Folkehelsearbeid i sykepleierutdanningen – utvikling av et undervisningsopplegg

Helsefremmende og forebyggende virksomhet er sentrale strategier i folkehelsearbeid, og er en viktig del i grunnutdanningen av sykepleiere. Denne rapporten er en beskrivelse av et utviklingsarbeid som er gjort over en to-års periode ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og sosialfag. Utviklingsarbeidet har bestått i å utarbeide deler av en ny fagplan og gjennomføre ny undervisningsplan. En evaluering ble utført ved hjelp av spørreskjema til studenter og praksisfeltet. Resultatet viser at studentene mener at prosjektet er lærerikt og engasjerende. De mener at de bruker egne ressurser og kunnskaper i prosjektet. Praksisstedene er i hovedsak fornøyde med prosjektet som metode for studentens læring i folkehelsearbeid. Både fra studenter og praksis kom det fram at prosjektet hadde startvansker med hensyn til informasjon og samarbeid partene i mellom. Prosjektgjennomføringen ble endret i henhold til evalueringen. Erfaringer fra gjennomføringen året etter viste at samarbeidet fungerte bedre.English: Health promotion and preventive function are central strategies in public health, and are an important part of the baccalaureate level of the nursing education program. This report describes the development of a curriculum over a two year period at the Hedmark University College, Faculty of Health Studies. The development work consisted of making a new curriculum and to perform an evaluation of the project. Data were collected from students and preceptors in the clinical field, by using a questionnaire. The findings showed that the students experienced a meaningful learning process by participating in the project. The clinical field expressed that the learning methods used in the project made the students learn about public health in a good manner. Information and cooperation between the nursing school and the clinical field is important to succeed in further projects

Kartlegging av astmaundervisning til barn og foreldre i barneavdelinger mellom 2004, 2006 og 2014

The aim of the study was to investigate the organization of asthma education for children and parents in children’s wards in Norway over a ten-year period and how Ane and Bronky teaching material has been implemented. A prospective cross-sectional study using a questionnaire was conducted in 28, 22 and 29 children’s wards in 2004, 2006 and 2014. The response rate varied between 86 percent and 97 percent. Statistical analysis by means of Fisher’s exact test was used. The findings revealed that organized asthma education for children increased between 2004 and 2006, while it decreased in 2014. Dialogue and demonstration were common teaching methods. User participation in teaching sessions increased between 2004 and 2006. Only half of the wards reported that asthma education was the responsibility of management to a large/very large extent. This presents future challenges in establishing, prioritizing and ensuring stability in health education for children and their families.publishedVersio

Children's Experiences of Living With Asthma: Fear of Exacerbations and Being Ostracized

This is the postprint version of the article. The published version of the article can be located here: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0882596310001569The aim was to explore children’s experiences of asthma in order to tailor a learning program based on their perspectives. Fifteen children (7 -10 yrs) were interviewed and they narrated about their drawings; a phenomenological and hermeneutical approach was used in the analysis. The findings are described in two themes with five subthemes: fear of exacerbation (bodily sensations, frightening experiences, loss of control) and fear of being ostracized (experiences of being excluded, dilemma of keeping the asthma secret or being open about). Drawings, as applied in the present study, are a good tool for initiating a dialogue with children

Tilbakemeldinger til sykepleiestudenter i praksis : Prosjektrapport 2015-2016

Ortopedisk sengepost har gjennom flere år drevet kontinuerlig forbedringsarbeid for å heve kvalitet til studentveiledning i praksis og samarbeidet med Høgskolen i Innlandet. Det allerede veletablert samarbeidet førte til at ortopedisk sengepost våren 2014 søkte på samarbeidsprosjektmidler ved Høgskolen i Innlandet. De søkte om et fagutviklingsprosjekt for å kunne utarbeide et skriftlig tilbakemeldingsskjema til bruk for studenter ved ortopedisk sengepost. Det var en utfordring for både studenter og daglige veiledere med å bruke det eksisterende skjema fokus for uken og arbeidsplan. Bakgrunn for prosjektet var et ønske å kunne gi studenter mer individuell og tilpasset tilbakemeldinger samt et ønske om mer refleksjon og læring. Studentveiledning er et prioritert område fra avdelingens ledelse og fagutviklingssykepleier i gjennom flere år. Hovedveiledermodellen er veletablert og mange av sykepleierne har formell veilederutdanning. Gode rutiner i avdelingen er etablert med en praksismodell som organiserer studentteam for studenter i 6. semester praksis. Det vurderes også muligheter for etablering av studentteam med 3. semester studenter. Et kriterium for praksisprosjektets gjennomføring er at studentene i praksis skal være delaktige i prosjektet. Sykepleierstudentene i praksis har deltatt ved å dele sine erfaringer med skriftlig tilbakemeldinger gjennom refleksjonsnotater og fokusgruppeintervju. Sykepleierne på ortopedisk sengepost har delt sine erfaringer gjennom fokusgruppeintervju. Praksisprosjektet har sin formelle oppstart januar 2015 og ble avsluttet desember 2015

How can we support children, adolescents and young adults in managing chronic health challenges? A scoping review on the effects of patient education interventions

Objectives This scoping review aims to give a comprehensive and systematic overview of published evaluations and the potential impact of patient education interventions for children, adolescents and young adults who are living with chronic illness and/or impairment loss. Methods Relevant literature published between 2008 and 2018 has been comprehensively reviewed, with attention paid to variations in study, intervention and patient characteristics. Arksey and O'Malley's framework for scoping studies guided the review process, and thematic analysis was undertaken to synthesize extracted data. Results Of the 7214 titles identified, 69 studies were included in this scoping review. Participant‐reported benefits of the interventions included less distress from symptoms, improved medical adherence and/or less use of medication, and improved knowledge. The majority of studies measuring physical activity and/or physiologic outcomes found beneficial effects. Interventions were also beneficial in terms of decreased use of urgent health care, hospitalization, visits to general practitioner and absence from school. By sharing experiences, participants had learned from each other and attained new insight on how they could manage illness‐related challenges. Discussion Study results corroborate previous research suggesting that different types of patient education interventions have a positive impact on children, adolescents and young adults, but research on this field is still in a starting phase. The results summed up in the current review supports the utility of patient education interventions that employ behavioural strategies tailored to the developmental needs of children, adolescents and young adults with different cultural backgrounds.publishedVersionsubmittedVersio

Barn med astma og deres foreldre : læring, deltakelse og samarbeid

Bakgrunn og hensikt: Astma er den hyppigste kroniske sykdommen i barnealderen, den påfører barn og familierpersonlige og sosiale påkjenninger samtutgjør et betydelig folkehelseproblem. For å handtere hverdagen trenger barna og foreldrene kunnskap. Det overgripende målet med avhandlingen er å utvikle læringstilbud til barn og foreldre der den pedagogiske tilnærmingen tar utgangspunkt i barns, foreldres og helsepersonells vurderinger om hva som er viktig å lære. Metode: Avhandlingen inkluderer 5 studier (I–V) ut fra 2 prosjekter som forgikk på en barneavdeling i Norge, i 1995–1998 og 2004–2007. I studie I og IIble hermeneutisk fenomenologi brukt der 9 foreldre deltok i dypintervju. I studie IIIble innholdsanalyse brukt i et aksjonsforsknings prosjekt, handlings-orientert forskningssamarbeid, der 90 personer deltok. I studie IV ble hermeneutisk fenomenologi brukt der 15 barn i alderen 7–10 år tegnet og deltok i dypintervju. I studie V ble innholdsanalyse brukt der samhandlingen mellom 3 barn og 2 helsepersonellble observerti et læringstilbud. Resultateneviser at både barn med astma og foreldrene erfarte engstelse og redsel i hverdagen (I,IV). Foreldrene uttrykte følelser av usikkerhet,hjelpeløshet og skyld (I). Barna var redde for forverrelser av astmaenog hvordan sykdommenpåvirket kroppen. De brukte mange forskjellige ord når de beskrev astma.De kjente astma i hele kroppenogsituasjonenkunne endre seg raskt fra vanliglek til at all energi var borte. Barna var redde for å bli utestengt fra lek og aktivitet, og opplevde det som et dilemma om de skulle fortelle om astmaen til andre eller holde det hemmelig(V). Både barn og foreldre erfarte det å dele erfaringer i gruppe som betydningsfullt (II, V). Barnas perspektiv og deltakelse ble ivaretatt gjennom intervensjonsfasen, mens barneperspektivet ble ivaretatt av voksne gjennom hele prosjekt 2 (III). I læringstilbudet kjente barna seg trygge, var aktive, lærte av hverandre og satte ord på egne følelser(IV). Fortellinger og bilder fungerte godt i pedagogisk tilnærming til barn. Barnas egne tegninger var et godt redskap for å kommunisere med barn og for å få tilgang til deres livsverden(V). Konklusjon: Denne avhandlingen viser at for å støtte barn og foreldre til å handtere astma i hverdagen, er det viktig at helsepersonell legger tilrette for læring ved å utforme læringstilbud som tar utgangspunkt i deres perspektiver. Det at barna selv er aktive, at deres egne erfaringer brukes og verdsettes i dialogen, viser et nedenfraperspektiv som er en god kilde til empowerment-prosesser. Slike prosesser styrker barna i troen på egne krefter og gir dem handlekompetanse. Læringsprosessene som er beskrevet i meningsfull læringvil styrke barnas begripelighet, handterbarhet og meningsfullhet og derved styrke barnas Sense of Coherence (SOC). Ved styrket SOC vil barna i større grad mestre utfordringer i livet og derved oppnå bedre helse og livskvalitetBackground and aim: Asthma is the most common chronic childhood disease,many children and families are personally and socially affected which makes asthma a public health problem. The overall aim of this thesis was to develop an asthma education programme for children with asthma and their parents, where the pedagogic approach takeschildren’s, parents’and health care personnel’s experiences and views as a starting point. Methods: This thesis includes 5 studies (I–V) from 2 projects performed in a paediatric ward in Norway in 1995–1998 and 2004–2007. In studies I and IIa hermeneutic phenomenological approach was used, in which 9 parents participated in qualitative research interviews. In study III, 90 persons participated in a co-operative inquiry. Data were analysed by content analysis. Study IV used a hermeneutic phenomenological approach: 15 children (7–10 years of age) participated in qualitative research interviews. In study V, 3 children and 2 health care personnel participated in an observational study. Content analysis was used in the analysis. The results showed that both the children and the parents experienced fear in their experiences of asthma in everyday life (I, IV). The parents expressed feelings of uncertainty, helplessness and guilt (I). The children experienced fear of exacerbations and how the asthma affected their bodies. They used many different words when they described how asthma affected them. They felt asthma in their whole body,and the condition could change quickly. The fear of being ostracised concerned all aspects of the children’s livesand they related a dilemma of keeping the asthma secret or being open about it (V). Sharing experiences in group settings was experienced as meaningful to both children and parents (II, V). The adult’s child perspectives were taken into account throughout the project, while the children’sown perspectives were taken into account during the period of intervention (III). During the asthma education programmethe children actively participated and learned from each other. As the pictures and stories were related to their experiences made it easier for them to express their own feelings. Drawings were a good way toinitiate a dialogue with the children and to get access to their lifeworld (V). Conclusion: This thesis shows that in order to support children and parents to cope with asthma, it is crucial to build on their perspectives in learning processes. Active involvement of the children shows a bottom-up perspective that can lead to confidence in their own strength and empowerment. Overall, this approach corresponds to an educational approach and learning theory that takes meaningful learning into account. Meaningful learning strengthens children’s comprehensibility, manageability and meaningfulness and their Sense of Coherence (SOC). A strong SOC leads to better health and a better quality of lif

Sykelig overvektiges erfaringer og utfordringer med å delta i en livsstils intervensjon,- et beskrivende design

The experiences and challenges faced by morbid obese subjects when participating in lifestyle interventio

Sykelig overvektiges erfaringer ved å delta i en livsstilsintervensjon, et beskrivende design

The experiences and challenges faced by morbid obese subjects when participating in lifestyle intervention The aim of this study was to examine the experiences and challenges of the morbidly obese when participating in a long-term lifestyle intervention. The subjects, whom qualified as morbidly obese, participated for over a year in a group-based lifestyle intervention with ongoing treatments. A qualitative design was chosen to collect descriptive information throughout semi-structured interviews. There was a total of seven informants (male and female). Weight loss in the morbidly obese is typically achieved through conservative management and lifestyle intervention, with bariatric surgery reserved as a last option. Patients diagnosed with morbid obesity are often concerned about failing yet again after multiple attempts of weight loss. However, when guidance, education, and support from health professionals is provided in addition to active participation within a supportive group with other morbidly obese people, patients become reality-oriented and able to both initiate and sustain an effective lifestyle change

Folkehelsearbeid i sykepleierutdanningen – utvikling av et undervisningsopplegg

Helsefremmende og forebyggende virksomhet er sentrale strategier i folkehelsearbeid, og er en viktig del i grunnutdanningen av sykepleiere. Denne rapporten er en beskrivelse av et utviklingsarbeid som er gjort over en to-års periode ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og sosialfag. Utviklingsarbeidet har bestått i å utarbeide deler av en ny fagplan og gjennomføre ny undervisningsplan. En evaluering ble utført ved hjelp av spørreskjema til studenter og praksisfeltet. Resultatet viser at studentene mener at prosjektet er lærerikt og engasjerende. De mener at de bruker egne ressurser og kunnskaper i prosjektet. Praksisstedene er i hovedsak fornøyde med prosjektet som metode for studentens læring i folkehelsearbeid. Både fra studenter og praksis kom det fram at prosjektet hadde startvansker med hensyn til informasjon og samarbeid partene i mellom. Prosjektgjennomføringen ble endret i henhold til evalueringen. Erfaringer fra gjennomføringen året etter viste at samarbeidet fungerte bedre