How do Musicians Experience Jamming with a Co-Creative “AI”?

This paper describes a study in which several musicians were invited to jam with an “AI agent”. Behind the scenes, the agent was actually a human keyboard player. In interviews about the experience, the musicians revealed that they had taken a different attitude to musical interaction than they normally do with human musicians. They had lower expectations to the musicality of the system, and therefore felt less constrained by musical rules. A perceived freedom from judgement allowed some of the musicians to feel less self-conscious about their own performance

Anmeldelser

n/

Mixed-initiative music making. Collective agency in interactive music systems

Sammendrag - Begrepet mixed-initiative (blandet initiativ) hentyder til brukergrensesnitt der både menneske og datamaskin bidrar proaktivt til en prosess. Et mixed-initiative kreativt brukergrensesnitt er samme prinsipp overført til domenet computational creativity support (datastøttet kreativitet), som for eksempel i digital musikkproduksjon eller elektronisk kunst. Tittelen «Mixed-Initiative Music Making» innebærer dermed en form for musikkskaping som plasserer menneske og maskin i en tett interaktiv sløyfe, og der begge påvirker hverandres bidrag. Improvisasjonsbasert kollektiv musikkskaping omtales ofte som «jamming». Denne avhandlingen fokuserer på jamming-orienterte tilnærminger til musikkskaping som drar nytte av den fremvoksende nyskapingen som skjer i gruppedynamikk. Forskningsspørsmålet er: Hvordan kan et mixed-initiative interaktivt musikksystem hjelpe musikere i den tidlige idemyldringsfasen av musikkskaping? Med et utgangspunkt i dynamisk systemteori har jeg tatt fatt på dette spørsmålet ved å bruke en Research through Design-tilnærming innenfor et metodologisk rammeverk med triangulering mellom teori, observasjon og design. Jeg har opprettholdt et fokus på kollektiv musikkskaping som aktivitet gjennom fire studier over en toårsperiode, der den gradvise utviklingen av et mixed-initiative interaktivt musikksystem har blitt informert av funn fra disse studiene. Den første studien var en fokusgruppe med musikere erfarne i kollektiv musikkskaping. Her var målet å etablere fellestrekk i musikksamspill og ideutvikling med tanke på gunstige konseptuelle rammeverk for påfølgende studier. Den andre studien var en case studie av to improviserende musikere som spilte et improvisert stykke musikk. De ble adskilt i to forskjellige rom, og kunne kun kommunisere via instrumentene eller gjennom forhåndsdefinerte beskjeder via en dataskjerm. Samspillet ble analysert i forhold til hvordan musikerne dynamisk konvergerte og divergerte, og på den måten skapte musikalsk progresjon. I den tredje studien ble flere musikere invitert til å jamme med en prototype av et interaktivt musikksystem. Uten at de var klare over det hadde de blitt rekruttert til en såkalt Wizard of Oz studie – bak fasaden var det et menneske på elektroniske tangenter som simulerte en data-musiker. Formålet med dette oppsettet var å skaffe empirisk data på hvordan musikere erfarer samskaping med en datamaskin før programmeringen av det interaktive systemet hadde blitt påbegynt. I den siste studien ble to forskjellige implementasjoner av et mixed-initiative interaktivt musikksystem utviklet til en komparativ studie, der avveining mellom brukerkontroll og system-autonomi var et grunnleggende premiss. Til sammen viser funn fra studiene at et mixed-initiative interaktivt musikksystem tilbyr musikere frihet fra å bli kritisk vurdert og frihet til å utforske sin egen kreativitet i relasjon til et ukjent aktørskap. Sosiale faktorer gjør denne typen friheter vanskelige å oppnå med andre musikere. Dermed kan det å spille med interaktive musikksystemer føre til andre typer musikksamspill enn man får til mellom mennesker. Det å akseptere maskinens estetikk kan føre til overraskende kreative resultater. Gjentakende eksponering til mixed-initiative interaktive musikksystemer kan bidra til å kultivere holdninger som er verdifulle for kollektiv musikkskaping generelt, som for eksempel det å opprettholde en prosessorientert tilnærming og akseptere tap av idemessig eierskap

Guds taushet – En forfatters troshistorie. Shûsaku Endôs søken etter Gud i den japanske "hengemyren»

Hvorfor tier Gud når mennesker forfølges? Hvordan ser historien ut fra de frafalnes side? Hva er det som skaper konflikt mellom kristen tro og Østens mentalitet? Er det sider av gudstroen som må gjennomtenkes på ny? Det er noen av de utfordringene som kommer til uttrykk i den japanske forfatteren Shōsaku Endōs gjennombruddsroman Chinmoku (1966, oversatt til engelsk som Silence, og til norsk som Taus himmel). Romanen gav Endō internasjonalt ry som en japansk Graham Greene. Bokens tema ble nylig aktualisert ved Martin Scorseses storfilm «Silence» som baserer seg på denne romanen

From Animosity to Dialogue: Vital Issues of the Buddhist-Christian Encounter in Japan

No abstract availabl

Making sensors make sense : challenges in the development of digital musical instruments

Despite the fact that digital technology has become an inevitable tool in music production and distribution during the course of the past few decades, live performers of digital musical instruments (DMIs) remain enigmatic to a majority of music audiences. A combination of instrument design issues, limits to the human cognitive system, and cultural constraints may all be contributing factors to these circumstances. This thesis presents a theoretical overview of some challenges in the development of DMIs, weighed against an empirical study based on qualitative research interviews with six DMI performers. Additionally, instrument types are categorized according to the order of separation between action and sound when performing with the instrument (incorporated, direct, mechanical, analog electronic and digital), and a hypothesis regarding the influence of instrument types on the music cognition of performers is tested