Simulation-based skills training: a qualitative interview study exploring surgical trainees’ experience of stress

Introduction: Stress can affect the ability to acquire technical skills. Simulation-based training (SBT) courses allow surgical trainees to train their technical skills away from stressful clinical environments. Trainees’ subjective experiences of stress during SBT courses on laparoscopic surgery remains understudied. Here, we explored the subjective stress experiences of surgical trainees during mandatory laparoscopic SBT courses. We aimed to obtain a broader understanding of which factors of the simulation training the trainees perceived as eliciting stress. Methods: A qualitative study with semistructured individual interviews was undertaken to explore trainees’ subjective experiences of stress. Twenty surgical trainees participated while attending courses at a national training center for advanced laparoscopic surgery. Questions explored trainees’ stress experiences during the SBT courses with a focus on perceived stressors related to laparoscopic simulation training on two box-trainers and one virtual reality simulator. Interview data were analyzed using inductive, qualitative content analysis methods to identify codes, categories, and themes. Results: Findings indicated that trainees have a variety of stress experiences during laparoscopic SBT. Three main themes were identified to be related to stress experiences: simulation task requirements, psychomotor skill levels and internal pressures, with subcategories such as task difficulty and time requirements, unrealistic haptic feedback and realism of graphics, inconsistent and poor technical performance, and self-imposed pressures and socio-evaluative threats. Conclusions: Insights into surgical trainees’ experience of stress during laparoscopic SBT courses showed that some stress experiences were directly related to simulation training, while others were of psychological nature. The technical and efficiency requirements of simulation tasks elicited stress experiences among trainees with less laparoscopic experience and lower levels of psychomotor skills. Self-imposed pressures played an integral part in how trainees mobilized and performed during the courses, suggesting that levels of stress might enhance laparoscopic simulation performance. For course facilitators aiming at optimizing future laparoscopic SBT courses, attending to the realism, providing clarity about learning objectives, and having awareness of individual differences among trainees’ technical level when designing the simulation tasks, would be beneficial. Equally important to the laparoscopic SBT is to create a psychological safe learning space in order to reduce the internal pressures of trainees.publishedVersio

Forprosjekt: Sikker medisinering i hjemmet

Beskriver et forprosjekt som hadde til hensikt å etablere ett eller flere hovedprosjekt innen sikker medisinering i hjemmet.Denne rapporten utgjør sluttrapporten for forprosjektet "Sikker medisinering i hjemmet". Hovedmålsettingen med forprosjektet har vært å etablere ett eller flere hovedprosjekt innenfor området sikker medisinering i hjemmet, på bakgrunn av en grundig behovskartlegging og konseptutvikling. Rapporten beskriver behov og erfaringer som har kommet fram gjennom behovskartleggingen, kartlegging av teknologi, pilotering av løsning og utvikling av tjenesteforløp. Funnene belyser områder der det er potensiale for å øke sikkerheten i bruk av medisiner i hjemmet. Konsepter for ny multidosedispenser og tjenestemodell for medisinering er også skissert. Forprosjektet har innfridd målsettingen om etablering av hovedprosjekt. Med utgangspunkt i funn fra prosjektet, er tre ulike satsinger igangsatt. Disse er: 1) Utdanning av helsepersonell: "The Medical Home" er et nystartet, tverrfaglig forskningsprosjekt innenfor NFRs praksisVEL-program, og er et utspring fra forprosjektet. Med medisinering i hjemmet som case tar prosjektet tak i de nevnte velferdsteknologiske utfordringene ved å kombinere perspektiver og tilnærminger fra sykepleievitenskap, sosiologi, filosofi, ingeniørvitenskap og design. Det overordnede målet er å bygge kunnskap om og en bedre forståelse av utfordringene og mulighetene knyttet til innføring og bruk av teknologi for medisinering i hjemmet, på ulike nivåer og for ulike aktører, gitt mål om sikker og ressurseffektiv behandling og omsorg. 2) Utvikling av ny teknologi: Med utgangspunkt i forprosjektet har også initiativet Pi Medical blitt startet opp, for å arbeide videre med utvikling av en multidosedispenser. Målet med Pi er å gjøre det enklere og sikrere for brukere å styre medisineringen selv. Gjennom påminning, visuell oversikt og enkel bruk tilrettelegger Pi for at flere eldre kan styre egen medisinering lengre. Pi jobber nå med utvikling av prototyp for utprøving. 3) Utvikling av ny tjenestemodell: Med utgangspunkt i forprosjektet vil det også bli søkt videreføring til Regionalt forskingsfond, knyttet til regionale offentlige prosjekter innen tjenesteinnovasjon innenfor kommunale ansvarsområder. Målet er å utvikle et nytt kommunalt tjenestetilbud for oppfølging av brukere av reseptbelagte medisiner i hjemmet. Tjenestetilbudet vil kunne støttes med bruk av velferdsteknologi og vil resultere i en større trygghet for at riktig medisiner tas til riktig tid

Velferdsteknologi for økt fysisk aktivitet. Forebygging av sykdom og økt livskvalitet hos personer med kols. Kvalifiseringsprosjekt.

publishedVersio

Stress in surgical educational environments: a systematic review

Background The effects of stress on surgical residents and how stress management training can prepare residents to effectively manage stressful situations is a relevant topic. This systematic review aimed to analyze the literature regarding (1) the current stress monitoring tools and their use in surgical environments, (2) the current methods in surgical stress management training, and (3) how stress affects surgical performance. Methods A search strategy was implemented to retrieve relevant articles from Web of Science, Scopus, and PubMed. The 787 initially retrieved articles were reviewed for further evaluation according to the inclusion/exclusion criteria (Prospero registration number CRD42021252682). Results Sixty-one articles were included in the review. The stress monitoring methods found in the articles showed heart rate analysis as the most used monitoring tool for physiological parameters while the STAI-6 scale was preferred for psychological parameters. The stress management methods found in the articles were mental-, simulation- and feedback-based training, with the mental-based training showing clear positive effects on participants. The studies analyzing the effects of stress on surgical performance showed both negative and positive effects on technical and non-technical performance. Conclusions The impact of stress responses presents an important factor in surgical environments, affecting residents’ training and performance. This study identified the main methods used for monitoring stress parameters in surgical educational environments. The applied surgical stress management training methods were diverse and demonstrated positive effects on surgeons’ stress levels and performance. There were negative and positive effects of stress on surgical performance, although a collective pattern on their effects was not clear.publishedVersio

Forprosjekt: Sikker medisinering i hjemmet

Denne rapporten utgjør sluttrapporten for forprosjektet "Sikker medisinering i hjemmet". Hovedmålsettingen med forprosjektet har vært å etablere ett eller flere hovedprosjekt innenfor området sikker medisinering i hjemmet, på bakgrunn av en grundig behovskartlegging og konseptutvikling. Rapporten beskriver behov og erfaringer som har kommet fram gjennom behovskartleggingen, kartlegging av teknologi, pilotering av løsning og utvikling av tjenesteforløp. Funnene belyser områder der det er potensiale for å øke sikkerheten i bruk av medisiner i hjemmet. Konsepter for ny multidosedispenser og tjenestemodell for medisinering er også skissert. Forprosjektet har innfridd målsettingen om etablering av hovedprosjekt. Med utgangspunkt i funn fra prosjektet, er tre ulike satsinger igangsatt. Disse er: 1) Utdanning av helsepersonell: "The Medical Home" er et nystartet, tverrfaglig forskningsprosjekt innenfor NFRs praksisVEL-program, og er et utspring fra forprosjektet. Med medisinering i hjemmet som case tar prosjektet tak i de nevnte velferdsteknologiske utfordringene ved å kombinere perspektiver og tilnærminger fra sykepleievitenskap, sosiologi, filosofi, ingeniørvitenskap og design. Det overordnede målet er å bygge kunnskap om og en bedre forståelse av utfordringene og mulighetene knyttet til innføring og bruk av teknologi for medisinering i hjemmet, på ulike nivåer og for ulike aktører, gitt mål om sikker og ressurseffektiv behandling og omsorg. 2) Utvikling av ny teknologi: Med utgangspunkt i forprosjektet har også initiativet Pi Medical blitt startet opp, for å arbeide videre med utvikling av en multidosedispenser. Målet med Pi er å gjøre det enklere og sikrere for brukere å styre medisineringen selv. Gjennom påminning, visuell oversikt og enkel bruk tilrettelegger Pi for at flere eldre kan styre egen medisinering lengre. Pi jobber nå med utvikling av prototyp for utprøving. 3) Utvikling av ny tjenestemodell: Med utgangspunkt i forprosjektet vil det også bli søkt videreføring til Regionalt forskingsfond, knyttet til regionale offentlige prosjekter innen tjenesteinnovasjon innenfor kommunale ansvarsområder. Målet er å utvikle et nytt kommunalt tjenestetilbud for oppfølging av brukere av reseptbelagte medisiner i hjemmet. Tjenestetilbudet vil kunne støttes med bruk av velferdsteknologi og vil resultere i en større trygghet for at riktig medisiner tas til riktig tid

Kroppsnært tøy til forebygging av trykksår

publishedVersio

One-year trial of 12-hour shifts in a non-intensive care unit and an intensive care unit in a public hospital: a qualitative study of 24 nurses’ experiences

Download PDFPDF Qualitative research Research One-year trial of 12-hour shifts in a non-intensive care unit and an intensive care unit in a public hospital: a qualitative study of 24 nurses’ experiences Solveig Osborg Ose, Maria Suong Tjønnås, Silje Lill Kaspersen, Hilde Færevik Author affiliations Abstract Objectives The aim of this study was to provide recommendations to hospital owners and employee unions about developing efficient, sustainable and safe work-hour agreements. Employees at two clinics of a hospital, one a non-intensive care and the other a newborn intensive care unit (ICU), trialled 12-hour shifts on weekends for 1 year. Methods We systematically recorded the experiences of 24 nurses’ working 12-hour shifts, 16 in the medical unit and 8 in the ICU for 1 year. All were interviewed before, during and at the end of the trial period. The interview material was recorded, transcribed to text and coded systematically. Results The experiences of working 12-hour shifts differed considerably between participants, especially those in the ICU. Their individual experiences differed in terms of health consequences, effects on their family, appreciation of extra weekends off, perceived effects on patients and perceived work task flexibility. Conclusions The results indicate that individual preference for working 12-hour shifts is a function of own health situation, family situation, work load tolerance, degree of sleep problems, personality and other factors. If the goal is to recruit and retain nurses, nurses should be free to choose to work 12-hour shifts

Additional file 2 of Stress in surgical educational environments: a systematic review

Additional file 2: Table S2. The Cochrane bias test for the articles included in the review. The Cochrane bias test analysis of the reviewed articles

Additional file 3 of Stress in surgical educational environments: a systematic review

Additional file 3: Table S3. Characteristics of the studies, environment and training set-ups for monitoring stress parameters, measures of stress parameters and performance, results of intervention, and validation according to the Kirkpatrick level of evidence and Messick’s validity framework. The detailed evidence synthesis of the reviewed articles