Molecular analysis of enrichment cultures of ammonia oxidizers from the Salar de Huasco, a high altitude saline wetland in northern Chile

We analyzed enrichment cultures of ammonia-oxidizing bacteria (AOB) collected from different areas of Salar de Huasco, a high altitude, saline, pH-neutral water body in the Chilean Altiplano. Samples were inoculated into mineral media with 10 mM NH4+ at five different salt concentrations (10, 200, 400, 800 and 1,400 mM NaCl). Low diversity (up to three phylotypes per enrichment) of beta-AOB was detected using 16S rDNA and amoA clone libraries. Growth of beta-AOB was only recorded in a few enrichment cultures and varied according to site or media salinity. In total, five 16S rDNA and amoA phylotypes were found which were related to Nitrosomonas europaea/Nitrosococcus mobilis, N. marina and N. communis clusters. Phylotype 1-16S was 97% similar with N. halophila, previously isolated from Mongolian soda lakes, and phylotypes from amoA sequences were similar with yet uncultured beta-AOB from different biofilms. Sequences related to N. halophila were frequently found at all salinities. Neither gamma-AOB nor ammonia-oxidizing Archaea were recorded in these enrichment cultures

Phylogenetic and functional marker genes to study ammonia-oxidizing microorganisms (AOM) in the environment

The oxidation of ammonia plays a significant role in the transformation of fixed nitrogen in the global nitrogen cycle. Autotrophic ammonia oxidation is known in three groups of microorganisms. Aerobic ammonia-oxidizing bacteria and archaea convert ammonia into nitrite during nitrification. Anaerobic ammonia-oxidizing bacteria (anammox) oxidize ammonia using nitrite as electron acceptor and producing atmospheric dinitrogen. The isolation and cultivation of all three groups in the laboratory are quite problematic due to their slow growth rates, poor growth yields, unpredictable lag phases, and sensitivity to certain organic compounds. Culture-independent approaches have contributed importantly to our understanding of the diversity and distribution of these microorganisms in the environment. In this review, we present an overview of approaches that have been used for the molecular study of ammonia oxidizers and discuss their application in different environments

La duplicité des signes : immanence et transitivité: immanence et transitivité

The saussurian critic of a direct relationship between language and world imply the double essence of language. A sign is both a sound and content and is given in the system of language (immanence) as well as in speech or discourse. The immanence separates language from the world in a way that constitutes the possibility of talking about the world. This is the transitivity in the sense of Benveniste : to speak is to speak of something (“parler-de”). The dublicity of the sign signifies then that it is both a difference (“diabolique”) and a relationship (“symbolique”) to the world.La critique saussurienne d’un rapport direct entre le langage et le monde implique « l’essence double du langage ». Un signe est à la fois sonorité et contenu et donné à la fois comme langue (immanence) et comme parole ou discours. Son immanence signifie une différence (écart) par rapport au monde qui constitue une condition pour en parler. C’est la transitivité au sens de Benveniste ; parler c’est  «parler-de». Il s’ensuit que la duplicité des signes déconstruit l’opposition entre le « symbolique » et le «diabolique»

"Jeg har prøvd, men alt stanger bare imot, jeg kommer meg ikke videre"

Temaet for dette prosjektet omhandler lærere og barnevernspedagoger erfaringer ved å tilrettelegge for et godt tverrprofesjonelt samarbeid for barnets beste. Med tverrprofesjonelt samarbeid menes her at flere profesjoner samarbeider om en felles oppgave mot et felles mål, og tar i bruk kunnskapen og ferdighetene til hverandre (Kvaran, 2018, s. 234). Prosjektet vektlegger det tverrprofesjonelle samarbeidet som oppstår når barn er utsatt for vold i nær relasjon. Vold i nær relasjon er knyttet til barn som lever i en familiekontekst, der en av foreldrene utøver vold direkte mot barnet, eller at volden blir utøvd på en av foreldrene når barnet er til stede (Heltne & Steinsvåg, 2011, s. 18). I dag kan man vise til at vold i nær relasjon er utberedt, og en undersøkelse gjort av nasjonalt kunnskapssenter (NKVTS) viser til at en av tjue elever opplever å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk og psykisk vold. Samtidig avdekkes det at en av fem barn har opplevd og blitt lugget, klapset med flat hånd eller kløpet. Dette viser til at barn opplever vold i hjemmet, og når slike problemstillinger oppstår er et viktig argument at skole og barnevern må samarbeide nært for å kunne hjelpe barn som er voldsutsatt. Hensikten med prosjektet er å bidra til en bedre forståelse av det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og barnevernspedagoger, og undersøke nye forståelser av ulike barrierer som oppstår under et samarbeid. Kari Killén (2015) viser til at det har vokst frem en erkjennelse av nødvendigheten av å fokusere på barrierer som kan vanskeliggjøre et samarbeid (s. 79). På bakgrunn av utfordringer skolesektoren og barnevernstjenesten står ovenfor, er målet med dette prosjektet å få innblikk i hvordan man kan forstå og forbedre det tverrprofesjonelle samarbeidet mellom lærere og barnevernspedagoger, og bli bevisste på de ulike barrierene som kan oppstå. Prosjektets problemstilling er: «Hvordan tilrettelegge for et godt samarbeid for å ivareta barnets beste?». For å belyse problemstillingen ble den undersøkt gjennom en empirinær tilnærming, gjennom en kvalitativ intervjustudie. Det er totalt seks deltakere i prosjektet, tre lærere og tre barnevernspedagoger som alle har erfaring med et tverrprofesjonelt samarbeid. Det ble benyttet et semistrukturert intervju for å kunne innhente ulike faser av deltakernes opplevelse av et tverrprofesjonelt samarbeid, for å gå i dybden av hva de har opplevd og erfart. Lærerne og barnevernspedagogenes erfaringer og perspektiv og deres opplevelse av sitt eget arbeid, har blitt belyst og drøftet i lys av en barrieremodell utviklet av Kjell Skogen (2004). Barrieremodellen viser til psykologiske, praktiske, makt- og verdibarrierer som jeg ser i lys av det tverrprofesjonelle samarbeidet, om hvordan det kan påvirke profesjonsutøverenes valg og utførelse (s. 75). Videre ser jeg profesjonsutøvelsen i lys av Paulo Freire og den frigjørende pedagogikken, om hvordan profesjonsutøverne kan frigjøre seg og gripe muligheten til å fremtre som et subjekt i samarbeidet. De sentrale funnene i dette prosjektet viser til at prinsippet om barnets beste, oppleves som et svevende fenomen som gir profesjonsutøverne mulighet til selv å velge hva de legger i prinsippet, og legger sine personlige verdier til prinsippet. Dette fører til at profesjonsutøverne praktiserer ulik praksis i det tverrprofesjonelle samarbeidet. Det fremkommer videre at prinsippet om barnets beste kan utløse ulike barrierer for samarbeidet. Barrierer knyttet til taushetsplikt, følelser, verdier, makt og praktiske barrierer er noe av bagatellene som fremkommer i dette prosjektet

Monde et rapports au monde : expérience poétique et structure anthropologique

Voici ma question : comment prendre une subjectivité articulée artistiquement au sérieux pour une problématique théorique d’ordre anthropologique ? Mon choix s’est arrêté sur Albert Camus et sur le contraste entre ses textes Noces à Tipasa et L’étranger. Il donne ici mots à deux expériences opposées mais qui ne s’excluent ni l’une ni l’autre, dans le sens où toutes deux, prises ensemble, expriment la dualité de notre condition humaine. Tipasa est un site archéologique de ruines romaines au bo..

Public religion in a local context. An empirical study of religious leaders in minority and majority faith communities in Østfold, Norway

This is an empirical study of the publicness of religion. Its focus is on religious leaders in the local context of Østfold, Norway, and seeks to explore the role of religious leaders and their faith communities in their local communities. A main theme of this study is to explore religion in an increasingly multireligious context, and it employs the concepts of civil society, the public sphere, and social capital as its theoretical lens. The empirical basis of this study is nine structured or semi-structured interviews with local religious leaders representing eleven faith communities. On the one hand, I argue that religious actors and faith communities are visible actors in civil society and the public spheres of their local communities. On the other hand, interreligious dialogue seems to be problematic among minority churches in Østfold. While religious leaders in this region are outward looking and active in their local communities, the majority of them have conservative views on social and political issues of gender and gay-lesbian rights in relation to employment in religious organizations