Forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter

Regjeringen ønsker å prioritere kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. En marin faggruppe ble nedsatt for å operasjonalisere kriteriene og bruke disse til å velge ut forvaltningsrelevant marin natur ved bruk av NiN-systemet.publishedVersio

Six pelagic seabird species of the North Atlantic engage in a fly-and-forage strategy during their migratory movements

Bird migration is commonly defined as a seasonal movement between breeding and non-breeding grounds. It generally involves relatively straight and directed large-scale movements, with a latitudinal change, and specific daily activity patterns comprising less or no foraging and more traveling time. Our main objective was to describe how this general definition applies to seabirds. We investigated migration characteristics of 6 pelagic seabird species (little auk Alle alle, Atlantic puffin Fratercula arctica, common guillemot Uria aalge, Brünnich’s guillemot U. lomvia, black-legged kittiwake Rissa tridactyla and northern fulmars Fulmarus glacialis). We analysed an extensive geolocator positional and saltwater immersion dataset from 29 colonies in the North-East Atlantic and across several years (2008-2019). We used a novel method to identify active migration periods based on segmentation of time series of track characteristics (latitude, longitude, net-squared displacement). Additionally, we used the saltwater immersion data of geolocators to infer bird activity. We found that the 6 species had, on average, 3 to 4 migration periods and 2 to 3 distinct stationary areas during the non-breeding season. On average, seabirds spent the winter at lower latitudes than their breeding colonies and followed specific migration routes rather than non-directionally dispersing from their colonies. Differences in daily activity patterns were small between migratory and stationary periods, suggesting that all species continued to forage and rest while migrating, engaging in a ‘fly-and-forage’ migratory strategy. We thereby demonstrate the importance of habitats visited during seabird migrations as those that are not just flown over, but which may be important for re-fuelling.publishedVersio

Sjøfugl i Barentshavet med fokus på bestander som kan berøres av aktivitet på Wistingfeltet. Kunnskapsstatus basert på arbeidet i nøkkellokalitetene til SEAPOP

Systad, G.H.R. 2022. Sjøfugl i Barentshavet med fokus på bestander som kan berøres av aktivitet på Wistingfeltet. Kunnskapsstatus basert på arbeidet i nøkkellokalitetene til SEAPOP. NINA Rapport 2088. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer et sammendrag av livshistorietrekk for arter som følges av SEAPOP-programmet relatert til Wistingfeltet i Barentshavet. Bestandsstatus, hekkesuksess og voksenoverlevelse dekkes for de artene og koloniene der slike data er samlet inn i regi av SEAPOP. I tillegg vises kart over utbredelse basert på GLS-loggere på et utvalg arter fra en del av de samme koloniene. Svømmetrekket for lomvi fra Bjørnøya og østover behandles i et eget underkapittel. Generelt brukes Barentshavet av en rekke arter og bestander som både hekker lokalt og i andre deler av Nord-Atlanteren

Potensielle konflikter med fugl i forbindelse med arealplan for næringspark ved Kristiansund Lufthavn - Risikovurdering av tiltak

Systad, G.H.R. 2023. Potensielle konflikter med fugl i forbindelse med arealplan for næringspark ved Kristiansund Lufthavn - Risikovurdering av tiltak. NINA Rapport 2320. Norsk institutt for naturforskning NINA har tatt på seg å belyse konsekvenser av etablering av næringspark inkludert sirkulærpark med avfallshåndtering ved Kristiansand lufthavn. Sirkulærparken omfatter en gjenvinningsstasjon der kundene leverer sortert avfall. Organisk avfall fra fiskeindustrien leveres ikke her, det samme gjelder slakteavfall. Konflikter mellom fugl og luftfart er vurdert ut fra eksisterende observasjoner i området. Vi går ikke inn på konsekvenser for naturmiljøet i området som bygges ut, eller eventuelle effekter på nærliggende verneområder. Rapporten omhandler faktorer som kan ha betydning for endringer i risiko for kollisjoner med fugl knyttet opp mot flytrafikk ved lufthavnen. Spesielt to faktorer er viktige i denne sammenhengen: Fuglenes bruk av takene i Næringsparken for rasting og hekking, og tiltrekningsfaktoren håndtering av avfall kan ha på kråke- og måkefugl. Sirkulærparken skal være lukket og det forventes derfor lav risiko i forhold til avfallshåndteringen i anlegget som er planlagt. Det må legges vekt på design av tak som ikke gjør det attraktivt for takhekkende måker å slå seg til i Næringsparken. Så lenge disse faktorene tas hensyn til, regnes ikke risikoen å øke nevneverdig på grunn av den planlagte næringsparken

Sjøfugl i Barentshavet med fokus på bestander som kan berøres av aktivitet på Wistingfeltet. Kunnskapsstatus basert på arbeidet i nøkkellokalitetene til SEAPOP

Systad, G.H.R. 2022. Sjøfugl i Barentshavet med fokus på bestander som kan berøres av aktivitet på Wistingfeltet. Kunnskapsstatus basert på arbeidet i nøkkellokalitetene til SEAPOP. NINA Rapport 2088. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer et sammendrag av livshistorietrekk for arter som følges av SEAPOP-programmet relatert til Wistingfeltet i Barentshavet. Bestandsstatus, hekkesuksess og voksenoverlevelse dekkes for de artene og koloniene der slike data er samlet inn i regi av SEAPOP. I tillegg vises kart over utbredelse basert på GLS-loggere på et utvalg arter fra en del av de samme koloniene. Svømmetrekket for lomvi fra Bjørnøya og østover behandles i et eget underkapittel. Generelt brukes Barentshavet av en rekke arter og bestander som både hekker lokalt og i andre deler av Nord-Atlanteren

Ny mellomriksveg mellom Norge og Finland over Pasvik – Konsekvensutredning,deltema naturmiljø

Jacobsen, K.-O., Bjerke, J.W., og Systad, G.H. 2006. Ny mellomriksveg mellom Norge og Finland over Pasvik – Konsekvensutredning,deltema naturmiljø. - NINA Rapport 104. 47 s. + vedlegg. Statens vegvesen arbeider med en konsekvensutredning for ny mellomriksvei mellom Norge og Finland over Pasvik. Som underleverandør til Barlindhaug Consult AS fikk NINA i oppgave å vurdere konsekvensene på naturmiljøet. Parsellen mellom Gjøkåsen og Grensefossen følger i hovedsak eksisterende skogsbilvei, mens strekningen mellom Grensefossen og Treriksrøysa følger for det meste nordsiden av kjøretraseen etablert av Forsvaret. Planområdets verdier har resultert i opprettelse av tre naturvernområder. Våre undersøkelser viser at parsellen mellom Grenseberget og Treriksrøysa er den mest artsrike delen av undersøkelsesområdet med hensyn til vegetasjon. Totalt ble 99 karplantearter registrert i hele området, inkludert et fåtall registrert i tidligere undersøkelser. Samlet vurderes vegetasjonen i influensområdet å være av middels verdi. Det er registrert hele 156 fuglearter i influensområdet. Videre er 27 pattedyrarter samt en amfibie og en reptil registrert i influensområdet. Av de registrerte artene er henholdsvis 24 og 6 fugle- og pattedyrarter rødlistet, i tillegg til 13 ansvarsarter. Samlet viltvekt for området er satt til 5 (internasjonal verdi). Samlet vurderes faunaen i området å være av svært høy verdi, og området er et av de viktigste viltområdene i landet. Selv om områdets naturverdi for vegetasjon er satt til middels, settes den samlete naturverdien av området til meget stor, fordi de zoologiske verdiene veier svært tungt. Samlet vurderes omfanget til stort negativt. Tiltaket vil dermed ha meget stor negativ konsekvens på det samlede naturmiljøet. Et avbøtende tiltak på stekningen Grensefoss – Treriksrøysa vil være å la mellomriksvegen følge den allerede eksisterende traséen i langt større grad. Videre vil omfattende legging av kulverter bidra til å redusere de negative virkningene. På strekningen mellom Gjøkåsen og Grensefoss vil et viktig avbøtende tiltak være å legge om parsellen slik at Kildebekken og et spesifikt ospeholt ikke blir berørt. Et mulig tiltak for å hindre påkjørsler av større pattedyr (spesielt elg og tamrein) er å flytte reingjerdet til nordsiden av den planlagte veiparsellen.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Unmanned installations and birds. A desktop study on how to minimize area of conflict

Christensen-Dalsgaard, S., Dehnhard, N., Moe, B., Systad, G.H.R & Follestad, A. 2019. Unmanned installations and birds. A desktop study on how to minimize area of conflict. NINA Report 1731. Norwegian Institute for Nature Research. Equinor is proposing to build an unmanned installation at the Peon gas discovery in the northern part of the North Sea, approximately 100 km west of Måløy. This type of installation is designed to primarily be operated remotely without the presence of personnel, and should require the least amount of maintenance. Birds and bird droppings, in particular, are addressed as a work health and safety aspect for personnel when entering installations related to maintenance operations. Furthermore, seabird faeces can possibly lead to structural deterioration. In this desk top study, the options to minimize the area of conflict between birds and personnel at the proposed un-manned installation has been addressed and evaluated. As the information on birds at unmanned installations is very limited, the report is primarily based on existing knowledge from other types of installations. The information has been collated through a literature review, interviews with people working offshore and information from the Norwegian Species Observation System. Birds can be attracted to offshore installations since they offer opportunities for foraging and provide resting, roosting and nesting sites. Further, birds can be attracted to installations by the illumination of either position lamps or the flare. The patterns of bird attraction to offshore installations varies across species and seasons. The results from the literature review and the observations carried out on offshore oil installations, showed that gulls are the most likely species group to pose problems related to offshore unmanned installations in the North Sea. The Peon-discovery is situated in the middle of the Norwegian Trench, which is an area of low biological productivity compared to e.g. the coastal zone and the shelf edge. Based on the analysis of foraging ranges of birds breeding on the mainland, seabird distribution at sea and information on wintering distribution derived from light-level geolocators, it appears that the area is not highly used by gulls throughout the year. Fishery activities are known to attract gulls. However, the apparent fishing activity in previous years has been low in the Peon-discovery area for most of the year, except for autumn. Gulls that follow fishing vessels may therefore be attracted to the area during autumn and might potentially stay into winter. In the report we focused on mitigation and deterrent methods that are best suitable towards gulls. Nonetheless, the methods may also work on other bird species. Strategies to control the gulls’ use of installations can be directed at the gulls’ visual, auditory and tactile senses or through physical barriers preventing birds from perching on the structures. There is, however, no single best deterrent method, and the method of choice depends very much on the construction of the installation. In dialogue with Equinor specific areas of potential conflict were identified and specific deterrent methods were suggested. These included stairways, walk-to-work landing platforms, balconies used for lay down areas and lifting of goods, hand rails, horizontal ledges and the weather deck. Deterrent methods included: Fence grating, auditory deterrent, bird “spiders”, Bird Free Gel and thin wires. In general, we also recommend a design that minimises the risk of bird faeces and water accumulating e.g. on horizontal ledges, balconies and the weather deck, to reduce corrosion of the installation. There have been few studies on the effectiveness of bird deterrent methods on offshore installations. We therefore recommend a systematic follow-up study to evaluate the effectiveness of the different methods of deterring birds. Furthermore, there remains a lot of uncertainty about the pH value of seabird faeces and their corrosiveness on various materials. We therefore also recommend a dedicated study looking at effects of bird faeces on materials used on offshore installations.Christensen-Dalsgaard, S., Dehnhard, N., Moe, B., Systad, G.H.R & Follestad, A. 2019. Unmanned installations and birds. A desktop study on how to minimize area of conflict. NINA Rap-port 1731. Norsk institutt for naturforskning. Equinor har planer om å bygge en ubemannet plattform på gassfeltet Peon i den nordlige delen av Nordsjøen, omtrent 100 km vest for Måløy. Denne plattformtypen er designet for fjernkontroll av alle operasjoner, uten fast bemanning ombord og med et minimum av vedlikeholdsarbeid. Fugler og i særlig grad deres avføring, innebærer både et helse- og et sikkerhetsmessig aspekt for personell som skal om bord på plattformen for å utføre vedlikeholdsarbeid. I denne rapporten har vi sett på muligheter for å minimalisere konflikten mellom fugler og personell på en foreslått ubemannete plattformen ved Peon-feltet. Kunnskap om fugler på ubemannede plattformer er svært begrenset og denne rapporten er derfor basert på kunnskap fra andre typer installasjoner. Tilgjengelig kunnskap er innhentet gjennom en litteraturstudie, intervjuer med fugleobservatører som arbeider offshore, og observasjoner registrert i Artsobservasjoner. Fugler kan tiltrekkes offshore installasjoner ettersom de gir muligheter for både å søke etter næring rundt dem, og for hvile-, raste- og hekkeplasser. Fugler kan videre bli tiltrukket installasjoner på grunn av belysning fra lamper eller gassflammer. Det er både arts- og sesongmessige variasjoner i antall og arter av fugler som tiltrekkes offshore installasjoner. Resultater fra litteraturstudien og tilbakemeldinger fra observatører, viser at måkefugl er de mest aktuelle å vurdere i forhold til de problemene fugler kan medføre på ubemannede offshore-installasjoner i Nordsjøen. Peonfeltet ligger langs midten av Norskerenna, som er et område med lav biologisk produktivitet sammenlignet med f.eks. kystsonen og eggakanten. Basert på analyser av hvor langt sjøfugl kan fly fra hekkeplassene for å finne næring, kartlegging av sjøfugl i åpent hav og sporing av sjøfuglers vandringer i vinterhalvåret med lysloggere, synes det som om området rundt Peonfeltet er relativt lite brukt av måker gjennom året. Fiskeriaktivitet er kjent for å tiltrekke seg måker. Det er imidlertid lite fiske som foregår på Peon-feltet det meste av året, bortsett fra om høsten. Måker som følger fiskefartøyer kan derfor trekkes til området om høsten, og kanskje også forbli der inn i vinterperioden. I denne rapporten har vi sett på hvilke forebyggende tiltak og skremmemetoder som kan egne seg best overfor måker. Metodene kan imidlertid også være effektive overfor andre arter. Strategier for hvordan man kan begrense måkenes bruk av en installasjon, kan baseres på audio-visuelle virkemidler, eller ulike fysiske installasjoner som forhindrer dem i å sette seg på strukturer på installasjonen. Det synes imidlertid ikke å være en metode som skiller seg ut som suveren, og metoden som anbefales avhenger av konstruksjonen av installasjonen. I dialog med Equinor har vi sett på spesielt konfliktfylte deler av installasjonen og foreslått avbøtende tiltak som kan være aktuelle her. Dette inkluderer utvendige trapper, plattformer for ilandstigning av personell, balkonger for oppbevaring eller fjerning/tilsetting av materiell, rekkverk, horison-tale avsatser og øverste plan av installasjonen. Forslag til avbøtende tiltak inkluderte bruken av lyd, gitter rundt trappen, wire spent ut over rekkverk, «Bird free gel» og bevegelige installasjoner for å skremme vekk fugler. For å redusere korrosjon av materialer, anbefaler vi også et design som kan minimalisere risikoen for at fugleavføring og vann kan akkumuleres på f.eks. horisontale flater, balkonger og på øverste plan. Det er få studier som omhandler skremmemetoders effektivitet på offshore-installasjoner. Vi anbefaler derfor et oppfølgende studie der en mer systematisk kan evaluere hvor effektive de ulike metodene er til å skremme eller på annen måte holde fugler vekk fra et område. Det er også usikkerhet rundt pH-verdier i avføringen til måker og hvordan denne kan korrodere ulike materialtyper. Vi anbefaler derfor et eget prosjekt for å studere effekter av fugleavføring på materialer som blir brukt på offshore-installasjoner

Standardisering og tilrettelegging av sjøfugldata til bruk i konsekvens- og miljørisikoberegninger

Systad, G.H.R., Bjørgesæter, A., Brude, O.W. & Skeie, G.M. 2018. Standardisering og tilrettelegging av sjøfugldata til bruk i konsekvens- og miljørisikoberegninger. NINA Rapport 1509. Norsk institutt for naturforskning. Sjøfugl tilstedeværelse og utbredelse er viktige inngangsdata i petroleumsindustriens miljørisikoanalyser. Foreliggende rapport beskriver standardisering av datagrunnlaget for sjøfugl i kystsonen slik at framtidige analyser skal være sammenlignbare. Sjøfugl har ikke en jevnt fordelt distribusjon. Fuglene aggregeres på forskjellige nivåer i tid og rom, og aggregeringen skjer på forskjellige skalaer. Vi viser i dette studiet at klumpet utbredelse har betydning for fordelingen av miljørisikonivå og klasser, og vi gir anbefalinger for standardisert tilrettelegging og bruk av sjøfugldata i kystsonen. Rapporten anbefaler bruk av nasjonale andeler og kolonibaserte analyser, det siste spesielt der nøkkellokaliteter (SEAPOP) berøres i betydelig grad. Fordeling mellom måneder har bakgrunn i kunnskap om sesongmessig variasjon i adferd og observasjoner; hvor lenge de er knyttet til hekkekoloniene, fjærfellingsområder og overvintringsområder. Det gis anbefaling for hvilke arter som kan brukes i miljørisikoanalysene, basert på relevans og datagrunnlag. Arter med tilknytning til det marine miljø gjennom hele året prioriteres. Forskjellige fordelinger av sjøfugl i nærområdene til koloniene i hekketiden testes ut, og tilrettelegginger som skal gi et mest mulig realistisk bilde av sjøfuglenes bruk av områdene, etterstrebes. Det er utviklet datasett ut fra dette for bruk i miljørisikoanalyser. Bruk av kolonispesifikke analyser anbefales med bakgrunn i parametere som bestandsvekst, voksenoverlevelse og hekkesuksess. Det gis forslag til når kolonispesifikke analyser bør utføres, og de gjeldende tabellene gjøres tilgjengelig for nedlastning. Anbefalt generell prosedyre baserer seg på analysert materiale og konsensus i arbeidsgruppen rundt dette: • Alle analyser gjennomføres som standard med nasjonale datasett. • Tiden for hekking defineres slik at 50 % av hekkebestand ankommer/forlater kolonien i måneden før og etter hekkesesongen. • Sjøfugldataene oppgis som andel av nasjonal bestand i 10x10 km ruter. • Funksjonsområder beregnes etter hvilken aksjonsradius de forskjellige artene normalt regnes å ha. Pelagisk beitende arter er gitt å bruke ut til 100 km, kystbundne arter ut til 60 km og kystnære dykkende arter ut til 15 km. • I hekketiden plasseres 1/3 av fuglene tilhørende en koloni i ruten med kolonien, resterende andel fordeles jevnt innenfor funksjonsområdene til de aktuelle artene. Kun havruter benyttes i denne beregningen. Anbefalt prosedyre når sannsynligheten for at store kolonier treffes av oljedrift er som følger: • NINA genererer kolonispesifikke datasett for nøkkellokalitetene og trend-data for nøkkellokalitetene. Disse gjøres tilgjengelig på SEAPOP-sidene. • Beste uttrykk for fordeling er 33 % i ruten med kolonien og øvrig andel fordelt tilfeldig i 4 ruter innen funksjonsområdet. • Det genereres datasett med 100 tilfeldige fordelinger i henhold til fordelingen identifisert gjennom prosjektet (33 % i ruten med kolonien, resterende andel fordelt tilfeldig i 4 ruter). Dette må gjøres på nytt ved hver oppdatering. • Basert på gitte kriterier gjennomføres kolonispesifikke analyser i tillegg til analyser på nasjonale datasett for store kolonier, primært nøkkellokalitetene i SEAPOP, men også 4 store kolonier mellom disse. De kolonispesifikke analysene gjennomføres for de 100 tilfeldige fordelingene på kolonier som tilfredsstiller kriteriene. Kriteriene for når kolonispesifikke analyser skal gjennomføres er ikke fokuset i denne rapporten, men kriterier som har vært behandlet følger under: • Kombinasjon av sannsynlighet for treff og mengde olje. • Miljørisiko i betydelig eller alvorlig miljøskadekategori. • Størrelse på koloniene som nyttes i analysene bør være over et gitt nivå, men må sees i lys av foregående punkt. Nøkkellokaliteter med relativt små bestander kan være viktige som eksempler i regionen som berøres

Utbredelsen av sjøfugl i Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen

Fauchald, P., Lorentsen, S.-H., Systad, G.H. og Tveraa, T. 2006. Utbredelsen av sjøfugl i Skagerrak, Kattegat og Nordsjøen. - NINA Rapport 171. I forbindelse med miljøutredning av leteboring på PL 317 i Farsundbassenget, fikk Norsk institutt for naturforskning i oppdrag fra Norsk Hydro å utrede forekomst og utbredelse av sjøfugl i Skagerrak. Nye data ble innsamlet i Skagerrak vinteren 2006, og tidligere innsamlede data ble innhentet fra European Seabird at Sea databasen. Denne rapporten omfatter analyser av sjøfugl i åpent hav i det nordøstlige Nordsjøen, Skagerrak og nordlige Kattegat fra 54,5 til 61,0 °N og fra 0,0 til 13,0 °E. Fire sesonger (vinter, vår sommer, høst) og følgende 11 arter er analysert: Havhest (Fulmarus glacialis), havsule (Morus bassanus), fiskemåke (Larus canus), sildemåke (Larus fuscus), gråmåke (Larus argentatus), svartbak (Larus marinus), krykkje (Rissa tridactyla), lomvi (Uria aalge), alke (Alca torda), alkekonge (Alle alle) og lunde (Fratercula arctica). Rapporten omfatter analyser av tallrikhet av de ulike artene, analyser av romlig strukur og analyser av utbredelsesmønster. Basert på disse analysene ble det generert utbredelsesscenarier for hver enkelt art og sesong til bruk i miljørisikoanalyser

Ny mellomriksveg mellom Norge og Finland over Pasvik. Konsekvensutredning, deltema reindrift

Tømmervik, H., Systad, G.H., Bjerke, J.W. & Jacobsen, K.-O. 2005. Ny mellomriksveg mellom Norge og Finland over Pasvik – Konsekvensutredning, deltema reindrift - NINA Rapport 105. 58 pp. Inngrepet vil trolig føre til økt frekvens av reinpåkjørsler i Pasvik reinbeitedistrikt. Det forventes at antallet reinpåkjørsler på strekningen Hesseng – Gjøkåsen vil å være på mer enn 15 rein i året. På strekningen Gjøkåsen-Treriksrøysa vil det trolig bli påkjørt 15- 20 rein, da strekningen Gjøkåsen-Treriksrøysa er betydelig lenger enn strekningen Hesseng-Høybuktmoen som har et årlig tap på 10 – 15 rein. I tillegg vil trolig tapene i Pasvik være større på grunn av mørketiden, slik at forventet totaltap for hele vegstrekningen Hesseng – Treriksrøysa vil ligge mellom 30 – 40 rein per år, som vil utgjøre mer enn 60 – 100 000 kroner i året avhengig av kategori rein. Påkjørsler og økt trafikk vil føre til økt merarbeid for reineierne i form av mer intensiv gjeting og ettersøksarbeid av skadde og døde dyr. Avbøtende tiltak i form av mer intensiv gjeting på utsatte strekninger vil utgjøre 200 – 210 000 kroner hvert år. Det direkte beitetapet: Bearbeidingen av vegtraséen (20 meter) vil medføre et beitetap på 1105 reinbeitedøgn, som gir et redusert reinantall på 6 rein. Bruker vi en bredde på 40 meter langs traséen så går 4409 fórenheter tapt, som gir et beitetap på 2204 reinbeitedøgn eller et redusert reintall på 12 rein. Det indirekte beitetapet: Bruksverdien (utnyttelsen) av vinterbeiteområdet mellom vegen og grensen mot Russland (til sammen ca. 19 km2 netto) anslås å bli redusert med ca. 50 %, noe som gir en reduksjon i antall reinbeitedøgn på ca. 16180, som tilsvarer 90 rein på vinterbeite. Dr. Mauro Nieminen bruker en reduksjon på 20 % utnyttelse av tilsvarende ”avsnørte” område på finsk side ogdet vil gi et beitetap på 6473 reinbeitedøgn (36 rein). Må man ved intensiv gjeting holde reinen totalt ute fra dette området for å hindre reinpåkjørsler så går det beiteland for 180 rein tapt (32 365 reinbeitedøgn). Dette vil utgjøre reduksjon av mer enn en halv driftsenhet i distriktet. Inngrepet vil føre til at en mer styrt beiteutnyttelse (lavdat) blir vanskeliggjort, spesielt på strekningen Gjøkåsen-Grensefoss. Reineierne lar reinflokken under beiting spre seg utover langs med Pasvikelva for å utnytte furuskogsmoen og åsene langs med elva. Områdene på Tangenfossmoen og Grensefossmoen anses som trivseIsland for reinen. I tillegg alternerer reinen mellom de store myrområdene som har både lavressurser i form av lav på tuene (tuemyr), gras/starr og andre beiteplanter i perioder med tynt snødekke før jul og like etter jul. Forstyrrelser i et område kan føre til at reinen sprer seg ytterligere, slik at en får problemer med å samle reinen senere. Dette vil føre til merarbeid for reineierne. Inngrepet vil trolig også føre til vansker med hensyn til en fri beiteutnyttelse (veaiddalis) i hele området og styrt beiteutnyttelse (lavdat) spesielt i området vest av Grensefoss og opp mot Treriksrøysa. Bukkene som er mer avhengig av en fri beiteutnyttelse (veaiddalis) vil bli berørt spesielt. Dette vil føre til merarbeid for reineierne. Veien vil trolig føre til økt hyttebygging i Pasvikdalen og økt turisme og dermed fare for mer ferdsel i vinterbeiteområdene. Omfanget av inngrepet er vurdert til stort negativt, verdien for reindrift er vurdert til stor, og konsekvensen til stor negativ. vegbygging, konsekvensanalyse, reindrift, mellomriksveg, Finnmark, Sør-Varanger, road construction, impact assessment, reindeer husbandry, international road, Finnmark County, Sør-Varange