DDT i blåskjel frå fruktområde i vestnorske fjordar 2021 — Prøvar frå Hardangerfjorden og Sognefjorden med vekt på Sørfjorden

Sidan Sørfjorden i Hardanger er eitt av dei mest konsentrerte fruktdyrkingsområda i Norge, vart det tidlegare brukt mykje DDT til bekjemping av skadedyr. Fjorden har derfor historisk hatt særleg mykje DDT-forureining, og det er tidlegare gjort mykje overvaking og forsøk på kjeldesporing i området. I løpet av 2021/2022 har Havforskningsinstituttet, på oppdrag frå Statsforvaltaren i Vestland, gjort ei detaljert kartlegging av DDT i blåskjel frå 28 lokalitetar i Sørfjorden og frå sju referansestasjonar i Hardangerfjorden utanfor Sørfjorden samt åtte referansestasjonar i fruktdyrkingsområde i Sognefjorden. Resultata viste at det fortsatt er høge nivå av DDT i Sørfjorden, og betydeleg høgare nivå i Sørfjorden enn i begge referanseområda. Gjennomsnittskonsentrasjonane av sum DDT var på 13,1 µg/kg våtvekt i Sørfjorden, 3,44 µg/kg i Hardangerfjorden utanfor og 3,06 µg/kg i Sognefjorden. Det var altså omlag like høge konsentrasjonar i Hardangerfjorden utanfor Sørfjorden som i Sognefjorden. I Sørfjorden var det relativt høge nivå ved dei fleste stasjonane. Stasjonar som stakk seg ut med høgare nivå enn dei andre var særleg Espe med sum DDT på 60,1 µg/kg og deretter Indre Aga med 26,3 µg/kg, Trones med 20,2 µg/kg og Kråkevik med 19,9 µg/kg. DDT-nivåa målt i denne undersøkinga varierte rundt det som er målt tidlegare. Nivåa er likevel langt under miljøkvalitetsstandarden på 610 µg/kg våtvekt, noko som indikerer at nivåa ikkje er høge nok til å påverke økosystemet. Dei DDT-nivåa som er målt i blåskjel har heller inga betydning for mattryggleiken. Det er ikkje grunnlag for å konkludere med ei spesifikk kjelde ut frå desse resultata. Dei jamt forhøga nivåa tyder heller på at forureining som skuldas tidlegare DDT-bruk ligg bunde i jordsmonnet og blir transportert ut i fjorden ved avrenning. Dersom ein skal følgje opp med meir detaljert kartlegging, foreslår vi å fokusere på dei lokalitetane der vi fann dei høgaste nivåa, særlig Espe, Indre Aga og Trones.publishedVersio

Mercury bioaccumulation pathways in tusk (Brosme brosme) from Sognefjord, Norway: Insights from C and N isotopes

Seafood is the main source of methylmercury (MeHg) exposure for humans and elevated total mercury (Hg) concentrations have been reported in marine fish from Norwegian fjords compared with offshore areas. Hg in tusk fillets (n = 201) and liver samples (n = 177) were measured in individuals from different habitats including offshore, coastal area, outer and inner Sognefjord. Specifically, the effects of habitat, energy sources and trophic complexity on Hg bioaccumulation pathways in tusk (Brosme brosme) were investigated using stable isotopes of carbon (δ13C) and nitrogen (δ15N). The concentrations of Hg in tusk increased from offshore towards inner Sognefjord. While Hg concentrations in sediment were at background levels, tusk fillet samples from 7 of 8 sites in Sognefjord had higher Hg levels than the maximum level set by European Union. Based on these findings, human consumption advice for tusk from Sognefjord was issued by the Norwegian Food Safety Authority. δ13C values in tusk successfully discriminated individuals from different habitats and were positively correlated to Hg concentrations in tusk across individuals, sites and habitats, outlining the potential importance of terrestrial carbon and most likely the atmospheric deposition of Hg from the catchment to the overall Hg bioaccumulation and exposure regime in tusk. Additionally, we postulate that the effects of terrestrial carbon sources increased towards inner Sognefjord and likely influenced Hg bioavailability throughout the food web. In contrast, δ15N values were patchy throughout the fjord system and although trophic position explained some of the Hg variation between individual fish, it was not correlated with Hg variation across sites and habitats. Our results suggest that tusk can accumulate high levels of Hg in fjord ecosystems and that catchment runoff is likely an important driver of Hg bioaccumulation in this species.publishedVersio

Sjømat fra havner og fjorder med kostadvarsel - En undersøkelse av fremmedstoff i torsk, brosme og krabbe fra områdene Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund fra 2019-2021

I dette prosjektet har vi undersøkt nivåene av arsen, bly, kadmium, kvikksølv, dioksiner, furaner, PCBer og bromerte flammehemmere i prøver av kysttorsk og taskekrabbe (rå) fra områder rundt Bergen, Grenland/Kragerø og Ålesund, og i brosme fra områdene rundt Bergen og Ålesund. I tillegg analyserte vi for HBCD og TBBP-A i taskekrabbeprøver fra Ålesund-regionen.Sjømat fra havner og fjorder med kostadvarsel - En undersøkelse av fremmedstoff i torsk, brosme og krabbe fra områdene Bergen, Kragerø, Grenland og Ålesund fra 2019-2021publishedVersio

Cadmium in brown crab Cancer pagurus. Effects of location, season, cooking and multiple physiological factors and consequences for food safety

Brown crab Cancer pagurus is appreciated as seafood in several European countries. However, cadmium levels in crabs can be elevated and their consumption may pose a hazard for human health. To assess if cadmium poses a threat to food safety in Norway, crabs were sampled at two different locations along the Norwegian coast: one in the South of Norway and one in the North of Norway. Cadmium levels were determined in different tissues (claw meat, hepatopancreas and inner meat). To highlight specific risk factors for cadmium, the concentration of cadmium was related to different exogenous (location, cooking and season) and physiological (size, sex, moulting stage, gonad maturation stage, condition) factors. The results confirmed previous findings of much higher cadmium levels in brown crab sampled in the North of Norway compared to the South. Cooking of crabs further led to higher concentrations in claw meat. The effect of season on cadmium levels was different in the North and South and no clear patterns could be identified, probably due to a high inter-individual variation in cadmium levels. Size showed a correlation with the total amount of cadmium for crabs in the North indicating an accumulation of cadmium over time; together with a slower growth, this may lead to the higher cadmium levels, observed in the crabs from Northern Norway. The risk connected to cadmium exposure when consuming brown crab mainly depends on the consumption pattern, the parts of the crab consumed and the origin of the crab. Regardless of origin, the consumption of claw meat does not display a consumer health risk. However, the consumption of meals consisting of inner meat only and inner meat of brown crab from Northern Norway may pose a health risk.publishedVersio

Kvikksølv i sjømat ved U-864 - Resultater fra overvåkning i 2021

Den tyske ubåten U-864 hadde store mengder kvikksølv om bord, da den ble topedert og senket vest av Fedje i 1945. Vraket ligger på omlag 150 m dyp og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. På vegne av Kystverket overvåker Havforskningsinstituttet årlig innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket samt ved referanselokaliteter fire nautiske mil nord og sør for vraket. I 2021 analyserte vi filet av 66 brosmer (Brosme brosme) og klokjøtt og innmat av 69 taskekrabber (Cancer pagurus) for totalkvikksølv. Filet av én brosme prøvetatt ved vraket og fire prøvetatt fire nautiske mil sør for vraket hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien satt for mattrygghet i EU og Norge. I løpet av perioden overvåkningen har foregått til nå (2005-2021) har til sammen 75 av 1259 brosmer, 6,0 %, hatt kvikksølvnivå over grenseverdien som gjelder mattrygghet. Disse har vært nokså jevnt fordelt mellom vrakområdet og referanselokalitetene lenger nord og sør. Filet av brosme prøvetatt i 2021 nær vraket av U-864 hadde relativt lavt kvikksølvnivå sammenlignet med flere tidligere år, også når kvikksølvnivået var justert for fiskens størrelse. Klokjøtt av krabber hadde et kvikksølvnivå godt under grenseverdien for mattrygghet, og nivået var lavere fire mil sør for vraket sammenlignet med ved vraket og fire mil nord for vraket. I innmat av krabbe var det høyest konsentrasjoner av kvikksølv ved vraket, lavere fire nautiske mil nord og aller lavest fire nautiske mil sør for vraket. Dette har også blitt observert tidligere hos krabbe. Det finnes ikke mattrygghetsgrenseverdier som gjelder for innmat av krabbe. Gjennomsnittlig kvikksølvnivå i krabber fanget ved vraket av U-864 var på nivå med flere tidligere år, som 2017 og 2019. Det er ikke grunnlag for å fastslå at det har vært en økning i perioden overvåkingen har pågått, det vil si fra 2006 for kokte krabber og fra 2017 for rå krabber. Resultater av bestemmelse av andre metaller i krabbe er for første gang tatt med i denne rapporten. Arsen, kadmium og selen viste relativt høye nivåer sammenlignet med det som tidligere er målt i krabbe fisket andre steder ved kysten, og det er mulig at dette skyldes forurensning fra ubåtvraket. Men det er ikke mulig å fastslå det sikkert basert på disse resultatene. Det var imidlertid ingen prøver av klokjøtt som hadde konsentrasjoner av kadmium eller bly over grenseverdiene som gjelder for disse tungmetallene i klokjøtt. Heller ikke for disse stoffene er det grenseverdier som gjelder brunmat, men kadmiumnivået i brunmat av taskekrabbe er generelt høyt også ellers langs kysten, og Mattilsynet advarer folk flest mot å spise for mye brunmat av krabber, mens gravide, ammende og barn anbefales å unngå brunmaten helt.Kvikksølv i sjømat ved U-864 - Resultater fra overvåkning i 2021publishedVersio

Kvikksølv i sjømat ved U-864 : Resultater fra overvåkning i 2018

Vraket av ubåten U-864 som ligger på rundt 150 m dyp ved Fedje hadde store mengder kvikksølv om bord da den ble senket, og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. Havforskningsinstituttet overvåker årlig, på vegne av Kystverket, innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket samt fire nautiske mil nord og sør for vraket. I 2018 analyserte vi filet av 70 brosmer (Brosme brosme) og klokjøtt og innmat av 79 taskekrabber (Cancer pagurus). Syv brosmer hadde kvikksølvnivå over grenseverdien satt for mattrygghet i EU og Norge, og gjennomsnittlig kvikksølvnivå var relativt høyt. Nivåene var likevel innenfor det normale for kysten av Vestlandet, og ikke noe tilsier en økende trend. Både klokjøtt og innmat av krabber hadde relativt høyt kvikksølvnivå ved vraket og fire mil nord, men ingen var over grenseverdien som bare gjelder klokjøtt. Brunmat av kokte krabber og hepatopankreas av rå krabber hadde forhøyet nivå av totalkvikksølv, mens metylkvikksølvnivået var lavt. Dette skyldes trolig metallisk kvikksølv som krabbene har fått i seg direkte fra sedimentet, og analyser av stabile kvikksølvistoper har vist at en del av kvikksølvet i innmaten stammer fra U-864. Også klokjøtt av krabbe prøvetatt ved vraket og nord for vraket i 2018 hadde relativt høyt kvikksølvnivå. Siden alt kvikksølvet var metylkvikksølv er det lite sannsynlig at dette stammer fra vraket, og isotopsammensetningen tyder på at det forhøyede kvikksølvnivået i klokjøtt skyldes annen påvirkning. Det høye nivået i 2018 trenger ikke å bety en økning, men det er likevel viktig å følge med videre.publishedVersio

Kvikksølvinnhold i sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje - Resultater fra fast overvåkning i 2017

publishedVersio

Kvikksølv i sjømat ved U-864 - Resultater fra overvåkning i 2019

Vraket av ubåten U-864 som ligger på rundt 150 m dyp vest av Fedje, hadde store mengder kvikksølv om bord da den ble senket i 1945, og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. Havforskningsinstituttet overvåker årlig, på vegne av Kystverket, innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket samt referanselokaliteter fire nautiske mil nord og sør for vraket. I 2019 analyserte vi filet av 65 brosmer (Brosme brosme) og klokjøtt og innmat av 58 taskekrabber (Cancer pagurus) for totalkvikksølv. Syv brosmer hadde kvikksølvnivå over grenseverdien satt for mattrygghet i EU og Norge, men nivået var ikke forhøyet ved vraket sammenlignet med kysten av Vestlandet eller referanselokalitetene. Klokjøtt av krabber hadde et kvikksølvnivå godt innenfor grenseverdiene for mattrygghet, og det var ingen forskjell mellom de tre lokalitetene. I innmat var det høyest nivå i krabber fanget ved vraket, og både ved vraket og fire mil nord var det høyere kvikksølvnivå enn fire mil sør for vraket. Gjennomsnittlig kvikksølvnivå i krabber fanget ved vraket av U-864 var forholdsvis høyt i 2019 sammenlignet med de fleste tidligere år. Nivået var likevel lavere enn i 2018, og det var stor variasjon mellom enkeltkrabber.publishedVersio

Fremmedstoffer i rødspette, breiflabb og lyr - Sluttrapport for kartleggingsprogrammet «Fremmedstoffer i villfisk med vekt på kystnære farvann» 2016-2018

I denne undersøkelsen har vi i løpet av 2016-2019 kartlagt nivåene av miljøgifter i 448 rødspette (Pleuronectes platessa), 315 breiflabb (Lophius piscatorius) og 296 lyr (Pollachius pollachius) fisket langs kysten av Norge og i Nordsjøen. Filet fra enkeltfisk og samleprøver av lever ble analysert for metaller, og samleprøver av filet og lever ble analysert for organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, klorerte pesticider, bromerte flammehemmere og perfluorerte alkylstoffer (PFAS). Ingen fisk hadde konsentrasjoner av noe stoff i filet over grenseverdiene som gjelder for mattrygghet i Norge og EU. For kvikksølv var nivåene høyest i breiflabb, og gjennomsnittsnivået i breiflabb var høyest langs kysten av Vestlandet, med rundt 0,4 mg/kg våtvekt. Breiflabb er imidlertid en av artene som har en særskilt høy grenseverdi for kvikksølv på 1,0 mg/kg våtvekt. Lever av breiflabb og lyr hadde høye nivåer av organiske miljøgifter, med gjennomsnittskonsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdiene satt for lever av fisk. Også klorerte pesticider og bromerte flammehemmere viste forholdsvis høye nivåer i lever av de to artene. Rødspette hadde lavere nivåer av organiske miljøgifter i leveren enn de to andre artene, mens nivåene i filet var høyere. Dette skyldes trolig at rødspette lagrer en større del av fettet, og dermed også fettløselige organiske miljøgifter, i fileten. På grunn av tidligere funn advarer Mattilsynet generelt mot å spise fiskelever fra kystområdene, og for gravide, ammende og barn advares det mot å spise fiskelever uansett fangstområde. Nivåene av PFAS var lave og under kvantifiseringsgrensene for de aller fleste prøver og stoffer.publishedVersio

Human dietary exposure to dioxins and dioxin-like PCBs through the consumption of Atlantic herring from fishing areas in the Norwegian Sea and Baltic Sea

The concentrations of dioxins [polychlorinated dibenzo-p-dioxins (PCDDs) and polychlorinated dibenzofurans (PCDFs)], and dioxin-like polychlorinated biphenyls (DL-PCBs) in Atlantic herring depend on the fishing area. These substances originate from various anthropogenic sources and accumulate in the environment and in food. The influence of country-specific contaminant concentrations on human dietary exposure was studied exemplary for herring to show the influence of fish origin. PCDD/F and DL-PCB concentrations in herring from the Norwegian Sea and the Baltic Sea were combined with country-specific herring consumption. Herring concentrations showed geographical variation. For herring consumers, the 50th percentile dietary exposure to the total sum of PCDD/Fs and DL-PCBs amounted to 1.2 and 8.9 pg WHO-2005-TEQ/kg BW/week for Norway and Germany, respectively. The different exposure was mainly related to higher concentrations in herring from the Baltic Sea, rather than in herring from the Norwegian Sea. If contaminant concentrations are influenced by geographical origin, this should be integrated into the dietary exposure assessments. For herring, relevant fishing areas should be integrated into the sampling strategy to generate concentration data. The usage of country-specific data could refine exposure assessments.publishedVersio