'Look to Lurøy' : en studie av et konsulentdrevet reformprosjekt i en kommune

Hovedfagsoppgave i Offentlig politikk og administrasjon, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø, høst 1993.Denne oppgaven handler om en liten kystkommune på Helgelandskysten, som forsøker “å snu på flisa” ved å engasjere et privat konsulentfirma innen organisasjons-og lederutvildingsbransjen. Valget av empirisk nedslagsfelt hadde sin bakgrunn i at de i kommunen “visstnok hadde god kjennskap til bruk av konsulenter.” Valget har jeg ikke angra på. Ved siden av at kommunen utgjorde et faglig interessant tilfelle, så var det en stor opplevelse for ei innlandjente fra Hamar å komme til Nordlandsperlen Lurøy. Det er imidlertid ikke bare idylliske øyer, fjell og hav som gjorde feltarbeidet til en opplevelse. Den vennlighet, interesse og tillit som informantene møtte meg med, bidro på sin måte til å gjøre oppholdet i øykommunen til noe spesielt. Tusen takk til alle informanter både i og utenfor kommunen

Black Screens

In this article, we ask the question: Why do students choose to turn their cameras off during online teaching? We discuss this issue from the perspective of adaptive structuration theory and media richness theory. We use qualitative data from 169 free text answers from two surveys conducted during the pandemic: in May/June 2020 and May/June 2021. In our analysis, we have developed three categories – “the social context”, “window mirror” and the “noisy classroom” – to better understand why students turn off their cameras. Based on these categories, we describe problems that turning off the camera is a response to. These problems are: too many cues, attributes of the home that might promote negative feelings, disclosure of home and personal activities, and online self-image. Our findings are in line with other research that contends that turning off the camera helps to reduce problems, such as an invasion of privacy that could be distracting and uncomfortable, and “digital fatigue”. We contribute to the research field by describing that some students turn off their camera for another reason: to maintain their self-image. However, although turning off cameras solves problems, the resulting “black screens” create new problems, in the form of less engagement for collaborative learning activities and an increased feeling of isolation among students

NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : organisatoriske rammer for NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : organisatoriske rammer for

I dette notatet kartlegges organiseringen av de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, med et særlig fokus på rammer og praksis på sosialtjenesteområdet. Problemstillingen som notatet belyser er følgende: Hva kjennetegner organiseringen av sosialtjenesten ved de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, og hvilke forskjeller og likheter kan identifiseres? Empirien for denne undersøkelsen er hovedsakelig intervjuer av ansatte og ledere ved de seks NAV kontorene; Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Skjåk og Lom. I tillegg anvendes ulike dokumenter som kan understøtte og supplere intervjudata. Funnene i undersøkelsen indikerer at NAV kontorenes sosialtjeneste organiseres forskjellig på tross av at kommunene på mange områder likner hverandre, og på tross av at NAV kontorene har hatt den samme overordnede ledelse fram til vår 2013. Kontorene skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som oppgaveportefølje, ressurser, kompetanse, arbeidsdeling, koordinering, sosialfaglig kompetanse og i hvordan kontorene samhandler med kommunene. Informanter rapporterer om forskjellig praksis og tenkemåter i saksbehandlingen på sosialtjenesteområdet mellom NAV kontorene. Kontorene har til felles at de har ambisjoner om å endre organisering og arbeidsmåte. Informantene uttrykker et ønske om en større grad av integrert samhandling mellom de ulike oppgaveområdene. Det viser seg imidlertid at det er utfordringer knyttet til å få gjennomført en slik organisering. Medarbeideres kompetanseprofiler, manglende mestringsfølelse, og fravær oppleves som hindringer for å få realisert den ønskede modellen. De fleste kontorene arbeider i henhold til en pragmatisk arbeidsdeling, som bestemmes av den situasjonen kontoret til enhver tid er i

NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : organisatoriske rammer for NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : organisatoriske rammer for

I dette notatet kartlegges organiseringen av de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, med et særlig fokus på rammer og praksis på sosialtjenesteområdet. Problemstillingen som notatet belyser er følgende: Hva kjennetegner organiseringen av sosialtjenesten ved de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, og hvilke forskjeller og likheter kan identifiseres? Empirien for denne undersøkelsen er hovedsakelig intervjuer av ansatte og ledere ved de seks NAV kontorene; Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Skjåk og Lom. I tillegg anvendes ulike dokumenter som kan understøtte og supplere intervjudata. Funnene i undersøkelsen indikerer at NAV kontorenes sosialtjeneste organiseres forskjellig på tross av at kommunene på mange områder likner hverandre, og på tross av at NAV kontorene har hatt den samme overordnede ledelse fram til vår 2013. Kontorene skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som oppgaveportefølje, ressurser, kompetanse, arbeidsdeling, koordinering, sosialfaglig kompetanse og i hvordan kontorene samhandler med kommunene. Informanter rapporterer om forskjellig praksis og tenkemåter i saksbehandlingen på sosialtjenesteområdet mellom NAV kontorene. Kontorene har til felles at de har ambisjoner om å endre organisering og arbeidsmåte. Informantene uttrykker et ønske om en større grad av integrert samhandling mellom de ulike oppgaveområdene. Det viser seg imidlertid at det er utfordringer knyttet til å få gjennomført en slik organisering. Medarbeideres kompetanseprofiler, manglende mestringsfølelse, og fravær oppleves som hindringer for å få realisert den ønskede modellen. De fleste kontorene arbeider i henhold til en pragmatisk arbeidsdeling, som bestemmes av den situasjonen kontoret til enhver tid er i

NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : organisatoriske rammer for NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal : organisatoriske rammer for

I dette notatet kartlegges organiseringen av de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, med et særlig fokus på rammer og praksis på sosialtjenesteområdet. Problemstillingen som notatet belyser er følgende: Hva kjennetegner organiseringen av sosialtjenesten ved de seks NAV kontorene i Nord Gudbrandsdal, og hvilke forskjeller og likheter kan identifiseres? Empirien for denne undersøkelsen er hovedsakelig intervjuer av ansatte og ledere ved de seks NAV kontorene; Dovre, Lesja, Sel, Vågå, Skjåk og Lom. I tillegg anvendes ulike dokumenter som kan understøtte og supplere intervjudata. Funnene i undersøkelsen indikerer at NAV kontorenes sosialtjeneste organiseres forskjellig på tross av at kommunene på mange områder likner hverandre, og på tross av at NAV kontorene har hatt den samme overordnede ledelse fram til vår 2013. Kontorene skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som oppgaveportefølje, ressurser, kompetanse, arbeidsdeling, koordinering, sosialfaglig kompetanse og i hvordan kontorene samhandler med kommunene. Informanter rapporterer om forskjellig praksis og tenkemåter i saksbehandlingen på sosialtjenesteområdet mellom NAV kontorene. Kontorene har til felles at de har ambisjoner om å endre organisering og arbeidsmåte. Informantene uttrykker et ønske om en større grad av integrert samhandling mellom de ulike oppgaveområdene. Det viser seg imidlertid at det er utfordringer knyttet til å få gjennomført en slik organisering. Medarbeideres kompetanseprofiler, manglende mestringsfølelse, og fravær oppleves som hindringer for å få realisert den ønskede modellen. De fleste kontorene arbeider i henhold til en pragmatisk arbeidsdeling, som bestemmes av den situasjonen kontoret til enhver tid er i

OL-94 og etterbruken

Høgskolen i Innlandet fikk i 2019 tilskudd fra Regionalt forskningsfond Innlandet til et kvalifiseringsprosjekt om olympiske ettervirkninger. Formålet var at høgskolen, i samarbeid med partnere i OL-relaterte selskaper og i forskningen, gjennom et forprosjekt skulle utrede mulighetene for en studie av virkninger av større idrettsarrangementer. Som en del av prosjektet har det blitt etablert samarbeid og kontakter med internasjonale forskningsmiljøer og praksisfeltet. En del av forprosjektet har vært å bidra til kunnskapsgrunnlaget for større studier gjennom en kartlegging av etterbruken etter OL-94. På grunn av unntakssituasjonen knyttet til covid-19 og en del utskiftinger i forskningsgruppa knyttet til prosjektet, har denne kartleggingen blitt noe forsinket. Mye av kartleggingsarbeidet som rapporteres her bygger på datainnsamling gjennomført i 2019/ første halvdel av 2020, supplert med noe informasjonsinnhenting høsten 2021. Intensjonen er at dette notatet, som gir en første oversikt over etterbrukssituasjonen på tvers av anlegg og arenakommuner, kan være til nytte for oppfølgende forskning på området. Vi takker alle samarbeidspartnere i prosjektet, og særlig ansatte ved lokale arrangørselskaper, kommuner, fylkeskommune og fylkesarkivet som alle har bidratt med nyttig informasjon. Takk også til to studentgrupper ved høgskolen som bidro til datainnsamlingen gjennom arbeidet med sine studentoppgaver. Forsker Eivind Meråk var med i prosjektgruppen mens han var ansatt ved ØF/høgskolen, og deler av kapittel 7 bygger på hans arbeid. Tor Arnesen ved ØF har bidratt med supplerende data og tilhørende kartillustrasjoner

Økonomisk sosialhjelp er mer enn stønadsutbetaling: Følgeevaluering av Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken (PROFH)

Høgskolen i Innlandet har gjennomført en følgeevaluering av «Prosjekt forsvarlige tjenester Hedmarken» (PROFH) gjennom hele 2019. I denne rapporten dokumenterer vi prosessen og erfaringer i prosjektet. PROFH er fase tre av samarbeidsprosjektet «Økte sosialhjelpsutgifter» som Nav Ringsaker, Nav Hamar, Nav Stange og Nav Løten har hatt siden 2014. Prosjektet er initiert av Ringsaker kommune og finansiert av Fylkesmannen i Hedmark. Hovedfunnene fra følgeevalueringen er at det var en entydig positiv innstilling til prosjektet fra både kommuneledelse, Nav-ledere og veiledere i de fire deltakende kommunene. Fra alle var det en forventning om at prosjektet kunne bidra til likere praksis og mer likeverdige tjenester både internt ved kontorene og i regionen, samt en effektivisering i form av tidsbruk totalt og iverksetting av egnende og målrettede aktiviteter og tiltak for brukere. Med andre ord var det en forventing om at prosjektet kan føre med seg positive effekter for både den ansatte, kontoret, regionen og brukerne. Forventningene til prosjektet erfares å være imøtekommet. Alle planlagte aktiviteter har vært gjennomført, og dette har bidratt til en praksisendring ved alle kontorene. Disse endringene har vist seg størst i siste halvdel av prosjektperioden

A one-off event and the construction of organizational identity: The case of the 2016 Lillehammer Youth Olympic Games Committee European Journal for Sport and Society

In this article, we investigate the organisational identity (OI) of the 2016 Lillehammer Youth Olympic Games Organising Committee (LYOGOC). Using OI theory, we scrutinised how the youth focus of the winter edition of the Youth Olympic Games (YOG) and the institutional environment of the International Olympic Committee (IOC) shaped LYOGOC’s identity. We conducted an interview with five leaders in a focus group after the games, as well as observations and interviews before, during, and after the games. We identified four core values in LOYGOC’s identity, which pair and balance each other: raw/awesome versus humble, and playful versus determined. These values were lived by internally and expressed externally to make the LYOGOC work within the institutional environment of the IOC and ‘the Olympic family’, local sport organisations, and communities, and to get the work done within LYOGOC. Moreover, doing things ‘the Norwegian way’ combined with the ‘local Olympic identity’ was important for LYOGOC’s leaders, for their work, and for the organisation’s identity