Forward modelling of seismic response from North Sea Chalk

Seismic inversion has become a standard tool for porosity prediction in chalk exploration and field development. AVO (amplitude versus offset) processing for fluid prediction is, however, still not widely applied in chalk. Forward modelling may help to assess the value of acquiring these data, as well as support subsequent interpretation. This paper presents a forward modelling tool to simulate seismic response resulting from changes in degree of compaction and fluid contents in profiles. Modelling is carried out with software developed by Norsk Hydro A/S (the Compound Model Builder), where the Geological Survey of Denmark and Greenland has supplied special capabilities to model North Sea Chalk. The forward modelling is illustrated with a seismic line straddling the Dan and Halfdan chalk fields (Fig. 1). Hydrocarbons are found in the uppermost Danian and Maastrichtian chalk where porosity may exceed 30%. Production takes place from wells centred on an anticline in the Dan Field, and although structural closure is lacking for the Halfdan Field, a surprising laterally continuous oil column is found between the two fields (e.g. Jacobsen et al. 1999; Albrechtsen et al. 2001). The modelling target is the effect on seismic data of such oil occurrences. The rather subtle impact on rock properties requires very realistic and detailed modelling. Fortunately, the pelagic deep-water origin of the chalk makes it very uniform laterally, such that compaction effects and fluid changes handled by the modelling tool account for lateral seismic changes, whereas well data support vertical changes

The history of hydrocarbon filling of Danish chalk fields

In an oil reservoir, the geometry of the interface between water and oil is critical in determining the volume of oil trapped below the top seal. If the interface is planar and horizontal, the volume calculation is fairly simple, but if the interface is tilted or undulating, estimation of the volume of the trapped oil is complex as it depends on the combined structural and fluid contact geometry. Since accumulation of the oil may take place over a time span of several million years, while the reservoir is experiencing burial and compaction, the charge history must be studied using dynamic methods that account for these changes and for flow in both the oil and water phases. These processes have been studied quantitatively at the Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS) in a project that has combined the burial model with a fluid flow simulator. The modelling study shows that filling of a chalk reservoir can have a very long and complex history dominated by very low fluid flow rates (cm/year). The resulting modelled present-day situation exhibits a very irregular oil distribution and a non-planar geometry of the fluid contacts, and shows marked similarities to that shown by the field data

Agre og miler ved Filsø

Fields and pottery kilns at Filsø In 1962, the Museum of Esbjerg investigated the remains of a 12th-century house on sill stones, built on top of a “ridge and furrow” field (Fig. 1). The whole area was covered by half a metre of shifting sand, which had preserved the layers well. A planned continuation of the excavation was abandoned. However, in 1982, the author of the article made a complementary investigation of the house and the fields. The terrain was later contour surveyed, and in 1991, the ‘Museet for Varde By og Omegn’ museum undertook another investigation. The main issue was to investigate the width of the ridges across which the house with the stone sill had been built, and to establish whether they were connected to possible ridges south of the house. A 70 m long and 1.2 m wide northsouth orientated trial trench was therefore laid out west of the old excavated site, with which it was connected by two further trenches. The intention was to gain one long section through all the fields (Figs. 2 and 3).The investigation showed that the fields underneath the house consisted of one ridge and a half, with a width of 14.4 m and 7.2 m respectively, or the equivalent of 12 fathoms of the time, possibly the same as half a yardland (Figs. 4 and 5).The ridges and furrows at Filsø represent the fusion of two separate elements; one being the growing of winter crops on narrow ridges in small areas, the other being the regulated fields, or furlongs, which were created by dividing the open village fields. The plough has been improved, and the furlong can be ploughed into a ridge. This made it possible to grow winter rye to a much larger extent than before, as the cultivation could be moved to the village common.North of the ridges, and parallel to them, was an area with traces from clay working, which was divided off by wall grooves or fences. The width of the area was the same as the width of the half ridge and furrow field adjoining it, which indicates that this area was laid out at the same time as the fields (Fig. 3).The ridges were succeeded by the house with the stone sill, which was investigated in the 1960s and again in 1982 (Fig. 10). A pollen sample from a raw humus layer underneath the house showed that the fields were covered by heather before the house was built. The formation of the raw humus layer is assumed to have been created during approximately a century, which is thus the time the heath would have existed. The house shows signs of repairs, which indicates that it was used for many years. The remains of a padlock (Fig. 12) were found approximately two metres from the presumed entrance. The northsouth orientation of the house and the finds in its immediate proximity may indicate that it was a workshop or an outhouse.On the same ridge, a site of a fire – perhaps from another house, although there is no definite basis for this interpretation – was situated some ten metres west of the above-mentioned site (Figs. 3 and 4). The only ornamented pottery fragment found during the investigation was situated in a layer of the burnt site (Fig. 11e).South of the ridges, the shifting sand was expected to be hiding more ridges. It was thus a surprise when long rows of kilns with intact peat cappings were exposed, as well as an adjoining wheel track convenient for loading and unloading. The observations made here indicate that the kilns were used for firing pottery (Figs. 7, 8 and 9).It looks as if the house on the stone sill and the kilns were contemporary, and the activities on the site were probably put to an end by the sand drift around 1200 AD. The pottery found around the kilns and inside and outside the house is of identical type (Fig. 11). It is almost entirely made up by hemispherical vessels dating from the second half of the12th century. The pottery material contains misfired pottery. In the furrow between the two ridges, a 3 cm thick layer of charcoal was layered directly on top of the cultivated soil (Fig. 6), and a sprig of heather from here has been dated using AMS dating of C14. The result of this dating, compared with the stratigraphic conditions and the dating of the pottery, points at the ridges being from the time between 1050 and 1080. The settlement was covered by sand and given up around 1200. However, the shifting sand did not completely prevent human activity on the site. The rim of an earthenware pot with a ledge for a lid was found on what is possibly an old surface roughly 10 cm further up in the sand layer (Fig. 11f). At another spot, about 10 cm underneath the top of the sand, a handful of white quartz beach stones had been left, almost as a last greeting (Fig. 13).Ole VejbækÅrhus.Translated by Annette Lerche Troll

Grenseløst samarbeid? - en kvalitativ casestudie av kunnskapsgrenser og grenseobjekters rolle

PROBLEMOMRÅDE Dette er en studie av et prosjektsamarbeid i et innovativt digitalt byrå. Kunnskapsdeling i slike samarbeid kan være krevende, og det kan oppstå det man kaller kunnskapsgrenser (Carlile, 2002, 2004). Slike grenser kan oppstå som følge av at personer med ulik bakgrunn og ekspertise skal samarbeide. Kompleksiteten i kunnskapsdelingen og kunnskapsgrensene vil øke i takt med graden av nyskapning og innovasjon, derfor er dette et fokusområde som er vesentlig for et vellykket samarbeid. Løsninger for å overkomme disse grensene blir viktige. Vi omgir oss med objekter og artefakter, også i arbeidslivet. Disse objektene kan opptre som hjelpemidler ved kunnskapsgrensene, og blir i Paul Carliles rammeverk presentert som grenseobjekter. Slike grenseobjekter kan operere på ulike nivåer og er avhengige av en empirisk sammenheng for å kunne klassifiseres. Et objekt blir ikke automatisk et grenseobjekt selv om de brukes i et samarbeid, dette er avhengig av effekten de har. De kan tvert i mot også opptre som direkte hindringer i kunnskapsdelingen og defineres da som roadblocks (Carlile, 2002). For å finne svar på problemstillingen om hvordan et samarbeid i en innovativ prosjektgruppe foregår, har følgende forskningsspørsmål blitt utarbeidet: - Vil det i casets kunnskapsdeling finnes kunnskapsgrenser og hvordan kan de (i så fall) overkommes? - Hvilken rolle spiller eventuelle grenseobjekter i samarbeidet? PRESENTASJON AV CASE OG VALG AV METODE Det er med utgangspunkt i Paul Carliles teoretiske rammeverk rundt kunnskapsgrenser og grenseobjekter at oppgaven ønsker å se nærmere på kunnskapsdeling i et prosjektarbeid. Dette er en kvalitativ casestudie av en prosjektgruppe i det digitale byrået Bakken & Bæck. Prosjektgruppen jobber med utvikling av en ny applikasjon og de er fulgt i deler av en utviklingsfase. Datainnsamlingsmetodene som er valgt i denne oppgaven er observasjon og kvalitativt forskningsintervju. Observasjonen er i dette caset viktig fordi man må se objekter og aktører sammen for å kunne vurdere situasjonen i sin helhet. Kvalitative forskningsintervjuer er valgt for å kunne belyse situasjonen fra aktørenes perspektiv. Det vil være en styrke for oppgaven å bruke flere metodiske tilnærminger for å kunne besvare forskningsspørsmålene (Yin, 2012). Intervjuene er i sin helhet transkribert, og sammen med feltnotater, danner de grunnlaget for analysen. Det er benyttet en teoretisk tilnærming til analysen (Kvale & Brinkmann, 2009). Analysen skifter hele tiden mellom teori og empiri som sees i forhold til hverandre, og deretter er resultatene av analysen diskutert i et eget kapittel. Oppgavens abduktive tilnærming tilsier at forskerens teoretisk bakgrunn gir perspektiver for fortolkning av dataens innhold. HOVEDFUNN Funnene i denne oppgaven er stort sett i tråd med tidligere forskning rundt Carliles rammeverk. To kunnskapsgrenser ble identifisert og faktorer som hjelper i grensekryssing er henhold til det som Carlile beskriver. For å krysse den syntaktiske grensen var følgende hjelpemidler til stede; et felles vokabular og delt fagspråk, og grenseobjekter i form av et ark og en betaversjon av den endelige applikasjonen. Ved den semantiske grensen var praksisfellesskap, arket, betaversjonen og evne til omformulering sentrale for å kunne overkomme grensen. Evnen til omformulering er ikke nevnt i Carliles rammeverk. Et overraskende funn i datamaterialet var betaversjonens tredelte funksjon. Den fremsto både som grenseobjekt og objekt, men også som en slags positiv roadblock i arbeidet. Betegnelsen positiv roadblock er et forslag til et nytt konsept utviklet ut fra denne oppgavens analyse og diskusjon. I de tilfellene hvor betaversjonen av en eller annen grunn sluttet å fungere og brøyt sammen, stoppet samarbeidet der og da fordi betaversjonen var så sentral i møtene. Dette kom fram av forskningsintervjuene. Men denne roadblocken kan føre til utvikling på sikt, og man oppdager feil som i neste omgang har potensiale til å være en kilde til læring. Derfor er en slik feilfunksjon noen ganger ønskelig, og betaversjonen vil kunne betegnes som en roadblock i positiv forstand. Denne oppgaven føyer seg inn i rekken av annen forskning rundt Carliles rammeverk. Betingelsene for kunnskapsgrenser er til stede i miljøet, men grensene var ikke så iøynefallende. Årsaken kan ha vært at de allerede var nedbygget da studien ble gjort. Dessuten ble fenomenet som jeg har valgt å kalle positiv roadblock oppdaget, og forhåpentligvis kan dette være et bidrag til forskningen, og en kilde til videre studier av et uoppdaget forskningsfelt

Om agerryggenes oprindelse og udvikling.

Forfatteren er cand.mag. i historie og engelsk men deltog sideløbende med studierne i arkæologiske undersøgelser i Danmark, England og Nordtyskland.De højryggede agre var et væsentligt element i agerbruget i Danmark og Nordeuropa før landboreformerne, idet de tjente som afløb for regnvandet, før man indførte drænrørene. Artiklen giver et overblik over de forskellige former for højryggede agre i Europa fra oldtiden til 1600-årene.

The arranged reality: En swedenborgiansk læsning af August Strindbergs Inferno

Artiklen belyser, hvordan Emmanuel Swedenborgs religiøse forkyndelse manifesterer sig i August Strindbergs Inferno (1897). Det sker med udgangspunkt i spaltningen af romanens fortæller i et esoterisk og eksoterisk jeg, der læses som et ekko af tilsvarelseslæren og den spirituelle monisme, centrale aspekter i Swedenborgs De caelo et ejus mirabilius et de inferno (1758), her i en revideret udgave af Pastor W. Winsløws oversættelse Om Himlen og Dens Undere og om Helvede. På den måde bliver artiklen et forsvar for romanens bevidste iscenesættelse, der læses som et udtryk for en poetologisk (og ikke en spirituel) omvendelse. Jeg går dermed i kritisk dialog med forsker Gunnar Brandells udlægning af Swedenborgs teodicébegreb i hans Strindbergs infernokris (1950). I den forbindelse ligger det mig på sinde at anmærke, at artiklens ærinde ikke er at afvise læsninger, der kæder forfatteren Strindberg sammen med karakteren Strindberg, men i stedet at påvise det åbenlyst ekshibitionistiske som et skin beregnet på at lede læseren på vildspor.Inferno (1897) is widely read as a lamenting self-portrait in which the frantic and somewhat deranged author comes to terms with his second failed marriage and a new moralistic insight. Instead of reading the novel’s plot as having actually occurred, I argue that it is more fruitful to interpret Inferno and the main character Strindberg as symbols and manifestations of a new poetics. Emmanuel Swedenborg, the Swedish theosophist, plays a crucial role in the novel and appears as a spiritual guide for the wretched protagonist. By applying his theories of correspondences between the spiritual and material world to Inferno I seek to reveal that the distance between the narrator and protagonist has its origins in the swedenborgian monism. In this sense, the ”reality” in the novel becomes highly constructed, something the author sculpts as he sees fit, thus turning it into a mere means of manipulation. The conclusions drawn in my analysis enable a discussion with scholar Gunnar Brandell and his interpretation of the swedenborgian theodicy