«Vi blir en sånn utstøtt gruppe til slutt...» Røykeres syn på egen røyking og denormaliseringsstrategier i tobakkspolitikken

Denne antologien belyser røykeres syn på egen røyking. I tillegg belyses røykernes erfaringer med tobakkspolitikkens denormaliseringsstrategier. Innledningsvis i antologien gjøres det rede for hva vi forstår med denormalisering av røyking og røykere (definering av røyking som uønsket atferd), og hvordan ideen om denormalisering har preget mye av tobakkskontrollarbeidet i Norge og i vesten forøvrig. Rapporten presenterer så fem empiriske analyser basert på røykernes selvforståelse: Karl Erik Lund viser i sin artikkel «Røykernes motstand til nye tobakksforebyggende tiltak» at en stor andel av dagens røykere er sterkt imot flere røykebegrensninger, særlig salgsbegrensninger for sigaretter. Motstanden er noe mindre når det gjelder nye adgangsbegrensninger. Rikke Iren Tokles studie «Av-og-til-røyking – en dobbeltdistinksjon? Avstand fra både dagligrøyking og ‘streite’ ikke-røykere» får fram hvordan røyken inngår i det sosiale livet til urbane unge voksne, og hvordan av-og-til-røyking kan sees som uttrykk for motstand mot både avhengighetsperspektivet som assosieres med dagligrøykere og ikke-røykernes helsefokus. I Ola Røed Bilgreis artikkel «Forsvar og motstand: Etablerte røykeres nøytraliserings- og motstandsteknikker i et tobakksfiendtlig samfunn», er det forsvaret for egen atferd og den eksplisitte motstanden mot reguleringer og myndigheter som er i fokus. Forsvaret består av nøytraliseringsteknikker for å nedtone helseplager og risiko, slik at røykingen framstår som mer legitim og rasjonell for den enkelte, mens motstanden innebærer problematisering av restriksjoner som virkemiddel og av hva som egentlig er «god helse»

E-cigarette use in global digital youth culture : A qualitative study of the social practices and meaning of vaping among 15–20-year-olds in Denmark, Finland, and Norway

Background: The introduction of e-cigarettes on the tobacco market has brought new regulatory challenges, and particular concerns relate to e-cigarette uptake among young people. The aim of this study was to explore the use and social meaning of e-cigarettes among Nordic young people and to discuss this in the context of current legislation. Methods: Thirteen focus groups were conducted with 46 Danish, Finnish, and Norwegian young people (24 boys) with vaping experience aged 15–20 years (mean age 17 years). Results: Young people's vaping stood out as an inherently social practice that was commonly interlinked with experimental use patterns. Relative to smoking, vaping was seen as socially acceptable and less harmful to health. Product innovations like flavour additives and nicotine-free liquid options added to perceptions of low harm, and innovative device design features facilitated new and playful user practices. Finally, digital markets eased the young people's access to e-cigarettes, and the digital world also represented an arena for e-cigarette exposure and self-presentation. They commonly viewed vaping-related content in their social media feeds and also produced such content themselves. Conclusion: Young people's vaping is a social practice interwoven in contemporary digital and global youth culture. Transnational regulations are needed to support individual countries in preventing e-cigarette use and exposure among young people.publishedVersionPeer reviewe

Single, Dual, and Triple Use of Cigarettes, e-Cigarettes, and Snus among Adolescents in the Nordic Countries

New tobacco and nicotine products have emerged on the market in recent years. Most research has concerned only one product at a time, usually e-cigarettes, while little is known about the multiple use of tobacco and nicotine products among adolescents. We examined single, dual, and triple use of cigarettes, e-cigarettes, and snus among Nordic adolescents, using data of 15–16-year-olds (n = 16,125) from the European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD) collected in 2015 and 2019 from Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the Faroe Islands. Country-specific lifetime use of any of these products ranged between 40% and 50%, and current use between 17% and 31%. Cigarettes were the most common product in all countries except for Iceland, where e-cigarettes were remarkably more common. The proportion of dual and triple users was unexpectedly high among both experimental (24%–49%) and current users (31–42%). Triple use was less common than dual use. The users’ patterns varied somewhat between the countries, and Iceland differed substantially from the other countries, with a high proportion of single e-cigarette users. More knowledge on the patterns of multiple use of tobacco and nicotine products and on the potential risk and protective factors is needed for targeted intervention and prevention efforts.publishedVersionPeer reviewe

Varieties in vaper identitys in a Norwegian context

Background In this qualitative study, we analyze how users of e-cigarettes (vapers) articulate and express the meaning of vaping and their identity as vapers. Particular attention are drawn to how they understand their use in a Norwegian context, where use of snus is widespread, combustible cigarettes are denormalized, and perspectives on harm reduction within the tobacco control community are conflicting. Methods Semi-structured personal interviews with 32 vapers, strategically recruited (age, sex, soci.ec.status) to ensure coverage of different perspectives, and systematic observations of a Norwegian online vaping forum (< 12K members), are conducted to explore the complexity of identity-making processes for users of e-cigarettes. Results Majority of interviewed vapers perceived their use of e-cigarettes as a less harmful substitute for smoking. Analyzing personal interviews and observations on a virtual vaping forum we observed that their identities as vapers varies, and can be classified into three main groups: (I) Users who vape to replace cigarette smoking. (II) Users who (also) have vaping as a hobby and participate in a vape oriented subculture. In addition, (III) recreational users who switch between tobacco products (snus+) and who value the novelty of e-cigarettes in some occasions, but also are ambivalent in regard to identifying themselves as vapers because of what they see as the social meaning of use of e-cigarettes (addiction, hobby, activists). Conclusions This study provides new insight into the varieties of vaper identities in a context were also snus have a substantial marked share. They portray their vaping in various ways, but hold a shared understanding of use of e-cigarettes as harm reduction. The results are relevant to policy makers in order to understand how to address users and potential new users of e-cigarettes

Å røyke uten å være røyker : Av-og-til-røykeres fortellinger om å røyke

Røyking blir i dag ofte fremstilt som et fenomen forbeholdt marginaliserte grupper. Med utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets empiri om røykevaner beskriver Lund og Lund (2005) majoritetsrøykeren slik: «Den idealtypiske røyker er en middelaldrende, skilt Fremskrittspartivelger fra Nord-Norge med kort utdanning, lavt lønnet arbeid i industrien eller plassert utenfor arbeidsstyrken» (Lund og Lund, 2005.) Mye tyder på at av-og-til-røykerne ofte har andre kjennetegn. Samtidig som media og forskning forteller oss at røyking er på retur og forbeholdt de ressurssvake, synes det fortsatt å være svært mange i kulturmiljøer og akademia som tenner opp sigaretten i sosiale lag. Utenfor Litteraturhuset kan man hver kveld se en annen gruppe røykere enn den idealtypiske røykeren vi i dag får presentert. Røyking - slik den opptrer utenfor vernissasjer, i uteliv og populærkultur; synes fortsatt å være knyttet til begreper som nytelse og frihet. Vi har få studier av av-og-til-røyking. Jeg har derfor intervjuet av-og-til-røykere om egen røyking, samt om hvordan de ser på egen røyking i forhold til dagligrøyking. Sammen med teori om subkultur og identitet utgjør Bourdieus klasseteori og begreper om kapital, habitus og distinksjoner det teoretiske hovedverktøyet. Analysen er basert på kvalitative intervjusamtaler med ni av-og-til-røykere. Informantene er mellom 24-31 år, de har middelklassebakgrunn og har kreative yrker innenfor kunst og kultursfæren. Informantene må antas å være mer bevisst enn gjennomsnittet når det gjelder selvpresentasjon og identitet. Konteksten i kreative miljøer må også antas å innvirke på deltakernes syn og bruk av røyk. Forskningsspørsmålene er: Hvordan beskriver av-og-til-røykere egen røyking? Hvordan forteller og forstår informantene det å røyke av og til i forhold til det å røyke daglig? Hvilke betydning har informantenes tilhørighet i kultursfæren for deres av-og-til-røyking? Kan røyking ses som et uttrykk for noe annet når denne gruppen røyker? Det første analysekapitlet handler om hvordan av-og-til-røykerne beskriver egen røyking. Det tegner seg et mønster av regelstyrt og situasjonell røyking. Røykingen oppleves som legitim i bestemte situasjoner. «Festrøyken» er et gjennomgående tema. Det er akseptert å røyke i sammenheng med alkohol. Bruk av røyk og alkohol kan se ut til å ha samme funksjon som markør at det er tillatt å slippe kontrollen. Av-og-til-røykingen forstås av informantene som estetisk, sosial og rituell. Røykingen kan fungere som inngangsbillett til et fellesskap og som en anledning til å rullere i sosiale situasjoner. I tillegg forteller informantene at røykingen har en sanselig side, den representerer nytelse. Det andre analysekapitlet handler om identitet og distinksjoner. Av-og-til-røyking er det dét er ved å være forskjellig fra dagligrøyking. Informantene tillegger dagligrøykerne en rekke negative egenskaper, som mangel på kontroll, lavstatus og avhengighet. Gruppen jeg har intervjuet distingverer seg fra dagligrøykerne og fra de belastede arbeiderklasseverdiene som de tillegger denne gruppen. Selv hevder de å ha kontroll over røykingen. Samtidig preges intervjuene av selvmotsigelser og et ambivalent forhold til egen røyking. Informantene snakker om røyking og helseskader, men nøytraliserer det med at de kun røyker i bestemte situasjoner. Flere av informantene snakker også om det attraktive og «kule» ved å røyke. Kulturell kapital og informantenes posisjon i kulturfeltet kan kanskje gjøre informantene i stand til å legitimere og tilføre status til noe som i dag kan assosiere til lavstatus. Røykingens symbolske snuoperasjon er tema i tredje analysekapitel. Røyking kan ses som et uttrykk for noe annet når denne gruppen røyker. Røykingen til av-og-til-røykerne i oppgaven kan ikke bare ses som distingverende i forhold til stigmatiserte røykere og arbeiderklassen, men også som en opposisjon til streit middelklasse og helsefokus. Avslutningsvis i oppgaven diskuterer jeg hvorvidt informantgruppen representer en privilegert gruppe når det gjelder å styre oppfatningen av seg selv. Er det kreativ utforming som ligger til grunn for-av-og-til røykerne i denne oppgavens forståelse av egen røyking? Informantene forteller at de i perioder nærmest røyker fast, men klassifiserer seg likevel ikke som røykere. Slik informantene jeg har intervjuet forteller om av-og-til-røyking er dette et utbredt fenomen. Denne gruppen fremstiller røyking som noe attraktivt. Om det informantene forteller tegner et bilde av en trend i tiden, blir spørsmålet om denne gruppen kan tenkes å danne forbilde og rekruttere nye av-og-til-røykere. Kan av-og-til-røyking få konsekvenser i forholdt til forebygging av røyking i samfunnet? Jeg argumenterer for at kunnskap om av-og-til-røyking er viktig for å se hele "røykebildet"; og i forhold til fremtidig røyke reduserende arbeid

Norske avisers dekning av snus 2002-2011 - en innholdsanalyse

Omfanget av artikler om snus i norske aviser har økt noe i perioden 2002–2011, mest de første 5 årene. Størrelsen på de enkelte oppslagene har derimot vært stabil. Det er flest oppslag om snus i de største avisene med høyest opplag – det vil si riksaviser og store regionalaviser. Dette kan indikere at avisenes snusdebatt er mer nasjonal enn lokal. Samtidig er forekomsten av saker i Nordlys og Adresseavisen blant de høyeste i landet. Dette er regionsaviser i landsdelene med høyest andel snusbrukere. Når det gjelder journalistisk sjanger, er det vanligst at artikler om snus presenteres som nyhetssaker. Vi finner også en del reportasjer og feature-saker som omhandler snus. Temamessig er oppmerksomheten relativt likt fordelt på henholdsvis utbredelse av snusbruk, tobakkspolitikk, økonomi/marked og helse. Oppslag om snuspolitikk er ofte negative/kritiske, mens oppslag knyttet til økonomi ofte er positive. Helseoppslagene er som oftest negativt vinklet, eller de er balanserte. Oppslag om utbredelse av snusbruk har ingen tydelig skjevhet med hensyn til valør. De hyppigst forekommende aktørene/intervjuobjektene i oppslagene er forskere, kommenterende journalister, bransje (snusindustri), byråkrater og organisasjonsrepresentanter. Snusbransjen er primært representert i oppslag om økonomi og markedsforhold, politikere er hovedsakelig representert i oppslag om tiltak og restriksjoner, mens forskerne vanligvis uttaler seg om helseforhold. Snusbransjen er overrepresentert i oppslag med positiv valør og underrepresentert i oppslag med negativ valør. For representantene fra ulike tobakksrelaterte organisasjoner er forholdet motsatt: disse forekommer i større grad i de negativt vinklede oppslagene og sjeldnere i oppslag med positiv vinkel. Den kvalitative analysen kan sammenfattes på følgende måte: Innholdet i oppslagene peker mot at avisene skildrer en utvikling henimot normalisering av snus i det norske samfunnet. Varianter over de samme temaene går igjen gjennom hele tiårsperioden og avisene formidler «motstridende» budskap om helsefaren ved bruk av snus. Mediene ser ut til å spille en viktig rolle i markedsføringen av snus i et land som Norge med forbud mot tobakksreklame