From Caledonian collapse to North Sea Rift: The extended history of a metamorphic core complex

Extensional systems evolve through different stages due to changes in the rheological state of the lithosphere. It is crucial to distinguish ductile structures formed before and during rifting, as both cases have important but contrasting bearings on the structural evolution. To address this issue, we present the illustrative ductile‐to‐brittle structural history of a metamorphic core complex (MCC) onshore and offshore western Norway. Combining geological field mapping with newly acquired 3‐D seismic reflection data, we correlate two distinct onshore basement units (BU1 and BU2) to corresponding offshore basement seismic facies (SF1 and SF2). Our interpretation reveals two 40 km wide domes (one onshore and one offshore), which both show characteristic kilometer‐scale, westward plunging upright folds. The gneiss domes fill antiformal culminations in the footwall of a >100 km long, shallowly west dipping, extensional detachment. Overlying Caledonian nappes and Devonian supradetachment basins occupy saddles of the hyperbolic detachment surface. Devonian collapse of the Caledonian orogen formed dome and detachment geometries. During North Sea rifting, brittle reactivation of the MCC resulted in complex fault patterns deviating from N‐S strike dominant at the eastern margin of the rift. Around 61°N, only minor N‐S faults (<100 m throw) cut through the core of the MCC. Major rift faults (≤5 km throw), on the other hand, reactivated the detachment and follow the steep flanks of the MCC. This highlights that inherited ductile structures can locally alter the orientation of brittle faults formed during rifting.publishedVersio

Wear and Migration of Highly Cross-Linked and Conventional Cemented Polyethylene Cups with Cobalt Chrome or Oxinium Femoral Heads: A Randomized Radiostereometric Study of 150 Patients

ABSTRACT: This randomized study was performed to compare wear and migration of five different cemented total hip joint articulations in 150 patients. The patients received either a Charnley femoral stem with a 22.2 mm head or a Spectron EF femoral stem with a 28 mm head. The Charnley articulated with a g-sterilized Charnley Ogee acetabular cup. The Spectron EF was used with either EtOsterilized non-cross-linked polyethylene (Reflection All-Poly) or highly cross-linked (Reflection All-Poly XLPE) cups, combined with either cobalt chrome (CoCr) or Oxinium femoral heads. The patients were followed with repeated RSA measurements for 2 years. After 2 years, the EtO-sterilized non-cross-linked Reflection All-Poly cups had more than four times higher proximal penetration than its highly cross-linked counterpart. Use of Oxinium femoral heads did not affect penetration at 2 years compared to heads made of CoCr. Further follow-up is needed to evaluate the benefits, if any, of Oxinium femoral heads in the clinical setting. The Charnley Ogee was not outperformed by the more recently introduced implants in our study. We conclude that this prostheses still represents a standard against which new implants can be measured. Osteolysis induced by wear debris of ultra-high molecular weight polyethylene (UHMWPE) is considered the most common cause for failure of total hip arthroplasties (THA). 1 Sterilization technique and UHMWPE quality are related to wear. 2 Sterilization with gamma irradiation in air breaks the polymer chains and generates free radicals. Free radicals may combine with each other creating cross-links between adjacent molecules, which reduces abrasive wear. However, they entail the disadvantage of oxidative degradation of polyethylene (PE) when exposed to the body&apos;s oxidative environment, which may lead to deterioration of mechanical properties. 3 To address the problem, sterilization methods in inert environments with ethylene oxide (EtO) or gas plasma were introduced. However, these methods do not have the benefits of cross-linking, and an earlier report showed increase in early in vivo wear after EtO sterilization. 4 Highly cross-linked polyethylenes (HXLPE) provides a considerable reduction of wear compared to conventional polyethylene (PE). Concerns of PE wear have also been addressed by introducing alternative femoral head materials. Oxidized zirconium (Oxinium, Smith &amp; Nephew) was introduced in the last decade for use in THA. Radiostereometric analysis (RSA) enables in vivo measurement of relative 3D motion in the range of 0.1 mm and 0.058. Due to its accuracy, few patients are needed to obtain satisfactory statistical power. With RSA the degree of migration during the first years after surgery correlates with the implant&apos;s longterm performance. We wanted to evaluate wear and migration patterns of the cemented highly cross-linked Reflection All-Poly XLPE cup and its non-irradiated counterpart, the cemented Reflection All-Poly cup, when articulating with either Oxinium or traditional cobalt chrome (CoCr) femoral heads (Smith &amp; Nephew). Our null hypothesis was that wear and migration were equal to the Charnley Ogee prostheses (DePuy Intl

A randomized study on migration of the Spectron EF and the Charnley flanged 40 cemented femoral components using radiostereometric analysis at 2 years

Background and purpose: We performed a randomized study to determine the migration patterns of the Spectron EF femoral stem and to compare them with those of the Charnley stem, which is regarded by many as the gold standard for comparison of implants due to its extensive documentation. Patients and methods: 150 patients with a mean age of 70 years were randomized, single-blinded, to receive either a cemented Charnley flanged 40 monoblock, stainless steel, vaquasheen surface femoral stem with a 22.2-mm head (n = 30) or a cemented Spectron EF modular, matte, straight, collared, cobalt-chrome femoral stem with a 28-mm femoral head and a roughened proximal third of the stem (n = 120). The patients were followed with repeated radiostereometric analysis for 2 years to assess migration. Results: At 2 years, stem retroversion was 2.3° and 0.7° (p < 0.001) and posterior translation was 0.44 mm and 0.17 mm (p = 0.002) for the Charnley group (n = 26) and the Spectron EF group (n = 74), respectively. Subsidence was 0.26 mm for the Charnley and 0.20 mm for the Spectron EF (p = 0.5). Interpretation: The Spectron EF femoral stem was more stable than the Charnley flanged 40 stem in our study when evaluated at 2 years. In a report from the Norwegian arthroplasty register, the Spectron EF stem had a higher revision rate due to aseptic loosening beyond 5 years than the Charnley. Initial stability is not invariably related to good long-term results. Our results emphasize the importance of prospective long-term follow-up of prosthetic implants in clinical trials and national registries and a stepwise introduction of implants

Orden og atferd i skolen : en analyse og vurdering av skolens verdigrunnlag og regler for orden og atferd i lys av dydsetiske perspektiver, og med vekt på Aristoteles' dydsetikk

Grunnlaget for oppgaven er å finne i mine erfaringer som lærer. Ved slutten av hvert semester samles lærere på samme årstrinn på skolen jeg arbeider, for å diskutere elevenes karakterer i orden og atferd. Slik loven sier, er det satt av tid til dette arbeidet fra rektor sin side. Målet for diskusjonen er å komme til en felles forståelse av hva som skal være normen for nedsatt karakter. Normale spørsmål som kommer opp er: Hvor mange anmerkninger skal til før en elev får nedsatt karakter? Hva er en alvorlig hendelse? Hvordan vil denne tilbakemeldingen virke på eleven? I luften ligger det et ønske fra lærerne sin side om klare, målbare kriterier for vurderingen. Er vurderingen et spørsmål om kvantitet og matematikk, hvor man teller opp og får et rettferdig resultat? Etter slike møter sitter jeg med en følelse av at jeg ikke egentlig vet hva som ligger i kriteriene for vurderingen og hvordan det hele skal tolkes. At det skal tas hensyn til elevens individuelle forutsetninger, gir vurderingen et subjektivt preg, hvor læreren som kjenner eleven best, oftest kommer med formildende omstendigheter. I diskusjonen brukes det mange begreper det ikke er konsensus om, slik som atferd, orden, dannelse, høflighet, holdninger. Når vår forståelseshorisont er forskjellig med tanke på livssyn, alder og miljø, fører dette til at innholdsforståelsen av begrepene varierer fra lærer til lærer. Denne variasjonen gjenspeiler også på hva vi har vektlagt i undervisning. Man ser med varierende alvorsgrad på om eleven kommer to minutter seint, ikke henger ytterplagg på rett sted, bruk av mobiltelefon i timen eller uønsket språkbruk. Man rekker ikke å ha fokus på alle aspekter i en skoletime der man også skal formidle en stor mengde kunnskap, så man velger hvor fokus ligger, og prioriteringen blir deretter. Vurderingsmøtene kommer i en tid da man har stort arbeidspress med tanke på dokumentasjon av terminkarakterer, rapportering av individuelle arbeidsplaner samt retting av heldagsprøver, noe som gjør at slike orden - og atferdsmøter bærer preg av hastverk, hvor man raser gjennom elevlistene uten en grundig refleksjon i vurderingsarbeidet. Det hele blir ofte en telling av anmerkninger uten at man ser på innhold eller hva man faktisk skal vurdere; elevens orden og atferd. 180 elever på 90 minutter sier sitt om tempo på denne vurderingen. Riktignok skal alle ha tenkt gjennom vurderingen av sine kontaktelever, men grundigheten og samstemtheten uteblir

Bestandsvurdering av viltressurser i Nordland fylke. Indikatorer for hjortevilt, småvilt og innlandsfisk

Fylkestinget i Nordland fylke vedtok i 2012, via Regional planstrategi for Nordland, at det skulle utarbeides en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland fylke etter plan- og byg-ningsloven kapitel 8. I januar 2015 ba Nordland fylkeskommune om tilbud på utarbeidelse av en bestandsvurdering som kan brukes som grunnlag for en bærekraftig forvaltning av hjortevilt, småvilt og innlandsfisk i Nordland fylke. Etter endt anbudsrunde ble NINA bedt om å utarbeide en rapport om kunnskapsgrunnlaget for bestander av elg, lirype, ørret og røye. Oppdraget inklu-derte også utarbeidelse av indikatorer som kan anvendes til bestandsvurderinger. Fylkeskom-munen ønsket i tillegg en begrenset vurdering av bestandsstørrelser for fjellrype, hare og hjort. På grunn av den store artsmessige spredningen falt det naturlig å dele rapporten i tre: 1) elg og hjort i Nordland fylke, 2) småviltbestander i Nordland fylke og 3) innlandsfiskebestander i Nord-land fylke. For å vurdere kondisjonen til elgbestandene anvender vi flere indikatorer hvorav sett elg pr. je-gerdag, kalverekruttering, kjønnsrater og slaktevekter er viktige parametere til dette formålet. Jegerobservasjonene som skaffer til veie datagrunnlaget for sett elg-indeksene er derfor et viktig forvaltningsverktøy. Jakta er i dag primært den faktoren som har størst innvirkning på elgbestan-denes struktur og størrelse. Elgbestandene blir derfor i stor grad et resultat av lokale beslutninger om hvilken bestandsutvikling de ønsker. Av ressursmessige årsaker omtales elgbestandene i forhold til 4 geografiske områder og ikke kommunevis, men de viktigste indikatortrendene er presentert i vedlegg slik at den enkelte kommune kan se utviklingen for "sin" elgbestand. Etter tusenårsskiftet har elgbestanden i Nordland fylke økt kraftig, og man har med stor grad av sannsynlighet aldri hatt mer elg i fylket. Til tross for denne bestandsøkningen synes tilstanden til elgbestanden i Nordland fylke å være rimelig god. Med slaktevekter på 66 kg for kalv og 137 kg for åringer har Nordland fylke noen av de høyeste slaktevektene i landet, bare slått av Troms og Hedmark. Dette tyder på at elgkyrne blir tidlig kjønnsmodne og produserer relativt mange tvil-lingkalver. At nær 60 % av kyrne har kalv og at omtrent 40 % av kalvførende kyr ble observert med tvillinger understreker denne antagelsen. Et tydelig trekk for hele fylket er at kjønnsraten synes å være stabilisert til mellom 1,5 og 2 kyr pr. okse etter tusenårsskiftet. Dette anses som en gunstig kjønnsfordeling. Selv om situasjonen for elgbestanden i Nordland fylke for tiden er god er det viktig å holde et øye med bestandstrender etter som det er en tendens til at indikator-verdiene for bestandsutviklingen i Nordland, som i landet for øvrig, er svakt fallende. Dette gjel-der først og fremst kalverekruttering og slaktevekter, men det er på ingen måte dramatiske end-ringer. Et interessant trekk her er at i de nordvestligste kommunene (Andøy, Øksnes, Bø, Sort-land og Hadsel), hvor det er nyetablerte elgbestander, så er denne fallende trenden knapt synbar eller helt fraværende. Man antar at mangel på kvalitetsfôr, som en følge av høyt beitetrykk grun-net tette bestander, er den viktigste årsaken til redusert kondisjon hos elg. Mye tyder derfor på at de nyetablerte elgbestandene i nordvest enda ikke har beitet ned vegetasjonen så mye at grensen for næringsstress er nådd. Forvaltningsmessig anbefales det derfor å holde bestanden på dagens nivå for å se om det er bærekraftig over tid. Dette vil gi mer erfaring med effektene av dagens bestandstetthet og derved gi et bedre beslutningsgrunnlag. hare, fjellrype, lirype, jaktstatistikk, taksering, aure, røye, bestands-tilstand, bestandstetthet, felling, sett elg, elg, hjort, bestandsindek-ser, slaktevekt, Nordland fylke, forvaltning, aure, røye© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Bestandsvurdering av viltressurser i Nordland fylke. Indikatorer for hjortevilt, småvilt og innlandsfisk

Fylkestinget i Nordland fylke vedtok i 2012, via Regional planstrategi for Nordland, at det skulle utarbeides en regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland fylke etter plan- og byg-ningsloven kapitel 8. I januar 2015 ba Nordland fylkeskommune om tilbud på utarbeidelse av en bestandsvurdering som kan brukes som grunnlag for en bærekraftig forvaltning av hjortevilt, småvilt og innlandsfisk i Nordland fylke. Etter endt anbudsrunde ble NINA bedt om å utarbeide en rapport om kunnskapsgrunnlaget for bestander av elg, lirype, ørret og røye. Oppdraget inklu-derte også utarbeidelse av indikatorer som kan anvendes til bestandsvurderinger. Fylkeskom-munen ønsket i tillegg en begrenset vurdering av bestandsstørrelser for fjellrype, hare og hjort. På grunn av den store artsmessige spredningen falt det naturlig å dele rapporten i tre: 1) elg og hjort i Nordland fylke, 2) småviltbestander i Nordland fylke og 3) innlandsfiskebestander i Nord-land fylke. For å vurdere kondisjonen til elgbestandene anvender vi flere indikatorer hvorav sett elg pr. je-gerdag, kalverekruttering, kjønnsrater og slaktevekter er viktige parametere til dette formålet. Jegerobservasjonene som skaffer til veie datagrunnlaget for sett elg-indeksene er derfor et viktig forvaltningsverktøy. Jakta er i dag primært den faktoren som har størst innvirkning på elgbestan-denes struktur og størrelse. Elgbestandene blir derfor i stor grad et resultat av lokale beslutninger om hvilken bestandsutvikling de ønsker. Av ressursmessige årsaker omtales elgbestandene i forhold til 4 geografiske områder og ikke kommunevis, men de viktigste indikatortrendene er presentert i vedlegg slik at den enkelte kommune kan se utviklingen for "sin" elgbestand. Etter tusenårsskiftet har elgbestanden i Nordland fylke økt kraftig, og man har med stor grad av sannsynlighet aldri hatt mer elg i fylket. Til tross for denne bestandsøkningen synes tilstanden til elgbestanden i Nordland fylke å være rimelig god. Med slaktevekter på 66 kg for kalv og 137 kg for åringer har Nordland fylke noen av de høyeste slaktevektene i landet, bare slått av Troms og Hedmark. Dette tyder på at elgkyrne blir tidlig kjønnsmodne og produserer relativt mange tvil-lingkalver. At nær 60 % av kyrne har kalv og at omtrent 40 % av kalvførende kyr ble observert med tvillinger understreker denne antagelsen. Et tydelig trekk for hele fylket er at kjønnsraten synes å være stabilisert til mellom 1,5 og 2 kyr pr. okse etter tusenårsskiftet. Dette anses som en gunstig kjønnsfordeling. Selv om situasjonen for elgbestanden i Nordland fylke for tiden er god er det viktig å holde et øye med bestandstrender etter som det er en tendens til at indikator-verdiene for bestandsutviklingen i Nordland, som i landet for øvrig, er svakt fallende. Dette gjel-der først og fremst kalverekruttering og slaktevekter, men det er på ingen måte dramatiske end-ringer. Et interessant trekk her er at i de nordvestligste kommunene (Andøy, Øksnes, Bø, Sort-land og Hadsel), hvor det er nyetablerte elgbestander, så er denne fallende trenden knapt synbar eller helt fraværende. Man antar at mangel på kvalitetsfôr, som en følge av høyt beitetrykk grun-net tette bestander, er den viktigste årsaken til redusert kondisjon hos elg. Mye tyder derfor på at de nyetablerte elgbestandene i nordvest enda ikke har beitet ned vegetasjonen så mye at grensen for næringsstress er nådd. Forvaltningsmessig anbefales det derfor å holde bestanden på dagens nivå for å se om det er bærekraftig over tid. Dette vil gi mer erfaring med effektene av dagens bestandstetthet og derved gi et bedre beslutningsgrunnlag. hare, fjellrype, lirype, jaktstatistikk, taksering, aure, røye, bestands-tilstand, bestandstetthet, felling, sett elg, elg, hjort, bestandsindek-ser, slaktevekt, Nordland fylke, forvaltning, aure, røye© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Biologisk mangfoldundersøkelse i Gråelvavassdraget i Skjelstadmark, Stjørdal kommune

Randi Saksgård, Terje Bongard, Bård G. Stokke, Geir Langelo og Gunnar Kristiansen 2020. Biologisk mangfoldundersøkelse i Gråelvavassdraget i Skjelstadmark, Stjørdal kommune. NINA Rapport 1829. Norsk institutt for naturforskning. Siden 1992 har det blitt gjennomført ulike sikringstiltak i og i tilknytning til Gråelvavassdraget for å forhindre leirras, og disse tiltakene pågår fortsatt i øvre del av Gråelva, og i Skjøla, ei sideelv til Gråelva. Denne rapporten gir en statusoppdatering for det biologiske mangfoldet i og langs Gråelva, Råelva, Bang-/Luddubekken, samt Lund-/ Hov-/Dalbekken øverst i Gråelva (Skjelstad-marka). Feltarbeidet ble utført i perioden mai 2019 til oktober 2019. Bunndyrundersøkelsene i Skjelstadmarka og Gråelva er gjennomført for å vurdere tilstanden for denne delen av biomangfoldet i vassdraget. Til sammen 36 sparkeprøver er tatt på 19 stasjoner vår og høst 2019. Resultatene viser at antall organismer per prøve er som forventet, men artsmangfoldet er mye lavere enn et teoretisk anslag over forventningssamfunn skulle tilsi. Viktige arter og grupper som burde vært registrert var fåtallige eller fraværende. Rekruttering, rekolonisering og etablering av registrerbare bestander av manglende arter vil sannsynligvis ta flere år. Elvesystemet er preget av landbrukspåvirkning og nedslamming, men potensialet for et artsrikt biomangfold er til stede. Ungfiskundersøkelsene i 2019 viser en klar dominans av laksunger i Gråelva, mens ørret domi-nerer i Råelva og de mindre bekkene i Skjelstadmarka. En sammenligning med tidligere ungfiskundersøkelser tyder også på en økning i tettheten av laksunger og spesielt årsyngel. Men siden dette er et enkelt år med data kan dette være noe tilfeldig. Habitatkartlegging og skjulmålinger kan tyde på mangel på skjul for eldre fiskeunger. Denne metoden fanger imidlertid ikke opp alle forhold angående skjul for fisk. Vannkvaliteten var med unntak av i de mindre sidebekkene god. Undersøkelsen tyder på at turbiditeten og innholdet av totalt fosfor har gått ned som følge av sikringstiltakene. Høyt innhold av totalt fosfor og nitrat ble registrert i de øvre områdene i Skjel-stadmarka og i Bang-Luddubekken. Forslag til oppfølging og tiltak for å øke fiskeproduksjonen er foreslått, slik som utlegging av gytehabitat (supplering av tiltak som er utført tidligere), utlegging av døde trær, etablering av kantskog der dette mangler, samt tiltak som kan begrense avrenning fra jordbruk og husholdning. Resultatene fra de ornitologiske undersøkelsene i 2019, og en sammenligning med funn gjort i 1993 indikerer at sikringsarbeidet av Gråelva som ble utført på 1990-tallet ikke har hatt noen merkbare negative effekter på fuglelivet i området. Antall arter og artssammensetningen har tilsynelatende ikke endret seg vesentlig i de to undersøkte områdene. Det ble registrert signifikant flere territorier i området Luddubekken-Kvålsbekken i 2019 enn i 1993, mens det ikke var noen signifikant forskjell mellom tidsperiodene i området nord for Mørsetbekken. Mange arter oppviste flere antall territorier i 2019 enn i 1993, og spesielt gjelder dette delområdene nærmest elva. Mest markant var dette for gransanger, rødstrupe, rødvingetrost og bokfink. For én art, gråtrosten, var det imidlertid motsatt. De iverksatte tiltakene med hensyn til å reetablere vegetasjon under sikringsarbeidet ved Råelva, Lundbekken, Hovbekken og Dalbekken anses å være positive for fuglelivet i området i den forstand at artssammensetning og tetthet ikke ser ut til å endres nevneverdig før og etter inngrep. Dette har kommet fram gjennom komparative undersøkelser før og etter anleggsarbeid ved Gråelva og Hofstadelva. Det er kartlagt vegetasjonsetablering, og naturtyper og rødlistearter er undersøkt langs Gråelva i Stjørdal etter sikringstiltak som er gjennomført siden 1990 tallet. Sikringsarbeidene har pågått frem til i dag. Det var etablert vegetasjon på ulike strekninger med ulik alder på sikringsanleggene. De eldste anleggene hadde vegetasjon nesten lik naturlig høgstaudeutforming, men med mindre variasjon og artsrikhet. De yngste anleggene hadde mindre dekning av vegetasjon, og avtagende dekning med yngre alder. Kulturmarks- og ugrasplanter forekom i stor grad på yngre anlegg spesielt der de lå tilgrensende landbruksarealer og ble intensivt beitet. Ugras- og kulturarter avtok med alderen på anleggene. Det ble avgrenset få verdifulle naturtyper slik som flomfastmark. Dette er trolig forårsaket av at sikringsanleggene er anlagt nært elva, og har bygget ned, låst og fjernet erosjonsprosesser som medvirker til dannelsen verdifulle naturtyper som rasskråninger, sump- og flomskogsmark. Ved å trekke tilbake anleggene i større avstand fra elva ville slike miljøer kunne blitt dannet i større grad. Rødlistearter og sjeldne arter (unntatt alm) ble ikke registrert, trolig fordi de er knyttet til livsmiljøer som er fjernet fra vassdraget på grunn av sikringstiltakene. Død ved har i svært liten grad, blitt dannet etter at anleggene ble bygget. Når det har gått lengre tid vil slike livsmiljøer kunne bli dannet. Det anbefales at utviklingen følges opp med en ny undersøkelse om noen år

Biologisk mangfoldundersøkelse i Gråelvavassdraget i Skjelstadmark, Stjørdal kommune

Randi Saksgård, Terje Bongard, Bård G. Stokke, Geir Langelo og Gunnar Kristiansen 2020. Biologisk mangfoldundersøkelse i Gråelvavassdraget i Skjelstadmark, Stjørdal kommune. NINA Rapport 1829. Norsk institutt for naturforskning. Siden 1992 har det blitt gjennomført ulike sikringstiltak i og i tilknytning til Gråelvavassdraget for å forhindre leirras, og disse tiltakene pågår fortsatt i øvre del av Gråelva, og i Skjøla, ei sideelv til Gråelva. Denne rapporten gir en statusoppdatering for det biologiske mangfoldet i og langs Gråelva, Råelva, Bang-/Luddubekken, samt Lund-/ Hov-/Dalbekken øverst i Gråelva (Skjelstad-marka). Feltarbeidet ble utført i perioden mai 2019 til oktober 2019. Bunndyrundersøkelsene i Skjelstadmarka og Gråelva er gjennomført for å vurdere tilstanden for denne delen av biomangfoldet i vassdraget. Til sammen 36 sparkeprøver er tatt på 19 stasjoner vår og høst 2019. Resultatene viser at antall organismer per prøve er som forventet, men artsmangfoldet er mye lavere enn et teoretisk anslag over forventningssamfunn skulle tilsi. Viktige arter og grupper som burde vært registrert var fåtallige eller fraværende. Rekruttering, rekolonisering og etablering av registrerbare bestander av manglende arter vil sannsynligvis ta flere år. Elvesystemet er preget av landbrukspåvirkning og nedslamming, men potensialet for et artsrikt biomangfold er til stede. Ungfiskundersøkelsene i 2019 viser en klar dominans av laksunger i Gråelva, mens ørret domi-nerer i Råelva og de mindre bekkene i Skjelstadmarka. En sammenligning med tidligere ungfiskundersøkelser tyder også på en økning i tettheten av laksunger og spesielt årsyngel. Men siden dette er et enkelt år med data kan dette være noe tilfeldig. Habitatkartlegging og skjulmålinger kan tyde på mangel på skjul for eldre fiskeunger. Denne metoden fanger imidlertid ikke opp alle forhold angående skjul for fisk. Vannkvaliteten var med unntak av i de mindre sidebekkene god. Undersøkelsen tyder på at turbiditeten og innholdet av totalt fosfor har gått ned som følge av sikringstiltakene. Høyt innhold av totalt fosfor og nitrat ble registrert i de øvre områdene i Skjel-stadmarka og i Bang-Luddubekken. Forslag til oppfølging og tiltak for å øke fiskeproduksjonen er foreslått, slik som utlegging av gytehabitat (supplering av tiltak som er utført tidligere), utlegging av døde trær, etablering av kantskog der dette mangler, samt tiltak som kan begrense avrenning fra jordbruk og husholdning. Resultatene fra de ornitologiske undersøkelsene i 2019, og en sammenligning med funn gjort i 1993 indikerer at sikringsarbeidet av Gråelva som ble utført på 1990-tallet ikke har hatt noen merkbare negative effekter på fuglelivet i området. Antall arter og artssammensetningen har tilsynelatende ikke endret seg vesentlig i de to undersøkte områdene. Det ble registrert signifikant flere territorier i området Luddubekken-Kvålsbekken i 2019 enn i 1993, mens det ikke var noen signifikant forskjell mellom tidsperiodene i området nord for Mørsetbekken. Mange arter oppviste flere antall territorier i 2019 enn i 1993, og spesielt gjelder dette delområdene nærmest elva. Mest markant var dette for gransanger, rødstrupe, rødvingetrost og bokfink. For én art, gråtrosten, var det imidlertid motsatt. De iverksatte tiltakene med hensyn til å reetablere vegetasjon under sikringsarbeidet ved Råelva, Lundbekken, Hovbekken og Dalbekken anses å være positive for fuglelivet i området i den forstand at artssammensetning og tetthet ikke ser ut til å endres nevneverdig før og etter inngrep. Dette har kommet fram gjennom komparative undersøkelser før og etter anleggsarbeid ved Gråelva og Hofstadelva. Det er kartlagt vegetasjonsetablering, og naturtyper og rødlistearter er undersøkt langs Gråelva i Stjørdal etter sikringstiltak som er gjennomført siden 1990 tallet. Sikringsarbeidene har pågått frem til i dag. Det var etablert vegetasjon på ulike strekninger med ulik alder på sikringsanleggene. De eldste anleggene hadde vegetasjon nesten lik naturlig høgstaudeutforming, men med mindre variasjon og artsrikhet. De yngste anleggene hadde mindre dekning av vegetasjon, og avtagende dekning med yngre alder. Kulturmarks- og ugrasplanter forekom i stor grad på yngre anlegg spesielt der de lå tilgrensende landbruksarealer og ble intensivt beitet. Ugras- og kulturarter avtok med alderen på anleggene. Det ble avgrenset få verdifulle naturtyper slik som flomfastmark. Dette er trolig forårsaket av at sikringsanleggene er anlagt nært elva, og har bygget ned, låst og fjernet erosjonsprosesser som medvirker til dannelsen verdifulle naturtyper som rasskråninger, sump- og flomskogsmark. Ved å trekke tilbake anleggene i større avstand fra elva ville slike miljøer kunne blitt dannet i større grad. Rødlistearter og sjeldne arter (unntatt alm) ble ikke registrert, trolig fordi de er knyttet til livsmiljøer som er fjernet fra vassdraget på grunn av sikringstiltakene. Død ved har i svært liten grad, blitt dannet etter at anleggene ble bygget. Når det har gått lengre tid vil slike livsmiljøer kunne bli dannet. Det anbefales at utviklingen følges opp med en ny undersøkelse om noen år

Koronakrisen og kultursektoren: endringer i aktivitet i mars og april 2020

Spredningen av Covid19 i befolkningen i Norge og andre land har ført til at etterspørselen etter tjenester som krever fysiske møter mellom folk har nærmest kollapset i løpet av få dager i midten av mars 2020. Markedet for kunst- og kulturtjenester som krever fysiske møter eller bruk av arealer der folk samles i større grupper (teater, konserter, kino, utstillinger, festivaler, konferanser etc.) har så å si forvunnet på kort tid. I noen bransjer, spesielt i musikkbransjen, har det dukket opp en rekke nye digitale løsninger for konserter og festivaler siden koronarestriksjonene kom. Museer har tilbudt gratis online omvisninger, og teatre har lagt ut utvalgte forestillinger. Disse nye digitale aktivitetene har primært vært gratis eller basert på donasjonsprinsippet; de har derfor i liten grad påvirket den samlede økonomien i sektoren. I dette notat foretar vi en grundig vurdering av hvordan korona-krisen har påvirket kultursektoren i Norge frem til utgangen av april 2020, med særlig fokus på effekten av de innskrenkende tiltakene. Dette er en vanskelig øvelse fordi det så langt ikke er samlet inn systematisk informasjon om hva næringen nå har av aktiviteter. Det aller meste av live-aktiviteter (musikk og scenekunst) og arena-institusjoner som kino, museer og biblioteker har stoppet mer eller mindre helt opp. I ukene fremover vil vi gjennomføre omfattende surveyundersøkelser for å styrke grunnlaget for å beskrive tilstanden i næringen, med særlig fokus på utsiktene fremover. I dette notatet benytter vi ulike typer informasjon som allerede eksisterer for å danne et første bilde av tilstanden i næringen, med fokus på inntektsutvikling. For å kunne vurdere effektene av de innskrenkende tiltakene som følge av Covid-19 må vi ha noe å vurdere inntektstapet opp mot. I rapporten «Kultursektorens økonomi i Norge 2018» har vi nylig kartlagt næringens økonomiske aktivitet. Total omsetning i kultursektoren, som her er avgrenset til bransjene musikk, scenekunst, bok, kunst1, museer og kulturarv, utgjorde 39 milliarder kroner i 2018. Det er grunn til å forvente at tallene for 2019 lå om lag 5 prosent høyere enn dette. Den 12. mars ble det innført omfattende nasjonale tiltak for å stoppe smittespredningen av koronaviruset. Regjeringen besluttet blant annet et forbud mot kultur- og idretts- og andre arrangementer med mer enn 500 deltakere, som vil gjelde frem til 31. august. 2 Et annet tiltak omfatter forbud mot reiser inn og ut av Norge for folk som ikke har oppholdstillatelse eller har en kritisk grunn for opphold i Norge. Dette rammer særlig konserter, festivaler og utstillinger. Det er allerede blitt gjennomført flere analyser som beskriver hvordan de innskrenkende krisetiltakene har rammet og vil ramme økonomien, herunder kultursektoren. Det er bred enighet i denne litteraturen om at kultursektoren, er blant næringene som rammes hardest av de innskrenkende tiltakene. Samtidig er analysene gjort på et tidspunkt der det fortsatt har vært for tidlig å kunne observere de fulle næringsmessige effektene av tiltakene. Vi oppsummerer kort de funnene som er gjort. Samtidig er det viktig å understreke at ulike metodiske framgangsmåter og næringsinndelinger bidrar til at funnene i de ulike analysene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare med våre funn. Vi presenterer noen foreløpige vurderinger av tilstanden i sektoren, blant annet med utgangspunkt i løpende indikatorer. Samlet for sektoren anslår vi nå at 36 prosent av inntektene har forsvunnet, men vi vil presisere at det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Det er også store forskjeller mellom de ulike bransjene. For musikk er fallet anslått til 50 prosent. For scenekunst er fallet 42 prosent, men inntektsfallet for bokbransjen er beregnet til 23 prosent. Det er med andre ord store variasjoner mellom bransjene i sektoren. Månedene mars og april er relativt rolige måneder for kultursektoren. Basert på anslåtte sesongvariasjoner anslår vi at kultursektoren i disse to månedene har mistet en omsetning på 1,5 mrd kroner