Et arbeidsmarked for alle? Innvandreres innpass og stilling på det norske arbeidsmarkedet

-Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er relativt positiv, sett i lys av de siste års konjunktursvingninger og sammenlignet med situasjonen i flere andre europeiske land. Dette gjelder både for innvandrere generelt og befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper oppleves imidlertid det norske arbeidsmarkedet som en vanskelig arena integreringsmessig sett, både når det gjelder «å komme seg inn på, klore seg fast og komme seg videre» (Djuve 2006: 19). I denne kortfattede gjennomgangen har vi, ved bruk av tilgjengelige statistikk og forskning, illustrert at enkelte grupper innvandrere har en systematisk og vedvarende dårligere integrering på arbeidsmarkedet sammenlignet med andre innvandrergrupper og befolkningen for øvrig. Vi har til slutt sett på integrasjonspolitikk og arbeidsmarkedstiltak i et norsk perspektiv

Bosetting av enslige voksne flyktninger. Utfordringer og muligheter for rask og god bosetting

-Rapporten er skrevet for Husbanken, og kartlegger norske kommuners utfordringer for og strategier for raskere og bedre bosetting av enslige voksne flyktninger, med et særlig fokus på boligsituasjonen. Undersøkelsen bekrefter en rekke utfordringer knyttet til bosettingsarbeidet, blant annet manglende boligsosial planlegging, mangel på egnede boliger, uforutsigbarhet knyttet til familiegjenforening, sekundærflytting og et krevende integreringsarbeid. Mulige tiltak kan være aktiv bruk av boligsosiale handlingsplaner, opprettelse av tverrsektorielle "boligteam", bruk av det private boligmarkedet, samt bofellesskap som midlertidig boløsning i påvente av familiegjenforening eller fullføring av introduksjonsprogrammet

"Det hadde vært fint å få være med å velge". Brukerundersøkelse blant flyktninger i bofellesskap

-Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kartlegger flyktningers erfaringer med å bo i bofellesskap som førstegangs botilbud etter bosetting med offentlig hjelp. Vår undersøkelse viser at det ofte er store utfordringer med denne boformen og at mange etter hvert ønsker å flytte for seg selv. Utfordringene er blant annet knyttet til overgangen mellom mottak og kommune, behovet for privatliv, konflikter mellom beboerne i forhold til praktiske forhold og manglende oppfølging i bofellesskapet. Mulige tiltak for å få bofellesskap til å fungere kan blant annet være å se bofellesskap som en midlertidig løsning, sikre god informasjon, utarbeide husregler og gjennomføre månedlig oppfølging i bofellesskapene

Ansatte med flyktning- og innvandrerbakgrunn i asylmottak. Erfaringer fra statlige mottak for asylsøkere som drives av Hero Norge

-​Denne rapporten indikerer at det finnes en klar holdning i Hero Norges asylmottak om at ansatte med innvandrerbakgrunn bidrar til mottaksdriften på en positiv måte. Det store flertallet ansatte mener at det er mange fordeler ved å ha ansatte med innvandrerbakgrunn. Ansatte med innvandrerbakgrunn utgjør med sine migrasjonserfaringer, språkkunnskaper og erfaringer med å bo i mottak en klar ressurs på mottakene. De bidrar med tilleggsperspektiver i faglige samtaler og de er en berikelse for arbeidsmiljøet. Når det gjelder rekrutteringsaspektet i mangfoldsarbeidet gjenstår det å oppnå en mer balansert spredning på tvers av stillinger i mottakene. Denne rapporten viser at selv om ansatte med innvandrerbakgrunn er klart underrepresenterte i sentrale stillinger på mottakene, er det flere ansatte som er usikre eller negative til hvorvidt det bør være flere ansatte med innvandrerbakgrunn i disse stillingene. Våre funn tilsier at det er svært viktig å inkludere det mestringsorienterte fokuset i mangfoldsarbeidet som gjøres på mottakene, det vil si perspektivene som vil bidra til overbevise ansatte om at utfordringene som minoritetsansatte møter i hverdagen kan mestres. Dette fokuset vil bidra til at ansatte på en mer realistisk måte ser hva slags kompetanse som må til for at en skal kunne fungere i sentrale stillinger på mottakene

Utvikling av prosedyrer for individuelle utviklingsplaner og elevsamtaler: en aksjonsforskningsprosess for dokumentasjon av tilpasset opplæring

Oppgaven handler om hvordan en kan utvikle en metodikk for dokumentasjon av tilpasset opplæring gjennom en aksjonsforskningsprosess. Jeg har gjennom et år studert egen organisasjon med tanke på hvordan en kan komme fram til egnede prosedyrer for individuelle utviklingsplaner og elevsamtaler på ungdomstrinnet i Steinkjer kommune. De ansatte ved Steinkjer ungdomsskole har vært mine medforskere

Présentation du film Comancheria

L’artiste norvégienne Marthe Thorshaug montre des extraits de son film Comancheria, road movie sur les Indiens comanche vivant en Oklahoma (USA). Cette projection est pour elle une tentative d’attribuer à l’artiste le statut de « trickster ».Norwegian artist Marthe Thorshaug will show extracts from her film Comancheria, a ‘road movie’ starring the Comanche Indians in Oklahoma, USA. Thorshaug will talk about the film and about the artist as ‘trickster.

Central Bank Sentiment Analysis and Asset Prices : Using Machine Learning and Natural Language Processing to Conduct Sentiment Analysis for Predicting Stock Prices in a Norwegian Financial Context

This thesis seeks to investigate the relationship between text sentiment in central bank communication and stock market returns in a Norwegian context using a machine learning approach. We collect textual data from Norges Bank (the Norwegian Central Bank) consisting of monetary policy evaluations spanning the last 24 years and apply a multinomial inverse regression (MNIR) to create a positive and negative sentiment dictionary. For performance comparisons, we employ a set of naïve methods, one of which is developed by Kirkeby and Larsen (2021) and one developed by ourselves. Results indicate that there is no significant relationship between the sentiment of Norges Bank and stock returns at Oslo Børs (Oslo Stock Exchange) using test data. Out-of-sample, significant results were only found using a negative sentiment dictionary constructed by ourselves. Counterintuitively, these results indicate that a more negative sentiment leads to higher stock returns. We theorise that not finding significant results with the MNIR-dictionary can be contributed to a few factors. Loss of generality could explain parts of our results. Only using single terms to capture sentiment means that some significance might be lost in the process. We also discuss the possibility that our model mainly captures attributes in the financial landscape that leads to higher or lower stock returns, rather than capturing actual sentiment. Future research into this field using variations in data or methodology can be successful in further investigations of the relationship between central bank communication and asset prices.nhhma

Transition from «private commons» to «rural commons»

Allmenninger vil gjennom tiden forandre seg både med tanke på ressurser, bruksområde, utnyttelse m.m. Dette er også en av grunnpilarene i allmenningene gjennom utrykket «Tida og tilhøva». Begrepet tar for seg bruksretten i allmenningene, hvor innholdet og utøvelsen ikke er fast for evig og alltid. Den er derimot dynamisk og levende, og kan endre seg i forhold til skiftende tider. Oppgaven tar derfor utgangspunkt i utskiftningen av privatallmenninger, som ble kjøpt av bygdefolket og dermed ble bygdeallmenninger. Dette er en prosess som ble satt i gang ved Lov om skogvesenet av 22. juni 1863. Med denne loven besluttet myndighetene at privatallmenninger ikke lengre skulle være institusjoner. Oppgaven søker å belyse hvordan overgangen foregikk, og hvilke effekter utskiftningen hadde. Dette sammen med å se på hvorfor det fremdeles eksisterer privatallmenninger i Norge, og bakgrunnen for at disse ikke ble utskiftet. Det skal også undersøkes om utskiftningen hadde noe for seg, om den hadde positive ringvirkninger og om det bedret skogen innad i allmenningene. Dette blir undersøkt ved å ta utgangspunkt i følgende delproblemstillinger: • Delproblemstilling 1: Hvordan foregikk utskiftingen av privatallmenningene? • Delproblemstilling 2: Hvorfor ble ikke alle privatallmenningen utskiftet? • Delproblemstilling 3: Hvilken effekt hadde utskiftningen på allmenningene? • Delproblemstilling 4: Hadde pålegget om utskiftning noe for seg, og har det bedret skogen innad i allmenningen? I studiet blir det anvendt dokumentanalyse og sett på dokumenter og skriv som vil være med å belyse overgangen, hvilke effekter den hadde og hvordan overgangen ble gjennomført. Oppgaven vil også benytte caseundersøkelse ved at den ser på ni ulike allmenninger hvor tre av de er privatallmenninger, tre har gått gjennom utskiftningCommons has trough times changed both in resources, area of use, exploitation and more. That is the reason that one of the main pilars in commons is trough the expression «Tida og tillhøva». The term deals with the right of use in the commons, where the content and exercise is not permanent. Commons are therefore on the other hand dynamic and vibrant, and can change in realation to changing times. The task is therefore based on the liquidation of «private commons», which were bought by the villagers and therefore became rural commons. This is a process that was initiated by the law about «Skogvesenet» of 22nd of June 1863. In this law the authorities decided that «private commons» should no longer be insitutions. This thesis seeks to shed light on how the transition took place, and which effect the liquidation had. Along with also look at why there still are «private commons» in Norway, and the reason why these still exists. The thesis will also investigate whether the transition had a positive ripple and if the forest within he commons became better. This will be examined on the basis of the following subproblems: • How did the replacement of «private commons» take place? • Why did not all «private commons» get replaced» • What effect did the transition have on the commons? • Did the order for transition have any effect, and did it improve the forest inside the commons? The study uses document analysis and looks at documents and writings that will help to shed light on the transition, and what effects it had and how the transition was carried out. The thesis will also use a casestudy that looks at nine different commons.M-EI

Arbeidsinnvandring i økonomiske nedgangstider

Formålet med undersøkelsen har vært å avdekke og synliggjøre problemstillingene knyttet til arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene i EU som aktualiseres i brytningstiden mellom høy- og lav konjunktur i arbeidsmarkedet. Rapporten formidler en forventing om at en stor gruppe av disse arbeidsinnvandrerne ikke vil reise tilbake. Dette indikerer to bekymringer. Det ene er at mange arbeidsinnvandrere, grunnet nedgangstider, vil ende opp i det illegale arbeidsmarkedet. Det andre er at krisen vil føre til en segmentering av det legale arbeidsmarkedet der en stor gruppe arbeidsinnvandrere livnærer seg på deltidsjobber med dårlige vilkår