An efficient payment system is a collaborative effort

Speech by Executive Director Torbjørn Hægeland at Finance Norway’s Payments Conference, 10 November 2022.publishedVersio

Monopolistic competition, resource allocation and the effects of industrial policy

An indicator of allocation effects of industrial policy is derived from a theoretical framework of monopolistic competition. The indicator gives a qualitative picture of how industrial policy affects industry structure and resource allocation, it identifies the policy measures that work as industry assistance under various assumptions about underlying parameters, and it allows a consistent comparison of the assistance effects of different measures. Indicator calculations of industrial policy represent an efficient alternative to numerical general equilibrium analyses, especially in international comparisons. Illustrative indicator calculations of Norwegian industrial policy are presented. Keywords: Industry assistance, allocation effects, monopolistic competition, Norwa

Gir forskningsstøtte til næringslivet økt forskningsinnsats?

En lang rekke studier forsøker å estimere den såkalte addisjonaliteten til FoU-subsidier, det vil si i hvilken grad offentlig støtte til kommersiell forskning utløser eller fortrenger private investeringer. Dette er et viktig spørsmål fordi de fleste utviklede land bruker betydelige summer på å subsidiere næringslivsforskning og har ambisiøse vekstmål for de samlede forskningsinvesteringene. Det er imidlertid stor usikkerhet om hvor effektive slike subsidier er. Internasjonalt er det i ferd med å dannes en konsensus om at subsidier gjennom skattekredittordninger er mer effektive enn selektiv prosjektstøtte, men i Norge er prosjektstøtte etter søknad til Norges forskningsråd fortsatt det viktigste virkemidlet for store og FoU-tunge foretak. I denne artikkelen drøfter vi sentrale metodeproblemer knyttet til å estimere addisjonalitet og tar i bruk prosjektevalueringsdata fra Norges Forskningsråd for å løse ett spesifikt metodeproblem som har vært fremhevet i litteraturen. Dette problemet består i at man må forvente at foretak både søker om og får innvilget støtte til store prosjekter i år da de har forskningsideer av spesielt høy kvalitet. Med forskningsideer av spesielt høy kvalitet er det imidlertid sannsynlig at foretakene vil investere mer enn normalt også i fravær av offentlig støtte. Det vil lede til at addisjonaliteten overestimeres ved bruk av standard metoder. Ved å bruke prosjektevalueringsdata kan det være mulig å kontrollere for bedriftenes eget insentiv til å investere siden prosjektets bedriftsøkonomiske verdi er et av aspektene ved søknadene som blir vurdert av Forskningsrådets konsulenter. Noe overraskende finner vi at kontroll for bedriftsøkonomisk verdi har moderat effekt på addisjonalitetsestimatene. Selv om det er betydelige forskjeller mellom prosjekter og foretak i skåren på bedriftsøkonomisk verdi, finner vi at det er relativt liten forskjell fra år til år i den gjennomsnittlige bedriftsøkonomiske verdien av prosjektporteføljen innenfor samme foretak. Det ser derfor ut til at heterogenitet i det private insentivet til å investere i forskning i stor utstrekning absorberes av foretaksspesifikke faste effekter. Et annet metodeproblem vi utforsker er målestøy i FoU-dataene. Problemet er velkjent, men likevel lite påaktet i den internasjonale litteraturen. Dette skyldes trolig at ingen har hatt data som gjør det mulig å anslå omfanget. Vi har imidlertid både foretakenes egenrapporterte subsidier fra SSBs FoU-undersøkelser og Forskningsrådets subsidieutbetalinger slik disse er registrert i FORISS-databasen. Vi dokumenterer at det er svært dårlig samsvar mellom disse kildene. Det er i utgangspunktet ingen grunn til å tro at kvaliteten på de norske dataene er dårligere enn tilsvarende data fra andre land. Målestøy i subsidievariabelen vil normalt medføre at addisjonaliteten underestimeres. Vårt foretrukne estimat for addisjonaliteten knyttet til direktesubsidier fra Forskningsrådet til foretakssektoren er 1,275. Dette innebærer at én krone i tilskudd øker total FoU i foretakene med godt over en krone. Det offentlige tilskuddet ser derfor ikke ut til å fortrenge foretakenes egenfinansiering av FoU-investeringer. Punktestimatet tilsier tvert i mot at det virker mildt stimulerende. Estimatet er i tråd med tidligere litteratur, men i det øvre sjiktet sammenlignet med addisjonalitetsanslagene for tilsvarende støtteordninger i andre land. Med et standardavvik på 0,41 er imidlertid ikke estimatet signifikant forskjellig fra én, og gitt de metodiske utfordringene som er presentert ovenfor må resultatet tolkes med varsomhet. På bakgrunn av de omfattende måleproblemene vi har avdekket i subsidievariabelen, mener vi likevel at det er mer sannsynlig at vårt anslag for addisjonaliteten er for lavt enn for høyt

Et effektivt betalingssystem skapes i et samspill

Foredrag av Torbjørn Hægeland, direktør for avdeling for finansiell stabilitet, på Finans Norges betalingsformidlingskonferanse 10. november 2022.publishedVersio

Inntektsulikhet og avkastning av humankapital i Norge 1970-97

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Samfunnsøkonomenes Forening.Mange land har opplevd en til dels sterk økning i inntektsforskjeller og avkastning av utdanning de seneste to tiårene, men endringene i Norge har vært små. Den særnorske utviklingen kan sannsynligvis forklares med bakgrunn i institusjonelle forhold på arbeidsmarkedet og en svært sterk økning i tilbudet av høyt utdannet arbeidskraft. Artikkelen presenterer en dekomponering av endringer i ulikhet i arbeidsinntekt i Norge for perioden 1970-1997. Inntektsforskjellene ble sterkt redusert på 1970-tallet. På 1980-tallet opplevde man en videre sammenpressing i nedre del av lønnsfordelingen. På 1990-tallet var utviklingen stabil, men inntektsforskjellene økte innad i grupper med «like» lønnstakere

Downsizing as a sorting device : are low-productive workers more likely to leave downsizing firms?

Abstract: Employers cannot always displace workers at their own discretion. In many countries, Employment Protection Legislation (EPL) includes restrictions on laying off workers. This paper studies whether employers use downsizing events, where the rules for dismissal differ from the rules that apply for individual dismissal, to displace workers selectively. We investigate empirically whether workers with low expected productivity relative to co-workers face particularly high exit risks when establishments downsize. Our evidence is consistent with establishments using downsizings as a sorting device to terminate the employment of the least profitable workers who are protected against dismissal under normal times of operation. However, only a minor share of the displacements in downsizings may be attributed to opportunistic sorting by employers, suggesting that EPL may not be an important obstacle to firms’ firing of individual workers. Keywords: Downsizing, sickness absence, employment protectionThis paper has received financial support from the Norwegian Research Council (grants # 156032 and # 156110), the Ministry of Labour and Social Inclusion (Frisch project #1391), and is part of the research of the ESOP Centre at the Department of Economics, University of Oslo

Produksjon og ressursbruk innenfor høyere utdanning i Norge

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noHøyere utdanning gir økt arbeidsproduktivitet. Eksisterende nasjonalregnskapstall gir en svært mangelfull beskrivelse av både denne formen for produksjon og av ressursinnsatsen innenfor høyere utdanning i Norge. Formålet med artikkelen er å gi mer korrekte tall for disse størrelsene. Vårt utgangspunkt er at produktivitetseffekten av høyere utdanning kan avledes fra lønnsdata. Vi anslår bruttoproduktet innen høyere utdanning i 1995 til 53 milliarder, tilsvarende nær seks prosent av BNP i dette året. Vårt anslag er nær 6 ganger høyere enn det tilsvarende anslaget i nasjonalregnskapet på 8,9 milliarder kroner. For 1995 anslår vi den samlede ressursbruken i høyere utdanning til 39 milliarder kroner. Studentenes tidsbruk utgjør 25 milliarder av dette

Why children of college graduates outperform their schoolmates : a study of cousins and adoptees

There is massive cross-sectional evidence that children of more educated parents outperform their schoolmates on tests, grade repetition and in educational attainment. However, evidence for causal interpretation of this association is weak. Within a rich census level data set for Norway, we examine the causal relationship using two approaches for identification: cousins with twin parents and adopted children. In line with most of the literature, we find no effect of mothers’ education on children’s school performance using the children-of-twins approach. However, for adopted children, mother’s education has a positive effect, but only a third of the size of the effect found in biological relationships in adopting families. Carefully tracking the work experience of parents during offspring childhood, we find no support for the hypothesis that the small causal effects of parental education can be explained by detrimental effects of higher labour force participation among more educated mothers

Fører SkatteFUNN-ordningen til økt FoU-innsats? : Foreløpig rapport om innsatsaddisjonalitet

Et vesentlig formål med SkatteFUNN-ordningen er at den skal bidra til å øke FoU-investeringene i næringslivet. I en evaluering av ordningen vil derfor spørsmålet om innsatsaddisjonalitet veie svært tungt. Hvis ikke SkatteFUNN utløser mer FoU, hjelper det for eksempel lite at ordningen administreres på en effektiv og oversiktlig måte. I denne rapporten presenterer vi de første resultatene fra delprosjektet om innsatsaddisjonalitet innenfor SSBs evaluering av SkatteFUNN-ordningen. Siktemålet med delprosjektet om innsatsaddisjonalitet er å vurdere hvor mye ekstra FoU-innsats som utløses av at foretakene får støtte gjennom SkatteFUNN, enten i form av fradrag i skatt eller som tilskudd dersom foretaket ikke betaler skatt i det året som studeres. I denne rapporten, som benytter data for 2003, begrenser vi oss til å analysere den direkte addisjonaliteten. Mer detaljerte spørsmål, for eksempel knyttet til langsiktige effekter og eventuelle forskjeller mellom ulike foretak og ulike typer prosjekter vil først bli analysert i rapporten som kommer i 2007. Da har ordningen virket over en lengre peroide og vi vil ha et større datamateriale tilgjengelig. SkatteFUNN-ordningen er universell, dvs. den gjelder for alle typer foretak. Dette gjør den vanskelig å evaluere da effektmåling ideelt sett krever en sammenligningsgruppe som ikke har tilgang til ordningen. Innenfor SkatteFUNN kan FoU-utførende foretak maksimalt få fradrag for 8 millioner kroner i FoU-investeringer. Ordningen representerer derfor ikke et spesielt sterkt insentiv til å øke FoU-investeringene for foretak som allerede før ordningen ble innført hadde FoU-investeringer over denne grensen. Under visse forutsetninger kan dette brukes til å estimere effekten av ordningen. Vi finner at foretak som benytter ordningen har sterkere vekst i FoU-investeringene enn foretak som ikke benytter ordningen. Videre finner vi at foretak som i alle tidligere år har hatt en FoU-innsats under grensen for hva man maksimalt kan få fradrag for gjennom SkatteFUNN, har sterkere vekst i investeringene enn foretak som tidligere har vært over denne grensen. Dette er konsistent med at ordningen stimulerer foretakenes FoU-investeringer, og peker i samme retning som den internasjonale litteraturen på området. I denne tidlige fasen av evalueringsprosjektet vil vi imidlertid være svært tilbakeholdne med å trekke kausale konklusjoner fra de økonometriske analysene. Resultatene så langt "beviser" ikke at ordningen virker. Funnene kan være drevet av seleksjon med hensyn til hvilke foretak som benytter ordningen