppgave, grunnskolelærerutdanning, 2013Sammendrag: Denne oppgaven har til hensikt å belyse kjennetegn ved de evnerike barna, metoder for identifisering samt strategier for hvordan undervisningen for disse barna kan organiseres slik at de får realisert sitt potensiale for læring. Lovverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning presenteres samt en bekreftelse fra departementet om at lovene også gjelder for de evnerike barna. Videre påpekes det at tilpasset opplæring er en rettighet for alle barn i Norge, men ut fra litteraturen kan det se ut til at dette ikke er realiteten rundt om på skolene. Det kan virke som om de evnerike barna blir plassert bakerst i køen når det gjelder prioritering og bevilgning av ressurser. Oppgaven fortsetter med å sette fingeren på problemet med å identifisere disse barna, der uvitenhet og manglende kompetanse blant lærerne kan se ut til å skape problemer. Evnerike barns mest relevante egenskaper og det faktum at dette ikke er en homogen gruppe blir presentert i kapittel tre som også avsluttes med å se på hvilke konsekvenser manglende tilpassing kan gi hos disse elevene. Videre blir identifiserings og kartleggings metoder belyst. Her omtales IQ-tester, sjekklister, mappeevaluering og informasjon for lærere, foreldre, venner og eleven selv som viktige kilder. Pedagogiske strategier som segregering, akselerasjon og berikelse er beskrevet for å belyse noen alternativer for tilpassing av undervisningen for disse barna. Det kommer også fram at et godt skole – hjem samarbeid er minst like viktig for disse barna som for alle andre. Det bemerkes at evnerike barn er en understudert gruppe i Norge, men at de siste årenes mediefokus har fått pendelen til å svinge i retning av at dette er et viktig satsningsområde.Summary: This paper intends to illustrate the distinctive features of the gifted children, methods of identifying and strategies on how to organize the teaching so they can realize their full potential for learning and development. Legislation for adapted education and special education is presented and also a confirmation from the department where the laws also apply to the gifted children. Further it points out that adapted education is a right for all children in Norway, but from literature it may look like this is not the reality. The gifted children seem to be placed at the back of the line when it comes to priority and grant of resources. The paper goes on to pinpoint the problems of identifying these children, where ignorance and lack of competence among teachers seems to create problems. The gifted children most relevant qualities and the fact that this is not a homogenous group is presented in chapter three, which also terminates by looking at which consequence lack of adaption may give these children. Furthermore the identification and mapping methods will be illustrated. Here IQ-tests, checklists, portfolio assessments and information will be mentioned as important sources for teachers, parents, friends and the student itself. Teaching strategies such as segregation, acceleration and enrichment are described to shed light on some alternatives for adapted education for these children. It is also evident that good school-home cooperation is at least as important for these children as for others. It is also pointed out that gifted children is an understudied group I Norway, but that the last couple of years of media focus on the subject is making it become a more important priority

No time for tears?

Bacheloroppgave sykepleie, 2013Denne bacheloroppgaven er et litteraturstudie. Den bygger på relevant pensumlitteratur, selvvalgt faglitteratur, norske og engelske forskningsartikler samt erfaringer fra praksis. Bakgrunn for temaet i denne oppgaven er refleksjoner gjort i etterkant av vår siste sykehuspraksis i 6.semester. Vi ønsker å fordype oss i hvordan man som nyutdannet sykepleier best kan ivareta pasienter med nyoppdaget kreft gjennom kommunikasjon. Vi har også valgt å ta i betraktning de begrensede tidsressurser en sykepleier kan stå ovenfor. I 2010 ble det registrert over 28 000 nye krefttilfeller i Norge. Som sykepleiere vil vi med stor sannsynlighet komme i kontakt med mennesker rammet av kreft. Kreft er en sykdom som forbindes med smerte, lidelse og død, og vil ofte medføre en krise i et menneskes liv. Opplevelsen av det å få kreft vil variere fra person til person, men uavhengig av dette vil behovet for støtte ofte være til stede i krisens akutte fase. Som sykepleier vil man ha en sentral og viktig rolle i møte med mennesker med nyoppdaget kreft. Sykepleieren må i samhandling med denne pasientgruppen ha fagkunnskap, evne til empatisk innlevelse og gjennom helhetlig omsorg være i stand til å se mennesket som et unikt individ. Tatt i betraktning begrensede tidsressurser, som ofte kan prege en sykepleiers hverdag, vil evnen til å prioritere og se muligheter samt etterstrebe et godt samarbeid med sine kolleger være til fordel for ivaretakelsen av pasientens behov

From outsiders to inclusion: Former addicts’ experiences of participating in regular leisure activities: A qualitative study

Master i psykisk helsearbeid, 2018Norsk sammendrag Bakgrunn: Utenforskap medfører store individuelle så vel som samfunnsmessige kostnader. Rus- og psykiske helseplager oppgis som noen av de største årsakene til utenforskap. Utfordringen er hvordan man kan inkludere de som har svake sosiale nettverk og mobilisere deres ressurser. Bakgrunnen for oppgaven er et fritidsprosjekt i egen organisasjon i perioden 2014-2016. Målsettingen til prosjektet var å prøve ut i hvilken grad personer med rusbakgrunn kunne dra nytte av å delta i ordinære fritidsaktiviteter. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om tidligere rusavhengige sine erfaringer med å delta i ordinære fritidsaktiviteter. Hva mener de fremmer og hemmer deltagelse. Metode: Det vitenskapsteoretiske grunnlaget er en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Studien har et kvalitativt, eksplorativt og deskriptivt design. Fokusgruppeintervju ble valgt for å nå informantenes erfaringer. Oppgaven baserer seg på data fra intervjuer med 7 tidligere rusavhengige som deltok i fritidsprosjektet. Dataene er analysert ved bruk av Malterud sin systematiske tekstkondensering. Resultat: Resultatene i denne studien viser at informantene hadde flere felles erfaringer med å delta i ordinære fritidsaktiviteter. Disse erfaringene handlet om identitet og selvbilde, at bedring fra rusmiddelmisbruk tar tid, betydningsfulle relasjoner og veien mot mestring. Konklusjon: Det å ha et rusproblem er sammensatt. Tilbakefall i rehabiliteringsprosessen er vanlig. Erfaringene viser at det å få lov å bruke tid, at aktivitetene er varierte og tilrettelagte og at en har tilpasset sosial støtte, er faktorer som ser ut til å ha spesielt stor betydning, og er med på å fremme deltagelse i ordinære fritidsaktiviteter. Fravær av dette vil virke hemmende når selvbildet er dårlig og selvstigmatiseringen sterk. Skal man legge opp til aktiviteter til denne målgruppa er det derfor viktig at aktiviteten må være av en viss varighet. Det å ha en ansatt som følger en tett, kan være av avgjørende betydning, men det kan også være andre som har erfart rusproblematikk. Dette er uvurdelige støttepersoner. Det er viktig å tilby aktiviteter som gir mulighet til å oppleve mestring. Identitetsendring står fram som kanskje noe av det aller mest sentrale i bedring fra rusmiddelmisbruk. Det å ha arenaer der man kan treffe ‘alminnelige andre’ er sentralt i identitetsarbeidet.English abstract Background: Social exclusion causes great individual as well as societal costs. Substance abuse- and mental health problems are some of the most important causes behind social exclusion. The challenge is how to include those who have weak nettworks and mobilize their resources. The background for this study is a leisure project we carried through in the organization where I work, in the period 2014-2016. The aim of the project was to investigate if former addicts could benefit from participating in regular leisure activities. Purpose: The purpose of the study is to gain increased knowledge of former addicts' experiences of participating in regular leisure activities. What do they think can promote or inhibit participation. Methods: The study is anchored in a phenomenological hermeneutical philosophy of science. It has a qualitative, exploratory and descriptive design. Focus group interviews were chosen in order to get insight into the informants' experiences. The assignment is based on data from interviews with 7 former addicts who participated in the leisure project. The data is analyzed using Malterud's systematic text condensation. Results: The results of this study shows that the informants had several experiences in common from participation in regular leisure activities. These experiences were about identity and self-image, that recovery from substance abuse takes time, significant relationships and way of coping. Conclusion: Having a substance abuse problem is a complex matter. Relapse in the rehabilitation process is well known. Experience shows that being allowed to spend time, having variated and well organized activities and adequate and individualized social support seem to be of particular importance, as well as being encouraged to take part in regular leisure activities. The absence of these factors will inhibit participation when self-image is poor and self-stigmatization is strong. Offering activities to this target group, indicate that the activities should be of a certain duration. Having an employee who is following the participants closely can be of crucial importance, but there may also be persons who have experienced substance abuse problems themselves and therefor can offer unimaginable support. It is important to offer activities that give the opportunity to experience coping. Developing a new identity appears as perhaps the most central factor in recovery from substance abuse. Having arenas where you can meet ‘ordinary others' will be important as part of the identity work

Survival potential of wild type cellulose deficient Salmonella from the feed industry

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Biofilm has been shown to be one way for <it>Salmonella </it>to persist in the feed factory environment. Matrix components, such as fimbriae and cellulose, have been suggested to play an important role in the survival of <it>Salmonella </it>in the environment. Multicellular behaviour by <it>Salmonella </it>is often categorized according to colony morphology into rdar (red, dry and rough) expressing curli fimbriae and cellulose, bdar (brown, dry and rough) expressing curli fimbriae and pdar (pink, dry and rough) expressing cellulose.</p> <p>The aim of the study was to look into the distribution of morphotypes among feed and fish meal factory strains of <it>Salmonella</it>, with emphasis on potential differences between morphotypes with regards to survival in the feed factory environment.</p> <p>Results</p> <p>When screening a total of 148 <it>Salmonella </it>ser. Agona, <it>Salmonella </it>ser. Montevideo, <it>Salmonella </it>ser. Senftenberg and <it>Salmonella </it>ser. Typhimurium strains of feed factory, human clinical and reference collection origin, as many as 99% were able to express rough morphology (rdar or bdar). The dominant morphotype was rdar (74%), however as many as 55% of <it>Salmonella </it>ser. Agona and 19% of <it>Salmonella </it>ser. Senftenberg displayed the bdar morphology.</p> <p>Inconsistency in Calcofluor binding, indicating expression of cellulose, was found among 25% of all the strains tested, however <it>Salmonella </it>ser. Agona showed to be highly consistent in Calcofluor binding (98%).</p> <p>In biofilm, <it>Salmonella </it>ser. Agona strains with bdar mophology was found to be equally tolerant to disinfection treatment as strains with rdar morphotype. However, rdar morphology appeared to be favourable in long term survival in biofilm in a very dry environment.</p> <p>Chemical analysis showed no major differences in polysaccharide content between bdar and rdar strains. Our results indicate that cellulose is not a major component of the <it>Salmonella </it>biofilm matrix.</p> <p>Conclusion</p> <p>The bdar morphotype is common among <it>Salmonella </it>ser. Agona strains isolated from the factory environment. The rdar and the bdar strains were found to be equally tolerant to disinfectants, while the rdar strain was found to be more tolerant to long-term desiccation and nutrient depletion in biofilm than the bdar strain. Cellulose does not appear to be a major component of the <it>Salmonella </it>biofilm matrix.</p

Micro ecosystems from feed industry surfaces: a survival and biofilm study of Salmonella versus host resident flora strains

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The presence of <it>Salmonella </it>enterica serovars in feed ingredients, products and processing facilities is a well recognized problem worldwide. In Norwegian feed factories, strict control measures are implemented to avoid establishment and spreading of <it>Salmonella </it>throughout the processing chain. There is limited knowledge on the presence and survival of the resident microflora in feed production plants. Information on interactions between <it>Salmonella </it>and other bacteria in feed production plants and how they affect survival and biofilm formation of <it>Salmonella </it>is also limited. The aim of this study was to identify resident microbiota found in feed production environments, and to compare the survival of resident flora strains and <it>Salmonella </it>to stress factors typically found in feed processing environments. Moreover, the role of dominant resident flora strains in the biofilm development of <it>Salmonella </it>was determined.</p> <p>Results</p> <p>Surface microflora characterization from two feed productions plants, by means of 16 S rDNA sequencing, revealed a wide diversity of bacteria. Survival, disinfection and biofilm formation experiments were conducted on selected dominant resident flora strains and <it>Salmonella</it>. Results showed higher survival properties by resident flora isolates for desiccation, and disinfection compared to <it>Salmonella </it>isolates. Dual-species biofilms favored <it>Salmonella </it>growth compared to <it>Salmonella </it>in mono-species biofilms, with biovolume increases of 2.8-fold and 3.2-fold in the presence of <it>Staphylococcus </it>and <it>Pseudomonas</it>, respectively.</p> <p>Conclusions</p> <p>These results offer an overview of the microflora composition found in feed industry processing environments, their survival under relevant stresses and their potential effect on biofilm formation in the presence of <it>Salmonella</it>. Eliminating the establishment of resident flora isolates in feed industry surfaces is therefore of interest for impeding conditions for <it>Salmonella </it>colonization and growth on feed industry surfaces. In-depth investigations are still needed to determine whether resident flora has a definite role in the persistence of <it>Salmonella </it>in feed processing environments.</p