Aksjonsforskning og barns medvirkning med postmoderne blikk : Foucault og Derrida i barnehagen

Gjennom poststrukturelle perspektiver har jeg jobbet med aksjonsforskning sammen med en personalgruppe jeg er daglig leder for. Aksjonsforskningen er bygget opp rundt gruppas refleksjoner og kritiske gransking av egen praksis. Vi har utfordret egne holdninger og handlinger i forhold til barns medvirkning. Feministisk poststrukturalisme har åpnet opp for at jeg har kunnet utforske dikotomier som teori-praksis og forskeren-den som blir forsket på i et felt som er svært nær meg. Gjennom å se forskning som subjektiv og forskeren som et multipelt subjekt gikk jeg inn i forskningen med en tanke om at jeg ville gjøre aksjonsforskning ut fra et praktikerperspektiv. Min posisjon som forsker har endret seg underveis i prosessen, og det å omsette praksis og handlinger til akademisk tekst er for meg det tydeligste brytningspunktet. Aksjonene våre er bygget opp rundt dekonstruksjoner ut fra Derrida og Lenz-Taguchi, utviklingen av en egen kritisk stemme i forhold til praksis og blikk på diskurser og maktrelasjoner i forhold til Foucault. I forbindelse med aksjonene har gruppa snakket mye om hvilke syn på barn som ligger til grunn for handlingene våre, og på hvilke måter ulike syn speiler seg i praksis. Oppgaven innledes derfor med en del om hvilke syn vi har på barn, og hvilke kontekstuelle arenaer som virker inn på aksjonene våre. De kontekstuelle arenaene jeg har gått inn på er det nasjonale nivå, vitenskapsteoretiske perspektiver, syn på barn og forskningsstrategi. Gruppa har tatt utgangpunkt i videoopptak av egen praksis og jobbet videre med hva de selv legger i medvirkning, og hva medvirkning kan være i vår barnehage. Resultatene vi kommer frem til er kanskje ikke enestående for denne gruppa, men prosessen de har vært gjennom sier noe om hvordan vi kan jobbe frem tanker og ideer ved å knytte en eksisterende praksis opp mot teorier og verdier. Aksjonsforskning involverer følelser hos deltagerne. Jeg har derfor videreutviklet bildet av aksjonene som en spiral til å omtale dem som en loop. Avslutningsvis forsøker jeg å si noe om hva denne oppgaven har vekket hos meg av spørsmål og tanker om mulige veier videre. Blant annet berører jeg her tanken om hva norsk barnehagepedagogikk er og hva vi tenker at den bør og skal bli ut fra norsk tradisjon og påvirkninger fra andre deler av verden. Jeg forsøker også å trekke sammen tanker fra aksjonene rundt tid til refleksjon over egen praksis og å gå inn i ordet medvirkning i forhold til demokrati og individualitet.Through feminist poststructural perspectives this action research project was carried out together with a group of preschool teachers and assistants. This happened in the barnehage (preschool) where I am leader of all three units on a day to day basis. The action research deals with the reflections and critical analysis that the members of the group themselves did as these related to their own practice. As a research group of practitioners, we have tried to challenge our own sayings and doings as these regard children's participation in barnehagen (early childhood education). Feminist poststructuralism has opened up and given me the opportunities to explore dichotomies such as theory/practice and researcher/participants in research. All this has taken place in a field where I have my everyday professional life, which means the field is very close to me. Seeing research as subjective and the researcher as a multiple subject I began the action research thinking it would be practitioner-oriented. My positioning, however, and the way I looked at myself as a researcher, have both changed during the period of the project. The crucial point came when I was about to turn practice and the doings of actual people into academic writing and text. Our actions have been related by us to deconstructions inspired by Derrida and by Lenz-Taguchi. Additionally the project group people's development of their own critical voices has been articulated by them in meetings about their own everyday practice. Through me as the project leader this was linked to the study of power in a Foucauldian perspective, and explained in everyday language to the practitioners who are assistants and pedagogical leaders in their respective avdelinger (units) with the children. The members of the group have themselves re-thought different ways of considering what a child 'is' and can be, and how such different ideas can come into our daily practice. through videos of the everyday life in the preschool. Additionally we have looked into what children's participation means to us and what this might become in our place of work and play. What we have found may not be unique, but our processes and practices of being in this action research group inform us (and the wider field of practice and research, I hope) regarding how we can work with our own thoughts and ideas. These are related to practice and linked to theories about barnehagepedagogikk (preschool pedagogy) and values in this particular group. As action research involves emotions, that gave me the idea of developing the spirals of action research in earlier research, and making the spirals into a loop, as in a rollercoaster. Following the above I give readers of this oppgave (dissertation) an overview of the four contextual areas I now see as important to our action research project. These are (1) the national situation of Norwegian early childhood education, (2) vitenskaps-teoretiske perspektiver (perspectives to do with social science, knowledge and epistemology), (3)different ways of seeing children and (4)the research strategy of this action research. At the end of the dissertation I try to say what this work has trigged in me. I have many questions I would like to investigate further. These include: What is early childhood education pedagogy in Norway and what do we practitioner/researchers want it to become? How might we usefully reflect upon practice in today's preschool? What are our thoughts about participation, democracy and individuality as these apply to children and to practitioners in preschools?Master i barnehagepedagogik

Active learning here and now, but what about the future to come? Dramaturgical perspectives on the teacher role in meaning making processes

Artikkelen undersøker om et dramaturgisk perspektiv kan utvide forståelsen av aktiv læring i høyere utdanning.Både dramaturgen og lærerutdanneren har som arbeidsoppgave å aktivere et faglig innhold slik at handlinger,kommunikasjon, opplevelser og læring igangsettes hos deltagerne. Med utgangspunkt i fortellingsmontasjerutviklet fra dokumentasjon av egen undervisning, diskuterer vi hvordan et dramaturgisk perspektiv kan bidratil å analysere narrativene. Praksis ved og tenkning om studentlæring utfordres, og ideer om hvordan kunnskaps-prosesser oppstår i rommet mellom teori, praksis, lærer og student revitaliseres. Avslutningsvis diskuterer viimplikasjoner funnene kan ha for universitetspedagogikken, med særlig henblikk til betydningen av å forske påegen undervisningspraksis.Abstract This article examines whether a dramaturgical perspective can lead to a broader understanding of active learningin higher education. The pedagogical and practical task of both the dramaturge and the educator is to transferspecialist content into actions, communication, experiences and learning together with their audiences. Focusingon narratives from our own teaching praxis, we discuss whether or not there is potential in analysing these narrativesthrough the application of a dramaturgical vocabulary. Practices and conceptions of active learning are challengedand renewed at the same time as we revitalise ideas around how knowledge processes arise in the interspace betweentheory, practice, teacher and student. To conclude, we discuss the implications our findings might have foruniversity pedagogy, with a particular view to the importance of examining one own teaching practices.publishedVersio

Becoming clowns: How do digital technologies contribute to young children’s play?

Research concerning play and technology is largely aimed at expanding the knowledge of what technological play may be and, to a lesser extent, examines what happens to children's play when it encounters digital tools. To explore some of the complexity in play, this article elaborates on how Latour’s concepts of ‘translation’ and ‘inscription’ can make sense of a narrative from an early childhood setting. The article explores how to challenge ‘taken-forgranted knowledge’ and create different understandings of children’s play in technology-rich environments. Through a flattened ontology, the article considers how humans, non-humans and transcendental ideas relate to one another as equal forces; this allows for an understanding of play as located within and emerging from various networks. The discussion sheds light on how activation of material agents can lead us to look for differences and new spaces regarding play. Play and learning are no longer orchestrated by what is already known; rather, they become co-constructed when both the children and the material world have a say in constructing the ambiguity of play. Lastly, the discussion points to how early years practitioners need tools to challenge their assumptions of what play might become in the digital age

Refleksjoner og handlinger i barnehagens møter med teknologi. Sosio-materielle teorier som optikk for (re)konstruksjoner av barnehagepraksiser

Teknologi i ulike former har de siste årene blitt en del av norske barnehagers praksiser. Denne avhandlingens interesseområde er knyttet til hvilke muligheter for handling som ligger i barnehagepraksiser der teknologi opptrer, når teknologi blir sett som aktør på lik linje med mennesker. Prosjektets overordnede problemstilling er: Hvordan (re)konstrueres barnehagepraksiser i møter med teknologi? Selve problemstillingen er rettet mot barnehagens praksiser, men (re)konstruksjoner og multiple lesninger kommer til syne som et tilbakevendende tema både knyttet til barnehagens praksis, teoretisk posisjonering og posisjoneringen av forskersubjektet. Studien er etnografisk inspirert, styrt av ideen om at nye begreper og forståelser springer ut fra de utfordringene som til enhver tid ligger i et felt. Til tross for at det gjennom etnografisk inspirert feltarbeid hentes inn empirisk materiale fra barnehagepraksiser, så kan ikke avhandlingen sies å være empiridrevet. I stedet nærmer den seg feltet gjennom en abduktiv tilnærming. Aktør-nettverk-tenkning (ANT) brukes som teoretisk tilnærming til feltet. Den teoretiske inngangen legger til grunn en flat ontologi, hvor innholdet i praksisen vokser frem gjennom møter mellom teorier, praksiser, mennesker og ikke-mennesker. Med ANT som inspirasjon leses digital praksis gjennom ulike optikker. Linsene materialet leses gjennom har betydning for kunnskapen som konstrueres. Avhandlingen tilstreber gjennom sin sosio-materielle tilnærming til feltet en analytisk sensibilitet, ved å lete etter krefter som aktiverer handling i praksis. Avhandlingens bidrag til forskningsfeltet er tredelt. For det første tar teksten for seg teoretiske reiser og peker på hvordan møter med praksiser, tekster og overordnede ideer skaper bevegelser i forskerens blikk. For det andre undersøkes disse ulike blikkene ved å se dem som optiske linser. Fra å se hva tidligere forskning i feltet er kommet frem til, og hvilken ramme funn og svar er utviklet i, søker kappeteksten å vise at optikken og de optiske instrumentene har betydning for hva som trer frem av innsikter om gitte fenomener. Enkelte av disse elementene utdypes i avhandlingens tre artikler, som svarer på følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke kontekstuelle representasjoner har betydning for utvikling av digital praksis i barnehagen? 2. Hvordan kan digital praksis skrives frem som et dynamisk begrep som uttrykker en event i bevegelse heller enn et statisk innhold / essensen av noe? 3. Hvilke agentskap aktiveres i barnehage-nettverket når nettbrett tas i bruk i dokumentasjonsarbeidet? Avhandlingens tredje bidraget knyttes til samtidighet i flate ontologier og viser hvordan ANT muliggjør koblinger mellom ulike optiske instrumenter. Diffraksjon, refleksjon og refraksjon behandles i mange sammenhenger som linser forskeren må velge mellom eller foretrekke. Begrepene kan imidlertid forstås som ulike optikker eller verktøy for å undersøke et fenomen. Ideen om samtidighet gjør at de ulike optikkene alle kan settes i spill for å oppnå mangetydighet i materialet. Avhandlingen fokuserer i større grad på innsikter enn på funn. Det medfører at diskusjonene som løftes, er i stadig bevegelse og fungerer som begynnelser. Handlingskreftene som aktiveres når kunnskap materialiseres i barnehagepraksis, er sammenvevinger av kroppslige, språklige, teknologiske og uendelig mange andre elementer. Språk og handling opptrer med en samtidighet i refleksjonsprosesser som leder til at nye krefter aktiveres i praksis. Det ene kan ikke overordnes det andre i refleksjon

Digital literacy practices and pedagogical moments: Human and non-human intertwining in early childhood education

Various forms of digital devices have established themselves as resources within constructions of professional practices in early childhood education. This article is centred on the question of how we might rethink an example of digital practice based on a Foucauldian understanding of discourse and a rhizomatic understanding of digital practice through the actor network theory. The article puts forth several theoretical arguments to examine data illustrating recurring situations from an ethnographically inspired fieldwork in Norwegian kindergartens. Acknowledging how material agency destabilises human knowledge, the final section of the paper presents the Deleuzian concept of ‘event’ to examine some elements that evoke forces and actions in the network. The article argues that the potential of these forces can both open up pedagogy in relation to digital practices and challenge notions of agency when non-humans are understood as actors

Video som veiledningsgrunnlag

OsloMet Skriftserie-21-2, Video som veiledningsgrunnlag av Tove Lafton. ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-314-5 (trykt)/ISBN 978-82-8364-315-2 (online) &nbsp

Aksjonsforskning og barns medvirkning med postmoderne blikk : Foucault og Derrida i barnehagen

Gjennom poststrukturelle perspektiver har jeg jobbet med aksjonsforskning sammen med en personalgruppe jeg er daglig leder for. Aksjonsforskningen er bygget opp rundt gruppas refleksjoner og kritiske gransking av egen praksis. Vi har utfordret egne holdninger og handlinger i forhold til barns medvirkning. Feministisk poststrukturalisme har åpnet opp for at jeg har kunnet utforske dikotomier som teori-praksis og forskeren-den som blir forsket på i et felt som er svært nær meg. Gjennom å se forskning som subjektiv og forskeren som et multipelt subjekt gikk jeg inn i forskningen med en tanke om at jeg ville gjøre aksjonsforskning ut fra et praktikerperspektiv. Min posisjon som forsker har endret seg underveis i prosessen, og det å omsette praksis og handlinger til akademisk tekst er for meg det tydeligste brytningspunktet. Aksjonene våre er bygget opp rundt dekonstruksjoner ut fra Derrida og Lenz-Taguchi, utviklingen av en egen kritisk stemme i forhold til praksis og blikk på diskurser og maktrelasjoner i forhold til Foucault. I forbindelse med aksjonene har gruppa snakket mye om hvilke syn på barn som ligger til grunn for handlingene våre, og på hvilke måter ulike syn speiler seg i praksis. Oppgaven innledes derfor med en del om hvilke syn vi har på barn, og hvilke kontekstuelle arenaer som virker inn på aksjonene våre. De kontekstuelle arenaene jeg har gått inn på er det nasjonale nivå, vitenskapsteoretiske perspektiver, syn på barn og forskningsstrategi. Gruppa har tatt utgangpunkt i videoopptak av egen praksis og jobbet videre med hva de selv legger i medvirkning, og hva medvirkning kan være i vår barnehage. Resultatene vi kommer frem til er kanskje ikke enestående for denne gruppa, men prosessen de har vært gjennom sier noe om hvordan vi kan jobbe frem tanker og ideer ved å knytte en eksisterende praksis opp mot teorier og verdier. Aksjonsforskning involverer følelser hos deltagerne. Jeg har derfor videreutviklet bildet av aksjonene som en spiral til å omtale dem som en loop. Avslutningsvis forsøker jeg å si noe om hva denne oppgaven har vekket hos meg av spørsmål og tanker om mulige veier videre. Blant annet berører jeg her tanken om hva norsk barnehagepedagogikk er og hva vi tenker at den bør og skal bli ut fra norsk tradisjon og påvirkninger fra andre deler av verden. Jeg forsøker også å trekke sammen tanker fra aksjonene rundt tid til refleksjon over egen praksis og å gå inn i ordet medvirkning i forhold til demokrati og individualitet

Digital literacy practices and pedagogical moments: Human and non-human intertwining in early childhood education

Various forms of digital devices have established themselves as resources within constructions of professional practices in early childhood education. This article is centred on the question of how we might rethink an example of digital practice based on a Foucauldian understanding of discourse and a rhizomatic understanding of digital practice through the actor network theory. The article puts forth several theoretical arguments to examine data illustrating recurring situations from an ethnographically inspired fieldwork in Norwegian kindergartens. Acknowledging how material agency destabilises human knowledge, the final section of the paper presents the Deleuzian concept of ‘event’ to examine some elements that evoke forces and actions in the network. The article argues that the potential of these forces can both open up pedagogy in relation to digital practices and challenge notions of agency when non-humans are understood as actors

Studenters læringsutbytte i barnehagelærerutdanningen – en problematisering av erfaringslæringens plass

Artikkelen retter fokus mot begrepet erfaringslæring, for å undersøke studenters læringsutbytte i spenningsfeltet mellom teoretisk undervisning og praksis. Utdrag fra fokusgruppesamtaler, valgt ut gjennom tematisk analyse, danner utgangspunkt for å diskutere hvordan ulike innganger til begrepet erfaringslæring kan skape mulighetsrom i møter med studenter som har rik praksiserfaring fra barnehagefeltet. I artikkelens teoretiske landskap beveger forfatterne seg fra Dewey, via Biesta og til Latour, for å utdype begrepet erfaringslæring. Lærerutdannere og studenters ideer om erfaringslæring og barnehagen som læringsarena problematiseres i lys av hva og hvordan kunnskapsressurser aktiveres i ulike praksiser. Avslutningsvis løftes noen dilemmaer som kan være fruktbare å problematisere for lærerutdanningene selv, i deres arbeid med læringsutbytte