Skogsmaskinentreprenører 5/5 – Budsjett

I en kartlegging blant 50 av 250 kjente skogsmaskinentreprenører i 2011 fant Skogkurs at bare 1 av 5 bedrifter opererte med budsjetter. Omtrent samme andel fikk vi bekreftet i en dybdeundersøkelse i 2013. Dette betyr ikke nødvendigvis at 4 av 5 ikke har kontroll, men det kan tyde på at mange vil ha et forbedringspotensial for bedre økonomistyring i bedriften

”Fra ti til en” følgeforskningens andre notat fra feltprosjektaktørene — og tre begynnende konklusjoner

publishedVersio

Skogeiere – «Fra ti til en»

publishedVersio

Mat og opplevingar i fjellet: Berekraftig bruk av lokale ressursar

Det er 69 fjellkommunar i Noreg og 29 tilliggjande fjellkommunar. Som fjellområde reknast areal som ligg over 700 m o.h. i Sør-Noreg og over 600 m o.h. i Trøndelag. Utmark dekker ein stor del av landarealet i Noreg, og mykje areal i fjellområda er utmark. Utmarka har mange ressursar og brukarar. Den viktigaste produksjonen i utmarka i fjellet er husdyrbeite, med lang tradisjon for mangesidig bruk i stort omfang, mellom anna knytt til seterdrift. I tillegg kjem haustingsbruk i form av jakt, fiske og sanking som og har ei lang historie. Lang tids bruk har skapt særeigne landskap, med kulturhistoriske, estetiske og biologiske kvalitetar. Ei form for bruk som dreg veksel på desse kvalitetane er reiselivet. Reiselivet i Noreg har etter kvart og ei lang historie, frå engelsk adel kom for å fiske i norske vassdrag på 1800-talet til dagens bubilturistar frå mange land. I tillegg til desse langvegsfarande som oppheld seg i landskapet i kort tid, kjem hyttefolket. Hyttebygginga har med tida lagt beslag på store areal, og nokre plassar diskuterast det om det er på tide å stanse denne utviklinga. Sjølv om hyttebygging og hyttefolk kan bidra med ressursar og aktivitet lokalt, kan det og bli ei belastning, mellom anna på naturen. Å tenke om ein berekraftig utnytting av ressursane i fjella reiser soleis ei rekke spørsmål. I denne rapporten har me samla eksisterande kunnskap, basert på forsking og anna formidling, om ulike utfordringar og moglegheiter. Målet har vært å leggje eit grunnlag for tankar om utforming av ein politikk som skal fremme ei utvikling av ressursbruken som tek omsyn til berekraft i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.publishedVersio

Two decades of forest-related legislation changes in European countries analysed from a property rights perspective

In the last two decades, attention on forests and ownership rights has increased in different domains of international policy, particularly in relation to achieving the global sustainable development goals. This paper looks at the changes in forest-specific legislation applicable to regular productive forests, across 28 European countries. We compare the legal framework applicable in the mid-1990s with that applicable in 2015, using the Property Rights Index in Forestry (PRIF) to measure changes across time and space. The paper shows that forest owners in most western European countries already had high decision-making power in the mid-1990s, following deregulation trends from the 1980s; and for the next two decades, distribution of rights remained largely stable. For these countries, the content and direction of changes indicate that the main pressure on forest-focused legislation comes from environmental discourses (e.g. biodiversity and climate change policies). In contrast, former socialist countries in the mid-1990s gave lower decision-making powers to forest owners than in any of the Western Europe countries; over the next 20 years these show remarkable changes in management, exclusion and withdrawal rights. As a result of these changes, there is no longer a clear line between western and former socialist countries with respect to the national governance systems used to address private forest ownership. Nevertheless, with the exception of Baltic countries which have moved towards the western forest governance system, most of the former socialist countries still maintain a state-centred approach in private forest management. Overall, most of the changes we identified in the last two decades across Europe were recorded in the categories of management rights and exclusion rights. These changes reflect the general trend in European forest policies to expand and reinforce the landowners' individual rights, while preserving minimal rights for other categories of forest users; and to promote the use of financial instruments when targeting policy goals related to the environmental discourse

Renessanse for nasjonal driftsteknisk kompetanse i Norge

Høsten 2006 publiserte Norsk institutt for skog og landskap et kunnskapsgrunnlag omkring de faktorer som påvirker avvirkningsnivået nasjonalt. I denne rapporten ble det avdekket ulike behov for å styrke den driftstekniske kompetansen nasjonalt. Spesielt for Norge er de utfordringer som ligger i regionale forskjeller, både når det gjelder ressursgrunnlag og demografiske forhold. Den formidable skogreisingen som fant sted i Norge etter annen verdenskrig bidrar nå til et betydelig potensiale for økt avvirkning. Spesielt er mulighetene for økt avvirkning store i Kyst-Norge. Men her er også utfordringene større, i forhold til mindre og mer utfordrende arealer, og en kort skoghistorikk blant grunneierne.publishedVersio

Utegris samanlikna med innegris. Investeringsbehov og dekningsbidrag

Formålet med dette prosjektet var å samanlikne investeringsbehov og dekningsbidrag (DB) ved utedrift og konvensjonell innedrift, begge med kombinert produksjon. Samanlikningane er baserte på kalkylar. Investeringsbehov er knytt til eit produksjonsomfang nær konsesjonsgrensa for svin. Investeringsbehovet ved utedrift er kalkulert til 10 prosent av investeringsbehovet i driftsbygning for innedrift, 1,5 millionar kroner mot ca. 15 millionar kroner. DB per årspurke er kalkulert til kr 23 354 for konvensjonell innedrift og kr 6 701 for utedrift i basisalternativet. Betydeleg færre slaktegrisar per årspurke ved utedrift er den viktigaste årsaka til skilnaden. Større fôrforbruk per purke og per kg slaktevekt er den nest viktigaste faktoren. Alternativ verdi av arealet som utegrisane nyttar, og større kostnader til strø (halm) betyr mindre. Omrekna til kg kjøt produsert er kapitalkostnaden kr 5,30 større for innegris enn innegris. Skilnaden i DB per årspurke svarar til kr 10,17 per kg kjøt i disfavør av utedrift. Nettoskilnaden er såleis nær kr 5 per kg kjøt for heile perioden. Mange av føresetnadene er usikre, og det er vist korleis endring av føresetnaden vil påverke resultatet. Ein del faktorar som kan vere viktige, er drøfta kort, men ikkje kvantifiserte. Det er heller ikkje vurdert kva klima og jordmonn som høver best for utedrift

Sammenhengen mellom aktiv stølsdrift og øvrig næringsliv i Nordre Buskerud

I dette prosjektet har vi studert sammenhengen mellom aktive støler og øvrig næringsliv i Nordre Buskerud. Kommunene Nesbyen, Nore og Uvdal, Hemsedal, Hol, Gol og Ål inngår i regionen Nordre Buskerud. Vi setter søkelys på samfunnsverdien ved at det støles i regionen og at det produseres felles goder. Det er gjennomført en survey til alle næringsaktører i regionen med søkelys på økt verdiskaping ved å samhandle med aktive stølsbedrifter. Med bakgrunn i spørreundersøkelsen inviterte vi til en digital Workshop med deltakelse fra næringslivet generelt og stølsmiljøet spesielt...publishedVersio