«Teachers' experiences and knowledge with the relevance of sexuality education for today's upper secondary school students»

Master i grunnskolelærerutdanning 5-10, Naturfag 4 - 202

Spinal Cord Stimulation for Refractory Angina Pectoris -A Case Report-

Refractory angina pectoris is defined as angina refractory to optimal medical treatment and standard coronary revascularization procedures. Despite recent therapeutic advances, patients with refractory angina pectoris are not adequately treated. Spinal cord stimulation is a minimally invasive and reversible technique which utilizes electrical neuromodulation by means of an electrode implanted in the epidural space. It has been reported to be an effective and safe treatment for refractory angina pectoris. We report a case of spinal cord stimulation which has effectively relieved chest pain due to coronary artery disease in a 40-year-old man. This is the first report of spinal cord stimulation for treatment of refractory angina pectoris in South Korea

Spinal cord stimulation in the treatment of refractory angina: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The aim of this paper was undertake a systematic review and meta-analysis of the use of spinal cord stimulation (SCS) in the management of refractory angina.</p> <p>Methods</p> <p>We searched a number of electronic databases including Medline, Embase and Cochrane Library up to February 2008 to identify randomised controlled trials (RCTs) reporting exercise capacity, ischemic burden, functional class, quality of life, usage of anti-anginal medication, costs and adverse events including mortality. Results were reported both descriptively for each study and using random effects meta-analysis. Given the variety in outcomes reported, some outcome results were pooled as standardised mean differences (SMD) and reported in standard deviation units.</p> <p>Results</p> <p>Seven RCTs were identified in a total of 270 refractory angina patients. The outcomes of SCS were found to be similar when directly compared to coronary artery bypass grafting (CABG) and percutaneous myocardial laser revascularisation (PMR). Compared to a 'no stimulation' control, there was some evidence of improvement in all outcomes following SCS implantation with significant gains observed in pooled exercise capacity (SMD: 0.76, 0.07 to 1.46, <it>p </it>= 0.03) and health-related quality of life (SMD: 0.83, 95% CI: 0.32 to 1.34, <it>p </it>= 0.001). Trials were small and were judged to range considerably in their quality. The healthcare costs of SCS appeared to be lower than CABG at 2-years follow up.</p> <p>Conclusion</p> <p>SCS appears to be an effective and safe treatment option in the management of refractory angina patients and of similar efficacy and safety to PMR, a potential alternative treatment. Further high quality RCT and cost effectiveness evidence is needed before SCS can be accepted as a routine treatment for refractory angina.</p

Masculine behavior in The Bloody Chamber [Angela Carter, 1979] and The Orphan [Amelia Opie, 1806], instructional writing for male readers and its morally didactic purpose

As discussed in this paper, there could be argued that both The Orphan and The Bloody Chamber can serve a didactic and instructional purpose in form of a message based on morality and behavior. Both stories depict different characterizations of gender and behavior, and in different ways exemplifies how traditional dynamics between genders in their own ways can be criticized. I have also pointed out how both authors in different ways criticizes traditional and conservative gender-roles through their display of the oppositional gender-roles, with the female heroine and the male “hero” characters as counterparts to each other according to my critical reading and interpretation. I have also analyzed how different traits of the characters, and how their behavior in the stories symbolizes different aspects and messages. To give my point a broader contextual background, I have looked into the how characters reflect societal and political contexts in the times the two stories were written, the value of storytelling, feminism of the 19th century, and a look into the background and purpose of the didactic literature. To round off the main part, I finished my argument by discussing the male of behavior, moral and the instructional effect on male readers throughout The Orphan and The Bloody Chamber in light of different examples picked from the respective literary works. Although didactic literature mostly was written for women during the 19th century, as shown by this paper it is possible to interpret an instructional purpose for male readers as well in Amelia Opie’s The Orphan. As shown in this paper, by highlighting positive and negative characteristics related to masculine behavior and morality, The Orphan raises a critique of how masculine behavior can be neglectful and oppressing towards women. Although The Bloody chamber is not written as a didactic tale, and is written in another period of time, and in an increasingly modern society, there is arguably a moral message based on behavior and gender roles. By comparing The Orphan and The Bloody Chamber I have tried to highlight how both these texts direct criticism towards a rigid set of gender roles, and by displaying its potential consequences as they challenge traditional gender roles in society and in literature

Kirurgi for lungekreft, 2008-2018 St Olavs Hospital

Sammendrag 1.1 Bakgrunn Lungekreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge, og fører til det høyeste antallet cancerrelaterte dødsfall i landet. Røyking er den absolutt viktigste risikofaktoren. Behandlingen for pasienter i en kurativ setting er kirurgi eller stråleterapi. Gullstandard for kirurgisk behandling av lungekreft er lobektomi. Ved lungekreftkirurgi anbefales det å gjøre lymfeknutehøsting. Bedre diagnostikk og behandlingsmetoder fører nå til bedre overlevelsesrater. 1.2 Metode Denne oppgaven er en retrospektiv kvalitetsstudie som tar for seg pasienter kirurgisk behandlet ved St. Olavs Hospital i Trondheim i perioden 2008-2018. Oppgaven tar for seg trender i symptomer, diagnostikk, behandling og overlevelse, samt samsvar mellom staging pre- og postoperativt. 1.3 Resultater En stor andel av lungekreft-tilfellene er asymptomatiske, men med økende stadium øker også andelen kreftrelaterte og lungesymptomer. Diagnostisk har vært en økning i bruk av CT-veiledet biopsi, EBUS og PET. Det har vært økende bruk av thorakoskopisk kirurgi og blitt høstet flere lymfeknuter. En upstaging skjer i 16,4% av tilfellene, noe som ofte skyldes endringer i lymfeknutestatus. Overlevelsen varierer nokså mye når man sammenligner stadium pre- og postoperativt. 1.4 Konklusjon Det har skjedd store endringer i den diagnostikk og kirurgisk behandlingen av lungekreft de siste ti årene på St. Olavs. Grundigere utredning, økt fokus på lymfeknutehøsting og bruk av thorakoskopisk kirurgi gir sannsynligvis bedre overlevelse for pasientgruppen

Kliniske kjennetegn av betydning for oppfølging hos fastlegen etter hjerneslag. En delstudie av Norwegian COgnitive impairment After Stroke (Nor-COAST) study.

Bakgrunn Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og funksjonshemming på verdensbasis. Riktig behandling og sekundærprofylakse er viktig for å redusere risikoen for nye slag, samt å øke den generelle overlevelsen etter et gjennomgått slag. Når flere pasienter overlever, vil oppfølgingen av optimal sekundærprofylakse og rehabilitering bli en viktig oppgave for primærhelsetjenesten. Fastlegen har en sentral rolle i oppfølgingen av disse pasientene, og det anbefales en kontroll hos fastlegen innen 3 måneder etter utskrivelse fra sykehus. Etterlevelsen av retningslinjene er suboptimal, og få studier har sett på mulige årsaker til dette. Formålet med denne hovedoppgaven var å undersøke om ulike pasientkarakteristika er assosiert med tid til første konsultasjon og antall konsultasjoner hos fastlegen i en 18 måneders periode etter utskrivelse for slagpasienter bosatt i opptaksområdet til St. Olavs Hospital. Materiale og metode Studien er en delstudie av The Norwegian Cognitive Impairment After Stroke Study (Nor-COAST), en multisenter prospektiv kohortstudie. Deltakerne ble inkludert ved innleggelse ved St. Olavs Hospital fra mai 2015 til mars 2017, og fulgt fra utskrivelse til 18 måneder etter slaget. Informasjon om datoer for konsultasjon hos fastlege og relevante takster ble innhentet fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 0-18 måneder etter slaget for 335 pasienter. Resultater Gjennomsnittlig antall dager til første konsultasjon med fastlegen var 64.3 (SD 94.2). 74% av pasientene var hos fastlege innen 90 dager etter utskrivelse, og de var mindre skrøpelige (4% vs. 11%, p=0.005) og hadde høyere funksjonsnivå sammenlignet med de som ikke var hos fastlege de første 90 dagene (Modified Rankin Scale 1.2 vs. 1.7, p<0.001). Andelen pasienter som mottok hjemmetjenester (8% vs. 21%, p=0.001) og hadde kognitiv svikt (16% vs. 30%, p=0.007) var lavere hos de med tidlig oppfølging. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner i oppfølgingstiden var 6.1 (SD 6.5), og alderen var i snitt høyere på de som ikke hadde en konsultasjon hos fastlege (78.5 år vs. 73.0 år, p=0.012). Andelen som mottok hjemmetjenester blant de uten konsultasjon var større (32% vs. 9%, p=0.002), flere hadde kognitiv svikt (32% vs. 18%, p<0.001), og de hadde dårligere funksjonsnivå enn de med konsultasjon (Modified Rankin Scale 2.0 vs. 1.3, p=0.003). Pasienter med høy alder, som mottok hjemmetjenester, var skrøpelige og hadde redusert funksjonsnivå hadde i snitt færre konsultasjoner med fastlegen, mens pasienter med diabetes mellitus, atrieflimmer og som stod på antikoagulasjon hadde flere konsultasjoner. For pasienter med kognitiv svikt eller demens ved 3 måneder gikk det flere dager til første konsultasjon (66.4 og 80.8 vs. 52.3), og de hadde færre konsultasjoner sammenlignet med de med normal kognitiv funksjon (6.3 og 4.8 vs. 6.5). Fortolkning Våre funn indikerer at pasientrelaterte faktorer som høy alder, skrøpelighet, bruk av hjemmetjenester, redusert funksjonsnivå og kognitiv svikt har betydning for oppfølging hos fastlege etter hjerneslag. Dette er sårbare pasientgrupper som har færre konsultasjoner hos fastlege de første 18 månedene etter utskrivelse, og det tar i snitt lengre tid før de har første kontakt med fastlegen. Årsakene er sammensatte, og mer forskning trengs for å forstå hvordan man i best mulig grad kan optimalisere oppfølgingen av denne pasientpopulasjonen og om oppfølgingen er i tråd med den enkelte pasientens behov