Bacteriobiota and Chemical Changes during the Ripening of Traditional Fermented “Pirot ‘Ironed’ Sausage”

“Pirot ‘ironed’ sausage“ (Pis) is a traditional, fermented sausage, made from different types of meat (beef and chevon), without additives or starter cultures. The physical–chemical properties (pH, water activity, fats, moisture, and protein contents) were examined in the initial meat batter stuffing and during ripening. Total bacterial diversity was examined at different time points using both culturable (traditional) and non-culturable (NGS sequencing) approaches. During the ripening, a decrease in pH value, aw, and moisture content was observed, as well as an increase in protein and fat content. At least a two-fold significant decrease was noted for colorimetric values during the ripening period. The dominance of Proteobacteria and Firmicutes was observed in the non-culturable approach in all studied samples. During the ripening process, an increase in Firmicutes (from 33.5% to 63.5%) with a decrease in Proteobacteria (from 65.4% to 22.3%) was observed. The bacterial genera that were dominant throughout the ripening process were Lactobacillus, Photobacterium, Leuconostoc, Weissella, and Lactococcus, while Carnobacterium, Brochothrix, and Acinetobacter were found also, but in negligible abundance. Among the culturable bacteria, Latilactobacillus sakei (Lactobacillus sakei) and Leuconostoc mesenteoides were present in all stages of ripening. © 2023 by the authors

The Generalizability of Older Adult Self-Report (OASR) Syndromes of Psychopathology Across 20 Societies

OBJECTIVES: As the world population ages, psychiatrists will increasingly need instruments for measuring constructs of psychopathology that are generalizable to diverse elders. The study tested whether syndromes of co-occurring problems derived from self-ratings of psychopathology by US elders would fit self-ratings by elders in 19 other societies. METHODS/DESIGN: The Older Adult Self-Report (OASR) was completed by 12,826 60- to 102-year-olds in 19 societies from North and South America, Asia, and Eastern, Northern, Southern, and Western Europe, plus the US. Individual and multi-group confirmatory factor analyses (CFAs) tested the fit of the 7-syndrome OASR model, consisting of the Anxious/Depressed, Worries, Somatic Complaints, Functional Impairment, Memory/Cognition Problems, Thought Problems, and Irritable/Disinhibited syndromes. RESULTS: In individual CFAs, the primary model fit index showed good fit for all societies, while the secondary model fit indices showed acceptable to good fit. The items loaded strongly on their respective factors, with a median item loading of .63 across the 20 societies; and 98.7% of the loadings were statistically significant. In multi-group CFAs, 98% of items demonstrated approximate or full metric invariance. Fifteen percent of items demonstrated approximate or full scalar invariance and another 59% demonstrated scalar invariance across more than half of societies. CONCLUSIONS: The findings supported the generalizability of OASR syndromes across societies. The seven syndromes offer empirically-based clinical constructs that are relevant for elders of different backgrounds. They can be used to assess diverse elders, and as a taxonomic framework to facilitate communication, services, research and training in geriatric psychiatry. This article is protected by copyright. All rights reserved

Redesigning Work With a Lightweight Approach to Coordination Technology

Coordination of information and resources is central to efficient ward management. Tools to aid coordination include standardized procedures and paper lists and, more recently, electronic tools such as whiteboards and mobile solutions. This study reports on the experiences and effects of designing and implementing collaboration technology, and how the use of light-weight technology has enabled redesign of traditional work processes. The process followed the principles for user-centered development and is evaluated through observations and informal interviews of users and stakeholders. In addition to the expected changes in work processes, we found that short redesign cycles with heavy user involvement afforded by this technology enabled implementation of new ways of structuring and combining information that were not foreseen. This turned the Collaboration technology into a tool that also guided prioritization between tasks and contributed to the effects seen in use of resources, user satisfaction, and quality of treatment.Redesigning Work With a Lightweight Approach to Coordination TechnologyacceptedVersio

Ta imot kasteballene. Pasientforløp for alvorlig psykisk syke: Utfordringer i samhandling mellom oslobydeler og sykehus

Dette utviklingsprosjektet er gjennomført av fire toppledere, to fra spesialisthelsetjenesten og to fra kommunehelsetjenesten, som alle har ansvarsområde inne fagfeltet psykisk helse for innbyggere i Oslo kommune. Prosjektet er en del av nasjonalt topplederprogram for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten på Handelshøyskolen BI i perioden 2021-2022. Vi undersøkte hvordan bedre overgangene fra sykehus til bydel, og vis-a–versa, for innbyggere med alvorlig psykisk lidelse med behov for lengre døgninnleggelse i perioder. Vi ønsker å bedre både kvaliteten og organiseringen av pasientforløpet. Dette innebærer også at pasienten skal medvirke så mye som mulig og oppleve seg sett og ivaretatt. Ved bruk av trippel diamant metoden prøvde vi først å forstå problemet, deretter utforske løsninger og så teste dem ut. Vi har innhentet informasjon fra pasienter og ansatte, både fra bydeler i Oslo kommune og Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus, brukerrepresentanter, medstudenter og andre interessenter. Vi brukte blant annet faglige perspektiver som verdikonfigurasjoner, endrings- og grensearbeid og teori om samhandling og styring. Utfordringene vi har identifisert er knyttet til stor grad av konkurrerende grensearbeid og tradisjonelle verdiskapingsperspektiver. De ansatte i helsetjenesten opplever at arbeidet med de spesielt ressurskrevende pasienter i psykisk helsevern ofte innebærer utfordringer med overgangene og manglende informasjonstilgang, kontinuitet og helhetsperspektiv. Pasientene selv opplever manglende medvirkning, forståelse og involvering. Vi konkluderte med at tiltaket om videreutvikling av Prio-flyt-møter (PFM) med større fokus på hva som er viktig for pasienten kan være effektivt og gjennomførbart. PFM er en fast samhandlingsarena for pasientforløp mellom kommune og sykehus. Prinsippet er at hvis en part (for eksempel bydel eller DPS) har en konkret pasientsak som de har utfordringer med, kan den bringes inn til møtet. Sammen finner bydelen og DPSet den beste løsningen for alle parter. Saken kan følges opp i de påfølgende møtene for å høre hvordan det har gått, og gjøre eventuelle justeringer. Styring av disse samhandlingsprosessene og videre utvikling av PFM er mulig - til beste for fremtidig samhandling rundt pasientforløpene og for livene til de mest alvorlig psykisk syke

Utvikling og implementering av digital samhandling og oppgavestøtte på KAD. Et regionalt forsknings- og innovasjonsprosjekt

SamKAD-prosjektet har vært et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor i regi av Helseetaten i Oslo kommune. Gjennom forskning og innovasjon har målsettingen vært å utvikle samhandlingsløsninger til bruk i klinisk drift på KAD-sengeposter og legevakt som gir økt kvalitet i pasientbehandlingen, forbedret brukeropplevelse og en bedre bruk av ressurser i driften. Ansatte på KAD har sammen med forskere på SINTEF og i samarbeid med leverandørene Imatis AS og CSAM Health AS jobbet strukturert og målrettet med å utvikle nye arbeidsprosesser på KAD-sengepostene og legevakten. Gjennom bruk av ny, digital samhandlingsteknologi og ulike applikasjoner, er det utviklet løsninger som understøtter arbeidsprosesser og gir beslutningsstøtte til de ansatte. Det er oppnådd en tydelig forbedring når det gjelder pasientbehandling og pasientsikkerhet og en klar forbedring av arbeidsrutiner og arbeidsprosesser. Viktige læringspunkter er at innovasjonsprosesser krever engasjement, vilje og drivkrefter i organisasjonen. Innføring av nye og endrede arbeidsprosesser krever stor grad av involvering av ledere og ansatte, spesielt når det parallelt utvikles og tas i bruk nye, digitale arbeidsflater. Dette krever brukerinvolvering og systematisk oppfølging. Oppdragsgiver : Oslo kommune / Regionale forskningsfondpublishedVersio

Utvikling og implementering av digital samhandling og oppgavestøtte på KAD. Et regionalt forsknings- og innovasjonsprosjekt

SamKAD-prosjektet har vært et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor i regi av Helseetaten i Oslo kommune. Gjennom forskning og innovasjon har målsettingen vært å utvikle samhandlingsløsninger til bruk i klinisk drift på KAD-sengeposter og legevakt som gir økt kvalitet i pasientbehandlingen, forbedret brukeropplevelse og en bedre bruk av ressurser i driften. Ansatte på KAD har sammen med forskere på SINTEF og i samarbeid med leverandørene Imatis AS og CSAM Health AS jobbet strukturert og målrettet med å utvikle nye arbeidsprosesser på KAD-sengepostene og legevakten. Gjennom bruk av ny, digital samhandlingsteknologi og ulike applikasjoner, er det utviklet løsninger som understøtter arbeidsprosesser og gir beslutningsstøtte til de ansatte. Det er oppnådd en tydelig forbedring når det gjelder pasientbehandling og pasientsikkerhet og en klar forbedring av arbeidsrutiner og arbeidsprosesser. Viktige læringspunkter er at innovasjonsprosesser krever engasjement, vilje og drivkrefter i organisasjonen. Innføring av nye og endrede arbeidsprosesser krever stor grad av involvering av ledere og ansatte, spesielt når det parallelt utvikles og tas i bruk nye, digitale arbeidsflater. Dette krever brukerinvolvering og systematisk oppfølging. Oppdragsgiver : Oslo kommune / Regionale forskningsfond