Inflammatorisk tarmsykdom og vurdering av tarmmikrobiota.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er en utbredt sykdom, spesielt i den vestlige verden. IBD klassifiseres normalt under to sykdommer; ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD). Årsaken til IBD er ennå ikke kjent, men det er mange vitenskapelige studier som peker i retning av dysbiose i tarmene til den syke pasienten. Denne oppgaven er en del av et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssykehus. Prosjektet har som mål å analysere avføringsprøver fra pasienter med IBD. Metodene som brukes er DNA-ekstraksjon, 16S PCR-amplifikasjon, gelelektroforese og Illumina-sekvensering. DNA-ekstraksjonen ga DNA av god kvalitet i 18 (67 %) av 27 prøver. 7 (26 %) av 27 prøver hadde ikke DNA av god kvalitet i henhold til absorbansforhold, A260/A280 og A260/A230. Sekvenseringsresultatene viste et flertall av de vanligste bakteriene i menneskets tarm, fylaene Firmicutes og Bacteroidetes. 5 (16 %) av 32 prøver bestod nesten utelukkende av disse to gruppene. Dette prosjektet var et lite prosjekt som inneholdt et lite antall prøver. Resultatene er ikke statistisk pålitelige, men gir en indikasjon på hva vi kan finne i en syk tarm. Videre arbeid vil være å samle inn et stort antall prøver og fortsette med disse metodene for å vurdere bakteriell DNA. Dessuten kan bruken av long-read sekvensering åpne muligheten for en dag å finne kuren for IBD.Inflammatory bowel disease (IBD) is a widespread disease, especially in the Western world. IBD is normally classified under two conditions; ulcerative colitis (UC) and Crohn´s disease (CD). The cause of IBD is not yet known, but there are many scientific studies that point in the direction of dysbiosis in the intestines of the diseased patient. This thesis is part of a collaboration between the University of Stavanger and Stavanger University Hospital. The project aims to analyze stool samples, from patients diseased with IBD. The methods used are DNA extraction, 16S PCR amplification, gel electrophoresis, and Illumina sequencing. The DNA extraction yielded good-quality DNA in 18 (67%) of 27 samples. 7 (26%) of 27 samples did not have good-quality DNA according to the absorbance ratios, A260/A280 and A260/A230. The sequencing results showed a majority of the most common bacteria in the human gut, the phyla Firmicutes and Bacteroidetes. 5 (16%) of 32 samples consisted almost entirely of these two groups. Lastly, this project was a small project containing a small number of samples. The results are not statistically reliable but give an indication of what we might find in a diseased gut. Further work would be to collect a large number of samples and proceed with these methods for assessing the bacterial DNA. Also, the use of long-read sequencing could open the possibility of one day finding the cure for IBD

Not in employment, education, or training. En undersøkelse av hvorfor en person blir NEET.

Denne bacheloroppgaven tar opp problemstillingen "Hvorfor blir noen NEET". Det blir undersøkt om hvem som tilhører gruppen og det blir vist fram forskjellige undergrupper til NEET gruppen. Undergruppene gjør det lettere å kategorisere problemene til hvorfor en person er NEET. Det viktigste med oppgaven er hvorfor en person havner i NEET gruppen. Det blir tatt i bruk informasjon fra forskjellige studier om årsaker som har ført til at en person ble NEET. Det er også inkludert intervju av 5 informanter som var i NEET gruppen en periode av livet sitt. Intervjuevene gir oss perspektivene til personer som både valgte NEET livet og de som var uheldige. Så blir litteraturen og intervjuene sammenlignet. Det fins forskjellige forklaringer på hvorfor noen bli NEET og i denne oppgaven blir det funnet ut at mesteparten av problemene ligger i utdanningsårene. Det blir også funnet ut at mesteparten av NEET hører til de som er arbeidsledige som er en undergruppe. Et annet spørsmål er om det er aktøren eller strukturene som har skylden i at individer blir NEET. Det blir diskutert litt om årsakene er en aktør eller struktur problem.This bachelor thesis addresses the issue "Why does someone become NEET". It researches who belongs to this group and it will present different subgroups that belongs to the NEET group. The subgroups make it easier to categorize why a person became NEET. The most important task with this thesis is how a person falls into the NEET group. Information from different literatures about why someone became NEET is being used. There is also included a interview of 5 candidates who were NEET earlier in their life. The interviews will give us perspective to people who chose NEET life and those who were unfortunate. Then the literature and interviews will compare. There are different explanations of why someone becomes NEET, and in this thesis, it is found out that most of the problems are in the years of education. It is also discovered that most of the NEETs belong to the unemployed part of NEETs. Another question is if it's the actors or structure's fault that individuals become NEET. It is discussed a bit whether the causes are an actor or structure problem

Projektaktivitet som kompetenceudvikling

Institutions of higher education have strategies on digitization and the use of digital learning resources for their teaching in place. One initiative from the university libraries aiming to operationalize such strategies is a three-year Nordplus project that was completed in the autumn of 2019. The libraries at Aarhus University, Lund University and the University of Bergen have worked together on the development of e-learning objects, and their implementation and evaluation. The aim of the project was to develop the library's teaching of information literacy in a co-creation between libraries, the academic community and students. This article will shed light on the prerequisites that must be met for competency development among participants in a project to take place. We present relevant research and literature, and take a closer look at the project's activities and processes. In the analysis we discuss our experiences in relation to the literature presented, and we conclude, among other things, that participating in a project is engaging and enhances quality in learning processes. We also believe that collaboration in a wider academic network for educational librarians in the future will contribute to a stronger and clearer position as an educational actor for Nordic libraries in higher education

Fagreferentkonferansen 2010 i Stavanger

Fagreferentkonferansen 2010 ble i år avholdt i Stavanger 31. mai - 2. juni i regi av Universitetsbiblioteket i Stavanger. Konferansen hadde tematisk spredd seg over "Fagreferentens roller", "Undervisning i biblioteket" og "E-bøker". Det var fagreferenter fra de norske høyere utdanningsinstitusjonene som selv som stod for det meste av det faglige innholdet Det er sammendragene av disse antatte bidragene som publiseres i dette spesialnummeret av NORIL