Grenseløst samarbeid? - en kvalitativ casestudie av kunnskapsgrenser og grenseobjekters rolle

Abstract

PROBLEMOMRÅDE Dette er en studie av et prosjektsamarbeid i et innovativt digitalt byrå. Kunnskapsdeling i slike samarbeid kan være krevende, og det kan oppstå det man kaller kunnskapsgrenser (Carlile, 2002, 2004). Slike grenser kan oppstå som følge av at personer med ulik bakgrunn og ekspertise skal samarbeide. Kompleksiteten i kunnskapsdelingen og kunnskapsgrensene vil øke i takt med graden av nyskapning og innovasjon, derfor er dette et fokusområde som er vesentlig for et vellykket samarbeid. Løsninger for å overkomme disse grensene blir viktige. Vi omgir oss med objekter og artefakter, også i arbeidslivet. Disse objektene kan opptre som hjelpemidler ved kunnskapsgrensene, og blir i Paul Carliles rammeverk presentert som grenseobjekter. Slike grenseobjekter kan operere på ulike nivåer og er avhengige av en empirisk sammenheng for å kunne klassifiseres. Et objekt blir ikke automatisk et grenseobjekt selv om de brukes i et samarbeid, dette er avhengig av effekten de har. De kan tvert i mot også opptre som direkte hindringer i kunnskapsdelingen og defineres da som roadblocks (Carlile, 2002). For å finne svar på problemstillingen om hvordan et samarbeid i en innovativ prosjektgruppe foregår, har følgende forskningsspørsmål blitt utarbeidet: - Vil det i casets kunnskapsdeling finnes kunnskapsgrenser og hvordan kan de (i så fall) overkommes? - Hvilken rolle spiller eventuelle grenseobjekter i samarbeidet? PRESENTASJON AV CASE OG VALG AV METODE Det er med utgangspunkt i Paul Carliles teoretiske rammeverk rundt kunnskapsgrenser og grenseobjekter at oppgaven ønsker å se nærmere på kunnskapsdeling i et prosjektarbeid. Dette er en kvalitativ casestudie av en prosjektgruppe i det digitale byrået Bakken & Bæck. Prosjektgruppen jobber med utvikling av en ny applikasjon og de er fulgt i deler av en utviklingsfase. Datainnsamlingsmetodene som er valgt i denne oppgaven er observasjon og kvalitativt forskningsintervju. Observasjonen er i dette caset viktig fordi man må se objekter og aktører sammen for å kunne vurdere situasjonen i sin helhet. Kvalitative forskningsintervjuer er valgt for å kunne belyse situasjonen fra aktørenes perspektiv. Det vil være en styrke for oppgaven å bruke flere metodiske tilnærminger for å kunne besvare forskningsspørsmålene (Yin, 2012). Intervjuene er i sin helhet transkribert, og sammen med feltnotater, danner de grunnlaget for analysen. Det er benyttet en teoretisk tilnærming til analysen (Kvale & Brinkmann, 2009). Analysen skifter hele tiden mellom teori og empiri som sees i forhold til hverandre, og deretter er resultatene av analysen diskutert i et eget kapittel. Oppgavens abduktive tilnærming tilsier at forskerens teoretisk bakgrunn gir perspektiver for fortolkning av dataens innhold. HOVEDFUNN Funnene i denne oppgaven er stort sett i tråd med tidligere forskning rundt Carliles rammeverk. To kunnskapsgrenser ble identifisert og faktorer som hjelper i grensekryssing er henhold til det som Carlile beskriver. For å krysse den syntaktiske grensen var følgende hjelpemidler til stede; et felles vokabular og delt fagspråk, og grenseobjekter i form av et ark og en betaversjon av den endelige applikasjonen. Ved den semantiske grensen var praksisfellesskap, arket, betaversjonen og evne til omformulering sentrale for å kunne overkomme grensen. Evnen til omformulering er ikke nevnt i Carliles rammeverk. Et overraskende funn i datamaterialet var betaversjonens tredelte funksjon. Den fremsto både som grenseobjekt og objekt, men også som en slags positiv roadblock i arbeidet. Betegnelsen positiv roadblock er et forslag til et nytt konsept utviklet ut fra denne oppgavens analyse og diskusjon. I de tilfellene hvor betaversjonen av en eller annen grunn sluttet å fungere og brøyt sammen, stoppet samarbeidet der og da fordi betaversjonen var så sentral i møtene. Dette kom fram av forskningsintervjuene. Men denne roadblocken kan føre til utvikling på sikt, og man oppdager feil som i neste omgang har potensiale til å være en kilde til læring. Derfor er en slik feilfunksjon noen ganger ønskelig, og betaversjonen vil kunne betegnes som en roadblock i positiv forstand. Denne oppgaven føyer seg inn i rekken av annen forskning rundt Carliles rammeverk. Betingelsene for kunnskapsgrenser er til stede i miljøet, men grensene var ikke så iøynefallende. Årsaken kan ha vært at de allerede var nedbygget da studien ble gjort. Dessuten ble fenomenet som jeg har valgt å kalle positiv roadblock oppdaget, og forhåpentligvis kan dette være et bidrag til forskningen, og en kilde til videre studier av et uoppdaget forskningsfelt