Effect of Codend Design and Postponed Bleeding on Hemoglobin in Cod Fillets Caught by Bottom Trawl in the Barents Sea Demersal Fishery

publishedVersio

Effect of the T90-codend on the catch quality of cod (Gadus morhua) compared to the conventional codend configuration in the Barents Sea bottom trawl fishery

The aim of this study was to compare the catch quality of Northeast Atlantic cod (Gadus morhua) in the Barents Sea bottom trawl fishery caught using the conventional configuration (a sorting grid followed by a diamond mesh (T0) codend) and a T90° turned mesh codend (T90) without a grid. Twenty hauls were conducted, consisting of 10 hauls with the conventional configuration and 10 hauls with the T90-codend. The catch quality was assessed using the catch-damages-index (CDI) and a newly developed method using VIS/NIR hyperspectral imaging to estimate the residual blood abundances in the fish muscle. The probability of obtaining fish with no damage was 23.4% (CI: 16.3–31.1%) for cod captured by the conventional configuration, and 21.2% (CI: 15.4–27.2%) for cod captured by the T90-codend. The average blood abundance (in arbitrary unit) was 0.86 (CI: 0.85–0.87) for cod captured by the conventional configuration and 0.88 (CI: 0.87–0.88) for cod captured by the T90-codend. Catch quality of the hauls obtained using the two gears did not differ significantly in terms of catch damage or residual blood levels in the cod. Hence, this study demonstrated that T90-codends do not compromise catch quality compared to regular diamond meshed codends.publishedVersio

Evaluering av fangstskader ved bruk av hyperspektral avbildning

Metoden «Fangstskadeindeks» for sensorisk kvalitetsvurdering og registrering av ulike skader som kan oppstå på torsk under fangst og håndtering av torsk er tidkrevende. Det vil være en fordel om slik kvalitetsvurdering kan gjøres instrumentelt. De fleste av fangstskadene medfører bloduttredelser i muskelen, og en aktuell instrumentell metode kan derfor være hyperspektral avbildning som kan estimere blod i fisk. I dette arbeidet er det undersøkt om bilder og blodkonsentrasjoner frembragt fra hyperspektrale data fra sløyd og hodekappet (HG) fisk samsvarer med fangstskadevurderinger. Det er vist en sammenheng mellom den totale poengsummen og karakterene som er gitt for flere av parameterne i fangstskadeindeksen og blodmengden som er estimert fra modellering av hyperspektrale data fra sløyd og hodekappet (HG) fisk. Ved bruk av constrained spectral unmixing modellering får man gjennomsnittlig blodmengde i fisken, men man ser ikke blodskader nær svømmeblæra. Modellering av hyperspektrale data ved bruk av en ny analysemodell, et nevralt nettverk, synes bedre å vise blodflekker under skinn samt avdekke indre skader ved svømmeblæra. Det er imidlertid behov for ytterligere trening og testing av modellen for å validere resultatene i større skala.Evaluering av fangstskader ved bruk av hyperspektral avbildningpublishedVersio

Ultra-low temperature stunning

Hensikten med dette prosjektet var å teste og evaluere om ultra-kald temperatur (underkjølt saltlake) kan være en egnet metode for å bedøve fisk i forkant av slakting. I lakseindustrien brukes det i dag el-bedøving eller slag, og selv om begge metodene er effektive (virker raskt) så er feilprosenten såpass høy at optimalisering av gjeldende metoder eller vurdering av ny metode har blitt etterspurt. Saltlake kan underkjøles langt under vannets normale frysepunkt, og en mettet NaClløsning kan teoretisk holdes flytende til -21 C, men i praksis holdes stabil ved -18 C. Eksperimenter i dette prosjektet viser at små laks (< 500g) roes ned svært raskt når de plasseres i en slik løsning. Håndteringen av fisken i forkant forårsaket noe stress og gav tydelige stressreaksjoner hos fisken. Denne responsen forsvant raskt etter at fisken ble plassert i den underkjølte laken. Det ble gjort observasjoner i en 30 sekunders periode der fisken var eksponert for denne behandlingen. Observasjonene viste at noen fisk ble slått ut (mistet likevekt og sluttet å bevege seg), mens majoriteten av fisken framstod som døsig med svake muskel- og gjellelokkbevegelser. Det er derimot ikke klart stadfestet om, og i hvilken grad fisken bedøves som følge av ultra-kald lake. Hvis fisken opplever umiddelbart ubehag av behandlingen, ville akutt fluktrespons være en forventet adferd. Fraværet av slike responser er en indikasjon på at fisken ikke opplever mye ubehag, noe som videre underbygges av målinger av stresshormoner. Nivået av kortisol ble forhøyet ved transport, men det ble ikke påvist noe forhøyning ved ultra-kald behandling i 30 sekunder. Siden dagens krav til hurtig bedøvelse av oppdrettsfisk er streng (virketid < 0,5 s), så vil bedøvelse ved ultra-lav temperatur foreløpig ikke være et alternativ for denne industrien. Det er derimot aspekter ved denne metoden som virker å være lovende, men det anbefales at videre dokumentasjon først og fremst rettes mot små individer (arter som sild, skalldyr) med sikte å kunne tilby bedøvelse for villfangst.Bedøvelse ved ultra-lav temperatur – Faglig sluttrapportUltra-low temperature stunningpublishedVersio

Bedøvelse ved ultra-lav temperatur – Faglig sluttrapport

Hensikten med dette prosjektet var å teste og evaluere om ultra-kald temperatur (underkjølt saltlake) kan være en egnet metode for å bedøve fisk i forkant av slakting. I lakseindustrien brukes det i dag el-bedøving eller slag, og selv om begge metodene er effektive (virker raskt) så er feilprosenten såpass høy at optimalisering av gjeldende metoder eller vurdering av ny metode har blitt etterspurt. Saltlake kan underkjøles langt under vannets normale frysepunkt, og en mettet NaClløsning kan teoretisk holdes flytende til -21 C, men i praksis holdes stabil ved -18 C. Eksperimenter i dette prosjektet viser at små laks (< 500g) roes ned svært raskt når de plasseres i en slik løsning. Håndteringen av fisken i forkant forårsaket noe stress og gav tydelige stressreaksjoner hos fisken. Denne responsen forsvant raskt etter at fisken ble plassert i den underkjølte laken. Det ble gjort observasjoner i en 30 sekunders periode der fisken var eksponert for denne behandlingen. Observasjonene viste at noen fisk ble slått ut (mistet likevekt og sluttet å bevege seg), mens majoriteten av fisken framstod som døsig med svake muskel- og gjellelokkbevegelser. Det er derimot ikke klart stadfestet om, og i hvilken grad fisken bedøves som følge av ultra-kald lake. Hvis fisken opplever umiddelbart ubehag av behandlingen, ville akutt fluktrespons være en forventet adferd. Fraværet av slike responser er en indikasjon på at fisken ikke opplever mye ubehag, noe som videre underbygges av målinger av stresshormoner. Nivået av kortisol ble forhøyet ved transport, men det ble ikke påvist noe forhøyning ved ultra-kald behandling i 30 sekunder. Siden dagens krav til hurtig bedøvelse av oppdrettsfisk er streng (virketid < 0,5 s), så vil bedøvelse ved ultra-lav temperatur foreløpig ikke være et alternativ for denne industrien. Det er derimot aspekter ved denne metoden som virker å være lovende, men det anbefales at videre dokumentasjon først og fremst rettes mot små individer (arter som sild, skalldyr) med sikte å kunne tilby bedøvelse for villfangst

Fish quality in coastal cod fisheries, periodic quality assesssment 2014 through 2020

Fra 2015 har Norges Råfisklag gjennomført tilsyn med fiskekvalitetsforskriftens § 5, 6, 7 og 8 i Nord-Norge. Nofima har som et oppdrag fra Nærings- og Fiskeridepartementet gjennomført et følgeprosjekt som måler råstoffkvaliteten på torsk hvert år fra 2014 til 2020. Rapporten beskriver resultatene fra fangstskadeindeksmålinger som er gjennomført på torskefangster i kystflåten for perioden 2014 til 2020. Det gis også en kort gjennomgang av tilsyn utført av Mattilsynet og Norges Råfisklags kvalitets-tilsyn. Avslutningsvis gir rapporten en oppsummering av effekten av Norges Råfisklags kvalitetstilsyn og noen forslag til forbedringer. I gjennomgang av data fra den gjeldende perioden kan vi ikke påvise en allmenn kvantitativ forbedring av kvaliteten på torskefangstene, etter oppstarten av Norges Råfisklags kvalitetstilsyn. Vi ser imidlertid en kvalitetsforbedring for redskapene line og juksa. Mattilsynet viser til reduksjon i observerte lovbrudd i 3 av 4 kravpunkt. Resultatene fra Norges Råfisklags kvalitetstilsyn viser også forbedringer på enkelte målepunkt. Med utgangspunkt i metodikk og resultater er det likevel ikke holdepunkt for å knytte kvalitetsforbedringen direkte opp mot Norges Råfisklags kvalitetstilsyn. Ved levering av torsk er det per i dag liten grad av kvalitetssortering. I et slikt system er det da liten «naturlig læring» hos fartøy og landanlegg for å forbedre kvaliteten, som en ellers hadde erfart ved å få dårlig pris for dårlig kvalitet. Et kvalitetstilsyn som også veileder om kvalitet kan bidra til å endre holdninger, øke kunnskapen og endre praksis til det bedre for kvaliteten.Since 2015, Norges Råfisklag (The Norwegian Fishermen’s Sales Organization) has conducted regular inspections on fish quality, in accordance with the fish quality regulations' § 5, 6, 7 and 8. In parallel, Nofima has carried out a project to register and document fish quality every year from 2014 to 2020. The report summarizes results from registration of catch damages and quality status from the coastal fisheries. There is also a short summary of the findings from inspections carried out by the Norwegian Food Safety Authority and Råfisklaget. Although results are ambiguous, it is considered that focusing quality through inspections and provision of knowledge, is beneficial to change practices for the better of quality.publishedVersio

Fangstskaderegistrering 2014–2020 - Vurdering av kvalitetstilsyn i regi av Norges Råfisklag

Fra 2015 har Norges Råfisklag gjennomført tilsyn med fiskekvalitetsforskriftens § 5, 6, 7 og 8 i Nord-Norge. Nofima har som et oppdrag fra Nærings- og Fiskeridepartementet gjennomført et følgeprosjekt som måler råstoffkvaliteten på torsk hvert år fra 2014 til 2020. Rapporten beskriver resultatene fra fangstskadeindeksmålinger som er gjennomført på torskefangster i kystflåten for perioden 2014 til 2020. Det gis også en kort gjennomgang av tilsyn utført av Mattilsynet og Norges Råfisklags kvalitets-tilsyn. Avslutningsvis gir rapporten en oppsummering av effekten av Norges Råfisklags kvalitetstilsyn og noen forslag til forbedringer. I gjennomgang av data fra den gjeldende perioden kan vi ikke påvise en allmenn kvantitativ forbedring av kvaliteten på torskefangstene, etter oppstarten av Norges Råfisklags kvalitetstilsyn. Vi ser imidlertid en kvalitetsforbedring for redskapene line og juksa. Mattilsynet viser til reduksjon i observerte lovbrudd i 3 av 4 kravpunkt. Resultatene fra Norges Råfisklags kvalitetstilsyn viser også forbedringer på enkelte målepunkt. Med utgangspunkt i metodikk og resultater er det likevel ikke holdepunkt for å knytte kvalitetsforbedringen direkte opp mot Norges Råfisklags kvalitetstilsyn. Ved levering av torsk er det per i dag liten grad av kvalitetssortering. I et slikt system er det da liten «naturlig læring» hos fartøy og landanlegg for å forbedre kvaliteten, som en ellers hadde erfart ved å få dårlig pris for dårlig kvalitet. Et kvalitetstilsyn som også veileder om kvalitet kan bidra til å endre holdninger, øke kunnskapen og endre praksis til det bedre for kvaliteten

Quality of Cod from the Norwegian Coastal Fisheries

Nærings- og fiskeridepartementet kan pålegge fiskesalgslagene å ha tilsyn med kvaliteten. Fra 2015 har Norges Råfisklag drevet tilsyn med fiskekvalitetsforskriftens § 5, 6, 7 og 8 i Nord-Norge. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Nofima gjennomføre et følgeprosjekt som måler råstoffkvaliteten på torsk fra oppstart til 2017. Datagrunnlaget for evalueringen er målinger av kvalitetsfeil, fangstskadeindeksen; Markedsundersøkelser hos kjøpere i Frankrike, Tyskland, Polen og Norge; og tall fra Norges Råfisklag og Mattilsynet. Resultatene fra kvalitetsmålingene av fersk torsk fra kystflåten, fangstskadeindeksen, viste generelt ikke noen entydig endring i kvalitet fra 2014 til 2017. Markedsundersøkelsene viser en liten bedring i kvaliteten på torsk, og man er positiv til tiltak for å bedre kvaliteten. Tilbakemeldingen fra Norges Råfisklag var at tilsynet skapte oppmerksomhet rundt tema og at dette kunne gi holdningsendringer. Mattilsynet observerte en økning i regelverksbrudd, særlig for 2017. Nofima ser ikke en entydig kobling mellom oppstart av Råfisklagets tilsyn og hvordan kvaliteten er på torsken. Men tilsyn, informasjon og forskning vil være et viktig redskap i et langsiktig arbeid for å endre holdninger, kunnskap og praksis. Hvitfisknæringen bør ha fokus på å etablere kvalitetsvurdering av all fisk som leveres, slik at kvalitetstiltak kan benyttes i praksis, samt at fisken kan prises etter kvalitet.Quality of Cod from the Norwegian Coastal FisheriespublishedVersio

Rapport/Report 21/2016 – English summary

-Nofima har gjennom mange år arbeidet med problemstilling knyttet til råstoffkvalitet og konsekvens av redusert kvalitet. Det er vist hvordan råstoffets beskaffenhet får betydning for videre prosess og produkt, og også hvordan råstoffkvaliteten får betydning for økonomi og lønnsomhet i hvitfisksektoren. Registrering og dokumentasjon av råstoffkvalitet i kystflåten er over tid gjennomført og systematisert slik at det gir informasjon om status og svingninger i kvalitet fra år til år. Med grunnlag i kvalitetsregistreringene er det etablert en database for denne type data. Fra og med 2015 har Norges Råfisklag ført tilsyn med råstoffkvalitet som en prøveordning for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Tanken bak kvalitetstilsynet er på sikt å styrke verdiskapingen i torskesektoren og eventuelt å gjøre ordningen landsdekkende når en har fått erfaringer fra prøveordningen med kvalitetstilsyn. For å bidra til å vurdere effekt av ordningen vil resultatene av Nofimas kvalitetsregistrering sees i sammenheng med kvalitetsarbeidet utført av Råfisklaget. En sammenlikning av Nofimas målinger fra 2014 og fremover vil kunne si noe om det er endringer å spore på kvaliteten på torsken som leveres i kystfisket. Nofima gjør i tillegg til fangstskaderegistreringene spørreundersøkelser om kvalitet hos aktører i Norge og ute i markedet. Dette for å få et breiere grunnlag for å evaluere om ordningen gir bedre kvalitet på torsken og om denne forbedringen gir en effekt i markedet.The quality of fresh landed cod from Norwegian coastal fisheries has been known to vary according to season, harvesting tools and way of handling. Nofima has conducted a study over several years to assess and evaluate the quality of the raw material. This report summarizes the findings from the years 2014 and 2015, and also gives a brief introduction to the marketing perspective of this work

Quality of live-caught cod that dies in cages – The effect of retention times in seawater upon quality

I dette arbeidet er det vist at holdbarheten til både hel fisk og filet ble forkortet med to dager dersom fisken lå 24 i stedet for 10 timer i sjøvann etter død, selv ved de lave sjøvannstemperaturene som ble brukt i dette forsøket (+3,5°C). Det er grunn til å forvente at ved sjøtemperatur på 7−8 °C blir holdbarheten forkortet med ytterligere et par dager. Ved vurdering av hel fisk like etter opptak, hadde fisk som lå 24 eller 48 fisken i sjøen etter død mattere skinn og øyne, endret farge og sterkere lukt i gjellene enn gruppene som lå kortere tid i sjø, samt at de utviklet «Fiskeaktig, lett syrlig/dårlig lukt» (karakteren 2) i bukhulen allerede innen 5−6 dagers islagring. Like etter filetering var det små forskjeller mellom gruppene. Den videre utviklingen i filetindeks er relativt lik for fisk som er tatt opp av sjøen umiddelbart, eller 10 timer etter død, mens en forsinkelse av opptak til 24 eller 48 timer medfører raskere forringelse. Analyser viste at størrelsen på fisken signifikant påvirket flere av kvalitetsparameterne. Jo større fisk, jo mer skader og dårligere utblødning, samt kortere holdbarhet både som hel fisk og som filet. Sammen med kunnskapen om at stor snurrevadfanget torsk har betydelig økt skadefrekvens sammenlignet med mindre torsk (Tobiassen et al.,2021), viser det at det er behov for ytterligere undersøkelser av sammenhengen mellom fiskestørrelse, kvalitet og kvalitetsutvikling.Kvalitet på levendelevert torsk som dør i merd – Hvordan ulik oppholdstid i sjøvann etter død påvirker kvalitetenQuality of live-caught cod that dies in cages – The effect of retention times in seawater upon qualitypublishedVersio